SpaceX gjør seg klar til sin første bemannede ferd
Trump har også beordret Nasa til å gjennomføre en ny måneferd i 2024. Fristen ser ut til å være i korteste laget, men den tradisjonsrike statlige romorganisasjonen har fått ny vind i seilene.

I tre tiår lente Nasa seg på sine romferger — store, hyperkompliserte, vingede fartøy som i tidenes løp brakte et stort antall astronauter ut i jordbane.

Programmet vil likevel bli husket for de voldsomme kostnadene — 200 milliarder dollar fordelt på 135 ferder — og to ulykker med til sammen 14 dødsfall. Den siste romfergen, Atlantis, landet siste gang 21. juli 2011.

Siden den gang har Nasas astronauter måttet lære seg russisk. Nasa har leid seter på russiske fartøy, i et samarbeid som har overlevd politisk spenning og mistro mellom Washington og Moskva.

Veteraner

Men samarbeidet var aldri ment som annet enn en midlertidig ordning, og Nasa ga oppdraget med å bygge romfergenes erstattere til Boeing og nykommeren SpaceX.

Ni år etter er det SpaceX, dannet av den frittalende og eksentriske sørafrikaneren Elon Musk, som er klar til oppskyting. Torsdag ble bæreraketten og romfartøyet rullet ut til utskytingsrampe 39A på Kennedy Space Center — samme rampe som ble brukt både under Apollo-programmet og av romfergene.

Går alt etter planen, tar Crew Dragon-fartøyet med astronautene Robert Behnken (49) og Douglas Hurley (53) av klokken 22.33 onsdag, norsk tid. Begge er veteraner — Hurley var pilot på Atlantis under romfergens siste ferd.

19 timer senere skal astronautene være framme på ISS, der to russere og en amerikaner venter på dem. Værmeldingen er imidlertid ikke helt lovende, og neste mulighet for oppskyting er lørdag 30. mai.

Problemer

Det har tatt fem år lenger enn planlagt å komme til utskytingsrampen, men selv med forsinkelser har SpaceX slått Boeing.

Luftfartskjempen er inne i en dyp krise forårsaket av to alvorlige ulykker med sine 737 MAX-fly og pandemien. Det fikk også problemer under den ubemannede testingen av sin Starliner-kapsel. En programvarefeil førte til at den aldri nådde fram til romstasjonen, og måtte lande tidligere enn planlagt.

SpaceX er på sin side i ferd med å ta over store deler av markedet for satellittoppskytinger, ikke minst fordi selskapet har mestret teknologien for å gjenbruke bæreraketter. Det gjør at de kan presse prisene.

Åpne dører

— Skepsisen var stor. Toppfolk i de etablerte selskapene, Lockheed, Boeing, sa til meg på konferanser at disse SpaceX-folka ikke hadde peiling, sier Scott Hubbard, tidligere leder ved Nasas Ames Center. Han underviser nå ved Stanford-universitetet og leder et rådgiverpanel hos SpaceX.

Lyktes den bemannede ferden åpner det to dører for myndighetene i Washington. Det første er at avhengigheten av Russland brytes.

Det andre er å åpne et nytt marked i verdensrommet for turister og bedrifter.

— Vi ser for oss en dag der vi har et titall romstasjoner i jordbane, alle drevet av private selskaper, sier Nasa-sjef Jim Bridenstine.

Musk har enda høyere mål. Han bygger et fartøy med navnet Starship, som har månen og Mars som endelig destinasjon.

NTB-AFP