Mandag 30. september 2019

Snublesteiner til minne om folkemordet på jødene ble malt over
Tre snublesteiner i nærheten av den jødiske synagogen på St. Hanshaugen i Oslo ble malt over før helgen. Nå blir tilgrisingen anmeldt som hatkriminalitet.

Birgitte Lerheim, førsteamanuensis i teologi ved Universitetet i Oslo, bor på St. Hanshaugen og oppdaget fredag at tre snublesteiner var malt over slik at navnene på personene ikke syntes.

Nå sier hun til avisen Vårt Land at vil hun har bestemt seg for å anmelde saken som hatkriminalitet.

— Synagogen er en gammel og viktig del av vårt nabolag. Det har gått jødiske barn på den lokale skolen som ikke alltid har hatt det like lett der. Nabolaget her på St. Hanshaugen har både et spesielt forhold til og et spesielt ansvar for våre jødiske naboer, sier Lerheim.

Snublesteinene er brosteiner som ligger i bakken utenfor steder hvor deporterte norske jøder bodde eller arbeidet før de ble ført ut av landet. De er en del av et internasjonalt prosjekt til minne om ofrene for folkemordet på jødene under andre verdenskrig.

NTB

Mandag 30. september 2019

Ny rapport foreslår å fjerne bompenger, fergebilletter og bilavgifter
Transportøkonomisk institutt (TØI) mener system for allmenn veiprising bør erstatte dagens bompenger og de aller fleste bilavgifter.

I forslaget blir det lagt opp til at hver enkelt bil må ha en elektronisk brikke som registrerer hver tur og teller antall kilometer bilen kjører og hvor.

Konsekvensen er ifølge TØI at bilkjøring på landsbygda blir billigere, mens det blir dyrere å kjøre i byene, melder NRK.

— På bygda vil veiprisingen ifølge forslaget bety en avgift på rundt 20 øre per kilometer. I byene må vi regne med at det koster 4-5 kroner kilometeren i rushtiden, sier forsker Lasse Fridstrøm i Transportøkonomisk institutt til NRK.

Forslaget går ut på at bompenger, fergebilletter og de aller fleste bilavgifter skal erstattes av allmenn veiprising.

I forslaget skriver TØI at en «basiskilometeravgift» på 20 øre ville være tilstrekkelig for bensin-, diesel- og elbiler. I rapporten definerer TØI klimagassutslipp, lokal forurensing, veislitasje, støy, trafikkulykker og tidstap på grunn av kø som «ulemper».

I rapporten heter det at ulempene med bilkjøring i spredtbygde områder er små. I rushtiden i byene er ulempen ifølge TØI 20 ganger så stor som på landsbygda.

— Her er det mye å vinne på å kutte trafikktoppene og redusere støyen, og dessuten begrense luftforurensingen, særlig på kalde og tørre vinterdager, står det i rapporten.

NTB

Mandag 30. september 2019

Ungdommer råkjører i stjålne i biler
Politiet i Oslo har gjort flere observasjoner av ungdommer ned i 15-årsalderen uten førerkort bak rattet i svært høy fart, flere av dem i stjålne Teslaer.

Avsnittsleder Johan Benitez ved Ungdomsavsnittet ved Majorstuen politistasjon skrev forrige uke på Facebook at politiet for tiden jobber med saker knyttet til ungdommer som stjeler biler. Flere Teslaer er observert i svært høy fart, men også andre bilmerker.

Til Aftenposten opplyser Benitez at ungdommene de har observert, er fra 15 til 18 år. Politiet sier de har kjennskap til kjøring i ruspåvirket tilstand, og kjøreatferden beskrives som regelrett livsfarlig.

Politiet oppfordrer folk til å gi beskjed til dem om folk ser «bilførere som åpenbart ser for unge ut», eventuelt andre omstendigheter som gjør at folk blir urolige og mistenksomme.

I et tilfelle fulgte en Tesla-eier bilens bevegelser gjennom Tesla-appen, ifølge politiet. Der kunne han spore hvor en ung sjåfør som hadde stjålet bilen, befant seg og hastigheten. På et tidspunkt hadde bilen en hastighet på nesten 200 km/t på Ring 3, ifølge politiet.

Benitez ber bileiere passe bedre på.

— De går målrettet etter biler hvor nøkkelen ligger i bilen og keyless (nøkkelfri start), sier han.

— Ungdommer kjenner på om bildørene er åpne. Av 100 bildører er det én som åpner seg med nøklene i, sier avsnittslederen.

NTB

Mandag 30. september 2019

Adresseavisen: Domstolkommisjonen vil kutte to av tre tingretter
Det er for mange tingretter i Norge, mener Domstolkommisjonen. Tirsdag legger de fram et forslag om å legge ned to av tre tingretter, ifølge Adresseavisen.

Kommisjonen foreslår dermed å stenge halvparten av landets rettslokaler for godt, skriver avisa.

I den fremskyndede delrapporten om struktur og lokalisering av tingrettene og lagmannsrettene i Norge, heter det blant annet at dagens 60 tingretter reduseres til 22 tingretter med 30 rettssteder, og at dagens 34 jordskifteretter reduseres til 13 jordskifterettskretser med til sammen 20 bemannede rettssteder.

Adresseavisen skriver at dette for eksempel betyr at hele Trøndelag foreslås samlet til én tingrett.

Kommisjonen mener dagens inndeling og lokalisering av seks lagmannsretter er fornuftig, men har lagt inn to ulike endringer i rettskretsinndelingen rundt Borgarting lagmannsrett.

I delrapporten begrunner Domstolkommisjonen ønsket om nedleggelse med med at små tingretter utfordrer tilfeldighetsprinsippet ved valg av dommer, at undersøkelser indikerer kvalitetsforskjeller, og at prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt, er under press.

Kommisjonen med 16 medlemmer ledes av sorenskriver Yngve Svendsen i Oslo tingrett. Kommisjonen ble nedsatt 11. august 2017.

Tirsdag 1. oktober klokka 12 overlever Domstolkommisjonen delrapporten til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp), ifølge justisdepartementet.

Andre delrapport fra kommisjonen har sett på uavhengigheten, digitalisering og domstolenes oppgaver.

NTB

Mandag 30. september 2019

Elden mener kameraer og PC-er som ikke fungerte, er sentralt i Wara-saken
Laila Anita Bertheussens advokat John Christian Elden mener at videoovervåking som ikke fungerte, er en sentral del av bevisbildet i saken mot henne.

— At kameraer og PC-er ikke fungerte er en sentral del av bevisbildet. Og dette var godt kjent for politiet allerede før noen tente på Bertheussen bil i mars, sier Elden til VG.

Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen ble pågrepet og siktet av PST 14. mars. Åtte dager senere klaget den daværende justisministeren i et brev til politiet og PST over mangelfull sikring av huset og lekkasjer til mediene.

Ifølge VG redegjør Wara i brevet blant annet for teknisk svikt på PC-er, og manglende videoovervåking fra politiets sikkerhetsselskap Stanley Security. I Waras notat står det at bare ett kamera fungerte da familiens bil ble påtent natt til 10. mars.

Bertheussen er siktet for å ha iscenesatt en kriminell handling ved å tenne på bilen.

Elden mener at filmopptak uten gjerningsmannen ikke er noe bevis mot hans klient, slik noen medier tidligere har antydet, og at manglende kameraer har svekket etterforskningen.

PSTs innstilling i påtalespørsmålet for Laila Bertheussen ble tidligere denne uka klar. Ifølge NRK og Filter Nyheter ønsker PST å tiltale henne for flere forhold, blant annet etter paragrafen om angrep mot statsmakten. Selv nekter hun straffskyld.

Oslo-politiet, PST og sikkerhetsselskapet Stanley har ikke villet kommentere kritikken Wara rettet i notatet som VG har omtalt.

NTB

Mandag 30. september 2019

Politiet sjekket aldri Hagen-familiens søppel
Politiet fikk aldri sjekket søppelet i avfallsbeholderen utenfor Hagen-familiens bolig før det ble hentet. Dermed kan politiet ha gått glipp av viktige spor.

Avfallet ble hentet dagen etter at Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra ekteparets bolig i Sloraveien på Lørenskog onsdag 31. oktober i fjor, skriver Dagbladet.

— Det stemmer at søpla ved boligen ble hentet torsdag. Dette er et praktisk eksempel på utfordringene vi står i, og sto i da etterforskningen startet. Som kjent holdt vi en lav profil innledningsvis, og vi er ærlige på at det førte til at vi måtte gjøre noen valg. I dette spesielle tilfellet var det kort tid mellom forholdet ble kjent, og søpla ble tømt, sier politiinspektør Tommy Brøske til avisen.

Elleve måneder etter forsvinningen er det helt uvisst om spor gikk tapt som følge av valgene politiet tok i perioden det ble lagt fullstendig lokk på saken. Først i begynnelsen av januar i år valgte politiet å opplyse om saken.

— Vi vurderer det som lite sannsynlig at vi har gått glipp av sentrale spor eller bevis i forbindelse med søppelhentinga. Men man kan aldri være hundre prosent sikker og utelukke dette, selv om vi anser det som lite sannsynlig, ut ifra et helhetsbilde, sier Brøske.

NTB

Mandag 30. september 2019

TV 2: Broen på KNM Helge Ingstad var ikke normalt bemannet før ulykken
De fem posisjonene på ulykkesfregatten Helge Ingstad var ikke helt normalt bemannet da den seilte inn i Hjeltefjorden, ifølge TV 2.

Ifølge kanalen hadde personen som var styrbord utkikk, spisepause og satt i byssa i minuttene før fregatten kjørte inn i oljetankeren Sola TS ved Stureterminalen natt til 8. november i fjor.

Havarikommisjonen har fastslått at det var vesentlig at brobesetningen på fregatten hadde feil virkelighetsoppfatning av situasjonen og derfor forvekslet Sola TS med Stureterminalen, som var på fregattens styrbord side. Da utkikken var ferdig å spise, var situasjonen allerede kritisk, ifølge TV 2.

I tillegg deltok to i den faste besetningen i opplæringen av nytt mannskap.

Det er ikke slik at sjøloven pålegger å ha styrbord utkikk til enhver tid, men det er vaktsjefen som skal vurdere det løpende behovet.

Sjøforsvarets granskning av Helge Ingstad-ulykken er i praksis ferdig. De konkluderer med at det ikke var én stor feil som førte til ulykken.

— Det har vært en kjede av faktorer. En lang rekke hendelser som sammen førte til at det gikk som det gikk. Det er noe vi også kjenner igjen fra andre store ulykker, sa marinesjef Rune Andersen på Haakonsvern til Bergens Tidende tidligere denne måneden.

Havarikommisjonen offentliggjør sin rapport etter ulykken 8. november.

NTB

Søndag 29. september 2019

Feil i nytt datasystem til 560 millioner kroner
Det nye IT-systemet Visma InSchool (VIS) som er planlagt for alle landets videregående skoler, fungerer ikke, mener lærere i Akershus.

Det nye IT-systemet ble rullet ut til 34 videregående skoler i Akershus i høst. Bare noen uker etter skolestart er misnøyen stor, skriver Aftenposten.

Problemene er blant annet knyttet til at elevene faller ut av klasselister og at føring av fravær ikke fungerer. Lærerne får heller ikke registrert elevene i det gamle systemet «It‘s Learning».

— Det er mye frustrasjon knyttet til det nye systemet, som har ført til en stor arbeidsbelastning for både lærere og skoleledere, sier Johannes Bjørset Aagaard, leder for Utdanningsforbundet i Viken, tidligere Akershus fylkeskommune.

Visma vant oppdraget om å utvikle et nytt administrativt datasystem til alle videregående skoler i Norge og i grunnskolen i Oslo. Det interkommunale selskapet, Vigo IKS, er innkjøper av systemet og betaler 560 millioner for å leie Vismas løsning i ti år.

Systemet er ikke helt klart før høsten 2020 og ble rullet ut før det var ferdig. Det er fortsatt rundt 100 personer som jobber med utviklingen.

— Formålet var at det kunne tas i bruk, slik at man fikk rask tilbakemelding på hva som fungerer, eventuelt ikke fungerer, sier daglig leder Brynjulf Bøen i Vigo IKS.

— Det er viktig for oss i Visma å presisere at InSchool innebærer mye nytt for skolene og de ansatte. Vi har stor forståelse for at det å ta i bruk et nytt system, som erstatter mange gamle systemer, kan oppleves som vanskelig, sier han.

NTB

Søndag 29. september 2019

Full kvinne ringte politiet nesten hundre ganger
Politiet i Finnmark har anmeldt en kvinne som i løpet av få timer lørdag ettermiddag ringte nødnummeret 112 nesten hundre ganger.

I løpet av noen få timer lørdag ettermiddag ringte kvinnen fra Lakselv politiets nødsentral i Kirkenes nesten hundre ganger. Operasjonsleder Tarjei Leinan Mathiesen i Finnmark politidistrikt opplyser at kvinnen var overstadig beruset og at hun ringte og ringte uten at det forelå noen fare.

— Under normale omstendigheter ville vi dratt hjem til kvinnen og beslaglagt telefonen, men vi hadde ingen patrulje i dette området lørdag ettermiddag. Da vi senere på kvelden hadde folk i distriktet hadde telefonene opphørt, så vi avventer videre, sier operasjonslederen.

Han beskriver de mange telefonene som belastende og at de tok kapasiteten til politiet fra andre gjøremål. Kvinnen er derfor anmeldt av politiet selv og kan nå vente seg et etterspill.

— Vi har noen slike som ringer ofte, men sjelden så voldsomt som denne gangen, sier operasjonslederen.

NTB

Lørdag 28. september 2019

Undersøkelse: Én av fire ledere mener det liten risiko for å rammes av dataangrep
I en ny undersøkelse svarer én av fire bedriftsledere at de mener det er lite sannsynlig at deres bedrift blir rammet av et dataangrep, skriver E24.

Det er YouGov som har gjort undersøkelsen for Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS). NorSIS-sjef Peggy Heie sier til E24 at det er skremmende at ikke flere har tatt inn over seg den store trusselen cyberkriminalitet i dag utgjør.

— Bedriftslederne kan ikke forvente at leverandører og myndigheter tar alt ansvaret. De må også gjøre noe selv for å sikre virksomhetens verdier. Da er den digitale kompetansen til de ansatte helt sentral, sier Heie.

Et stort flertall av respondentene mener på den andre siden at det vil bli like mange eller flere dataangrep mot norske virksomheter i tiden som kommer. Bare 6 prosent av de spurte lederne mener det vil bli mindre datakriminalitet rettet mot bedrifter i tiden som kommer.

I undersøkelsen oppgir en tredel av de spurte bedriftslederne at de har vært utsatt for svindel, over halvparten sier de har blitt angrepet av ondsinnede eposter, og en firedel sier de har opplevd nedetid og avbrudd som følge av menneskelige sikkerhetsfeil.

NTB

Lørdag 28. september 2019

Rederiet til russisk tråler i Tromsø vil overta vaktholdet
Det russiske rederiet som eier tråleren som brant og kantret i Tromsø, har signalisert at de ønsker å ta over vaktholdet rundt havaristen, ifølge NRK.

Det er innsatsleder Kaj Christiansen i Tromsø brann og redning, som opplyser dette til kanalen.

Innsatslederen sier det er forsikringsselskapet til rederiet Murmansk Trawl Fleet som har signalisert at de ønsker å overta vaktholdet.

Ifølge NRK holder to personer vakt ved tråleren døgnet rundt for å passe på at det ikke lekker olje fra det havarerte skipet.

Den russiske tråleren Naezdnik begynte å brenne onsdag. Like før klokka 9.15 torsdag morgen tippet tråleren over til siden, og store deler av skipet ble liggende under vann. Da hadde skipet stått i brann i nesten et døgn med en voldsom røykutvikling.

Havnedirektør Jørn-Even Hanssen i Tromsø har sagt at han tror det vil ta lang tid å heve tråleren.

Kystverket satte fredag ut et mer omfattende lensesystem i Tromsø havn for å sikre mot eventuell lekkasje. Om bord i det havarerte skipet er det 200.000 liter marin diesel og 2.700 liter ammoniakk i en tank.

NTB

Lørdag 28. september 2019

Minnesmerke etter rosehavet avduket ved Oslo domkirke
Med støttegruppa, byrådslederen og kronprinsparet til stede ble «Jernrosene» avduket ved Oslo domkirke lørdag, til minne om rosehavet etter 22. juli.

«Jernrosene» er et prosjekt som Tobbe Malm og Tone Mørk Karlsrud tok initiativ til etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Smeder fra hele verden, overlevende, etterlatte og andre berørte ble invitert til å smi roser.

Til sammen mistet 77 mennesker livet i angrepene mot regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya i Buskerud. I alt 1.000 roser er smidd til minnesmerket.

Preget Johansen

Det var byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og Lisbeth Røyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, som sto for avdukingen, og kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon var også til stede.

— Det er mye sterkere enn jeg trodde det skulle være da jeg våknet i morges, sier en tydelig preget Raymond Johansen til NTB.

For ham er minnesmerket et symbol på samholdet i etterkant av terrorhandlingen.

— Det er et fantastisk sterkt minnesmerke. For hva det symboliserer: den handlingen da veldig mange folk i Oslo og andre steder kom hit og sa det med roser, sier Johansen.

NTB

Lørdag 28. september 2019

Lørenskog-saken: Politiet har 20 biler igjen å undersøke
Politiet jobber fortsatt med å kartlegge bilene som har vært i området ved boligen til savnede Anne-Elisabeth Hagen i Lørenskog. Nå gjenstår det rundt 20 biler.

Ifølge Dagbladet har politiet klar å snevre inn tallet på aktuelle kjøretøy.

— Innenfor det tidsintervallet vi nå mener er mest aktuelt, dreier det seg om omkring 100 biler som vi har hatt behov for å ettergå, sier politiinspektør og etterforskningsleder Tommy Brøske.

— I underkant av 20 biler gjenstår innenfor dette tidsintervallet. Jeg vil ikke spesifisere noe nærmere når dette intervallet er og hvor mange timer eller minutter det er snakk om, fortsetter han.

Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra boligen i Sloraveien på Fjellhammar i Lørenskog en gang mellom klokka 9.15 og 13.30 onsdag 31. oktober 2018. Ektemannen — forretningsmannen og milliardæren Tom Hagen — kom hjem rundt klokka 13.30 og varslet politiet en drøy halvtime senere.

Politiet holdt etterforskningen hemmelig, og først 9. januar gikk de ut offentlig. De begrunnet det med grove trusler mot kvinnens liv og helse. Det har blitt fremmet krav om 9 millioner euro i løsepenger betalt i kryptovalutaen monero og fremsatt grove trusler i et brev etterlatt på stedet.

NTB

Lørdag 28. september 2019

Avis får penger til kartlegge hva aktive kristne mener
Fritt Ord har gitt avisa Dagen støtte til å kartlegge aktive kristnes holdninger. Et av spørsmålene er om det er greit at en muslim blir statsminister i Norge.

Analyseselskapet Nordic Navigation har fått oppdraget med å gjennomføre undersøkelsen og har kontakt med 300—400 menigheter på ulike nivåer. skriver Dagen selv.

Direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord opplyser at de aldri var i tvil om hvorvidt de ville gi økonomisk støtte til prosjektet, og han opplever kristen tro og praksis som et underbelyst fenomen i norsk offentlighet.

— Selv dekningen av Den norske kirke i mainstream-medier er marginal. Aktive kristne er jo noen hundre tusen mennesker som politisk og ideologisk utgjør en kraft i Norge, uavhengig av hvilket parti man søker til. Jeg har lenge ment at det norske samfunn ikke er så sekularisert som det kan se ut til i vanlige medier. De kristne eksisterer, men de synes ikke for en bred offentlighet, sier Åmås.

Undersøkelsen inneholder 65 spørsmål, samt mange påstander som respondentene skal ta stilling til.

NTB

Lørdag 28. september 2019

Nordmenn handler for 2,2 milliarder på svenske Systembolaget
Svenske Strömstad har Nordens største utsalg for vin, øl og brennevin, men 90 prosent av salget går til norske kunder.

Skulle befolkningen i grensebyen Strömstad konsumert all vinen som blir solgt på Systembolaget i byen, ville det utgjort 483 liter årlig for alle over 15 år, skriver Aftenposten. Tilsvarende tall for Vinmonopolets salg i nabobyen Halden på den norske siden av grensen er 6,4 liter, og i Oslo 18,9 liter, i året.

Det voldsomme tallet for Strömstad skyldes at 90 prosent av vinen blir drukket av nordmenn, viser en analyse som er utarbeidet av selskapet Capstan.

I det svenske Systembolaget vil man ikke gi ut tall for hver butikk. Ifølge beregninger som Capstan har gjort ved å granske lagerbeholdningen i de 13 butikkene langs grensen er det kommet til at de fra i fjor sommer til sommeren i år omsatte for 2,22 milliarder svenske kroner, om lag 6 prosent av all omsetning i Systembolaget.

Generalsekretær Ingunn Jordheim i Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF) sier at Systembolagets hemmelighold bare viser at norske kunder er så lukrative at de ikke vil snakke høyt om det.

— Når Strømstad med få innbyggere er Nordens største polutsalg, burde det ringe bjeller i alle politiske leirer. Vi kan ikke sitte og se på at Vinmonopolet taper markedsandeler, fordi den svenske polordningen tjener på vår alkohol- og avgiftspolitikk, sier Jordheim til avisen.

I analyseselskapet har de sett på konsekvensene av en harmonering av avgiftene mellom Norge og Sverige. Ifølge deres beregninger ville det gitt Vinmonopolet økt omsetning på 2,2 milliarder kroner. Med dagens ordning går staten glipp av 1,35 milliarder i tapt moms og alkoholavgift.

