FN advarer mot sult av «bibelske proporsjoner»
Bibelske proporsjoner

Koronapandemien har ikke bare fått store humanitære følger i mange land, men rammer også verdensøkonomien hardt og økonomiene i sårbare land med dårlig matsikkerhet enda hardere.

— Vi står nå på randen av en sult-pandemi, slår Beasley fast.

— Millioner av mennesker som lever i konfliktherjede land, blant dem mange kvinner og barn, risikerer nå å bli presset ut i sult, og faren for en katastrofe er høyst reell, sier WFP-sjefen.

FN-organisasjonen frykter at over 30 land vil oppleve sultkatastrofe i år, dersom ikke drastiske tiltak blir satt i verk.

— Dersom vi ikke forbereder oss og handler nå, sikrer oss tilgang, unngår underfinansiering og forstyrrelser i verdenshandelen, kan vi i løpet av få måneder stå overfor en rekke sultkatastrofer av bibelske proporsjoner, sa Beasley i Sikkerhetsrådet.

Sårbare land

Verdensøkonomien antas å krympe med 3 prosent i år som følge av koronapandemien, og det vil resultere i den verste depresjonen siden 1930-tallet, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

En rekke land er særlig sårbare, blant dem Etiopia der turistnæringen sysselsetter over 2 millioner mennesker og inntektene utgjør rundt 10 prosent av landets BNP.

I Sør-Sudan opplevde over 60 prosent av befolkningen matkrise i fjor, og nå rammes landet hardt av prisfallet på olje, som utgjør 99 prosent av eksportinntektene.

Land som Sudan, Jemen, Venezuela, Kongo, Afghanistan, Syria, Nigeria og Haiti opplevde også alvorlige matkriser i 2019, og i år er utsiktene langt mer dystre.

Millioner av mennesker i disse og andre land er avhengige av at de som har utvandret, sender penger hjem til familien. Nå er titalls millioner permittert verden over, og pengeoverføringene har stanset opp.

Fra hånd til munn

Koronapandemien er en potensiell katastrofe for millioner av mennesker som fra før lever fra hånd til munn, konstaterer WFPs sjeføkonom Arif Husain.

Mange tvinges nå til å selge husdyr, kjøretøy og redskap for å brødfø seg selv og familien, men dermed mister de også det framtidige inntektsgrunnlaget.

— Om de ikke kan arbeide, har de heller ikke noe å spise, og da har heller ikke familiene deres noe å spise, sier Husain.

WFP ber nå giverland om straks å bidra med 20 milliarder kroner, slik at de kan bygge opp matvarelagre som rekker for de neste tre månedene.

FN-organisasjonen mottok i fjor 88 milliarder kroner, men anslår at det i år trengs opptil 40 milliarder kroner mer.

NTB-DPA-AFP