Sterke følelser knyttet til norsk halloweenfeiring
Gammel tradisjon

Forbrukerøkonom Cecilie Tvedestrand i Danske Bank påpeker at halloweentradisjonen er veldig gammel, men at den ikke kom til Norge før feiringen hadde fått et mer kommersielt preg.

— Det er jo den kommersielle delen av feiringen som har kommet til oss. Uten at mange tenker over hva som feires og hvorfor, så er det barna som gleder seg mest over denne dagen, sier hun.

Dermed får dagen fort et veldig dårlig rykte. Når folk i undersøkelsen blir bedt om å beskrive halloweenfeiringen i Norge med ett ord, er det ett ord som går igjen veldig ofte: Tull.

Nest mest brukt er «unødvendig». Veldig mange beskriver også dagen som masete, unorsk og kommersiell.

Men de som liker halloween, elsker det og feirer skikkelig, og de kommer neppe til å slutte. Det påpekes det at det hyggelig for barn, det er gøy å kle seg ut og å få og gi bort godteri. Noen synes også det er stas å skremme og blir skremt.

Tipsene

En av tre misliker tradisjonen fordi det er masete å få døra nedrent på denne kvelden. Forbrukerøkonomen har noen tips.

— Dersom du ikke liker denne tradisjonen: Slå av lyset og la være å sette ut lys eller lykt på trappa akkurat denne dagen. Da er det ingen som vil ringe på. Du er ikke forpliktet til å bruke mye penger på godteri om du ikke ønsker det, sier Tvedestrand.

Hun råder foreldre til å gi barna noen kjøreregler for hvordan de skal oppføre seg når de er ute og går knask eller knep: De må vise hensyn og ikke skremme noen som ikke selv er utkledd. La de mørklagte husene være i fred.

For dem som ikke liker måten dagen feires på, men har barn som gleder seg og vil være med, foreslår hun å snu det til noe positivt.

— Bruk tid sammen med barna og lag egne kostymer. Kanskje kan dere bake kreative småkaker som dere kan gi i stedet for godteri til barn som ringer på døra. Synes du det blir for stort fokus på tigging, så kan du jo utfordre de som ringer på til å synge en sang eller fortelle deg om hvorfor de feirer dagen, foreslår hun.

NTB