NTB

Lørdag 28. september 2019

Politiet advarer mot oppringninger fra 112
Politiet flere steder i landet advarer mot å svare på oppringninger fra telefonnummeret 112. De understreker at politiet aldri ringer fra nødnummeret.

Politiet mener det er snakk om svindel og tror at målet er at folk skal ringe tilbake til en teletorg-tjeneste, skriver NRK.

Vest, Sør-Øst, Øst og Agder politidistrikt har så langt advart mot telefonnummeret fredag ettermiddag.

— Politiet ringer IKKE fra disse linjene. Vi oppfordrer om å ikke besvare disse anropene, skriver Vest politidistrikt på Twitter.

— Vi anbefaler at folk ikke tar telefonen hvis det nummeret ringer, men hvis noen ved et uhell tar telefonen, så må de i hvert fall ikke gi fra seg personopplysninger, sier operasjonsleder Stein Rune Halleraker i Vest politidistrikt til Bergensavisen.

Politidirektoratet opplyser at det var lignende hendelser forrige helg og at det finnes teknologi som gjør det mulig for svindlere å velge hvilket nummer som dukker opp på telefonen som blir oppringt.

NTB

Lørdag 28. september 2019

REMA 1000 tilbakekaller Stange Provence-saus
REMA 1000 trekker tilbake Stange Kremet Provence-saus fordi melk ikke står med uthevet skrift i ingredienslisten.

— Personer med melkeallergi eller intoleranse burde ikke spise produktet. Det medfører ingen helserisiko for dem som tåler melk, skriver Rema 1000 i en pressemelding.

Tilbaketrekkingen gjelder alle batcher og datoer av Kremet Provence-saus fra merket Stange. Produktet er solgt i alle REMA 1000-butikker over hele landet.

Kunder som har kjøpt produktet, kan ta kontakt med sin butikk og vil få pengene tilbake.

NTB

Lørdag 28. september 2019

Aktor krever tre års fengsel for fabrikkering av bevis mot ektepar
Aktor ber om tre års fengsel for en mann som er tiltalt for å ha iscenesatt egen forsvinning og fabrikkert bevis mot et ektepar fra Molde, melder NRK.

Den 39 år gamle mannen møtte tirsdag i Romsdal tingrett. Statsadvokaten i Møre og Romsdal har tiltalt mannen etter straffelovens paragraf 223 om såkalt grov uriktig anklage. Forholdet har en øvre strafferamme på ti års fengsel.

Det ble satt i gang en leteaksjon da en ungarsk mann ble meldt savnet i Molde juni 2018.

Et ektepar fra Molde ble pågrepet fire dager senere og siktet for frihetsberøving eller medvirkning til dette. Paret ble fengslet, og barnevernet overtok ansvaret for barna deres. En storstilt etterforskning ble iverksatt, og blant annet ble flere tjern i Molde tappet ned.

Politiet mistenker at mannen fabrikkerte bevis mot ekteparet. I tiltalen heter det at han plantet eget blod i bilen til ekteparet «før han forlot Molde uten pass, bank kredittkort og med avslått telefon, under omstendigheter som førte til at det ble iverksatt politietterforskning».

— Påtalemyndigheten mener tiltalte hadde et forhold til kvinnen og arrangerte forsvinningen for å ramme hennes mann, sa aktor, statsadvokat Magne Nyborg i innledningsforedraget, ifølge TV 2.

Mannen kom til rette i Frankrike en uke etter at han ble meldt savnet, og da ble ekteparet løslatt.

Mannen nekter straffskyld.

NTB

Lørdag 28. september 2019

Kirketjener siktet for oppbevaring av overgrepsmateriale
En mann i 50-årene ble torsdag varetektsfengslet i fire uker i Jæren tingrett, siktet for oppbevaring av store mengder overgrepsmateriale.

Mannen, som er frivillig kirketjener i en menighet i Rogaland, erkjenner ikke straffskyld. Han har allerede anket tingrettens avgjørelse i fengslingsspørsmålet, skriver Stavanger Aftenblad.

— Utover at min klient har anket kjennelsen fra tingretten, ønsker jeg ikke å kommentere saken på det nåværende tidspunkt, sier mannens forsvarer, advokat Svein Kjetil Lode Svendsen.

Politiet etterforsker blant annet om siktede har mottatt overgrepsmateriale fra Filippinene.

Mannen er tidligere domfelt for å ha forgrepet seg på fire barn i alderen 2 til 9 år. Denne dommen ble avsagt i Sandnes herredsrett i 2000. Retten fant det da bevist at siktede hadde forgrepet seg seksuelt på barna mens han var barnevakt for dem.

For dette forholdet ble han dømt til tre års fengsel og til sikring i fem år fordi retten mente det var fare for at han ville forgripe seg på barn igjen.

Retten har ikke lagt vekt på den snart 20 år gamle dommen siden den ligger langt tilbake i tid, men er likevel enig med politiet i at det også denne gangen foreligger gjentakelsesfare.

NTB

Lørdag 28. september 2019

86 prosent har tilgang til bredbånd med høy hastighet
86 prosent av husstandene i Norge har tilgang til bredbånd med høy hastighet, viser Nasjonal kommunikasjonsmyndighets årstall for bredbåndsdekning.

Det er en økning fra 82 prosent på samme tid i fjor. En økende andel av dette er bredbånd basert på fiber.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) gjennomfører årlig en undersøkelse av bredbåndsdekningen i Norge. I årets rapport er det anslått at færre enn tusen husstander i Norge ikke har tilbud om bredbånd på minst 10 Mbit/s kapasitet.

Den kraftige veksten i utbygging av fiber har æren for at stadig flere husstander har tilgang til høyhastighetsbredbånd. Bredbånd basert på fiber eller kabel-TV-nett kan gi tilgang til 100 Mbit/s eller mer for kundene.

I Stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge» har regjeringen fastsatt som overordnet mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s bredbånd innen år 2020.

NTB

Lørdag 28. september 2019

Kvinne dømt for «langvarig terrorisering» av sin familie
En kvinne har i Agder lagmannsrett fått en skjerpet dom på ett og et halvt års fengsel. Hun er blant annet dømt for trusler og hensynsløs atferd mot familien.

Kvinnen skal ifølge dommen også ha diktet opp straffbare handlinger og brudd på besøksforbud mot familiemedlemmer, skriver Fædrelandsvennen.

Saken har ifølge avisen pågått gjennom mange år.

I tingretten ble kvinnen dømt til ett år og tre måneder, hvorav seks måneder var betinget fengsel. Nå har lagmannsretten lagt til tre måneder, samt at hele fengselsstraffen er omgjort til ubetinget fengsel.

— Det som særpreger straffutmålingen i vår sak er at de mange overtredelsene av ulike straffebud alle er rettet mot egen familie og til sammen utgjør en langvarig terrorisering der de fornærmede aldri får fred. Siktede framstår som grenseløs. Lagmannsretten har full forståelse for at de fornærmede er svært redde for hva hun hva hun kan komme til å foreta seg, heter det i dommen fra lagmannsretten.

Kvinnen har tidligere uttalt at familien er ute etter økonomisk vinning i saken og at det hele bunner i en arvestrid. Hun har tidligere erkjent straffskyld for noen av tiltalepunktene.

Kvinnens forsvarer, advokat Marie Sophie Kaiser, ønsker ikke å kommentere lagmannsrettens kjennelse.

NTB

Fredag 27. september 2019

Spaltister vurderer å slutte i Morgenbladet
En rekke kjente spaltister vurderer å slutte å levere bidrag til Morgenbladet etter bråket i avisa den siste tiden. De støtter de ansatte i konflikten.

— Vi ønsker med dette å uttale vår støtte til de ansatte og vurderer vår tilknytning til avisen, skriver de 29 skribentene i fredagens utgave av Morgenbladet, ifølge Medier24.

Gruppa av spaltister består av en rekke forfattere, anmeldere, professorer og øvrige akademikere, blant dem kjente navn som Thomas Hylland Eriksen, Vigdis Hjorth og Espen Søbye.

Langvarig bråk

Morgenbladet har strevd med en langvarig konflikt mellom ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen og redaksjonen, og flere av journalistene har truet med å slutte dersom ikke Jenssen går av.

10. september ble det i tillegg kjent at Morgenbladet må spare 8 millioner kroner, hvorav 6 millioner skal spares på bemanning. Torsdag ble det kjent at åtte av avisas 26 redaksjonelt ansatte — nesten én av fire — har søkt sluttpakke.

Redaksjonsklubben har tidligere gjort det klart at den ikke har tillit til at Jenssen er i stand til å lede avisa, mens Jenssen selv har avvist overfor NTB at hun vil trekke seg.

Tviler på målet

Spaltistene stiller nå spørsmål ved hva Morgenbladets eier, mediekonsernet NHST, egentlig vil med avisa.

— Inntil nå har vi trodd at Morgenbladets idé var å bidra til etablering og opprettholdelse av en offentlighet, samt til å forsøke å prege den i en ikke-autoritær, humanistisk og opplyst retning. De siste ukenes redaksjonsopprør i Morgenbladet angår også oss. Det har fått oss til å tvile på om konsernets mål med Morgenbladet er forenlig med det vi har trodd var hensikten, skriver spaltistene.

NTB

Fredag 27. september 2019

Politimann i retten tiltalt for å ha lest overgrepslitteratur
Politimannen som er tiltalt for å ha lest noveller om seksualisert vold mot spedbarn, erkjente ikke straffskyld da saken startet i Bergen tingrett torsdag.

Det er satt av to dager til saken der sju vitner er innkalt, skriver Bergens Tidende.

Han skal gjentatte ganger ha logget inn på et nettsted og lest historier om barn som har seksuell omgang med hverandre, og om voksne som forgriper seg på mindreårige. Noen av tekstene skal ha fremstilt grov seksualisert vold mot spedbarn, ifølge tiltalen.

Politimannen skal ha lest tekstene på sin iPad, som ble overvåket i det skjulte. Saken ble kjent for snart tre år siden. I november 2016, to dager etter en aksjon flere steder i Hordaland, ble han tatt inn til avhør.

Noen måneder senere vedtok han et forelegg på 15.000 kroner, men understreket at det ikke innebar at han innrømmet skyld.

— Han har ikke lest disse skildringene, sier hans forsvarer, advokat Eirik Nåmdal til Bergensavisen.

Tiltalte arbeider fortsatt i politiet, etter å ha vært suspendert en periode. I mai 2017 gikk ansettelsesrådet i Vest politidistrikt enstemmig inn for avskjedigelse, noe politimannen klaget på.

Klagesaken er fortsatt ikke avgjort av Politidirektoratet, som venter på en avgjørelse i den pågående straffesaken før de konkluderer, ifølge aktor, politiinspektør Lars Ole Berge i Sørvest politidistrikt.

Siden saken har tatt lang tid, fikk den suspenderte politimannen sent i fjor komme tilbake i en mindre betrodd tjeneste. Det skal gjelde til avskjedssaken er endelig avgjort.

NTB

Fredag 27. september 2019

Stadig flere tar toget
20,6 millioner passasjerer satte seg på toget i andre kvartal i år. Det er en økning på 1 prosent fra samme periode i fjor.

Økningen utgjør 198.000 flere reisende med tog, opplyser SSB.

Andre typer kollektivtrafikk hadde en nedgang på forsommeren. Buss, båt, sporvei og T-bane hadde 4,2 prosent færre reisende. Samlet sett gikk antall passasjerer med kollektivtransport ned med 3,6 prosent i andre kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor, noe SSB mener setter i sammenheng med at påskeferien kom sent i år.

Billettinntektene for kollektivtransport var på totalt 3,9 milliarder kroner fra 1. april til 1. juli. Det er en økning på 182 millioner kroner fra samme periode i fjor, og det var inntektene fra togbilletter som økte mest. Takstøkninger det siste året bidrar til en økning i billettinntektene, ifølge SSB.

NTB

Fredag 27. september 2019

Russiske øvelser tettere på Svalbard enn tidligere
Russiske styrker øver på militære operasjoner mot Svalbard. Øvelsene skal blant annet gå ut på å kutte kabelforbindelsen mellom Svalbard og Fastlands-Norge.

Det skriver nettstedet Aldrimer.no , som siterer allierte forsvarskilder.

Den russiske marinegruppen fra Nordflåten gjennomfører øvelsene i havet mellom Svalbard og Franz Josef Land — mer nærgående og tettere på Svalbard enn det som er vanlig, ifølge Etteretningstjenesten.

Øvelsene skal blant annet gå ut på å kutte sambandskablene mellom Fastlands-Norge og Svalbard, og flere fartøyer som har kapasitet til å gjennomføre slike operasjoner skal ha deltatt i øvelsene.

Satellittstasjonen SvalSat på Svalbard skal ha vært et særskilt mål for øvelsen fra de russiske styrkene. Men Stasjonssjef Maja-Stina Ekstedt ved SvalSat sier de ikke er kjent med at satellittstasjonen skal ha blitt berørt av den russiske øvingsvirksomheten.

Russland har hatt økt fokus på forsvar av sine arktiske områder de senere år, ifølge E-tjenestens sjef, generalmajor Morten Haga Lunde.

— Det innebærer utbygging og modernisering av forsvarsinstallasjoner langs hele den nordlige sjørute og årlige tokt med fartøyer fra Nordflåten. Disse toktene er ofte en kombinasjon av tilførsel av militært materiell og øvelser — herunder skarpskyting med ulike typer missiler, sier han.

— Det er en prioritert oppgave for E-tjenesten å følge den russ

NTB

Fredag 27. september 2019

Kvinne dømt for å ha kjørt elbilen sin tom for strøm
En 48 år gammel kvinne er dømt til å betale 12.000 kroner for uaktsomhet, etter at elbilen hennes gikk tom for strøm midt på E18 ved Bærum i januar i år.

Hendelsen førte til at bilene bak elbilen måtte bråbremse bak, og én bil kjørte inn i en annen som følge av den plutselige stansen, skriver Budstikka.

Ifølge politiet måtte flere andre biler gjøre brå unnamanøvre for å unngå å kollidere. Sjåføren av elbilen ble fratatt førerkortet på stedet, men hun nektet å betale forelegget. Dermed endte saken opp i retten.

Kvinnen hevdet i retten at bråstoppet skyldtes en teknisk feil. Hun mente det var 25 prosent strøm igjen og at elbilen ikke ga noe forvarsel før den plutselig sloknet. Kvinnens forklaring ble avvist av retten.

— Retten mener å kunne se helt bort fra tiltaltes forklaring om at hun ikke fikk noe forvarsel før bilen var helt tom for strøm. To politibetjenter har forklart at alle varsellamper viste at fremdriftsbatteriet var tomt. De blinket på bilens dashbord, skriver tingrettsdommer Bente Løvik Ulven.

— Hun tok enten en bevisst risiko ved å fortsette hjemover, eller hun manglet kunnskap om bilens instrumenter og varsellamper, heter det videre i dommen.

Kvinnen måtte også betale 3.000 kroner i sakskostnader, noe som betyr at kvinnen totalt må ut med 15.000 kroner.

NTB

Fredag 27. september 2019

Norges rikeste er nesten dobbelt så rik som nestemann på lista
Reder John Fredriksen er fremdeles Norges soleklart rikeste, med en formue på 114 milliarder kroner, ifølge Kapitals årlige oversikt over Norges 400 rikeste.

Fredriksens formue har ifølge magasinet vokst med én milliard kroner fra i fjor.

Han mener likevel at det har vært et dårlig år og peker på at formuen hans har vokst som følge av at dollaren har styrket seg, ifølge NRK.

— Jeg tjener på dollarstyrkelsen, men vi er jo en dollarbusiness, og da er det ikke størrelsen på nettoverdiene målt i norske kroner som er avgjørende, har Fredriksen sagt til Finansavisen og TradeWinds.

Landets nest rikeste er, som i fjor, reder Torstein Hagen i Viking Cruises, hvis formue anslås til 60 milliarder kroner. Odd Reitan ligger på tredjeplass, med 42,4 milliarder kroner. De neste to plassene innehas av Johan Johannson og Kjell Inge Røkke, med henholdsvis 40 og 35,5 milliarder kroner.

Rekkefølgen på Norges fem rikeste er uendret fra i fjor. Hotellinvestor Petter Stordalen var i fjor på topp-ti-listen, men har i år falt til ellevte plass. Hans formue anslås nå til å være 26,4 milliarder kroner.

Blant de 400 rikeste er det listet opp 51 kvinner. Margaret B. Garmann er fremdeles Norges rikeste kvinne og ligger i år på 22 plass — én plass opp fra i fjor. Hun anslås å ha en formue på 9 milliarder kroner.

Norge har i år 33 flere milliardærer enn i fjor, noe som utgjør til sammen 341 norske milliardærer. Landets 400 rikeste personer har i snitt en formue på 3,5 milliarder kroner. Det siste året har de i snitt blitt 150 millioner kroner rikere.

NTB

Torsdag 26. september 2019

mener oljeindustrien er en del av løsningen på klimakrisen
Bjørnar Skjæran, nestleder i Ap, ønsker ikke å sette en sluttdato for oljeproduksjonen. Han mener derimot oljeindustrien er en del av løsningen på klimakrisen.

— Industrien må være en del av løsningen. Vi skal sikre arbeid til alle, skape verdier og kutte utslipp. Det er kjernen, sier Skjæran til Dagsavisen.

Skjæran legger til at han ikke vil sette en sluttdato for oljenæringen. Statsminister Erna Solberg (H) har tidligere sagt at den som skal slukke lyset på norsk sokkel ikke er født ennå.

— Jeg tror ikke lyset på norsk sokkel skal slukkes. Selv den dagen vi ikke bruker fossilt brensel, så vil vi fortsatt trenge petroleum til produksjon av andre varer, sier Ap-nestlederen, og viser til hvordan petrokjemisk industri også blir brukt til alt fra plastemballasje til klær.

Etter det dårlige kommunevalget har flere i Ap luftet tanken om å ta Miljøpartiet De Grønne (MDG) med i et rødgrønt samarbeid ved neste stortingsvalg i 2021.

Viktige deler av fagbevegelsen har uttrykt sterk skepsis til dette. De mener deler av MDGs program ikke er forenelig med samarbeid, spesielt med tanke på at MDG har programfestet ufasing av oljenæringen i løpet av 15 år.

Dersom MDG går bort fra en så bastant plan, er Fellesforbundet villig til å diskutere samarbeid.

— Det er klart at dersom vi trenger et stort flertall for å holde de borgerlige borte i 2021, sier vi ikke nei til noen, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet til Klassekampen.

NTB

Torsdag 26. september 2019

Røyk fra brennende tråler truer pasienter på sykehuset i Tromsø
Røyken fra den kraftige brannen i tråleren i Tromsøs havn truer pasientene på Universitetssykehuset i Nord-Norge. Derfor kan heller ikke brannen slokkes raskt.

Nesten 19 timer etter at brannen om bord i den russiske tråleren Bukhta Naezdnik brøt ut, arbeidet nødetatene i Tromsø fremdeles med å holde kontroll på åpne flammer.

— Vi kan ikke bruke så offensive slokkemetoder som vi ellers kunne ha gjort av hensyn til nærheten til sykehuset. Når vi pøser vann rett på brannen, drives røyken opp mot sykehuset, og det kommer inn i ventilasjonsanlegget der med de følgene det kan risikere å gi, sier operasjonsleder Beate Helberg i Troms politidistrikt til NTB ved 5.30-tiden.

Forsyningsskipet Strilborg ble ved 0.30-tiden natt til torsdag plassert ved havaristen for å pøse på vann med vannkanon. De kraftige kanonene kunne imidlertid ikke bare rettes mot flammene da det drev røyken oppover mot sykehuset. Vannmassene ble også rettet mot skroget for å kjøle ned metallet.

Tråleren ligger til kai i Breivika havn i Tromsø. Politimesteren i Troms politidistrikt beordret klokka 23 onsdag kveld at alle beboere innenfor en radius på 300 meter fra den brennende tråleren skulle evakueres. I alt 92 personer var evakuert, ifølge politiet. Sammen med Sivilforsvaret ble beboere hentet fra boligene sine og overlatt til Tromsø kommunes folk som tok videre hånd om dem.

NTB

Torsdag 26. september 2019

Politiet har pågrepet 68 personer fra Kasakhstan på motell
Politiets utlendingsenhet har pågrepet 68 utenlandske statsborgere for brudd på utlendingsloven på nedlagte Stensby sykehus på Minnesund.

Pågripelsen skjedde i forbindelse med en rutinekontroll på gamle Stensby sykehus i Eidsvoll. Det dreier seg om 68 personer fra Kasakhstan. Samtlige er over 18 år, opplyser Øst politidistrikt.

Politiet opplyser at de vil komme med mer informasjon torsdag formiddag.

Tar tid

— Vi fortsetter arbeidet med å frakte folk bort herfra og til forskjellige arrester gjennom natten. Arbeidet tar nødvendigvis noe tid, vi må bli med hver enkelt å hente sakene deres, og de må registreres, sier innsatsleder Thomas Hestvik til VG rundt midnatt.

Ved 1.30-tiden natt til torsdag arbeidet politiet fremdeles på stedet.

Brukes som motell

Romerikes Blad skriver at Stensby sykehus i 2015 ble solgt til selskapet Akershus Omsorgssenter, et heleid datterselskap av Norwegian Hotels And Apartments AS, for 23 millioner kroner. Senere ble det opprettet et nytt selskap ved navn Stensby Eiendomsutvikling AS, men fortsatt under samme eier. Selskapet står oppført uten driftsinntekter de siste årene.

