Norge dømt i to barnevernssaker i Menneskerettsdomstolen
Samværskritikk

Domstolen kritiserer norske myndigheter for at de biologiske foreldrenes begrensede samvær ikke legger til rette for en fremtidig gjenforening. I den ene saken påpekes det også at det var bestemt at de ikke skulle snakke morens morsmål under samvær. Det gjør at det virker enda mindre sannsynlig at samværet kunne legge til rette for å tilbakeføre barna.

Streng samværspraksis etter omsorgsovertakelse har vært en gjenganger i de barnevernssakene der Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene.

Siden 2015 har domstolen i Strasbourg tatt inn 36 saker som berører norsk barnevern. Med dagens dommer er ni av sakene ferdigbehandlet. Sju av dem har endt med fellende dom mot Norge.

Veileder

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) varslet i februar at det kommer en ny veileder for vurdering av samvær.

— Når en snarlig tilbakeføring til foreldrene ikke er sannsynlig, ser det ut til at det kan ha utviklet seg en «sjablongmessig» vurdering av at samvær etter en omsorgsovertakelse skal ligge på fire-seks ganger i året. Og det uten at en individuell og god vurdering av hver enkelt sak er gjennomført, sa direktør Mari Trommald for en måned siden.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har sagt at han vil «legge særlig vekt» på dommer fra EMD i arbeidet med ny barnevernslov.

— Når de nå har tatt såpass mange saker til behandling innen dette feltet, tar både jeg, norske myndigheter og domstolene det på største alvor, sa Ropstad i forbindelse med en dom mot Norge sist november.

NTB