USA holder tusenvis av barn innesperret på mottak
Kraftig økning

Nye tall fra immigrasjonsmyndighetene viser at 69.550 barn det siste året har blitt skilt fra foreldrene ved ankomsten til USA. Deretter ble de plassert i mottak og fosterfamilier.

Dette er 42 prosent flere enn i året før, og myndighetene medgir at barna blir sittende lengre i mottak enn tidligere.

Rundt 4.000 barn helt ned i spedbarnsalderen holdes fortsatt i slik forvaring mens foreldrenes asylsøknader er til behandling. Ni av ti kommer fra voldsherjede Guatemala, Honduras og El Salvador.

Ifølge FN er USA nå det landet i verden som skiller flest barn fra foreldrene, til tross for at myndighetene erkjenner at dette kan være svært traumatiserende.

Skader for livet

— Tidligere erfaringer blir bokstavelig talt bygd inn i hjernen og kroppen vår, sier doktor Jack Shonkoff, som leder Center on the Developing Child ved Harvard-universitetet.

Risikoen for langvarige skader er høyest blant de yngste, ettersom deres biologiske system er mindre utviklet, sier han.

Ryan Matlow, som er ekspert på traumer blant barn og tilknyttet Stanford-universitetet, er enig. Han sier stresset barna utsettes for, medfører økt risiko for depresjon, angst, posttraumatisk stressyndrom, hjertesykdommer, kreft og tidlig død.

— Ønsker vi å være et land som påfører individer som opplever stor motgang og som søker tilflukt og hjelp i et naboland, ytterligere traumer, spør han.

Selvskading

En honduransk tenåring som ble holdt innesperret på et stort mottak i fire måneder før han ble gjenforent med moren, forteller at frykten og angsten økte for hver eneste dag han var der.

— Det var noe der som fikk oss til føle desperasjon. Vi ønsket å bli fri. Det var fortvilelse over alt, forteller han.

En annen honduransk tenåring forteller om utbredt selvskading blant barna på mottaket der han var.

— Noen ganger gråt de alene, eller de kastet seg mot veggen, forteller han.

Fortvilelse

Faren til den tre år gamle jenta forteller hvordan de to ble skilt med tvang da de krysset grensa til Texas i mars i år. I tre uker ante han ikke hvor hun var eller hvordan hun hadde det, og først etter enda en måned fikk han lov til å ringe henne. Da nektet hun å snakke med ham og skrek i sinne.

— Hun sa at jeg hadde forlatt henne, forteller han.

Det han ikke visste, var at jenta ble misbrukt seksuelt av et annet barn i fosterfamilien der hun var plassert. Dette fikk han først vite flere måneder senere.

Desperat etter å møte henne, tryglet han om å få avgi DNA-test for å kunne bevise at hun var datteren hans. Til slutt ga han opp og ba en dommer om å gjenforene og deportere dem.

Lite eller ingen hjelp

I de honduranske byen der de to nå bor, er det ingen psykologer som kan hjelpe den lille jenta og faren hennes.

— Alt vi kan gjøre er å forsøke å gi henne oppmerksomhet og kjærlighet, sier han.

Heller ikke barna som holdes på mottak i USA, får den hjelpen USAs føderale lover gir dem rett til, noe også generalinspektøren for helsevesenet har fastslått.

NTB-AP