En søknad om bruksendring fra sykehus til akuttmottak for inntil 1.000 flyktninger ble møtt med mye motstand. UDI la vekk tankene om gigantmottaket da flyktningstrømmen avtok.

Senere har de nye eierne lansert planer om spahotell. Som en midlertidig løsning er sykehuset tatt i bruk som motell, skriver avisen.

NTB

Torsdag 26. september 2019

Markert økning i klager på politiet
Antall klager som politiet har mottatt de siste årene, viser en tydelig økning. I fjor mottok de 1.047 klager, en økning på 16 prosent fra året før.

Økningen er på hele 26 prosent de siste fem årene. De mottatte klagene fordeler seg i hovedsak på kategoriene adferd (47 prosent) og saksbehandling/service (37 prosent).

Politiet finner kritikkverdige forhold i 112 av 942 behandlede klagesakene i 2018, fremgår det av en rapport som ble lagt ut onsdag.

64 prosent av de kritikkverdige klagene er klager på politiets saksbehandling/service. Dette er en økning på 15 prosentpoeng fra 2017. Denne økningen forklares nesten utelukkende av klager på timebestillingssystem for pass og saksbehandlingstid for søknad om våpentillatelse.

— I 2018 hadde vi til dels store utfordringer med å møte borgernes forventninger til å bestille time for å få utstedt pass, og det er naturlig at dette gjenspeiler seg i antall klagesaker. I år har vi tatt grep for å komme denne problematikken i møte, blant annet ved å utvide bookingløsningen og åpningstider i perioder, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Det bemerkes at antallet klager politiet mottar årlig er svært lav sett i forhold til antall oppdrag og publikumsmøter. Samtidig sender ikke alle som har en negativ opplevelse inn en skriftlig klage. Derfor antar politiet at det antakelig finnes mørketall.

Politidirektøren understreker at det er svært viktig for politiet å ha gode rutiner for klagebehandling.

— Vi oppfordrer de som er misfornøyde med politiets behandling til å klage, sier Bjørnland.

NTB

Onsdag 25. september 2019

Tettere Nav-oppfølging av familier med lavinntekt ga ikke resultat
Tettere oppfølging fra Nav av familier med lavinntekt førte ikke til at flere kom i arbeid og fikk bedret økonomi, viser forskning fra Oslo Met.

— Det var overraskende, og vi ble litt skuffet selv. Hovedfunnet går imot det som var hypotesen, sier professor Ira Malmberg-Heimonen ved Oslo Met til Dagsavisen.

Hun har ledet arbeidet med en evalueringsrapport, der forskerne skulle se på om foreldrene fikk arbeid, om familiens inntekter økte og om bosituasjonen ble bedre.

383 familier har hatt en egen koordinator som har jobbet etter en bestemt oppfølgingsmetodikk basert på hva forskere på feltet har ment er det riktige å gjøre for å lykkes. Gruppen er blitt sammenlignet med 360 lavinntektsfamilier som har fått ordinær Nav-oppfølging. 78 prosent av foreldrene som har vært med i prosjektet, har innvandrerbakgrunn. Botiden i Norge var tolv år i snitt.

Hovedfunnet er at tiltakene ikke har hatt effekt på noen av områdene som ble målt.

Malmberg-Heimonen mener resultatene må ses i lys av at den store majoriteten i målgruppen er innvandrere.

— Verken vi eller Nav var klar over at andelen var så høy som 78 prosent. Det er en annen problematikk knyttet til denne gruppen. De har språkproblemer og lav utdannelse. Det er vanskelig for denne gruppen å få arbeid, uansett oppfølgingsmetode. Det har nok også med arbeidsgiversiden å gjøre og diskriminering på arbeidsmarkedet, sier hun.

NTB

Onsdag 25. september 2019

PST var inne i Norwegians bookingsystem
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) benyttet Tolletatens tilgangskoder for å logge seg på bookingsystemet i Norwegian i vår, skriver Dagens Næringsliv.

Episoden fant sted på Norwegians billettkontor på Gardermoen tidligere i år, og da gikk alarmen hos Norwegian. Saken ble oppdaget av en sikkerhetsansvarlig som gjenkjente den PST-ansatte under et tilfeldig besøk på Norwegians billettkontor på Gardermoen, skriver Dagens Næringsliv.

Datatilsynet ble varslet om saken av flyselskapet 22. mai, og nå undersøker både Datatilsynet og EOS-utvalget saken.

DN har fått innsyn i Datatilsynets krav om en redegjørelse til Tolletaten. Tilsynet krever å få vite hvem som har lovlig rett til å bruke Tolletatens koder.

EOS-utvalget, som kontrollerer sikkerhetstjenesten på vegne av Stortinget, bekrefter at de undersøker saken.

— Vi forventer at saken er ferdigbehandlet fra vår side i løpet av noen måneder, sier utvalgets leder Svein Grønnern.

Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, forteller til avisen at de nå undersøker saken for å kartlegge faktum.

— Vi ber om å få en redegjørelse fra Tollvesenet, vi kontrollerer ikke PST, sier han.

NTB

Tirsdag 24. september 2019

Tre menn anker dom om heising av hakekorsflagg
De tre sørlendingene som ble dømt for å ha hengt opp hakekorsplagg i Kristiansand anker dommen fordi de mener heisflaggingen ikke er en hatefull ytring.

Hakekorsflagget ble heist flere steder i Kristiansand 9. april i fjor. I begynnelsen av september ble tre menn dømt for hatefulle ytringer. Nå anker de dommen til lagmannsretten, melder NRK.

— Vi har anket fordi vi mener ytringen ikke er kvalifisert klanderverdig og derfor ikke en hatefull ytring i lovens forstand. Vårt grunnleggende syn er at det må være tillat i det offentlige rom å uttrykke støtte, helt eller delvis, til Hitlers prosjekt, sier mennenes forsvarer Nils Christian Nordhus til NRK.

De tre domfelte er alle sentrale medlemmer i nazistorganisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen. To av dem ble dømt til å betale 12.000 kroner i bot, mens den tredje fikk 6.000 kroner i bot fordi han også vare bøtelagt i forbindelse med en annen sak. De ble også dømt til inndragelse av naziflagg, bannere og klistremerker.

Kristiansand tingrett mener flaggheisingen ikke er vernet av ytringsfriheten, og at måten det ble gjort på «uten tvil er å regne som en hatefull ytring.»

NTB

Tirsdag 24. september 2019

Resett-redaktør søker på ny om medlemskap i redaktørforeningen
Ett år etter at han ble avvist som medlem av Norsk Redaktørforening prøver Resett-redaktør Helge Lurås på nytt.

Da Norsk Redaktørforening avviste søknaden fra Helge Lurås i fjor, begrunnet de avslaget med gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner, tilbud om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt og oppfordring til boikott av andre medier.

Nå mener Helge Lurås at han ikke kan se at det foreligger saklige grunner til å avslå søknaden. Det skriver han i en kommentar på sitt eget nettsted, Resett.

Også redaktør i Xstra.no, Shurika Hansen, har søkt om medlemskap, skriver Journalisten som først omtalte saken.

Ifølge Lurås fører manglende medlemskap i redaktørforeningen blant annet til at de blir utestengt fra pressekonferanser og Stortingets presselosje. Han frykter også at de på sikt vil miste tilgang til journalistikk fra NTB.

Generalsekretær Arne Jensen i redaktørforeningen bekrefter overfor Journalisten at de har motatt søknadene og at disse vil bli behandlet av styret.

NTB

Tirsdag 24. september 2019

To nye meldinger om syke hunder
Mattilsynet har siden mandag mottatt to nye meldinger om syke hunder i forbindelse med det pågående sykdomsutbruddet.

De to hundene har lignende symptomer på sykdom, og tilfellene er fra Akershus og Hordaland.

Dette er tilfeller som er meldt direkte til Mattilsynet, og ikke som tilbakemelding via spørreundersøkelsen som er sendt ut til veterinærer rundt om i landet.

Ifølge tall fra spørreundersøkelsen har det så langt vært minst 173 tilfeller med blodig diaré hos hunder siden 1. august. Alvorlighetsgraden er varierende.

Så langt er anslagsvis 43 hunder, fra tolv forskjellige fylker, med lignende symptomer på sykdom døde, ifølge Mattilsynet. Kartleggingen viser at det er nesten 90 forskjellige hunderaser som har hatt lignende symptomer.

Mattilsynet opplyser at det jobbes videre med å bearbeide informasjon fra spørreundersøkelsen, samtidig som nye svar kommer inn. Arbeidet med å systematisere data om de syke hundene som er meldt inn er omfattende.

NTB

Tirsdag 24. september 2019

NRK: Politiet har funnet strips i huset til Anne-Elisabeth Hagen
Politiet bekrefter at de har funnet plaststrips inne i boligen til Anne-Elisabeth Hagen på Lørenskog. De undersøker om de kan ha blitt brukt under bortføring.

Politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt bekrefter funnet overfor NRK.

— Vi vurderer det som et mulig situasjonsspor. Stripsen er funnet på det politiet karakteriserer som det sentrale åstedet. Vi har naturlig nok gjort en rekke undersøkelser. Vi har gjort undersøkelser om antatte utsalgssteder, og der vi er nå er det grunn til å tro at det kan være solgt fra kjeden Biltema, sier Brøske.

Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra bolighuset sitt på Lørenskog i Akershus 31. oktober i fjor.

— Vi har tidligere hatt to ulike hypoteser. Hypotesen om drap står fortsatt som vår hovedhypotese, men vi utelukker fortsatt ikke en bortføring med økonomisk motiv, og i så henseende kan jo denne stripsen være interessant for begge forholdene, sier Brøske videre til NRK.

NTB

Tirsdag 24. september 2019

Verdifull kunst stjålet fra veggene i NRK
Verdifulle bilder av kunstnerne Salvador Dalí og Joan Miró er stjålet fra veggene i NRK. De ansattes kunstforening har måttet betale erstatning etter tyveriet.

De ansatte i NRK har en kunstforening som stiller ut bilder til salgs i en av korridorene på Marienlyst i Oslo. Bygget, som er sikret med adgangskontroll, sikkerhetssluser og vakter, anses for å være trygt. Overraskelsen var derfor stor da det etter julen 2017 ble oppdaget at det signerte litografiet «Picador» av den kjente kunstneren Salvador Dalí var blitt borte.

— Noen hadde tatt det. Det var helt tomt der det skulle hengt. Vi tror det ble borte på julaften, sier leder Marit Sirum-Eikre i Kunstforeningen til Aftenposten.

Foreningen måtte betale erstatning til forhandleren. Bildet hadde en verdi på om lag 20.000 kroner. Men et år senere var nok et bilde vekk, av den nesten like kjente kunstneren Joan Miró. Denne gang ikke like verdifullt, blant annet fordi kunstneren ikke har signert bildet, men Marit Sirum-Eikre spør om tyven kanskje ikke kan ha visst om dette.

Siden forrige tyveri hadde kunstforeningen skaffet forsikring, så verdien var sikret. Sakene er henlagt av politiet, og ingen av undersøkelsene er ført fram. Nå etterspør de hvem det er som går rundt inne i gangene og stjeler verdifull kunst som henger på veggene.

— Folk er opprørte over dette. Kan vi ikke ha kunst på veggene uten at det blir borte? Vi vet at en eller annen har tatt det, men vi har altså ikke sjanse til å vite hvem, sier Sirum-Eikre.

NTB

Tirsdag 24. september 2019

PST har oversendt sin innstilling for mulig tiltale av Laila Anita Bertheussen
PST har oversendt sin innstilling om påtalespørsmålet for Laila Anita Bertheussen til Det nasjonale statsadvokatembetet.

Statsadvokat Marit Formo ved statsadvokatembetet opplyser til NRK at de har mottatt saken fra PST.

— I de neste ukene vil vi gjennomgå saken og ta stilling til vårt syn på påtalespørsmålet. I denne saken er det Riksadvokaten som vil ta endelig stilling til påtalespørsmålet, sier Formo.

Laila Bertheussen, som er samboer med tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), er siktet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å ha tent på parets egen bil ved boligen deres i Oslo i mars i år.

Tor Mikkel Wara gikk av som justisminister da det ble kjent at samboeren var siktet. Hun fikk også status som mistenkt i saker knyttet til flere hendelser ved parets bolig. Bertheussen erkjenner ikke straffskyld.

vaktsjef@ntb.no

Bilde: tdb3659a

Politiet på stedet ved boligen til daværende justisminister Tor Mikkel Wara i mars i år

NTB

Mandag 23. september 2019

Ny statistikkbase: Oslo og Finnmark på voldstoppen
Folkehelseinstituttet har for første gang lagt inn anmeldte voldshendelser i sin statistikkbank. Fet og Porsanger har flest hendelser per 1.000 innbyggere.

I statistikkbasen kan man bryte ned tallgrunnlaget både på fylkes- og kommunenivå.

I snitt for hele landet var det 6,9 anmeldte voldshendelser per 1.000 innbyggere i året i perioden 2017—2018. Høyest antall voldshendelser hadde Oslo (11 per 1.000 innbyggere), Finnmark (9,6), Telemark (8,2) og Vest-Agder (8,1).

Forskjeller

Medregnet i statistikken er nesten alle typer volds- og mishandlingshendelser, fra verbale trusler til alvorlig fysisk voldskriminalitet. Statistikken omfatter imidlertid ikke seksuelle overgrep.

Lavest forekomst av voldsanmeldelser finner man i Sogn og Fjordane og Oppland (4,5 per 1.000 innbyggere), Møre og Romsdal (5,2 per 1.000) og Trøndelag (5,4).

Tallgrunnlaget i basen stammer fra SSB og har i så måte vært kjent tidligere. Forskjellen er at tallene nå er systematisert i den samme databasen som kommunene bruker til å se på alle typer folkehelsestatistikk.

NTB

Mandag 23. september 2019

Arbeiderpartiet vil gi utviklingshemmede en jobbgaranti
Åtte av ti utviklingshemmede har ikke noe arbeid å gå til når de slutter på skolen. Arbeiderpartiet vil at de skal få en garanti for å få det.

— Vi må ha et arbeidsliv med plass til alle. Det går inn i kjernen av velferdssamfunnet, mener Lise Christoffersen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet på Stortinget.

Når Stortinget er samlet igjen, vil hun fremme et forslag om å garantere utviklingshemmede jobb.

Dermed må de folkevalgte ta stilling til fanesaken til de såkalte vekstbedriftene — også kjent som vernede arbeidsplasser. Her får mange utviklingshemmede en meningsfull hverdag, men altfor mange får ikke noe slikt tilbud.

— Det er et paradoks at man bruker mye penger på å få psykisk utviklingshemmede gjennom skolen og så bare slipper dem ned i et sort hull når de har fylt 18, sier Geir Lippestad, styreleder i Arbeidsgiverforening for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL).

Han er også advokat og inntil i høst bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Oslo.

NTB

Mandag 23. september 2019

Gründere ber om fiskeforbud ved undervannsrestaurant
Eierne av Norges eneste undersjøiske restaurant, Under på Spangereid ved Lindesnes, har fått politikerne med på at det ikke skal fiskes rett ved restauranten.

Gründerne har søkt om at området like rundt restauranten defineres som et såkalt nullfiskeområde og at det gis redskapsforbud i et større område rundt i Njervefjorden. Lokalpolitikerne støtter søknaden og vil nå sende en anbefaling til Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet om at de vedtar en forskrift for de foreslåtte restriksjonene.

— Er det noe vi politikere må sørge for, er det at mennesker som ønsker å etablere noe i kommunen, blir godt ivaretatt. Vi tar gjerne imot tyske fiskegjester, men det blir for dumt om de skal ha båtene oppi restauranten og fiske opp fisken som vi ønsker skal være synlig fra Under, sier ordfører Janne Fardal Kristoffersen i Lindesnes kommune til Fædrelandsvennen.

Gründer av den spektakulære restauranten, Gaute Ubostad, sier det ikke har vært problemer med fiskere utenfor de undersjøiske vinduene, men sier at de med et forbud håper å stimulere havet utenfor. Forsker Trond Rafoss ved Norsk Institutt for bioøkonomi har vært med på å utarbeide de maritime planene rundt restauranten. Han er mot bruk av garn og teiner, men ikke fiske med snøre eller stang.

I Farsund, Lyngdal og Lindesnes Fiskarlag er de derimot ikke støttende til fiskeforbudet. De viser til at området er brukt til hummerfiske, garnfiske og fiske med teiner.

— Vi er derfor negative til deres ønske om forbud mot faststående redskap, sier formann Daniel Fjeldskår i fiskerlaget.

NTB

Søndag 22. september 2019

Politiet gjør nye søk etter savnede Maja Herner
Politiet i Møre og Romsdal foretar søndag nye søk etter Maja Herner, som forsvant i november i fjor i forbindelse med en fjelltur på Saudehornet i Ørsta.

Politiet skal fra klokken 11.00 og utover søke med politihelikopter i området rundt Saudehornet.

— Vi søker etter en som er antatt omkommet, som forsvant i november i fjor, sier operasjonsleder Arild Reite i Møre og Romsdal politidistrikt til VG.

Reite sikter til polske Maja Herner. Den 25 år gamle kvinnen har vært savnet siden 21. november i fjor, da hun forsvant i fjellet. I begynnelsen av desember opplyste politiet om at de ikke lenger regnet med å finne 25-åringen i live. Leteaksjonens status ble da endret til søk etter en antatt omkommet person.

Reite understreker at det er enkelte punkt i fjellet som de gjerne vil ha undersøkt nærmere.

NTB

Søndag 22. september 2019

Tre dansker tiltalt for smugling av 1,6 tonn hasj til Norge
Tre danske menn må mandag møte i Oslo tingrett tiltalt for smugling av minst 1.647 kilo hasj til Norge fra Danmark.

Den hovedtiltalte, en 53-åring som for tiden sitter i varetekt i Sarpsborg fengsel, fraktet ifølge tiltalen hasjen med bil fra Danmark via Sverige til Trysil. Dette skjedde ti ganger over et halvår fra 6. desember 2017 til juni 2018, ifølge tiltalen.

De to andre tiltalte, en 68-åring og en 47-åring, medvirket blant annet ved å klarere grenseovergangene mellom Danmark og Sverige og mellom Sverige og Norge i forbindelse med innførslene. 47-åringen overleverte ifølge tiltalen også selv hasjpartier til mottakerne.

Den 68-år gamle mannen, som også er varetektsfengslet i Norge, skal ha medvirket ved seks smuglerturer, mens 47-åringen skal ha bidratt under en av turene.

50 millioner

I tiltalen legges det også ned påstand om inndragning av mer enn 50 millioner kroner i utbytte fra den tiltalte 53-åringen.

Danskene ble pågrepet 28. juni i fjor. Samtidig ble det foretatt en razzia mot et narkotikadepot i Danmark der det ble funnet 1,8 tonn hasj. 70-åringen som eide boligen der hasjen ble oppbevart, ble i april dømt til seks års ubetinget fengsel i Danmark, men han har anket dommen.

— Utenom Eirik Jensen-saken kan jeg ikke huske å ha vært borti en sak som involverer så mye hasj, sa statsadvokat Carl Fredrik Fari til TV 2 i begynnelsen av september.

Nekter straffskyld

Den tidligere politimannen Erik Jensen ble i september 2017 dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj. Andre gangs behandling av ankesaken mot Jensen starter 6. november.

I tillegg til de tre danskene er over 30 andre personer siktet eller tiltalt i saken. Flere av dem knyttes ifølge TV 2 til den kriminelle gjengen Young Bloods.

Alle tre nekter straffskyld. Oslo tingrett har satt av fire uker til saken.

NTB

Søndag 22. september 2019

De minste barna rammes oftest av grov vold
Kripos har dokumentert 90 tilfeller siden 2015 der småbarn har blitt utsatt for alvorlig vold. Felles for de fleste av dem er at foreldrene antas å stå bak.

Alvorlig vold defineres av Kripos som voldstilfeller der barnet har fått en alvorlig fysisk skade, varige mén eller dødd. Over halvparten av de 90 fornærmede var under fem måneder gamle da skaden ble avdekket, og en firedel var under to måneder gamle.

Den vanligste skaden er brudd i hodeskallen, etterfulgt av hodeskader man antar skyldes voldsom risting. For barna som blir utsatt for volden, kan det bety ettervirkninger livet ut.

— Det er godt dokumentert at å bli utsatt for vold i barndommen øker risikoen for en rekke psykiske belastninger. For eksempel depresjon, angst, posttraumatisk stresslidelse, selvskading, selvmordsforsøk og bruk av rusmidler. Lista er vond og lang, sier seniorrådgiver Heidi Fischer Bjelland i Kripos til NTB.

Hun har forfattet rapporten sammen med Kripos-betjent Anniken Berge.

NTB

Søndag 22. september 2019

Stor svindelsak opp i Bergen tingrett
Tirsdag starter rettssaken mot sju personer som er tiltalt for grov svindel mot Nav i Bergen. Saken skal pågå i to og en halv måned.

— Vi skal føre bevis for at personer som har mottatt ytelser fra Nav, har arbeidet, og at andre har mottatt lønn fra selskap uten å arbeide, sa statsadvokat Rudolf Christoffersen til Bergens Tidende i sommer.

Saken har sin bakgrunn i mistanke mot et selskap som distribuerte aviser fra Schibsteds trykkeri i Drotningsvik utenfor Bergen. Mistanken gjorde at det tverretatlige A-krimsenteret i Bergen, som etterforsker arbeidslivskriminalitet, ble koblet inn.

Ifølge avisen skal 45 personer vitne i saken.

Benekter straffskyld

En 42-årig mann er tiltalt for å ha svindlet til seg 2,2 millioner kroner fra Nav. Hans forsvarer, Marianne Karlsen fra advokatbyrået Paragraf AS, sier til NTB at mannen nekter straffskyld.

