YS ut mot lederlønninger i statseide selskaper: — Staten må ta sterkere grep
Lønnshopp på 3,7 prosent

Ifølge NTBs beregninger økte de sammenlignbare topplederlønningene i selskapene staten eier med 3,7 prosent i fjor. Den samlede godtgjørelsen lå i snitt på 3,4 millioner kroner for de administrerende direktørene.

For alle arbeidstakere lå snittlønnen i fjor ifølge SSB på 570.800 kroner, som er en vekst på 3,4 prosent.

I snitt tjener altså en toppleder i et statseid selskap over seks ganger mer enn en vanlig arbeidstaker.

YS-leder Erik Kollerud er ikke fornøyd med at lønnsgapet mellom arbeidstakerne og topplederne øker.

— Det er tydelig at staten må ta et sterkere grep om lønnsutviklingen for ledere i selskaper de eier. Dette handler om eierstyring, sier han.

Kollerud viser til at Norge har et lønnssystem med frontfaget som bærende element.

— Det kan ikke være slik at alle skal forholde seg til frontfaget bortsett fra toppledere. Det bidrar til å undergrave tilliten til systemet, sier han.

Konkurransedyktig lønn

Næringsminister Iselin Nybø (V) sier til NTB at staten forventer at lederlønningene er konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, og at det er styrets ansvar å fastsette godtgjørelsen til administrerende direktør.

Det er staten som velger representanter til styrene i selskapene de har eierskap i, alt etter hvor mye av selskapet staten eier.

— Vi forventer at styret ivaretar hensynet til moderasjon og at selskapene er åpne om nivået og utviklingen i ledergodtgjørelsene. Denne åpenheten gjør det mulig for eierne å vurdere lederlønnsordningene. Ved flere anledninger de siste to årene har Nærings- og fiskeridepartementet markert sitt syn gjennom protokolltilførsler knyttet til lederlønn på generalforsamlinger i selskaper der staten er på eiersiden, sier Nybø.

— Fryktelig umusikalsk

Under koronautbruddet har en rekke virksomheter, både statseide og andre, måttet permittere eller si opp ansatte på grunn av lavere inntekter.

Kollerud mener styrene i selskapene bør begrense lønnsveksten til direktørene.

— Jeg forventer at lederlønningene ikke overstiger lønnsutviklingen til ansatte hvert eneste år. I år, i den situasjonen norsk arbeidsliv nå står i, blir det ekstra viktig. Det vil være fryktelig umusikalsk med galopperende lederlønninger samtidig som flere hundre tusen er permittert eller ledige og fellesskapet har brukt store ressurser på å redde bedrifter og arbeidsplasser, sier han.

Næringsminister Nybø sier at det er stor forskjell blant selskapene i hvor mye de er påvirket av koronautbruddet.

— Noen er ikke påvirket i det hele tatt, mens andre er rammet hardt. Det er ulike forhold som det enkelte styret må ta stilling til når de skal fastsette lederlønningene, sier Nybø.

NTB