Oxford-forskere har utviklet lovende koronavaksine
Få bivirkninger

Vaksinen har bare forårsaket mindre bivirkninger som feber og muskelsmerter hos dem som fikk den og blir presentert i siste utgave av legetidsskriftet Lancet.

Hill anslår at man ved utgangen av året vil avgjøre om man kan gå i gang med massevaksinasjon.

Vaksinen skal ha produsert like mye antistoffer hos forsøkspersonene som det som er påvist hos pasienter som er friskmeldt fra covid-19.

— Det foreligger mer og mer bevis for at t-celle-respons sammen med antistoffer vil være veldig viktig når det kommer til å få kontroll med covid-19, sier Hill.

Vanskelig uten vaksine

Vaksinen skal både redusere sykdommen og smitten. Hill sier at Oxford har inngått et samarbeid med legemiddelprodusenten AstraZeneca om å produsere vaksinen globalt, og at selskapet allerede har gått med på å lage 2 milliarder doser.

— Det er mulig at selv 2 milliarder doser ikke er nok, sier Hill.

Han begrunner det med at det er viktig å sette flere skudd med vaksinen.

— Hvis vi hadde hatt en vaksine raskt, kunne vi hatt et håp om å få en slutt på pandemien. Jeg tror det kommer til å bli vanskelig å kontrollere pandemien uten en vaksine, sier Hill.

WHO-håp om vaksine

Sjefforsker Soumya Swaminathan i WHO opplyste mandag til nyhetsbyrået DPA at utbredt vaksinering mot koronaviruset kan være på plass i midten av 2021.

— Vi har nå over 20 vaksinekandidater i kliniske studier. Så vi håper på at et par av dem vil virke. Det vil være veldig uheldig om alle mislykkes, sier hun.

— Så hvis vi er praktiske, ser vi midten av 2021 som når vi kan ha en vaksine som det kan distribueres mye av.

NTB-AP