— Slik vi ser det, er saken langt fra så svart-hvit som påtalemyndigheten gir uttrykk for. Vi synes saken er rimelig oppblåst. Min klient er heller ikke i helsemessig tilstand til å ha gjort det de hevder han har gjort. Han har ikke mottatt lønn, har hatt god dialog med Nav og han mener han bare har hjulpet familien sin, sier hun.

Karlsen mener at sakene burde gått hver for seg, og ikke som en samlet sak.

Alle i familie

De sju som er tiltalt, er alle i familie. De hadde flere ulike roller i flere selskaper, og de er tiltalt for å ha svindlet til seg ulike beløp.

En av de tiltalte har vært regnskapsfører i en rekke firmaer og er tiltalt for å ha medvirket til bedrageriene, blant annet ved å ha gitt uriktige opplysninger om inntekt og arbeidsforhold.

NTB

Søndag 22. september 2019

Forsker tror ikke norske kvinner vil innfri Solbergs ønske om flere barn
All statistikk tyder på at Erna Solberg ikke vil få sitt ønske oppfylt om at norske kvinner skal føde flere barn, mener Oslo Met-professor Einar Øverbye.

Ifølge en artikkel hos forskning.no som er produsert av Oslo Met, har vi i Norge ikke reprodusert oss selv siden 1970-tallet, noe som vil si at vi har en fødselsrate på under 2,1 barn per kvinne — som er det som må til for å opprettholde befolkningen.

I Norge har raten vært lavere i flere år, og tall viser at ingen land som har gått under grensen på 2,1 noensinne har kommet over igjen i mer enn korte perioder.

— Uansett hvor mye ekstra ressurser vi bruker for at familier skal velge å få flere barn, så vil ikke fødselstallene stige over 2,1 i overskuelig framtid, sier forsker og professor Øverbye til nettstedet.

NTB

Søndag 22. september 2019

LO-topp slår alarm om deltidsstillinger
Leder Trine Lise Sundnes for LO-tilknyttede Handel og Kontor mener det er uhørt at hele to av tre kvinner i butikker er ansatt i deltidsstillinger.

Hun påpeker at brøkbruken ikke bare rammer helsearbeidere, som det har vært mye fokus på, men også tusenvis innen handel.

— Det er uhørt at to store næringer tilbyr arbeid det ikke er mulig å leve av. At man i 2019 ikke kan leve av jobben sin, er uverdig, sier Sundnes til VG.

Ferske tall fra en undersøkelse blant Handel og Kontors 600 medlemmer i 2018 viser at hele 62 prosent av kvinnene oppgir at de jobber deltid, mens tallet for menn er 32 prosent.

Sundnes mener en viktig årsak til den store forskjellen er at menn i større grad jobber innen mannsdominerte yrker i faghandel, hvor de i stor grad tilbyr heltidsstillinger.

— Det viser både at det går an å få til innen handel, og at det er mennene som får det til. Det bør være et stort tankekors for resten av varehandelen at noen får det til, mens de mer kvinnedominerte delene av handelen preges av deltid. Vi opplever at vi slåss mot vindmøller, sier LO-toppen til avisa.

49 prosent av kvinnene og 53 prosent av mennene i undersøkelsen oppgir at de vil jobbe mer og har tatt kontakt med arbeidsgiver for å øke stillingen sin.

NTB

Søndag 22. september 2019

Tidligere justisminister frykter at sexkjøpsloven har hatt feil effekt
Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) var veldig i tvil da han i 2008 la fram sexkjøpsloven. Nå frykter han at han hadde en grunn til å tvile.

Denne uka arrangerte Kirkens Bymisjon seminar i Oslo for sosialarbeidere, prostituerte og tidligere sexarbeidere der effektene av ti år med sexkjøpsloven var tema. Både tidligere og nåværende sexarbeidere som deltok, mener det kun er prostitusjonen i gatebildet som er blitt redusert, mens innendørsmarkedet er blitt større, skriver NRK.

Ifølge kanalen vet verken politi eller forskere om det er færre eller flere som lever av å selge sex i Norge i dag, enn da loven ble innført.

NTB

Søndag 22. september 2019

UP stoppet sjåfør som kjørte 85 kilometer i timen over fartsgrensa
En mann i 30-årene fikk førerkortet beslaglagt i Nordbytunnelen i Akershus lørdag kveld. Mannen kjørte i 175 kilometer i timen.

I tunnelen mellom Ås og Frogn på E6 er fartsgrensen 90 kilometer i timen. Det var Utrykningspolitiet som stoppet sjåføren.

— Mannen fikk førerkortet beslaglagt, og det er opprettet sak på forholdet, sier operasjonsleder Finn Håvard Aas i Øst politidistrikt til NTB.

Politiet målte bilens fart til 175 kilometer i timen.

— Det er veldig høy hastighet i en 90-sone, nesten det dobbelte av det som er lovlig, sier operasjonslederen.

Politiet meldte om førerkortbeslaget klokka 22.37 lørdag kveld.

NTB

Søndag 22. september 2019

Kanon ved saluttulykke i Mysen skulle bare være til utstilling
Kanonen som ble brukt da en mann mistet armen på Høytorp fort i Mysen 17. mai, skulle bare være til utstilling, skriver Smaalenenes Avis.

17. mai salutterte Foreningen for Høytorp fort 21 skudd, men to personer ble skadd i en eksplosjon. En mann i 50-årene måtte amputere armen fra albuen og ned etter ulykken.

Nå er de tre kanonene som tilhører Forsvarsmuseet fraktet bort fra fortet i Mysen. I et brev fra Forsvarsmuseet til Høytorp fort og Eidsberg kommune står det at utlånskontrakten er brutt siden kanonene ble brukt til saluttering, skriver avisa.

— I avtalen kommer det helt klart fram at materiellet, altså kanonene, kun er til fast statisk utstilling. Dette er gjort av sikkerhetsmessige hensyn slik at ulykker eller skader på personell ikke oppstår, skriver direktør Erling Kjærnes i en mail til NRK.

NTB

Lørdag 21. september 2019

Tidligere hærsjef mener norske oljeinstallasjoner er for dårlig beskyttet
Norske oljeinstallasjoner på land og i sjøen er et enkelt mål for droneangrep, sier generalløytnant og tidligere hærsjef Robert Mood til NRK.

Lørdag i forrige uke ble Saudi-Arabias oljeindustri rammet av droneangrep. Det ene rammet oljeprosesseringsanlegget Abqaiq, det største i sitt slag i verden. Det andre rammet et oljefelt i Khurais. Begge tilhører det statlige oljeselskapet Aramco.

Den tidligere hærsjefen mener det er enkelt også å ramme norsk olje-, gass- og forsvarsinstallasjoner med droner. Årsakene er ifølge Mood at de nye våpnene er enkle å bruke, samt at Norge er uten luftvern.

— Vi sliter nok litt med å ta innover oss de nye truslene fullt og helt, og å planlegge for at disse scenarioene er mer sannsynlige enn at en russisk soldat setter foten over grensen i nord, sier han til kanalen.

Angrepene i Saudi-Arabia forrige helg slo ut over halvparten av landets oljeproduksjon i noen dager. Bortfallet på 5,7 millioner fat olje per dag, over 5 prosent av verdens produksjon, er det største i verden noensinne.

Mood mener det er sannsynlig at aktører kommer til å planlegge angrep mot norske oljeanlegg i fremtiden.

— Norge er viktig for Europas energiforsyning. Det ville være overraskende om ikke aktører som ønsker å ramme Europa, vil gjøre et anslag mot norsk olje og gass en gang i fremtiden.

Samfunssikkerhets- og beredskapsminister Ingvild Smines Tybring-Gjedde (Frp) hadde ikke anledning til å kommentere NRKs sak lørdag.

NTB

Lørdag 21. september 2019

Raja oppdaget hatbrev i postkassen
Venstre-politiker Abid Q. Raja sier han har fått et brev i posten hvor det står «dra deg hjem din svarte pakkis jævel. Du har ingen ting her og gjøre».

— Både svart, pakkis og jævel. Fått skikkelig kinderegg tilsendt i brevform, og det håndskrevet, gitt. Sjeldenhet i våre dager, skriver Raja på Twitter ved siden av et bilde av brevet han hentet i postkassen på sin private adresse lørdag morgen.

Politikeren sier til NTB at han vanligvis ikke publiserer slike hatbrev på sosiale medier, men at han ønsker å gi folk litt innsikt i hverdagen til innvandrere i Norge.

— Slikt som dette kommer gjennom hele året. Det er ikke noe bare jeg må forholde meg til, men noe alle muslimer og innvandrere som opplever å bli mistenkeliggjort i eget land på grunn av konspirasjonsteorier på nettet, må forholde seg til, sier han.

— Like mye mitt land

Raja forteller at han ofte opplever hets i kommentarfelt, på epost, sms og i brevs form til Stortinget, men at det er sjelden han får hatbrev i sin egen postkasse.

— Jeg har en oppfordring til dem med «brune holdninger», og da mener jeg ikke nazister: Det hadde vært fint om de hadde hatt litt dannelse, og kunne sende slikt til Stortinget i stedet.

— Dette er like mye mitt land, og jeg har tenkt å bli her. Jeg har ikke tenkt å dra noe sted, sier han videre.

Sendte kommentar til PST

Onsdag ble Venstres parlamentariske nestleder utsatt for hets og nedsettende karakteristikker i nettstedet Resetts kommentarfelt på Facebook.

«Det er noen som fortjener ei kule midt i panna fra så nært hold at hele den hårløse brystkassa blir dekket av kruttslam», het det blant annet i kommentarfeltet. Kommentaren ble i ettertid slettet, og Venstre oversendte den til PST.

Det har den siste uka blåst friskt rundt Raja, som i en kronikk i Aftenposten skrev at han mener at Frp-topper spredte «brun propaganda» i valgkampen, som han har avvist at refererer til nazismen. Kronikken satte sinnene i kok hos Frp.

NTB

Lørdag 21. september 2019

Manshaus har hatt kontakt med nynazistisk organisasjon
Draps- og terrorsiktede Philip Manshaus (22) har vært i kontakt med personer i den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen.

Det bekrefter politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby i Oslo politidistrikt overfor TV 2.

— De undersøkelsene vi så langt har gjort, viser at denne kontakten ikke har hatt betydning for hans senere handlinger, sier Kraby.

Den nordiske motstandsbevegelsen kaller seg selv nasjonalsosialister. De ønsker å stoppe det de kaller masseinnvandring til Norden og kaste ut dem som ikke er av «den nordiske rasen».

22-åringen skal ha blitt radikalisert for rundt to år siden, og holdningsendringene skjedde brått, ifølge politiet. Det er ikke funnet er konkret hendelse eller utløsende årsak som kan forklare radikaliseringen.

Politiet undersøker også om det har vært kontakt mellom Manshaus og terroristen Brenton Tarrant, som er siktet for terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand. Manshaus omtalte Tarrant som et forbilde i forkant av terrorangrepet.

Manshaus har erkjent at han drepte stesøsteren, Johanne Ihle-Hansen (17) og at han skjøt seg inn i Al-Noor-moskeen i på Skui i Bærum. Han ble overmannet inne i moskeen og Ingen personer ble drept eller skadd i angrepet. Manshaus drepte stesøsteren fordi hun var av asiatisk opprinnelse, ifølge politiet.

NTB

Lørdag 21. september 2019

Nordmann vant 443 millioner i Eurojackpot
Hele 443,3 millioner kroner er snart på tur inn på kontoen til en heldig norsk mann som vant Eurojackpot fredag.

Det er den største premien en nordmann noen gang har vunnet, ifølge Nettavisen.

Norsk Tipping ønsker ikke å kommentere vinnerens identitet, men sier det er snakk om en ung mann. Til Dagbladet sier de at de foreløpig ikke har vært i kontakt med den ferske mangemillionæren.

Vinnertallene var 17—21—41—48—49 med 4—8 som tilleggstall.

Totalt er det 16 land som deltar i trekningen som skjer hver fredag. Forrige storvinner var en finsk spiller som vant 896 millioner kroner for fire uker siden.

NTB

Lørdag 21. september 2019

Stanser legemiddel mot magesår etter funn av kreftfremkallende stoff
All levering av medisinen ranitidin, som brukes mot magesår og sure oppstått, er stanset og skal granskes etter funn av kreftfremkallende stoff.

Det skriver Dagens Medisin.

Bakgrunnen er funn av en forurensning i tablettene, melder Statens legemiddelverk.

Stoffet N-nitrosodimetylamin (NDMA), som kan være kreftfremkallende, er funnet ved analyse av tabletter med ranitidin i USA, Tyskland og Sveits. Det europeiske legemiddelkontoret EMA har derfor startet gransking for å vurdere helserisikoen ved bruk av slike legemidler.

Vi utsettes daglig for stoffet i små mengder av NDMA uten at dette er helseskadelig. Det er foreløpig uklart om forekomsten av NDMA skyldes forurensning av virkestoffet, tablettproduksjon eller eventuelt andre forhold.

— Leveransen av ranitidin til apotekene er midlertidig stanset. De som har ranitidin, kan bruke ut det de har, men når det er brukt, må de antakelig gå over til andre medisiner. Da må man finne alternativer i samråd med legen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, til Dagens Medisin.

I Norge brukes to legemidler med ranitidin: Ranitidin «Ratiopharm» og Zantac «GlaxoSmithKline». I 2018 var det 47.000 pasienter som fikk ranitidin på resept. Det er flere andre medisiner som kan være et alternativ.

NTB

Fredag 20. september 2019

Forbrukertilsynet: Norske mediehus må endre markedsføring
Norske aviser og mediehus må endre markedsføring og avtalevilkår for digitale avisabonnementer, ifølge Forbrukertilsynet.

Tilsynets undersøkelser viser at alle avisene har en praksis som ikke er i samsvar med markedsføringsloven og angrerettloven. Totalt har 13 aviser og mediehus blitt undersøkt.

Forbrukertilsynet har merket seg at mange av avisene opererer med kampanjetilbud, der det ofte ikke gis noen informasjon om pris og vilkår etter endt prøveperiode.

— Det kommer fram i flere av klagene vi har fått fra forbrukere at de ikke får god nok informasjon om hva abonnementet koster og at dette blir fornyet automatisk etter at kampanjeperioden er over, sier direktør Elisabeth Lier Haugseth i Forbrukertilsynet.

Tilsynet har også gått gjennom avisenes avtalevilkår, og funnet flere vilkår som kan være urimelige. Dette gjelder blant annet manglende varsling om automatisk fornyelse av abonnementene og trekk fra betalingskort.

NTB

Fredag 20. september 2019

Tre nye meldinger om syke hunder
Mattilsynet har siden torsdag mottatt tre nye meldinger om syke hunder i forbindelse med det pågående sykdomsutbruddet.

De tre hundene har lignende symptomer på sykdom, og tilfellene er fra Akershus og Troms. Dette er tilfeller som er meldt direkte til Mattilsynet, og ikke som tilbakemelding via spørreundersøkelsen som er sendt ut til veterinærer rundt om i landet.

Ifølge tall fra spørreundersøkelsen har det så langt vært minst 173 tilfeller med blodig diaré hos hunder siden 1. august. Alvorlighetsgraden er varierende.

Så langt er anslagsvis 43 hunder, fra tolv forskjellige fylker, med lignende symptomer på sykdom døde, ifølge Mattilsynet. Kartleggingen viser at det er nesten 90 forskjellige hunderaser som har hatt lignende symptomer.

— Dette sier noe om hvor utfordrende det er å finne eventuelle fellestrekk eller forbindelser mellom sykdomstilfellene. Vi jobber hardt med å finne ut av hva som er årsaken til sykdomstilfellene, men det er ikke sikkert vi klarer å peke på noe spesifikt, sier Ole-Herman Tronerud, seniorrådgiver og veterinær i seksjon dyrehelse i Mattilsynet i en pressemelding.

NTB

Fredag 20. september 2019

Norge går inn i europeisk forsvarssamarbeid
Norge slutter seg til forsvarssamarbeidet European Intervention Initiative. Målet med det uforpliktende samarbeidet er å bli bedre til å takle krisesituasjoner.

Frankrike tok initiativet til samarbeidet, som startet i fjor, og fredag ble Norge og Sverige medlemsland nummer 11 og 12.

— Dette er et samarbeid som tar mål om å samle og dele informasjon for å være bedre forberedt ved eventuelle kriser. Det er viktig for oss å være med på slike initiativer når det gjelder krisetenkning og håndtering av kriser, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NTB på vei fra møtet i nederlandske Hilversum der Norge ble tatt opp som medlem.

Erstatter ikke NATO

NTB

Fredag 20. september 2019

DN: Jurist i UDI siktet for korrupsjon
En jurist som tidligere var ansatt i Utlendingsdirektoratet (UDI), er siktet for korrupsjon, skriver Dagens Næringsliv.

Overfor avisa bekrefter assisterende kommunikasjonsdirektør Håkon Fenstad at etaten i våres fikk et tips fra en varsler.

— Vi sjekket ut opplysningene først på egen hånd. Vi så at dette var en så alvorlig sak at vi engasjerte en granskning fra advokatfirmaet PwC, sier Fenstad.

Opplysningene ble vurdert som så alvorlige at saken ble anmeldt til Økokrim, som ikke ønsker å bekrefte om det dreier seg om en korrupsjonssak eller om noen er siktet.

— Økokrim kan bekrefte at vi i sommer mottok en anmeldelse fra UDI og at det er startet etterforskning som vil pågå utover høsten. Av hensyn til etterforskningen og de involverte har vi ikke ytterligere kommentarer til denne saken nå, opplyser førstestatsadvokat Trude Stanghelle.

Fra UDI understrekes det at de ikke tar stilling til enkeltpersoners rolle i saken, men at de anser det som en korrupsjonssak som er avdekket.

NTB

Fredag 20. september 2019

Voldtekter over internett anmeldes stadig oftere
Antall anmeldte voldtekter over internett økte fra 20 i 2017 til 173 til 2018, kommer det fram i en ny rapport fra Kripos.

Rapporten, som heter «Voldtektssituasjonen i Norge 2018», er omtalt av Dagbladet.

Den viser at antallet anmeldelser av seksuell omgang med og voldtekt av barn under 14 år økte med 13 prosent fra 2017 til 2018, og med til sammen 74 prosent siden 2014.

Unge overgripere

Ofrene for nettovergrep er nesten utelukkende barn under 14 år. Mange av de voldtektsanmeldte var mellom 15 og 25 år på gjerningstidspunktet, og hele 350 av dem var under 18 år.

— Vi ser med bekymring på den store andelen unge gjerningspersoner anmeldt for voldtekt. Dette henger sammen med at det å begå sitt første seksuallovbrudd i ung alder øker risikoen for nye overgrep, sier Emil Kofoed, leder for Seksjon for seksuallovbrudd i Kripos, til Dagbladet.

NTB

Fredag 20. september 2019

Over 70 prosent av avisenes inntekter kommer fremdeles fra papir
Papiravisen er fremdeles den viktigste inntektskilden for norske aviser. Men avisene lykkes stadig bedre med å få leserne til å betale for digitale produkter.

Det viser Medietilsynets rapport om avisenes økonomiske utvikling i 2018.

— Dette viser at utfordringene og omstillingsbehovet for avisene langt fra er over, selv om 2018 altså viser en noe mer stabil utvikling enn vi har sett de siste årene, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

— Siden det fortsatt er stor usikkerhet rundt avisenes fremtidige inntekter, blir digitalisering og forretningsutvikling avgjørende for avisene også videre framover, parallelt med fortsatt kostnadsfokus og effektivisering, sier Velsand.

Selv om inntektene fra papir fremdeles er viktige, veide den digitale inntektsveksten opp for de lavere inntektene fra papir i fjor.

— Det ser ut til at avisene i stadig større grad lykkes med å få abonnentene over på digitale plattformer, sier Velsand.

— Tallene viser at inntektene holdt seg stabile, samtidig som avisene etter mange år med store kostnadsreduksjoner samlet sett har tillatt seg å øke kostnadene noe. Et flertall av avisene hadde også en stabil eller positiv utvikling i antall årsverk i 2018. Samlet kan disse utviklingstrekkene tyde på at «trykket» har avtatt noe, sier direktøren i Medietilsynet.

Avisenes samlede driftsresultat i 2018 ble på 824 millioner kroner. Det er 69 millioner kroner lavere enn i 2017.

— Inntektsutviklingen gjør at avisenes lønnsomhet har holdt seg rimelig stabil det siste året. Når vi likevel ser en liten reduksjon i lønnsomheten, er det fordi kostnadene økte noe for første gang siden 2012, sier Velsand.

NTB

Fredag 20. september 2019

Verdens første utslippsfrie hurtigbåter i Norge i 2024
Sogn og Fjordane vil bli først i verden med å kreve utslippsfrie hurtigbåter, og vil ha fossilfri drift fra 2024. Klimaverstingen forurenser mer enn fly.

Hurtigbåter på diesel står for et enormt utslipp og forurenser mer enn fly per person per kilometer, ifølge Bergens Tidende. Norge har lenge ønsket å gjøre noe med dette, og Sogn og Fjordane ser ut til å bli først i verden med krav om utslippsfrie hurtigbåter når de nye rutene i fylket skal ut på anbud. 30. april 2022 utløper dagens kontrakter på drift av dagens 18 ruter ut, inkludert ekspressbåter mellom Bergen og Sogn og Nordfjord, lange ruter som nå er klimaverstinger, skal bli grønne.

Forslaget til anbud er nå sendt på høring til industrien, for å se om det er mulig å levere i henhold til kravene og innen driften skal i gang i 2024.

