Hellas vil plassere asylsøkere i interneringsleirer
Strengere for frivillige

Samtidig skjerper myndighetene kriteriene for frivillige organisasjoner som i flere år har jobbet i leirene.

— Kun de som innfrir kravene, vil kunne fortsette å operere i landet, sier Stefanis.

Regjeringen har fra før lovet å flytte 20.000 asylsøkere til leirer på fastlandet innen begynnelsen av 2020.

Hellas‘ statsminister Kyriakos Mitsotakis anklaget tirsdag EU for å behandle land ved EUs yttergrense som parkeringsplasser for flyktninger og migranter.

— Det kan ikke fortsette slik. Europa ser ankomstland som Hellas som bekvemme parkeringsplasser for flyktninger og migranter. Er det europeisk solidaritet? Nei! Jeg vil ikke godta dette lenger, sa Mitsotakis i et intervju med den tyske avisen Handelsblatt.

Skjerpet asylpolitikk

Hellas‘ konservative regjering har varslet en kraftig innstramming i asylpolitikken for å håndtere strømmen av flyktninger og migranter som kommer til landet sjøveien fra Tyrkia.

Den har allerede fått gjennom et forslag om å fjerne asylsøkernes mulighet til å anke et avslag, et tiltak som er blitt kraftig kritisert av menneskerettsgrupper.

Regjeringen ønsker også en raskere utsendelse av personer som får avslag på asylsøknadene. I tillegg er grensekontrollen skjerpet.

Moria-leiren på Lesvos er blant leirene som regjeringen ønsker å stenge. Den nedlagte militærleiren har kapasitet til å huse om lag 3.000 mennesker, men i august passerte antall beboere 10.000. Både her og på de andre øyene beskrives forholdene som forferdelige.

Mange av beboerne i leirene er fra Afghanistan. En annen stor gruppe er fra Syria.

Leirene på Lesvos, Chios og Samos huser nå til sammen over 27.000 mennesker. Disse skal erstattes med leirer med en kapasitet til å ta imot minst 5.000 mennesker.

Også de mindre leirene på Kos og Leros skal erstattes med leirer etter samme modell, ifølge regjeringens plan.

NTB-AFP