Barneombudet bekymret over forhold i barnevernet, ifølge rapport
— Ren oppbevaring

Blant annet pekes det på stor variasjon i hvordan den kommunale barnevernstjenesten følger opp ungdommene som bor på institusjon.

Ved mange institusjoner er det vanskelig å få tak i hva det miljøterapeutiske arbeidet består i, slås det fast i rapporten.

— I ytterste konsekvens virker en del steder som ren oppbevaring.

Ombudet ber om at det øremerkes midler i statsbudsjettet til flere stillinger i de kommunale barnevernstjenestene, og at det fremmes forslag om en bemanningsnorm.

Krav til Ropstad

Engh etterlyser tiltak fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og ber blant annet om at det settes tydelige krav til det faglige arbeidet.

Det finnes i dag ikke retningslinjer for faglig arbeid på institusjonene.

— Barnevernstjenesten må gjøre grundige analyser og gi god og riktig informasjon til fremtidige omsorgspersoner. Barnets egen mening må være en viktig del av analysene. Myndighetene må sikre dette gjennom krav i lovverket, økt kompetanse og nok ressurser, sier Engh.

Om lag 1.100 barn og unge bodde i norske barnevernsinstitusjoner ved utgangen av 2018.

Kompetansekrav

Rapporten belyser sentrale utfordringer på institusjonsområdet, mener Ropstad.

— Jeg er enig med barneombudet i at økt kompetanse er helt nødvendig, sa barne- og familieministeren under rapportlanseringen på Kulturhuset i Oslo fredag morgen.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utredet et krav til kompetanse i både kommunalt og statlig barnevern.

En stor del av de ansatte i kommunalt barnevern bør ha barnefaglig mastergrad, og ansatte i barnevernsinstitusjoner bør som hovedregel ha barnefaglig bachelorgrad, heter det i forslaget, som skal ut på høring i løpet av våren.

— Vårt hovedgrep på utfordringen fra barneombudet er å bistå kommunene med kompetanse, sier direktør Mari Trommald i Bufdir.

Vil lovfeste kartlegging

Ropstad sier at departementet vurderer innspillet, men vedgår også at han mener dette er riktig vei å gå.

I tillegg er det satt i gang et arbeid med å utrede et forslag om å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til å be om kartlegging av barnets helse og en korresponderende plikt fra helsetjenesten til å tilby den kartleggingen, avslører Ropstad.

— Vi snakker fortsatt ikke godt nok, lenge nok og grundig nok med barn. Barnevernet må bli bedre på å lytte til og dokumentere barnas egne synspunkter, sier Ropstad.

NTB