— Vi legger anbudet ut til høring for å kvalitetssikre det og sjekke at kravene er realistiske og -fornuftige. Det er industrien som har fasiten, sier assisterende fylkesdirektør Øystein Hunvik.

Hurtigbåttrafikken mellom Sogn og Fjordane og Bergen står, ifølge fylkeskommunen, for nesten 40 prosent av slippene fra kollektivtrafikken i Sogn og Fjordane per i dag.

Det endelige anbudet skal ut 20. november.

NTB

Fredag 20. september 2019

Tre personer med machete tok seg inn i bolig, to skadd
To av tre beboere i en bolig i Tønsberg sentrum fikk mindre kuttskader etter at tre personer torsdag kveld banket på hos dem og gikk inn med machete.

Sørøst politidistrikt fikk melding om hendelsen via AMK klokka 22.55 torsdag kveld, etter at beboerne i boligen hadde ringt 113 for å si fra om kuttskadene.

— AMK satte dem i kontakt med oss. Det var personer som hadde banket på, og så når døra åpner seg har de tatt seg inn, med machete, og begynte å rote rundt i huset, trolig på jakt etter verdisaker. Vi har ikke detaljer om hva de eventuelt har fått med seg. Mens dette pågår, får to av beboerne kuttskader. De er ikke alvorlig skadd, sier operasjonsleder Marius Knudsen til NTB.

Klokka 2.15 er politiet ferdig med åstedsundersøkelse, og jobber med fremdeles med avhør for å kartlegge detaljene i saken.

— Det gjenstår fremdeles en del etterforskning. De som var i boligen, bor der. De er menn i 30- og 40-årsalderen. De skadde er blitt behandlet av helse. Vi har ingen pågrepet og ingen mistenkte i saken. Vi vet foreløpig ikke noe detaljert om hvordan de tok seg inn i boligen eller hvordan fornærmede fikk kuttskadene, sier Knudsen.

NTB

Torsdag 19. september 2019

Seks nye meldinger om syke hunder
De to siste dagene har det kommet meldinger om seks nye hunder som er rammet av det pågående sykdomsutbruddet. 173 hunder er så langt blitt rammet.

Ole-Herman Tronerud, seniorrådgiver og veterinær i seksjon dyrehelse i Mattilsynet, sier at det er et omfattende arbeid å systematisere data om hundene som er meldt inn med symptomer på sykdom.

— Det gjøres en utrolig innsats av privatpraktiserende veterinærer for å innhente informasjon fra aktuelle hundeeiere. Vi fortsetter å bearbeide informasjon fra kartleggingen. I tillegg blir det obdusert hunder, og vi mottar prøver av syke hunder fra veterinærklinikker, sier han.

Av de seks hundene som er blitt syke de siste to dagene, har én dødd.

De 173 tilfellene har kommet via spørreundersøkelsen som er sendt til veterinærer.

— Vi jobber hardt med å finne ut av hva som er årsaken til sykdomstilfellene, men det er ikke sikkert vi klarer å peke på noe spesifikt. Det er ikke alltid man får svar på hva et sykdomsutbrudd kommer av fordi vi rett og slett ikke finner noen fellesnevnere hos tilfellene utover symptomene, sier Tronerud.

Mattilsynet følger flere spor i samarbeid med Veterinærinstituttet for å finne årsaken. De anbefaler å begrense nærkontakt mellom hunder.

15 hunder er obdusert ved Veterinærinstituttet i forbindelse med sykdomsutbruddet. Det har til nå blitt funnet bakterien Providencia alcalifaciens i tolv av de obduserte hundene hvor baktiologitest er klare.

NTB

Torsdag 19. september 2019

PST straks ferdig med Bertheussen-saken
PST vil i nær framtid sende saken mot Laila Bertheussen til Statsadvokaten for påtalemessig avgjørelse, får NTB opplyst.

— Vi vil etter planen sende over saken i nær framtid, opplyser seniorrådgiver Martin Bernsen i PST.

Bertheussen, som er samboer med tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), er siktet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etter flere hendelser ved parets bolig i Oslo.

Innstillingen fra PST sendes til Det nasjonale statsadvokatembetet. En slik innstilling kan blant annet være enten tiltale eller henleggelse, men innholdet gjøres ikke offentlig kjent.

Det er Statsadvokaten som tar den endelige avgjørelsen om hva som skjer videre med saken.

Tidligere dømt

Filter Nyheter skrev onsdag at Laila Bertheussen tidligere er dømt for bedragerier, tyverier og dokumentforfalskning.

Ifølge avisas opplysninger sonet hun en dom på 30 dagers fengsel i Bredtveit fengsel i Oslo i begynnelsen av 1986. I to andre saker fikk hun betingede dommer. Dommene falt i tidsrommet mellom 1982 og 1989.

NTB

Torsdag 19. september 2019

Kallmyr nektet å svare på bruk av ordet snikislamisering
Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) vek unna da han torsdag ble konfrontert med om ordet snikislamisering bidrar til fiendtlighet mot muslimer.

Fire statsråder holdt torsdag møte med muslimske organisasjoner for å diskutere tiltak mot muslimhat som et ledd i arbeidet med den kommende handlingsplanen.

Etter møtet ble Kallmyr flere ganger konfrontert med spørsmål rundt Frps retorikk og hvilket ansvar Frps politikere har for signaleffekten. Han ble også spurt om snikislamisering forekommer i Norge.

Justisministeren svarte at utforming av politikken er upartisk og at det er grunn til å bekymre seg over for eksempel tvangsekteskap.

Han tok Frp-leder Siv Jensen og folkehelseminister Sylvi Listhaug i forsvar om måten de har kommunisert om temaet på. Jensen har fått kritikk for at hun brakte opp ordet snikislamisering i en kronikk på tampen av valgkampen.

Kallmyr sa at det må være mulig å diskutere innvandringspolitikk. Han la vekt på problematiske elementer innenfor innvandrermiljøer i stedet for å kommentere ordbruken.

— Det er jo sånn at det er ting som er kulturelt bestemt som ikke er så positivt. Vi vet jo at det skjer tvangsekteskap, og det er en kriminell handling, og derfor er jeg opptatt av å stoppe den type kriminelle handlinger. Det skjer andre ting som ikke er så bra, og jeg er også opptatt av det, sa han.

NTB

Torsdag 19. september 2019

Fare for sykehusstreik fra neste uke
Ingeniører og teknologer ved sykehus i Oslo, Bergen kan bli tatt ut i streik fra tirsdag, varsler fagforeningssammenslutningen SAN Helse.

Det ble brudd i lønnsforhandlingene med arbeidsgiverforeningen Spekter i vår, og partene møtes hos Riksmekleren mandag.

— Hvis meklingen ikke fører fram, blir det streik. Vi sakker akterut i lønnsutviklingen sammenlignet med grupper med like lang utdanning. Erfaringen vår og kompetanse vi sitter på, blir ikke verdsatt av arbeidsgiver, sier Brynhild Asperud, leder NITO Spekter.

Streikeuttaket gjelder 112 medlemmer i Nito Spekter, Den norske jordmorforening og Norges Farmaceutiske Forening som jobber i helseforetakene Oslo universitetssykehus og Helse Bergen.

Asperud hevder arbeidsgiverne bryter avtalen om lønnsfastsettelse.

— Vi mener blant annet at dersom man har tatt relevant etterutdanning, skal det gi lønnsøkning. Vi ser gjentatte eksempler på at erfaring og kompetanseheving ikke verdsettes, sier Asperud.

NTB

Torsdag 19. september 2019

Evalueringsutvalget etter terrorangrep i Bærum er klart
Utvalget som skal evaluere politiets og PSTs håndtering av angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august i år, er nå fulltallig.

— Jeg er glad for at vi nå har fått hele evalueringsutvalget på plass, og at det består av personer med ulik, tung og relevant faglig bakgrunn. Vi ønsker at utvalget bidrar med det nødvendige kritiske blikket utenfra, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.

Formålet med evalueringen er å identifisere både hva som gikk bra og hva som kunne vært gjort bedre knyttet til tipshåndtering, trusselvurderinger og den operative håndteringen av hendelsen ved Al-Noor-moskeen.

Utvalget er nedsatt av politidirektør Benedicte Bjørndal, PST-sjef Hans Sverre Sjøvold og politimester i Oslo, Beate Gangås.

I begynnelsen av september ble det kjent at den danske terrorforskeren Anja Dalgaard-Nielsen skal lede evalueringen. Hun får med seg seks andre medlemmer:

Jacob Ravndal, forsker på høyreekstremisme. Helge Renå, statsviter og nå forsker ved Universitetet i Bergen. Jakob Ilum, som har erfaring fra Politiets Efterretningstjeneste i Danmark, Morten Løw Hansen og Jørn Rye Eriksen, begge politifolk og tidligere ledere i politiet og Bushra Ishaq, som er lege og i dag forsker ved MF vitenskapelig høyskole.

Utvalget skal levere sin rapport seks måneder etter oppstart. Oppstarten vil være avhengig av nødvendige sikkerhetsklareringer, opplyser Politidirektoratet.

NTB

Torsdag 19. september 2019

Bensin- og dieselsalget faller
Samlet salg av petroleumsprodukter her i landet endte på 722 millioner liter i august. Det er en nedgang på vel 3 prosent sammenlignet med august 2018.

Det ble solgt 98 millioner liter bilbensin, om lag like mye som i august i fjor, men salget av diesel til biler gikk ned med 7 millioner liter og endte på 261 millioner liter, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Foreløpige tall hittil i år viser at samlet salg av bensin og diesel til biler har falt med om lag 116 millioner liter sammenlignet med tilsvarende periode i 2018. Dette tilsvarer en salgsnedgang på 4 prosent.

Salget av anleggsdiesel har falt med 3,6 prosent siden august i fjor. Jetparafin har en nedgang på 3,8 prosent og marine gassoljer faller 8 prosent.

NTB

Torsdag 19. september 2019

Norges Bank hever styringsrenten til 1,5 prosent
Norges Banks hovedstyre hever styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent, kunngjorde sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag.

— Det siste året er styringsrenten satt opp, og pengepolitikken er blitt gradvis mindre ekspansiv. Hovedstyrets vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en litt høyere rente, skriver sentralbanken i en kommentar.

— Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Det var på forhånd knyttet stor spenning til om sentralbanken ville heve renten eller holde den på stedet hvil.

Norges Bank har dermed det siste året satt opp renten fire ganger, fra rekordlave 0,5 prosent til dagens 1,5 prosent.

De fremste argumentene for fortsatt renteoppgang har vært at det går godt i norsk økonomi, med solid vekst, lav arbeidsledighet og prisvekst nær målet. Også en svak krone gir rom for renteøkning.

På den andre siden har internasjonal uro, med handelskrig og brexit, svekket vekst hos Norges handelspartnere og fallende renter internasjonalt talt for at renten ikke bør økes ytterligere.

NTB

Torsdag 19. september 2019

Støre: Mye oppløftende ved valget
Partileder Jonas Gahr Støre er ikke med på at Arbeiderpartiet nødvendigvis har gjort et dårlig valg.

— Jeg er enig i at 24,8 er for svakt for Arbeiderpartiet. Men jeg er ikke umiddelbart enig i at dette er et dårlig valg, sier Ap-leder Støre til Dagsavisen.

Ifølge partilederen er det mye ved dette valget som også er «oppløftende.»

— Målet om å beholde de store byene ser ut til å holde, og vi tar makten i nye store byer som Drammen, Stavanger og Tønsberg, sier Støre.

Støre sier det vil være «et kjennetegn ved norsk politikk framover at vi må finne sammen med andre partier, og finne gode løsninger».

— Jeg står ved det jeg sa i 2017: i denne perioden er våre naturlige samarbeidspartnere Sp og SV, så skal vi ta det spørsmålet opp igjen nærmere 2021, sier partilederen.

Når det gjelder MDG, en av valgets vinnere, mener Støre hovedhindringen for et regjeringssamarbeid ligger i oljepolitikken. Partiet har programfestet «å starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode.»

Men nylig har MDG-topp Une Bastholm satt døren på gløtt for å forhandle om partiets absolutte nei til nye oljefelt.

— Vi har aldri foreslått å legge ned oljeindustrien over natten, uttalte hun til Dagens Næringsliv i forrige uke.

— Dette er interessante signaler som viser at politikken er i utvikling. Jeg opplever at MDG med Une Bastholm på Stortinget er et mer søkende parti, sier Støre.

NTB

Torsdag 19. september 2019

Om en måned kan sedler for 4,8 milliarder avvises i butikken
Fredag 18. oktober er det ett år siden de nye 50- og 500-lappene kom i bruk. Da kan de gamle sedlene nektes som betalingsmiddel, men fremdeles veksles i banken.

Ifølge VG er fremdeles 50- og 500-kronesedler verdt rundt 4,8 milliarder kroner — i noen uker til — i omløp. Det er fordelt på 8,4 millioner 500-kronesedler, verdt totalt 4,2 milliarder kroner, og 12,5 millioner 50-kronesedler, verdt rundt 600 millioner kroner.

Det ifølge tall E24 har hentet inn fra Norges Bank, som har følgende råd til folk med gamle sedler:

Bruk de gamle 50- og 500-kronesedlene eller sett dem inn på konto innen 18. oktober.

Skal de settes i banken eller veksles inn, haster det ikke så veldig. Sedlene veksles inn gebyrfritt hos Norges Bank i minst ti år fremover. Det gjøres ved å troppe opp ved et av Norges Banks depoter eller ved å sende sedlene til sentralbanken.

Norges Bank innfører for øvrig en ny seddel i havserien, 1000-kroneseddelen, i fjerde kvartal i år.

«Bølgen forteller oss om havet som en motkraft vi bryner oss på, og om en drivkraft som bringer oss fremover,» skriver Norges Bank om det nye motivet.

NTB

Torsdag 19. september 2019

Bekymringsmeldinger til politiet tredoblet etter terrorangrep i Bærum
I august fikk norsk politi tre ganger flere tips om hatefulle ytringer og bekymringsmeldinger om høyreradikale personer enn det som kommer i en vanlig måned.

Vanligvis kommer det mellom 20 og 30 tips gjennom politiets kanaler hver måned, viser en oversikt Klassekampen har fått tilgang til. I august var antallet 69 — tre ganger så høyt.

Kripos ser sammenhengen mellom angrepet på moskéangrepet og tipsøkning i etterkant, og henviser til at det samme skjedde i mars. Da var det også en tredobling av tips — 68 totalt, etter moskéangrepet på New Zealand, der 51 personer ble drept.

KRIPOS‘ kategorier inkluderer tips om radikal og voldelig ekstremisme (RVE), som er politiets kategori når man frykter noen kan være i en radikaliseringsprosess, og tips om hatefulle ytringer, støtteerklæringer til terroristen og bekymringsmeldinger om høyreradikale personer.

Kripos har ikke grunnlag for å si at angrepene fører til en reell økning i hatytringer, bare at det kommer inn flere meldinger der folk er bekymret.

Kjersti Rønholt, som jobber i Kripos med politiets tilstedeværelse på nett, bekrefter at de ser at terrorsiktede etter angrepet i Bærum, Philip Manshaus, får en del støtteerklæringer.

NTB

Tirsdag 17. september 2019

Terrorsaken i Bærum: Dødsårsaken var fire skudd
Obduksjonsrapporten viser at Johanne Ihle-Hansen døde av tre skudd mot hodet og ett skudd mot brystet. Stebroren Philip Manshaus er siktet for drapet og terror.

Alle skuddene var dødelige og ble avfyrt kort etter hverandre, opplyser Oslo politidistrikt i en pressemelding tirsdag. Politiet har nå mottatt den endelige obduksjonsrapporten etter drapet.

Obduksjonsrapporten kan ikke tidfeste nøyaktig når drapet skjedde, annet enn at det skjedde den dagen Johanne Ihle-Hansen ble funnet, 10. august.

Tekniske rapporter konkluderer med at riflen som ble brukt, er den samme som ble funnet i Philip Manshaus‘ bil etter angrepet mot Al-Noor moskeen.

NTB

Tirsdag 17. september 2019

Rapport: Nordmenn betaler mest kontantløst i verden
Norge overtar førsteplassen på verdensbasis i oversikten over flest kontantløse betalinger per innbygger, men bruker kontaktløs betaling mindre.

Det viser rapporten World Payments Report 2019 , som publiseres av konsulent- og teknologiselskapet Capgemini tirsdag.

— Nordmenn betaler kontantløst i snitt mer enn én gang hver dag. I Tyskland, til sammenligning, betaler innbyggerne kontantløst i snitt én gang i uka, sier Thierry Morin, spesialist på betaling og e-handel i Capgemini Invent.

Det er første gang Norge er med i undersøkelsen.

Rapporten fastslår at det er økning i kontantløse betalinger flere steder i verden, blant annet i fremvoksende markeder i Asia, Sentral-Europa, Midtøsten og Afrika.

Norge er imidlertid lenger bak når det kommer til kontaktløs betaling og bruk av mobiltelefon til transaksjoner.

— Årsaken til at man i Norge ikke har større omfang av kontaktløs betaling er ganske enkelt at de store dagligvarekjedene ikke har innført dette. Det endrer seg fra 1.1.2020, når Visa og MasterCard gjør det obligatorisk å tilby denne muligheten, sier Morin.

NTB

Tirsdag 17. september 2019

Meningsmåling: Plastavfall bekymrer folk flest mest
Ni av ti nordmenn er svært bekymret for plastavfallet i havet, mens åtte av ti er bekymret for forurensing av miljøet generelt.

Målingen er gjort av Opinion blant 1.000 personer i et representativt utvalg av befolkningen på oppdrag fra Universitetet i Bergen, Bergen kommune og Havforskningsinstituttet i tilknytning til havkonferansen «The Ocean» som starter denne uka. Resultatene er gjengitt i VG.

På bekymringslisten til nordmenn havnet plastavfall i havet øverst. 87 prosent av de spurte svarte at de i svært stor eller stor grad er bekymret for plastproblemet i havet.

Neste hovedbekymring er generell forurensing av miljøet, som 78 prosent av nordmenn er ganske bekymret for, mens henholdsvis 66 og 65 prosent — to av tre — sier de er bekymret for at biologisk mangfold minker og at det blir mer ekstremvær.

På femteplass havner drivhuseffekten, som i stor eller svært stor grad bekymrer 55 prosent av de spurte, mens knapt halvparten, 47 prosent, bekymrer seg for at havnivået skal stige.

NTB

Mandag 16. september 2019

Norsk studie: Populære barn mindre utsatt for infeksjoner
Norske forskere har funnet en sammenheng mellom popularitet blant jevnaldrende og hvor ofte barn får infeksjoner, som forkjølelse og betennelser.

Desto mer populær blant de andre, desto mindre risiko for å syk i året som kommer. De norske forskerne hadde en hypotese om at å bli sosialt ekskludert gjør noe med immunforsvaret, melder Aftenposten.

Sammen med forskerkolleger har stipendiat og forsker Vidar Sandsaunet Ulset ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo publisert den vitenskapelige artikkelen sin i journalen Plos One.

De fant en sammenheng som indikerer at de mest populære barna får færre infeksjoner.

579 barn i alderen to til seks år ble fulgt hvert år over tre år. Popularitet ble målt i hvor interessert andre var i å sitte sammen med dem på bussen. Foreldre meldte i etterkant inn infeksjonsfrekvens.

Funnene viste at jo flere som ville sitte med dem på den tenkte bussen, desto mindre sannsynlig var det at barnet ville pådra seg en infeksjon kommende året.

— Det er likevel interessant at vi fant en slik proporsjonal sammenheng, fordi det kan si noe om hvordan sosial ulikhet påvirker helse, og at det starter tidlig i livet. At det er slik for voksne, har mange studier fastslått, sier Ulset.

NTB

Søndag 15. september 2019

Vegvesenet har bygget ned mer dyrket jord enn planlagt de siste ti årene
Siden 2009 har Statens vegvesen beslaglagt i overkant av 4.500 dekar dyrket jord til veiformål, viser en gjennomgang Nationen har gjort.

I alle år fra 2009 har Vegvesenet tatt mer dyrket mark enn planlagt, ifølge avisa , som har gjennomgått Vegvesenets årsrapporter.

Til sammen har Vegvesenet beslaglagt rundt 650 dekar med dyrket mark, som tilsvarer rundt 91 fotballbaner, mer enn de hadde som målsetting.

Avdelingsdirektør Gyda Grendstad i Vegdirektoratet sier til Nationen at det ikke slik at Vegvesenet plutselig tar mer dyrket mark enn det som er avklart gjennom planlegging. Hun forsikrer at all veibygging og nedbygging av dyrket mark er planlagt og avklart gjennom planvedtak.

Grendstad mener tallene viser overføringer fra året før og at anleggsaktiviteten har vært gradvis stigende i perioden.

— Med de økningene vi har hatt i veisektoren de siste ti årene, er det egentlig bra at tallet på dyrket mark ikke er gått mer opp totalt sett de siste årene, sier avdelingsdirektøren.

NTB

Lørdag 14. september 2019

Innsamlingsaksjon for omkommet helikopterpilot i Alta-ulykken
Et initiativ for å vise omtanke for den svenske helikopterpiloten som mistet livet i Alta, har skapt giverglede. Over 100.000 kroner er innsamlet.

I et Facebook-innlegg foreslo Åse Digre å starte aksjonen for å få levert blomster til pilotens pårørende og graven hans, skriver Altaposten.

— Vi har mistet fem flotte ungdommer, og vi har sørget og fått dem begravet. Vi har alle slått ring om de pårørende, familie, venner og hverandre. Men jeg synes vi likevel manglet en. Den svenske piloten og hans nærmeste familie, alle vennene og kolleger, skriver Digre.

