140 dødsulykker med vogntog gransket
Høyere ulykkesrisiko for utenlandske

I 105 av ulykkene som er gjennomgått, satt en nordmann bak rattet i vogntoget, mens utenlandske sjåfører var involvert i 34 av dem. Mo påpeker at dette må sees i forhold til andelen norske og utenlandske vogntog på veiene. Tar man dette med i beregningen, er ulykkesrisikoen lavere for de norske yrkessjåførene.

— Hver tredje lastebil på veien er utenlandsk, to tredeler er norske, påpeker Mo.

Selv om lastebilsjåføren skulle komme uskadd fra ulykken, er det likevel en stor belastning for dem, understreker han.

— Snakker du med en lastebilsjåfør som har opplevd dette, vet du at vedkommende sliter med det i mange år.

Han påpeker at departementets gjennomgang ikke omfatter hendelsene der føreren av andre kjøretøy med vilje har kjørt inn i vogntoget for å ta livet sitt.

— Tar man med selvdrap, er det hele 85 prosent av ulykkene som er forårsaket av andre enn vogntogsjåfører, ifølge Mo.

Norske sjåfører i seks dødsulykker årlig

Av de 37 dødsulykkene hvor tungbilen var utløsende for ulykken, var ti av dem med utenlandske sjåfører. Utenlandske vogntogsjåfører har med andre ord vært fører av utløsende enhet i gjennomsnitt to dødsulykker per år de siste fem årene.

For norske tungbilsjåfører viser tallene at de var involvert i om lag seks dødsulykker årlig.

Nedgang i antall ulykker

Siden 2012 har imidlertid antallet trafikkulykker med vogntog blitt mer enn halvert — fra 241 til 109, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det har også vært en reduksjon på 51 prosent i ulykker med personskade — fra 278 i 2012 til 135 i 2018.

Det har imidlertid ikke vært den samme nedgangen i antall omkomne de siste årene. Antallet har ligget på mellom 13 og 20 årlig siden 2012.

— Det skal være trygt å ferdes på norske veier, både sommer og vinter. Derfor har regjeringen gjennomført flere tiltak overfor transportbransjen de siste årene. I denne perioden har antallet ulykker med tunge kjøretøy gått ned. Samtidig er én ulykke én for mye, og arbeidet for å bedre trafikksikkerheten må fortsette, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp).

Skjerper dekk-kravene ytterligere

Han peker på at regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen, deriblant innføringen av strengere krav til vinterdekk, flere kontroller og økte gebyrer.

15. november vil vinterdekk-kravene skjerpes ytterligere.

I departementets sammenstilling kommer det imidlertid fram at under en firedel av dødsulykkene med tungbil involvert skjer på typiske «norske vinterveier».

Over halvparten av alle dødsulykkene fant sted på våren, sommeren og høsten og på tørre og bare veier — og 82 prosent under forhold med god sikt og oppholdsvær.

De fleste dødsulykkene med tungbil skjedde i fylkene Oppland, Trøndelag og Buskerud.

NTB