Til sammen 130.000 kroner har blitt innsamlet siden, ifølge NRK. Daglig leder Richard Simonsen i Helitrans, som opererte ulykkeshelikopteret, er rørt.

— Jeg felte mer enn én tåre og synes det er utrolig raust. Jeg ble varm i hjertet mitt da jeg så innlegget, sier Simonsen.

Ulykken skjedde 31. august i forbindelse med Høstsprell-festivalen i Alta. Fem ungdommer fra Alta og en svensk pilot mistet livet.

NTB

Lørdag 14. september 2019

Norge har utvist 15 personer med IS-tilknytning
Norge har trukket tilbake oppholdstillatelsen til 15 personer som har forbindelse til ekstremistgruppen IS.

De 15 personene er utenlandske statsborgere som har hatt oppholdstillatelse i Norge. De er nå varig utvist på grunn av forbindelser til ekstremistgruppen IS, melder NRK.

— Dette er IS-krigere og IS-mødre som har reist ut av landet vårt for å delta i IS, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp).

Alt i alt har rundt 100 personer med tilknytning til Norge reist for å bli med i IS. Mange av disse er utenlandske statsborgere som har hatt oppholdstillatelse i Norge.

Kallmyr mener det bare skulle mangle at ikke Norge trakk tilbake oppholdstillatelsen i slike tilfeller.

— Vi kommer til å sørge for at alle i denne porteføljen med utlendinger har reist nedover, og som har norsk tilknytning, ikke får lov til å komme tilbake til Norge, sier han til NRK.

Formelt har norske myndigheter benyttet seg av en bestemmelse om at oppholdstillatelsen kan trekkes tilbake når man har vært ute av landet i to år.

Kallmyr varsler at personene det gjelder, vil bli pågrepet for brudd på utlendingsloven hvis de forsøker å ta seg inn Norge eller andre land i Schengen-området.

NTB

Lørdag 14. september 2019

VG: Politiet tror Anne-Elisabeth Hagen kan ha blitt drept hjemme
Politiet har funnet spor som tyder på at Anne-Elisabeth Hagen kan ha blitt utsatt for vold før hun forsvant fra sitt hjem i Lørenskog.

Funnet av de tekniske sporene har ledet politiet til en teori om at Anne-Elisabeth Hagen ble drept allerede onsdag 31. oktober, og at hun deretter ble fjernet fra hjemmet sitt av en eller flere gjerningsmenn, skriver VG.

Politiets teori stammer fra den grundige kriminaltekniske gjennomgangen av boligen som ble satt i gang 2. november i fjor. De første overfladiske undersøkelsene ble gjort samme dag som hun ble borte. Da fant de slepespor på badet.

Etter det avisa har fått opplyst, er det mye som tyder på at badet utgjør en svært sentral del av åstedet i Sloraveien, og at hun kan ha blitt angrepet der.

I tillegg arbeider politiet med det identifiserte skoavtrykket som er avsatt flere steder i huset, blant annet på et sted de mener kan knyttes tett opp mot den straffbare handlingen de etterforsker.

Etterforskningsleder Tommy Brøske sier at de ikke kan utelukke at Hagen kan ha blitt drept hjemme.

— Vi holder alle mulighetene åpne. Også på det spørsmålet der, sier Brøske.

Familiens bistandsadvokat Svein Holden sier at de ikke er ikke kjent med opplysninger som tilsier at Anne-Elisabeth Hagen kan være drept i boligen.

NTB

Lørdag 14. september 2019

Mattilsynet: Minst 102 hunder har hatt blodig diaré
Minst 102 hunder har hatt blodig diaré, av varierende alvorlighetsgrad, viser Mattilsynets pågående kartlegging av sykdom blant hunder.

Så langt er det ikke avdekket fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med hensyn til alder, rase, fôring, kontakt med andre hunder, turområder og lignende, opplyser tilsynet fredag ettermiddag.

— Vi leter fortsatt bredt etter mulige årsaker. Vi opprettholder våre råd til hundeeiere om å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd, slik at man har kontroll på dem, sier Ole-Herman Tronerud, seniorrådgiver og veterinær i seksjon dyrehelse i Mattilsynet.

— Hunder som viser sykdomstegn, bør som vanlig tas med til veterinær så raskt som mulig, sier han.

Minst 26 hunder over hele landet har dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden.

Mattilsynet og Veterinærinstituttet jobber på spreng med å systematisere data om de syke hundene og å finne eventuelle fellestrekk eller forbindelser mellom sykdomstilfellene.

— De første vurderingene viste at det i de fleste tilfeller der det bor flere hunder i samme dyrehold, bare er én hund som er blitt syk. Dette kan tyde på at en eventuell sykdom ikke er veldig smittsom mellom hunder, opplyser Mattilsynet.

Det er obdusert 14 hunder på Veterinærinstituttet, og samtlige viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. Det ventes flere prøvesvar på analyser til uken.

NTB

Fredag 13. september 2019

Reklameomsetningen går ned, men vokser kraftig på nett
Den totale omsetningen fra reklame har gått kraftig ned så langt i år. Omsetningen av nettreklame er fremdeles størst og vokser stadig, ifølge Mediebarometeret.

I løpet av årets første åtte måneder er det totalt omsatt reklame via mediebyråene for 6,09 milliarder kroner — sammenlignet med 6,47 milliarder på samme tid i fjor. Det er en nedgang på 5,9 prosent.

Ved utgangen av juli i år var den totale nedgangen på 6,9 prosent. Men en langt bedre august måned har dempet nedgangen noe.

— Vi ser en liten oppgang i august måned sammenlignet med tilsvarende måned i fjor. Så får vi håpe at dette er bare starten på en opptur for høsten 2019. Det gjenstår å se — og det er lov å håpe, sier daglig leder Merete Mandt Larsen i Mediebyråforeningen.

Reklameomsetningen vokste både på nett og på TV i forrige måned, henholdsvis med 12,2 og 2,4 prosent.

Mens TV står for den største nedgangen så langt i år (8,1 prosent), går omsetningen av nettreklame ned kun 1,4 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.

— Sånn sett har internett gode muligheter til å komme på den positive siden — og det kjapt. Det skal en veldig god høst til for at TV skal klare det tilsvarende, sier Larsen.

NTB

Fredag 13. september 2019

Solberg: - Vi legger ikke skjul på at vi er skuffet
Mange Høyre-tillitsvalgte opplevde valgresultatet med skuffelse, men historisk sett var ikke utfallet så dårlig for partiet, ifølge statsminister Erna Solberg.

Høyre-lederen oppsummerte valget og valgkampen for partiets sentralstyre på Gardermoen fredag.

— Vi legger ikke skjul på at vi er skuffet over resultatet, sa Solberg.

Hun understreket at Høyres viktigste jobb nå er å finne ut hvorfor mange velgere ikke stemte på partiet.

— Hvis vi ser på historien, har jeg danset i seiersrus til dårligere resultater enn dette. Men vi måles selvfølgelig først og fremst på om vi går fram eller tilbake fra det forrige valget, sa partilederen.

Hun minnet om at Høyre de siste 90 årene har bak seg 14 kommunevalg med under 20 prosent oppslutning og ni valg med et resultat rundt eller over de 20,1 prosentene Høyre fikk sist mandag.

Solberg understreket at Høyre mistet velgere til Senterpartiet, Arbeiderpartiet, bomlistene og Miljøpartiet De Grønne. I tillegg ble noen tidligere Høyre-velgere hjemme.

— Velgertapet er sammensatt, og det er ulike steder de har gått, sa Solberg.

NTB

Fredag 13. september 2019

Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet
Yrkestrafikkforbundet krever totalforbud i Oslo mot elbiler i kollektivfeltet. Det påtroppende byrådet må gripe inn, mener bussjåførene.

— Vi oppfordrer de rødgrønne partiene som nå skal gå inn i byrådsforhandlinger i Oslo, om å jobbe for å få elbilene ut av kollektivfeltene, slik at kollektivtrafikken inn, ut og gjennom Oslo blir mer effektiv, sier Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet.

Han sier Yrkestrafikkforbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer i Oslo-området som er lei av å ikke kunne gjøre jobben sin.

— Når det blir så mange elbiler, som det er i Oslo-området nå, så blir det ofte kø i kollektivfeltet. I tillegg bidrar det at elbilene bytter fil til at bussen må bremse ned eller det kan oppstå farlige situasjoner, sier Jensrud.

Han tror mange passasjerer deler frustrasjonen som bussjåførene føler ved at de aldri kommer fram på den tiden de egentlig skal.

— To elbiler tar opp samme plass som en buss med 50 passasjerer, da gir det seg selv hva som er mest fornuftig å prioritere, fortsetter Jensrud.

NTB

Fredag 13. september 2019

Sjelden mikromåne fredag den 13.—13 år til neste gang
De overtroiske som i tillegg har paraskevidekatriafobi — fobi for fredag den 13., kan fort slite litt ekstra fredag. Det er mikromåne og 13 år til neste gang.

Det er et langt ord, men ikke et begrep uten bruksområde. Ifølge The Express har Institutt for stressmestring og fobier i USA (Stress Management Center and Phobia Institute) estimert at 17—21 millioner mennesker der i landet påvirkes av angst for 13.-datoer som faller på fredager.

Det er gjerne en til tre fredag den 13.-er i året, i år er det to slike, i september og desember.

I år er det i tillegg mikromåne på fredag den 13. i september, en sjelden kombinasjon som ikke vil inntreffe igjen før om 13 år, den 13. mai 2033, melder The Independent.

Hvorfor så redd?

I vår del av verden er det bred enighet om at bakgrunnen for overtroen er knyttet til bibelske referanser. Primært skal det være Jesu‘ siste måltid, der de skal ha vært 13 til bords, og dagen etter, langfredag, da den 13. av dem, Judas, forrådte Jesus, som skal være opphavet til skepsisen til tall- og ukedagskombinasjonen.

NTB

Fredag 13. september 2019

Forskning: Å spise fisk tidlig i livet kan forebygge astma
Ny forskning viser at det å spise fisk fra tidlig alder av kan motvirke sykdommer som astma.

Forskningsrapporten ble publisert internasjonalt i forskningspublikasjonen Nutrience, skriver NRK.

Undersøkelsen er gjort på 4000 barn som ble fulgt fra svangerskap til seksårsalderen og er utført av forskere ved St. Olavs hospital og NTNU.

— Hvis barnet spiser fisk én gang per uke ved ett års alder, så har det cirka 30 prosent reduksjon av allergirelaterte sykdommer fram til seks års alder, sier førsteamanuensis Torbjørn Øien ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

NTB

Fredag 13. september 2019

Kriterier ved private barnehager kan ekskludere minoritetsbarn
Kriteriene ved flere private barnehager i Oslo kan ekskludere en rekke barnefamilier, deriblant foreldre med minoritetsbarn.

Klassekampen har sett på kriteriene til de 36 dyreste private barnehagene i Oslo.

Noen barnehager oppfordrer til eller krever at foreldre kjøper aksjer for å få plass. Andre prioriterer foreldre som er ansatt i et gitt selskap, for eksempel Hydro eller Thon Holding. Andre der igjen ønsker foreldre som er med i en organisasjon eller bor i et spesielt borettslag.

Kommunale Oslo-barnehager har nesten tre ganger så mange minoritetsbarn som de private, ifølge Klassekampen. Hvis minoritetsforeldre som søkte barnehageplass hadde fått sitt førstevalg oppfylt, ville derimot minoritetsandelen i private barnehager ha økt med 14 prosent, ifølge SSB.

— Kravene er jo at det skal være transparente regler, men realiteten er at en privat barne­hage har mulighet til å velge mellom barn hvis det er flere som oppfyller kriteriene enn det er plasser, sier forsker Håkon Trætteberg ved Institutt for samfunnsforskning.

NTB

Torsdag 12. september 2019

Varaordfører får millionlønn
En politisk hestehandel gjør at varaordføreren i nye Sunnfjord kommune sikres 1,3 millioner kroner i lønn.

Onsdag ble det klart at Høyres Olve Grotle blir ordfører i den nye vestlandskommunen, mens Senterpartiets Jenny Følling blir varaordfører. Men avtalen innebærer samtidig varaordføreren skal jobbe heltid.

Det vekker oppsikt i den nye kommunen, ettersom det i fjor ble vedtatt at varaordføreren skulle ha 30 prosents stilling.

Avtalen gjør at Følling kan få en årslønn på rundt 1,3 millioner kroner. Det er like mye som ordføreren i Sunnfjord og mer enn byrådslederen i Bergen, skriver NRK.

Opposisjonen reagerer kraftig på avtalen, og Arbeiderpartiets ordførerkandidat Helge Robert Midtbø antyder overfor Bergens Tidende at Senterpartiet bestemte seg for å samarbeide med Høyre i stedet for Arbeiderpartiet, fordi Arbeiderpartiet ikke kunne tilby Følling like mye i lønn.

Følling selv avviser derimot at penger har vært en drivkraft for henne og Senterpartiet.

— Dette handler ikke om meg, men om at en skal ha to politiske ledere som jobber for interessene for Sunnfjord. Dette handler om politisk kraft, sier hun.

Sunnfjord er sammensatt av Førde, Jølster, Gaular og Naustdal og vil ligge i nye Vestland fylke.

NTB

Torsdag 12. september 2019

Erling Borgen: — Jeg hater Tesla-sjåfører
Tesla-sjåfører gir blaffen i trafikkregler, mener forfatter og filmskaper Erling Borgen. Han kaller sjåførene miljødrittsekker. — Jeg hater Tesla og sjåførene.

Borgen kommer med kraftsalven i et innlegg på Facebook, ifølge Dagbladet.

— I dag morges ble jeg nesten kjørt ned av en Tesla-drittsekk i en fotgjengerovergang i Oslo sentrum. Det er langt fra første gang. Jeg sier det som det er: Jeg hater Tesla og Tesla-sjåfører (med et par unntak), skriver Borgen.

— De tror de eier veiene — og derfor kan bryte det som er av trafikkregler og folkevett, skriver han videre.

Borgen er broren til Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV). Elbilsjåfører i Oslo kan blant annet parkere gratis eller til redusert pris på kommunale parkeringsplasser og får redusert takst på bomstasjoner.

— De kjører i egne miljøfelt. De betaler ingen bomavgifter. De betaler ingen ting på ferjer eller på Hardangerbroen. Det råeste er at de får statssubsidier til sine biler på mange hundre tusen kroner, disse miljødrittsekkene. Jeg simpelthen hater hele Tesla-konseptet, skriver han.

Til Dagbladet sier Borgen at «det er meningsløst at de rikeste i Norge som har råd til å kjøpe de feteste bilene, får skattesubsidier».

Han sier at han selv har tenkt å kjøpe elbil, men ut fra egen økonomi og ikke på grunn av skattesubsidier.

Borgen er dokumentarfilmskaper og er ansatt som professor ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Han var i 20 år ansatt i NRK, blant annet som utenrikskorrespondent.

NTB

Torsdag 12. september 2019

54.400 kubikkmeter raste ut i skredet på Veslemannen
Det er bare små områder i bevegelse igjen på Veslemannen etter raset som ble utløst 5. september, ifølge NVE.

I en oppsummering etter raset skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at 54.000 kubikkmeter raste ut i fjellskredet forrige uke, og at totalt 70.000 kubikkmeter masse har rast ut i løpet av de siste årene.

— NVE har hatt gode radarmålinger fra området etter hendelsen. Data viser at det bare er små områder igjen med noe bevegelse, og en helikopterbefaring dagen etter skredet bekreftet dette, forteller seksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE.

Det er imidlertid en del løsmasser fra skredet som ligger igjen, som kan bli mobilisert ved sterk nedbør.

Massen kan ifølge NVE gå som et løsmasseskred. Den har ikke potensial til å nå bebyggelse, men kan gå over beitemark og ned mot Raumabanen.

— NVE kan ikke overvåke disse massene, men vi har orientert beboere, Rauma kommune og Bane Nor om forholdene, sier Blikra.

NTB

Torsdag 12. september 2019

Mazyar Keshvari (Frp) erkjenner falske reiseregninger for nesten en halv million kroner
Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari, som er siktet for grovt bedrageri, erkjenner å ha levert fiktive reiseregninger til Stortinget for 450.000 kroner.

Frp-profilen har sagt seg villig til at straffesaken skal behandles som en tilståelsessak, skriver Aftenposten.

Keshvari er siktet for grovt bedrageri, som har en strafferamme på inntil seks års fengsel.

— Siktelsen bygger på hans forklaring, opplyser forsvarer John Christian Elden, som bekrefter at hans klient erkjenner å ha ført fiktive reiseregninger for cirka 450.000 kroner i perioden 2014 til 2018.

Saken vil gå i Nedre Romerike tingrett 18. oktober. Det er satt av en dag til saken.

Langt høyere

Summen Keshvari nå har erkjent, er betydelig høyere enn det som tidligere har vært kjent.

For snart ett år siden avdekket Aftenposten at Keshvari systematisk hadde levert fiktive reiseregninger til Stortinget. Avisen dokumenterte da at Frp-politikeren hadde levert udokumenterte reiseregninger for 290.000 kroner gjennom en toårsperiode.

Keshvari har beklaget og innrømmet at han har fått utbetalt penger han ikke skulle fått. Stortingsrepresentanten har vært sykemeldt siden saken sprakk i oktober i fjor.

Politiets etterforskning ble avsluttet i sommer, og saken ble oversendt statsadvokaten.

NTB

Torsdag 12. september 2019

Politiet vil heve skredtatt bil i Jølster
Politiet vil heve bilen som ble tatt av skred i Jølster i Sogn og Fjordane i sommer. Bilen er funnet på 170 meters dyp i Jølstravatnet.

— Det har skjedd så lite med siktforholdene siden i sommer at vi nå har fokus på å få bilen hevet. Vi har stor respekt for belastningen det er for savnedes familie og pårørende å vente på svar, sier regionlensmann Arne Johannessen i Vest politidistrikt til Bergens Tidende.

Politiet har fått penger til å starte anbudsrunde om heving av den skredtatte bilen i Jølstravatnet. Trolig vil kostnadene være i millionklassen, etter det BT erfarer.

— Hvis det lar seg gjøre, noe vi ennå ikke vet, vil det bli en utrolig krevende jobb, sier Johanessen.

Politiet mener å ha lokalisert bilen på 170 meters dyp, delvis tildekket av rasmasser. Men sikten i vannet har til nå vært så dårlig at det ikke har vært mulig å undersøke funnet nærmere.

En mann i 50-årene har vært savnet siden et bredt ras gikk over fylkesvei 451 i Jølster kommune tirsdag 30. juli. Raset feide med seg deler av veien ut i vannet.

NTB

Torsdag 12. september 2019

Politiet vil heve skredtatt bil i Jølster
Politiet vil heve bilen som ble tatt av skred i Jølster i Sogn og Fjordane i sommer. Bilen er funnet på 170 meters dyp i Jølstravatnet.

— Det har skjedd så lite med siktforholdene siden i sommer at vi nå har fokus på å få bilen hevet. Vi har stor respekt for belastningen det er for savnedes familie og pårørende å vente på svar, sier regionlensmann Arne Johannessen i Vest politidistrikt til Bergens Tidende.

Politiet har fått penger til å starte anbudsrunde om heving av den skredtatte bilen i Jølstravatnet. Trolig vil kostnadene være i millionklassen, etter det BT erfarer.

— Hvis det lar seg gjøre, noe vi ennå ikke vet, vil det bli en utrolig krevende jobb, sier Johanessen.

Politiet mener å ha lokalisert bilen på 170 meters dyp, delvis tildekket av rasmasser. Men sikten i vannet har til nå vært så dårlig at det ikke har vært mulig å undersøke funnet nærmere.

En mann i 50-årene har vært savnet siden et bredt ras gikk over fylkesvei 451 i Jølster kommune tirsdag 30. juli. Raset feide med seg deler av veien ut i vannet.

NTB

Torsdag 12. september 2019

Et nytt helseregister for dyr innføres
Fra 1. oktober skal rundt 200 dyresykehus være innmeldt i et nasjonalt helseregister for dyr. Veterinærinstituttet sier at et slikt register er nyttig.

Norge vil være det første landet i verden med et slikt register for dyr. Systemet gjør det enklere for veterinærer å få oversikt over diagnoser.

— Hadde vi hatt dette tidligere, kunne det ha vært til stor hjelp for oss nå, sier kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas i Veterinærinstituttet til NRK.

Minst 26 hunder over hele landet har dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene, men Veterinærinstituttet og Mattilsynet sliter med å finne årsaken til sykdomstilfellene.

Det har ikke hittil vært noe landsbasert statistikk over hunders helse. Haukaas sier at det at de ikke har noe å sammenligne med, er en utfordring når de skal prøve å finne årsaken til denne sykdommen.

— Vi trenger å vite om sykdomsbildet har vært normalt. Er dette variasjoner vi finner fra år til år, eller er dette et utbrudd. Det å få dette systemet nå vil være en stor hjelp for oss i arbeidet vårt, sier han.

NTB

Torsdag 12. september 2019

Politiet i Agder forsvarer rapport om kriminalitet blant romfolk
Det har blitt full debatt i Kristiansand etter at en politirapport om rumenske tiggere viste at bakmenn utnytter personer til narkosalg og prostitusjon.

Det var Fædrelandsvennen som først meldte om politirapporten i august. I mai i år konkluderte politiet i en hemmelig rapport at Agder over flere år har hatt et «omfattende problem» knyttet til innførsel og omsetning av narkotiske piller i det rumenske tiggermiljøet.

Politiet i Kristiansand sier de før var forsiktig med å dele info om narkosalg blant romfolk av frykt for stigmatisering og hatkrim.

— Årsaken til at vi har hatt en litt forsiktig tilnærming er redselen for stigmatisering og at det kan generere mer hatkriminalitet, sier politistasjonssjef Ole Hortemo til Fædrelandsvennen

Da Hortemo onsdag var i formannskapet i Kristiansand for å orientere politikere, meldte han om en endring i tilnærming fra politiets side. Nå skal etterretning og konklusjoner vektlegges og styre politiets tilnærming mer.

— Det har i alle fall vært beveggrunnen for hvordan vi har valgt å forholde oss til dette på. Å heller snakke om konkrete tall enn hypoteser, sier han.

Da rapporten ble kjent i august, utløste den reaksjoner fra politikere som mente at den ikke rimte med det politiet tidligere har sagt. Politiet fikk også kritikk for å være diffuse og nøre opp under hat mot romfolk. Da rapporten kom, fikk politiet også kritikk for å fram til da ha lukket øynene for problemet.

NTB

Torsdag 12. september 2019

Funn kaster nytt lys over Quislings kjennskap til jødenes skjebne
I rettssaken mot ham sa Vidkun Quisling at han ikke visste hva som skulle skje med deporterte norske jøder. Et nytt arkivfunn kan slå huller i forklaringen.

Historiker Carl Emil Vogt oppdaget i Nasjonalbiblioteket en rekke avisartikler som personlig ble sendt til Quisling, med dato for når de var mottatt og når de ble sendt tilbake, skriver Aftenposten.

I 1942 kan Quisling ha lest i utenlandske aviser om hvordan naziregimet forfulgte jøder i okkuperte områder under andre verdenskrig. 13. oktober det året trykket Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning en detaljert artikkel om deportasjonen av jøder til Polen. I artikkelen anslås det allerede da at 700.000 jøder ble drept.

Artikkelen ble sendt til Quisling 21. oktober. Der lå den på hans kontor en hel måned, mens alle norske jøder ble pågrepet eller ilagt meldeplikt.

— Tidligere har historikere sagt at han må ha visst om jødenes skjebne. Men vi har ikke med sikkerhet kunnet si hvilken informasjon han hadde. Nå vet vi mer om det, sier Vogt.

772 jøder ble deportert fra Norge. Kun 34 av dem overlevde. Retten trodde på Quislings forklaring om at han ikke visste noe om jødenes skjebne mens deportasjonen pågikk.

Quisling ble dømt til døden 10. september 1945 og henrettet ved skyting på Akershus festning 24. oktober.

NTB

Torsdag 12. september 2019

Politiet fant 21,5 kilo amfetamin i Stavanger
En 41 år gammel mann fra Polen må møte i retten i Stavanger, tiltalt for å ha forsøkt å oppbevare 21,5 kilo amfetamin.

Ifølge tiltalen var narkotikaen plassert på et lager i Paradis i Stavanger av en annen person. Da 41-åringen kom for å hente stoffet i mai i fjor, hadde politiet allerede beslaglagt det. I tillegg hadde politiet sørget for å bytte koden til låsen i lageret. Dermed kom ikke mannen inn, skriver Stavanger Aftenblad.

Så sent som i november i fjor ble mannen dømt i Gulating lagmannsrett for brudd på tolloven. Sammen med tre andre polske statsborgere smuglet han flere titalls tonn alkohol inn i Norge. For dette forholdet ble han dømt til to års ubetinget fengsel, en fengselsstraff han er i ferd med å sone.

I tillegg er 41-åringen tiltalt for oppbevaring og salg av amfetamin og marihuana og for å ha ervervet 1,2 kilo marihuana.

— Tiltalte erkjenner straffskyld, sier aktor, statsadvokat Folke Åmlid.

Rettssaken er berammet til Stavanger tingrett 5. desember. Parallelt er flere personer tiltalt i Polen i det samme sakskomplekset.

— Jeg ønsker ikke å kommentere saken utover å si at tiltalte vil gi forklaring i retten, sier mannens forsvarer, advokat Odd Rune Torstrup.

NTB

Onsdag 11. september 2019

Fylkesmannen påpeker seks lovbrudd ved Drangedal-skole
Fylkesmannen i Telemark og Vestfold har i en tilsynsrapport avdekket flere lovbrudd ved Drangedal 10-årige skole, melder NRK.

Målet med tilsynet har vært å kontrollere om kommunen oppfyller kravene i regelverket med tanke på elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, skolens forebyggende arbeid og aktivitetsplikt.

Den siste tiden har nær 70 tidligere elever ved skolen kontaktet advokaten Vibeke Hein Bæra. De tidligere elevene sier de har blitt mobbet ved skolene i Drangedal. De angivelige mobbesakene strekker seg tilbake til 1970-tallet.

Ifølge kanalen har fylkesmannen i sin foreløpige tilsynsrapport funnet seks lovbrudd ved Drangedal 10-årige skole de to siste skoleårene. Et av lovbruddene er blant annet at skolen ikke har satt inn egnede tiltak dersom en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt.

Rådmann Jørn Christian Schjødt Knudsen skriver i en sms til NRK at kommunen ikke vil kommentere innholdet i rapporten før de har sendt et skriftlig svar til fylkesmannen.

Undersøkelser har vist at mobbing har vært et problem på Drangedal 10-årige skole de senere årene. Ifølge tall fra Elevundersøkelsen svarte 25,6 prosent av elevene i 10. klasse i skoleåret 2017—2018 at de har blitt mobbet 2—3 ganger i måneden eller oftere. Året etter hadde tallet sunket til 14 prosent av elevene. Det nasjonale mobbegjennomsnittet er på 6,1 prosent.

Drangedal kommune har frist til 3. oktober med å kommentere innholdet i rapporten til Fylkesmannen.

NTB

Onsdag 11. september 2019

Marinen mener de vet årsaken til Helge Ingstad-ulykken
Sjøforsvarets granskning av Helge Ingstad-ulykken er i praksis ferdig. De konkluderer med at det ikke var én stor feil som førte til ulykken, skriver BT.

— Det har vært en kjede av faktorer. En lang rekke hendelser som sammen førte til at det gikk som det gikk. Det er noe vi også kjenner igjen fra andre store ulykker, sier marinesjef Rune Andersen på Haakonsvern til avisa.

Nå ruller de ut flere tiltak for å forhindre nye ulykker innen de seks ulike feltene: Sikkerhetskultur, navigasjon, dokumentasjon, kompetansestyrking, teknisk trygghet og håndtering av avvik.

Sjøforsvarets interngranskning er én av flere granskninger som fremdeles er i arbeid etter kollisjonen ved Øygarden 8. november i fjor. Statens havarikommisjon, Forsvarsmateriell og politiet arbeider også med å finne ut hva som var årsaken til ulykken.

Fregatten kolliderte med tankskipet Sola og fikk en stor flenge i siden av skroget, og ble liggende i fjæresteinene i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.

NTB

Onsdag 11. september 2019

Hundesykdom trolig ikke veldig smittsom
Veterinærinstituttet og Mattilsynet mener at mye tyder på at den alvorlige hundesykdommen ikke er veldig smittsom mellom hunder.

Minst 26 hunder over hele landet har dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. Det mulige utbruddet ble offentlig kjent onsdag 4. september, men de første enkelttilfellene kom rundt to uker tidligere.

I en statusoppdatering onsdag ettermiddag skriver Mattilsynet og Veterinærinstituttet at de fremdeles ikke vet hva som er årsaken til sykdomstilfellene. De opplyser imidlertid at i de fleste tilfellene der det bor flere hunder i samme dyrehold, er det bare én hund som har blitt syk.

— Dette kan tyde på at en eventuell sykdom ikke er veldig smittsom mellom hunder, heter det i statusoppdateringen.

Onsdag har det ikke blitt obdusert nye hunder, men det vil bli obdusert nye hunder fram mot helgen, opplyser Veterinærinstituttet.

Det er meldt om sykdomstilfeller i Nordland, Oslo, Vestfold, Aust-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Buskerud, Hedmark, Rogaland, Østfold, Sogn og Fjordane, Telemark og Akershus.

I en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning. Det er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest. Det er heller ikke funnet sammenheng mellom hundesykdommen og E. coli på mennesker.

NTB

Onsdag 11. september 2019

Annenhver kommune skiftet farge i valget
Litt over halvparten av kommunene har fått et nytt parti som sitt største etter valget. Men Arbeiderpartiet er fortsatt størst i flest kommuner.

183 kommuner, 51,4 prosent, skiftet farge i kommunevalget og fikk et nytt parti på toppen, viser en oversikt.

Senterpartiet topper ikke uventet lista og kan trolig smykke seg med nye ordførerkjeder i 81 av kommunene. 58 av disse har Sp kuppet fra Arbeiderpartiet, særlig i nord, blant dem Bardu, Båtsfjord og Målselv. I alt ble partiet størst i 127 kommuner, opp fra 98 i 2015.

Samtidig er det blitt 72 færre kommuner i Norge som følge av kommunesammenslåingen.

Ap = ordførerpartiet

Arbeiderpartiet ble på sin side størst i 139 kommuner og beholder dermed trolig posisjonen som Norges ordførerparti.

45 kommuner har fått et nytt partikart med Ap på topp. 14 av disse er tidligere Sp-kommuner, som Tana og Måsøy i nord og Ullensvang og Bygland i vest. I 2015 var Ap størst i 201 kommuner.

Høyre må på sin side tåle nesten en halvering av antall kommuner der partiet ble størst, fra 74 i 2015 til 39 i år. Av disse er 19 nye, deriblant Bergen, Oslo og Fredrikstad.

SV tok fire nye

Frp ble størst i tolv kommuner, en klar oppgang fra 2015 da partiet bare fikk fem ordførere. Av disse er ti nye, blant dem Drangedal, Holmestrand og den nye kommunen Bjørnafjorden.

KrF ble størst i sju kommuner, også en klar nedgang fra 2015 da partiet hadde 15 ordførerkjeder. Bant disse er Skjervøy i nord og Vegårshei og Kvinesdal i sørvest.

Også SV kan trolig legge til flere ordførerkjeder i samlingen. Partiet ble størst i fire kommuner, alle blant dem som har skiftet farge. Disse er Hammerfest, Nordkapp, Sunnfjord og Rauma. Fra før har SV ordføreren i Oslo, en posisjon partiet trolig beholder.

Venstre ble det største partiet to kommuner, Vanylven og den nyopprettede nabokommunen Stad på Vestlandet.

NTB

Onsdag 11. september 2019

Bombetrussel mot politihuset i Oslo — en pågrepet
En person er pågrepet etter at han ringte politiet i Oslo og sa at han satt utenfor politihuset med en bombe.

Oslo-politiet skriver på Twitter at det er en gjenstand i mannens sekk, som de må undersøke nærmere. Politiets bombegruppe er på vei.

Hovedinngangen til politihuset er midlertidig sperret.

Ved 15-tiden onsdag ettermiddag meldte Dagbladet om en hendelse ved politihuset i hovedstaden.

— Da jeg skulle forlate politihuset, fikk jeg beskjed om at vi ikke kunne forlate bygningen. De har bedt oss trekke lenger inn i lokalet. Det er væpnet politi på utsiden, men situasjonen virker rolig, sier avisas reporter Sindre Granly Meldalen, som var på stedet.

Ved 15.10-tiden beskrev han at situasjonen virket avklart.

Ifølge avisa har politiet kalt hendelsen en «pågående situasjon», og besøkende som var i publikumshallen har blitt ført ut via presserommet.

Kommunikasjonssjef Unni Grøndahl i Oslo-politiet opplyser til avisa at hun ikke kjenner til hendelsen. Operasjonssentralen i Oslo-politiet har foreløpig ikke besvart NTBs henvendelser om hendelsen.

NTB

Onsdag 11. september 2019

Åtte ungdommer ranet av barn og unge i Stavanger siste halvår
Til sammen åtte ungdommer har blitt utsatt for ran i Stavanger det siste halvåret. Noen av ranspersonene skal være 10-åringer.

Politiet sier at flesteparten av ranene har blitt utført av ungdommer mellom 12 og 15 år, men kjenner også til ran der 10-åringer har deltatt, skriver Stavanger Aftenblad.

— Dette kan vi absolutt ikke akseptere. I dag er det ungdommer som er redde for å ta på seg dyre klær fordi de frykter å bli ranet. Flere ungdommer sier til oss at de er engstelige for å oppholde seg i sentrum, sier politioverbetjent Kathrine Sæland Rotseth, som er leder for forebyggende avsnitt i Stavanger.

Politiet har sendt brev til ungdomsskoler i Stavanger der de opplyser om de siste måneders ranshendelser. Ranene har stort sett foregått i området mellom byterminalen og Sølvberget.

NTB

Onsdag 11. september 2019

Ropstad kritisk til utredning av aktiv dødshjelp
Human-Etisk Forbund ønsker politisk utredning av aktiv dødshjelp, men KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sier at det er uaktuelt.

Ropstad sier til Vårt Land at han advarer sterkt mot forslaget om utredning. Ifølge barne- og familieministeren er det en «kjent måte» å jobbe på at man først bare vil ha en utredning, og så er man på vei mot legalisering.

— Dette beveger seg i en bestemt retning, og jeg frykter sterk at en utredning bare vil være et første skritt på veien mot å innføre aktiv dødshjelp, sier han.

I august foreslo Human-Etisk Forbund en politisk utredning, med ønske om å løfte en debatt preget av «følelsesladde personlige historier» og «skyttergravsretorikk».

Ropstad foreslår heller initiativ til livshjelp, et initiativ tilhengere av aktiv dødshjelp ofte mener ikke står i motsetning til dødshjelp.

— Jeg mener vi heller burde se på hvordan man kan bedre lindrende behandling. Vi må sikre god behandling så eldre ikke har det vondt, og da vil man ikke trenge aktiv dødshjelp, sier Ropstad.

NTB

Onsdag 11. september 2019

18-åring dømt til over ett års fengsel for drapstrusler
En nå 18-årig jente er i Bergen tingrett dømt til ett år og to måneders ubetinget fengsel for å ha fremsatt trusler om at hun ville drepe tilfeldige mennesker.

I februar, da hun var 17, uttalte hun under et avhør at hun hadde planer om å «drepe noen ved nærmeste mulighet», skriver Bergens Tidende. Den nå 18 år gamle kvinnen sa etter en rømning fra fengsel at hvis hun ble løslatt, ville hun legge «en ny plan for å drepe noen, drepe med kniv og stikke de til de dør.»

Den dømte kvinnen sa også at hun ville drepe tilfeldige med kniv. Retten påpeker i sin dom at tenåringen er tidligere dømt for det samme.

Bakgrunnen var at hun var sint på samfunnet, ifølge dommen. Hun gjentok uttalelsene i flere fengslingsmøter.

Bergen tingrett har nå dømt 18-åringen for grov trussel.

— Hun har godtatt dommen og vil gjøre opp for seg ved å sone, sier forsvarer Anne Elisabeth Kroken.

NTB

Tirsdag 10. september 2019

Mann dømt for hatefulle ytringer mot AUF-leder
En 60 år gammel mann er i Oslo tingrett dømt til ubetinget fengsel i seks måneder for å ha kommet med truende og hatefulle ytringer, skriver TV 2.

Ytringene var blant annet rettet mot tidligere AUF-leder Mani Hussaini, AUF-leder Ina Libak, Leger Uten Grenser og Deichmanske bibliotek. Mannen er også dømt for å ha sendt pakker med søppel til to personer, og for å ha vært voldelig mot en hjemmesykepleier.

I juni 2017 skrev mannen en kommentar på den offentlige Facebook-siden til Hussaini. Oslo tingrett har kommet til at ytringen er hatefull og dermed straffbar. 12 dager senere ytret han seg igjen på Facebook-siden og skrev: «Du er også snart ferdig. LEVE ANDERS BEHRING BREIVIK».

Den domfelte forklarte i retten at innlegget var ment som en meningsytring og «politisk aktivitet», ifølge Aftenposten.

I dommen påpeker retten at det er skjerpende at trusselen ble fremsatt på Facebook-side på bakgrunn av en persons politiske overbevisning og politiske virke, og at dette i ytterste konsekvens er en potensiell trussel mot demokratiet.

Ifølge TV 2 har Hussaini forklart i retten at kommentaren gjorde at han og familien hans følte seg utrygge, og at han fikk råd fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om å trappe ned valgkampvirksomheten.

Mannens forsvarer, advokat Henrik Boehlke, sier til kanalen at hans klient tar dommen til etterretning og at de ønsker å anke straffutmålingen.

NTB

Tirsdag 10. september 2019

Ap har mistet over 130.000 velgere
Arbeiderpartiet falt fra 33 prosents oppslutning i kommunevalget for fire år siden til 24,8 prosent i årets valg. Det betyr langt over 100.000 tapte velgere.

Ifølge tall fra Valgdirektoratet stemte 789.170 velgere Ap i 2015, mens tallet for årets valg var 656.283 tirsdag ettermiddag. Det betyr at nesten 133.000 velgere som stemte Ap for fire år siden, enten har stemt på andre partier eller satt seg på gjerdet i årets valg.

Hvis man sammenligner årets valg med oppslutningen i stortingsvalget for to år siden, har Ap mistet over 140.000 velgere.

For Senterpartiet er bildet motsatt, og partiet kan nå få flest ordførere i landet takket være en oppslutning på 14,4 prosent i mandagens valg. Mens vel 203.000 velgere stemte Sp for fire år siden, har tallet steget til 381.400 i år, en formidabel vekst på vel 178.000 velgere.

Også Miljøpartiet De Grønne var blant valget store vinnere. Mens drøyt 100.000 velgere stemte MDG i 2015, var tallet for årets kommunevalg vel 176.000.

Alle de fire regjeringspartiene falt tilbake i mandagens kommunestyre- og fylkestingsvalg. Verst gikk velgernes dom utover Høyre, som falt fra 23,2 til 20,1 prosents oppslutning. Partiet tapte knappe 22.000 velgere.

Den endelige opptellingen var tirsdag fortsatt ikke ferdig, så bildet kan endre seg noe med hensyn til årets tall.

NTB

Tirsdag 10. september 2019

Dagbladet: Norge dømt for menneskerettsbrudd — hadde ikke rett til å adoptere bort barn
Norge hadde ikke rett til å adoptere bort en tre år gammel gutt til fosterforeldre, slår Menneskerettsdomstolen i Strasbourg fast.

— Norge har krenket moren og hennes barns rettigheter, ifølge en dom fra Den europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) tirsdag, melder Dagbladet.

Moren fødte en guttebaby i september 2008. Tre år senere, 8. desember 2011, bestemte Fylkesnemnda at hun skulle fratas foreldreansvaret og at fosterforeldrene skulle få lov til å adoptere ham.

På det tidspunktet hadde den unge moren allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for. I dag lever hun sammen med ektemann og deres to felles barn, en gutt og en jente. Eldstesønnen har hun ikke sett siden han var tre år gammel.

— Det som nå skal prøves for EMD, er siste fase, som endte med en dom i 2012 som slo fast at det klart ville være til barnets beste at fosterforeldrene fikk adoptere ham, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted etter rettslig høring i saken i Strasbourg i fjor høst.

NTB

Tirsdag 10. september 2019

Salget av nesespray øker
Salget av reseptfrie legemidler økte i første halvår i år. Særlig gjelder det salget av nesespray mot tett nese ved forkjølelse.

Salget av reseptfrie legemidler, målt i antall doser, økte med 6 prosent i første halvår 2019, sammenlignet med samme periode i 2018, viser halvårstallene for salg av reseptfrie legemidler fra Folkehelseinstituttet.

Andelen reseptfrie legemidler som ble solgt i butikk, utgjorde 56 prosent i første halvår i år — det er 1 prosentpoeng høyere enn første halvår 2018.

Folkehelseinstituttet tror noe av forklaringen på det økte salget av nesespray var at årets pollensesong startet tidlig, og var kraftig.

De første seks månedene i 2019 ble det solgt 3,4 millioner slimhinneavsvellende nesesprayer. Dette er det nest mest kjøpte legemiddelet etter paracetamol i dagligvare, målt i antall pakninger.

Paracetamol er det mest omsatte reseptfrie legemiddelet, målt i antall pakninger. Totalt ble det solgt i underkant av 4,8 millioner reseptfrie pakninger med paracetamol i første halvår. Det tilsvarer i underkant av én reseptfri pakning per innbygger.

Samtidig gikk salget av nødprevensjon ned. Totalt ble det solgt vel 50.000 doser nødprevensjon i første halvår 2019. Det er en nedgang på 11 prosent siden i fjor. Forklaringen på fallet kan være økt bruk av langtidsvirkende prevensjonsmidler, ifølge Folkehelseinstituttet.

Salget av røykeavvenningsmidler som nikotintyggegummi eller plaster økte med 4,7 prosent i første halvår i 2019, sammenlignet med første halvår 2018.

NTB

Mandag 9. september 2019

Brannvesenets nødnummer stabilt igjen i Oslo-området Brannvesenets nødnummer stabilt igjen i Oslo-området
Nødnummeret 110 er stabilt igjen i Oslo, Asker og Bærum. Natt til mandag opplevde 110-sentralen tekniske problemer.

Oslo 110-sentral opplyser klokken 6.03 mandag morgen at linjen er stabil igjen.

Det var ved 2-tiden at sentralen opplevde problemer med nødnummeret i Asker, Oslo og Bærum.

— Dersom det ikke oppnås kontakt med brannvesenet, ring 112 eller 113, skrev sentralen på Twitter.

Årsaken til at linjen var ustabil er ikke oppgitt så langt, men 110-sentralen opplyste til NTB i 2-tiden at Telenor har hatt en oppdatering hos seg som har påvirket 110-sentralens linjer.

NTB

Mandag 9. september 2019

Frps Hoksrud vil at staten skal ta regningen for hundeeiere
Frp-politiker Bård Hoksrud sier at staten bør betale regningen for eiere med hunder som er rammet av den hittil ukjente sykdommen.

Stortingsrepresentanten og tidligere landbruks- og matminister er bekymret for den plutselige hundedøden som har preget flere steder i Norge de siste dagene.

— Vi må for enhver pris unngå at folk ikke tar syke dyr til dyrlegen i frykt for å ikke ha råd. Da risikerer vi at enda flere blir smittet, sier han.

Fram til søndag var minst 25 hunder registrert døde i Norge etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Hoksrud sier at han har vært i kontakt med samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp).

— Mange hundeeiere opplever store ekstraregninger fordi utgiftene til å redde familiens beste venn er langt over hva det hundeforsikringen dekker. De fleste forsikringene har en maksgrense på 30-60.000 kroner. Det kan koste helt opp i 10.000 kroner i døgnet å behandle hundene, sier Hoksrud.

NTB

Mandag 9. september 2019

Nødnummer til brannvesen ustabilt i Oslo-området
Nødnummeret 110 er ustabilt i Oslo, Asker og Bærum. 110-sentralen ber folk benytte seg av andre nødlinjer.

— Nødnummer 110 er ustabilt for Oslo, Asker og Bærum. Dersom det ikke oppnås kontakt med brannvesenet, ring 112 eller 113, skriver sentralen på Twitter.

— Årsaken er så langt usikker, men vi har vært i kontakt med Telenor. De har en oppdatering hos seg som har påvirket linjene våre. Det virker som om vi har fått kontakt igjen, men det kan være ustabilt. Vi ber derfor folk bruke alternative nødlinjer dersom de får problemer med 110, sier vaktkommandør Hans Erik Tysdal i 110-sentralen til NTB.

NTB

Mandag 9. september 2019

Undersøkelse: Frp -og KrF-velgere tror mest på spøkelser
Personer som stemmer KrF eller Frp, tror mest på at spøkelser eksisterer, ifølge en ny undersøkelse.

40 prosent av KrF-ere og 37 prosent av Frp-ere svarer at «noen hus og bygninger kan være hjemsøkt av ånder», ifølge undersøkelsen til Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo), ifølge Vårt Land.

Blant Venstre-velgere tror kun 10 prosent det samme, den laveste andelen blant velgergruppene. Totalt tror hver fjerde nordmann på at hjemsøkte hus finnes.

— Det er en sterk sammenheng mellom å tro på reinkarnasjon, horoskop, lykkeamuletter, hjemsøkte ånder og det å være lavt utdannet, kvinne og bosatt i mer rurale strøk, sier Kifo-forsker Tore Witsø Rafoss.

I nær alle partiene tror kvinner mer på spøkelser enn det menn gjør, men nettopp KrF er unntaket. Halvparten av menn som stemmer KrF, tror på hjemsøkte hus, mot 30 prosent av KrF-kvinner.

NTB

Mandag 9. september 2019

Nav vurderte kutt i støtte til fattige barn i Stavanger
Nav i Stavanger vurderte kutt i støtte til fattige barn, kommer det fram i et internt notat. Notatet har vært i bruk ved flere Nav-kontorer i kommunen.

I notatet heter det at det ikke lenger skal ytes spesielt tilskudd til for eksempel bursdagsgaver, 17. mai-tøy, barnehagestart, sykkel eller PC-kjøp, skriver Stavanger Aftenblad.

Det er kommunalråd Eirik Faret Sakariassen (SV) som viser fram notatet, som er brukt ved flere Nav-kontorer i Stavanger. Han har reagert på innholdet.

— Ja, når han sitter på den kunnskapen han gjør, så skjønner jeg jo det. Dette visste ikke jeg om, så jeg får bare berømme en våken presse og våkne politikere for at vi blir gjort oppmerksom på saken. Her er det noen som har vært litt for ivrige, sier direktør for helse og velferd Eli Karin Fosse i Stavanger kommune.

— Når det kommer til en situasjon der man diskuterer kutt, er bruk av en slik liste overhodet ikke i tråd med rådmannens intensjon. Vi vil ta kontakt med Nav-kontorene alt mandag for å sikre at denne bruken opphører, sier Fosse.

NTB

Mandag 9. september 2019

De Grønne søker gjerne regjeringsmakt i 2021
Hvis meningsmålingene får rett og Miljøpartiet De Grønne gjør det brakvalget de ligger an til, utelukker ikke partiet å gå i regjering ved neste korsvei i 2021.

Overfor Klassekampen bekrefter nasjonal talsperson Arild Hermstad at han åpner for å kunne ta partiet inn i regjering i 2021.

— Vi ser at vi har mulighet til å gjøre det beste valget noensinne. Vi sikter mot å få sterkere innflytelse i både de store byene og i noen utvalgte kommuner, sier Hermstad om sjansene til å gjøre det bra i årets kommune- og fylkestingsvalg.

Han mener at hvis partiet får et godt valgresultat i år, og at de deretter klarer å omsette dette videre til stortingsvalget i 2021, så er et regjeringssamarbeid ikke umulig. Hermstad sier at selv om partiet ikke har noe offisielt mål for 2021, så er det et naturlig mål for MDG å nå 10 prosents oppslutning.

— Vårt mål er at Norges neste regjering skal ha kampen for miljøet og barnas framtid som sitt hovedprosjekt. Det kommer ikke til å skje uten et sterkt MDG, sier Hermstad.

Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide sa fredag til Dagens Næringsliv at han var positiv til tanken om et framtidig regjeringssamarbeid med MDG, men fikk raskt motbør både fra partifeller og politiske motstandere.

Hermstad mener på sin side at Barth Eides tanker kommer til å bli Aps linje på sikt.

NTB

Mandag 9. september 2019

Justisministeren vil ha anonym tipsordning for å avsløre asyljuksere
Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) ønsker å innføre en anonym tipsordning for å avsløre asylsøkere som folk mener jukser.

— Vi legger nå til rette for at man kan gi anonyme tips til Utlendingsdirektoratet (UDI) om utlendinger som for eksempel har oppgitt feil identitet, har reist tilbake til hjemlandet sitt på ferie, eller har gjort andre ting som bryter med utlendingsloven, sier Kallmyr til NRK.

Det er meningen at tipsere kan gå inn på UDIs nettsider og sende inn tips digitalt, både med full identitet og anonymt. Fram til nå har det kun vært mulig å tipse om mulige brudd via telefon, epost eller vanlig brev.

Noe av bakgrunnen for Kallmyrs ønske om en slik tipsordning, er en NRK-reportasje om eritreere som feirer det eritreiske regimet i Norge. Etter det som kom fram i reportasjen har regjeringen bedt UDI om å gjennomgå Eritrea-saker spesielt.

I reportasjen feiret norsk-eritreere at det var 25 år siden nasjonaltjenesten ble innført. Nasjonaltjenesten er en plikttjeneste for alle borgere i enten militæret eller i sivile stillinger, og er hovedårsaken til at mange eritreere flyktet fra landet.

Kallmyr mener at det som kom fram i reportasjen, kan være med på å undergrave tilliten til asylsystemet.

NTB

Søndag 8. september 2019

Fare for konduktørstreik fra tirsdag
Tirsdag kan togtrafikken på Østlandet bli rammet av streik dersom partene i lønnsoppgjøret i Vy ikke blir enige.

Dersom det blir streik, vil det først og fremst påvirke trafikken på regiontog på Østlandet, opplyser Vy.

Enkelte lokaltog vil også bli berørt, og det kan bli innstillinger også på andre togstrekninger.

Blant de 63 konduktørene som tas ut i første streikeuttak, jobber 26 i Oslo, 26 på Lillehammer, 6 på Gjøvikbanen, 2 på Lillestrøm, 1 i Moss, 1 på Hamar og 1 på Gjøvik.

LO Stat og Spekter møtes hos Riksmekleren mandag for å mekle på vegne av Norsk Jernbaneforbund og Vy. Meklingsfristen er satt til midnatt natt til tirsdag.

Norsk Jernbaneforbund mener striden står om ansattes medbestemmelse. De krever blant annet forhandlingsrett når endringer i opplæring og bemanning er tema. I tillegg vil de avtalefeste opplæring og bemanning.

NTB

Søndag 8. september 2019

Greenpeace sjokkert over Stortingets flyreiser
Miljøorganisasjonen Greenpeace har fått innsyn i Stortingets flyreiser som viser at representantene i gjennomsnitt flyr til sammen 18 innenlandsreiser hver dag.

Til sammen er det 6824 flyreiser, eller rundt 40 reiser på hver representant i året i gjennomsnitt. Utenlandsreiser kommer i tillegg, skriver Dagbladet.

— Vi står midt i en klimakrise. Da er det skikkelig pinlig og en ansvarsfraskrivelse at de som faktisk har mulighet til å gjøre noe med det, flyr som aldri før, sier Greenpeace-leder Frode Pleym til avisa.

13 av de 18 daglige flyreisene går mellom Oslo og en av Norges største byer. Reiser Pleym mener er unødvendige.

— Det er Stortinget som har ansvaret for investeringene i samferdsel. I 1975 tok det 6 timer og tre minutter å ta toget til Bergen. Nå tar det 6,5 timer. Det gjør det fordi de vi har valgt til å representere oss, ikke har prioritert jernbane. Da kan du ikke skylde på at det tar tid og er viktig å møte velgere, når det er du som politiker som har ført oss i den retningen, sier han.

— Det plasserer flyskammen der den skal være, hos politikerne.

Pleym får støtte fra MDGs stortingsrepresentant Une Aina Bastholm.

— Hadde stortingspolitikerne reiste mer med tog, ville de kanskje også vært mer interessert i å satse på et bedre togtilbud. Det blir veldig feil når Stortinget har blitt en av flyselskapenes beste kunder, mener Bastholm.

NTB

Søndag 8. september 2019

MDG mer enn doblet, Ap faller på ny VG-måling
Miljøpartiet De Grønne mer enn dobler sin oppslutning fra forrige kommunevalg i 2015 i en ny meningsmåling utført for VG.

Miljøpartiet får 8,7 prosent, noe som er en framgang på 4,5 prosentpoeng fra kommune- og fylkesvalget i 2015.

Også SV noterer seg for en solid framgang med 8,4 prosents oppslutning, hele 4,3 prosentpoeng fram siden valget i 2015.

Arbeiderpartiet fortsetter å blø, og med 22,7 prosent har partiet falt med 10,3 prosentpoeng sammenlignet med 2015. Det er en av de laveste oppslutningene Respons har målt hos Ap siden valgkampstart i begynnelsen av august.

Senterpartiet får en oppslutning på 14,7 prosent — det er en framgang på 6,2 prosentpoeng.

Alle regjeringspartiene går tilbake på den siste målingen fra VG. Mest tilbakegang har Høyre og Venstre, som faller med henholdsvis 2,2 og 2,1 prosentpoeng til en oppslutning på henholdsvis 21 prosent og 3,4 prosent.

Frp faller med 1,4 prosentpoeng sammenlignet med 2015 og ender på 8,1 prosent, mens KrF får 4,1 prosents oppslutning og faller med 1,3 prosentpoeng.

Partiet Rødt går fram med 1,5 prosentpoeng til en oppslutning på 3,5 prosent, mens Bompengepartiet får 2,5 prosents oppslutning.

NTB

Søndag 8. september 2019

Tilreisende jakthunder skaper uro i Finnmark
Tirsdag begynner årets småviltjakt og med det også sesongstart for flere tusen jakthunder. Det skaper bekymring på grunn av den dødelige diareen blant hunder.

Bare i Finnmark kommer det rundt 1.000 tilreisende jakthunder når årets rypejakt starter tirsdag 10. september.

Leder Geir Thrane i Finnmark jeger- og fiskerforbund sier til NRK at han registrerer stor bekymring.

— På sosiale medier ser jeg at folk tar til orde for å nekte all innreise med hund til Finnmark. Men foreløpig velger vi å stole på myndighetenes råd. Vi må ikke få panikk, sier Thrane.

Grunneier Finnmarkseiendommen (FeFo) eier mange av de populære jaktområdene i Finnmark og vil foreløpig ikke innføre forbud mot jakt med hund.

— Vi oppfordrer hundeeiere til å vise ansvarlighet, sier direktør Jan Olli i FeFo. Han sier de har løpende dialog med Mattilsynet, og at rådene derfra bør følges.

Det er først og fremst rypejakta som er populær, men det er også jaktstart på annen skogsfugl, som blant annet orrfugl, jerpe og storfugl, samt rugde, kanadagås, stripegås og hare.

NTB

Lørdag 7. september 2019

Solberg: Vi må ikke skape frykt blant fødende
Vi må lytte til damene, ikke til direktørene, sa SV-leder Audun Lysbakken da partilederne gikk løs på debatt om fødetilbud under debatten fredag kveld.

Den såkalte bunadsgeriljaen har i månedsvis samlet lokale protester mot å bygge ned fødetilbud. Statsminister Erna Solberg (H) understreket gang på gang at tjenesten er god.

Færre enn før dør eller blir skadd, påpekte Solberg.

Dere må slutte med denne svartmalingen. Det er trygt å føde i Norge, sa hun i partilederdebatten på NRK.

Utgangspunktet var økningen blant kvinner i distriktskommuner som har fått mer enn to timers reisevei. Rødts Bjørnar Moxnes frykter at det vil gi flere fødsler i grøftekanten.

Solberg forsvarte tilbudet, og fikk støtte av KrF-leder Ingolf Ropstad. Han påpekte at antall jordmødre er doblet siden 2013 og at kommunene nå har lovpålagt plikt til å ha et tilbud.

SV-leder Audun Lysbakken mente svaret fra Solberg var arrogant.

Vi må ta tilbake kontrollen over sykehusene, som er outsourcet til en gjeng med direktører, sa han.

NTB

Lørdag 7. september 2019

Vil ta Nav-penger fra innvandrere som ikke lærer seg norsk
Snart kan innvandrere som nekter å lære seg norsk, miste sosialstønad.

Regjeringen foreslår å endre reglene i sosialtjenesteloven slik at det innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om norskopplæring, dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke klarer seg selv økonomisk.

— Det er ikke hjerterått, men omsorg i praksis, sier Hauglie til Nettavisen om de kommende kravene.

Forslaget skal snart ut på høring.

«Det er en vedvarende tendens til at innvandrerbefolkningen er mer avhengig av økonomisk sosialhjelp sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det er et økende språkkrav i arbeidslivet. For en vellykket integrering er det avgjørende at de som skal bo i Norge, lærer seg norsk og kommer i jobb og utdanning», heter det i høringsnotatet Nettavisen har fått tilgang til.

— Plikten gjelder dem som har vært gjennom introduksjonsprogrammet, men som fremdeles har for dårlige norskkunnskaper, sier Hauglie.

Endringen skal i første omgang gjelde stønadsmottakere under 30 år.

— Når vi innfører aktivitetsplikt for alle aldersgrupper, vil språkplikten omfatte også disse gruppene, sier Hauglie.

I fjor ble det utbetalt nærmere sju milliarder kroner i sosialhjelp i Norge. Tall fra januar viser at 56 prosent av sosialhjelpsutbetalingene går til innvandrere, hvorav en overvekt kommer fra Afrika og Asia.

NTB

Fredag 6. september 2019

To bakterier funnet i obduserte hunder
To bakterier er funnet under obduksjon av hunder, men Veterinærinstituttet kan ikke slå fast om det er årsaken til hundesykdommen.

Veterinærinstituttet holdt fredag ettermiddag en pressekonferanse der de orienterte om arbeidet med sykdommen som har rammet mange hunder den siste tiden.

Fire hunder er obdusert, og Veterinærinstituttet har fått foreløpige svar fra obduksjonen.

— Felles for disse hundene er at de har hatt alvorlig sykdomsforløp med blodig diaré og oppkast. Ved obduksjonen er det gjort unormale funn i tarmen som samsvarer med det, forteller Hannah Jørgensen, fagansvarlig for smådyrhelse ved Veterinærinstituttet.

— Det er ikke påvist salmonella eller campylobacter hos hundene, men det er funnet to andre bakterier som kan gi diaré — enkeltvis eller også i samspill, forklarer hun.

Veterinærinstituttet understreker at man fortsatt ikke vet om disse bakteriene kan være årsak til hundesykdommen. De fortsetter å undersøke prøver og leter også etter andre mulige årsaker.

NTB

Fredag 6. september 2019

PST frykter høyreekstremister vil gjennomføre terror i Norge
PST sier at de har observert en negativ utvikling i trusselen fra høyreekstreme og utelukker ikke at ekstremister vil forsøke seg på terror i Norge.

— Terrorangrepet mot to moskeer på New Zealand 15. mars vil inspirere til flere høyreekstreme angrep i Vesten det kommende året. Så langt i 2019 er det registrert fire terrorangrep hvor gjerningspersonen har vært inspirert av Brenton Tarrant. Dette inkluderer gjerningspersonen bak det høyreekstreme terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august, skriver Politiets Sikkerhetstjeneste i den åpne trusselvurderingen som ble publisert fredag.

Ifølge PST vil internasjonale nettsider, der også nordmenn er aktive, fortsatt bli brukt til å dele manifest, propaganda og terroranbefalinger av høyreekstrem karakter.

Her blir høyreekstreme terrorister hyllet som helter og rangert etter hvor mange de klarer å ta livet av. Dette klimaet vil fortsette å inspirere til volds- og terrorhandlinger i vestlige land det kommende året.

Flere norske høyreekstreme har i 2019 gitt uttrykk for støtte til gjerningspersoner bak terrorangrep i New Zealand og USA. PST har også registrert enkelte støtteytringer til gjerningspersonen bak moskéangrepet i Bærum 10. august. Enkelte, men svært få, har oppfordret andre om å utføre terrorhandlinger i Norge.

Ytringene viser ifølge PST at terrorisme som metode har støtte blant flere norske høyreekstreme.

NTB

Fredag 6. september 2019

Farenivået ved Mannen nedgraderes til grønt — alle evakuere kan flytte hjem
Store deler av Veslemannen raste ut torsdag kveld og fredag ble farenivået nedgradert til grønt. Alle de evakuerte kan flytte hjem umiddelbart.

Geologer startet like etter klokken 12 fredag arbeidet med å undersøke fjellområdet ved Veslemannen i Rauma og Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) sa klokken 14 fredag at alle kunne flytte hjem.

Det etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret.

NTB

Fredag 6. september 2019

450 elever evakuert etter brann på barneskole i Drammen
Rundt 450 elever er evakuerte etter en brann på Konnerud barneskole i Drammen. Fire voksne skal ha fått i seg røyk. Brannen er under kontroll.

Det opplyser Sørøst politidistrikt like over klokken 14.

Ifølge Drammens Tidende kom det mye synlig røyk ut av skolen. Rektor Cathrine Wessmann sier de oppdaget røyk fra loftet på skolen.

— Barna kom ut på en rask og god måte. Alle rutiner har fungert, sier hun.

Det er 450 elever og 45 ansatte ved skolen, ifølge skolens hjemmeside.

Nødetatene fikk melding om brannen klokka 13.15 fredag.

Foreldre ved skolen bes om å hente barna sine. Henting skjer ved Konnerud senter, opplyser politiet.

NTB

Fredag 6. september 2019

Mann i 20-årene pågrepet for terrorforbund
PST pågrep torsdag en 23 år gammel mann bosatt i Telemark. Han er siktet for terrorforbund og politiet vil be om at han fengsles i fire uker.

Mannen er norsk statsborger, opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

— Han erkjenner ikke straffskyld, han er overrasket og kjenner seg ikke igjen i siktelsen sier hans forsvarer Knut-Ole Bakke Hansen til NRK.

Forsvareren kan ikke gi noen detaljer om hvorfor hans klient har havnet i denne situasjonen. Alle dokumenter i saken er klausulert.

Terrorforbund innebærer at flere samarbeider om å planlegge eller forberede terrorhandlinger og har en strafferamme på ti års fengsel.

Politiadvokat Bjørn Thune i PST opplyste til pressen da han ankom tinghuset at de ville be om at fengslingsmøtet klokken 13 fredag gikk for lukkede dører, en begjæring retten tok til følge.

— Det er snakk om et alvorlig straffbart forhold, og basert på straffebudet må det være flere involverte. Etterforskningen er i en innledende fase, og det gjenstår fortsatt gjennomgang av beslag og avhør av vitner. Detaljer fra saken vil kunne påvirke vitneforklaringer, som kan skade etterforskningen vesentlig, skriver Oslo tingrett i sin kjennelse om lukkede dører, ifølge Dagbladet.

NTB

Fredag 6. september 2019

50.000 pensjonister i utlandet får 4,4 milliarder kroner fra Nav
De siste ti årene har tallet på alderspensjonister i utlandet økt med 73 prosent. Fire av ti mottakere er norske statsborgere.

— Vi ser at stadig flere personer fra andre land har jobbet i Norge noen år og tjent opp rett til alderspensjon fra Nav. Dette gjelder særlig borgere i EU/EØS-landene. I tillegg velger en god del nordmenn å flytte til andre land etter at de har tatt ut alderspensjon, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.

I 2009 var det 27.900 alderspensjonister som bodde fast eller midlertidig i andre land. I 2018 bodde det 48.400 pensjonister i utlandet, en økning på 73 prosent.

Det ble i alt utbetalt 4,4 milliarder kroner til alderspensjonister i utlandet. De tre landene som mottok mest var Sverige, Spania og Danmark, med henholdsvis 1,5 milliarder, 517 millioner og 427 millioner kroner.

Fire av ti alderspensjonsmottakere i utlandet er norske statsborgere. Disse mottok 63 prosent av pensjonsutbetalingene til utlandet.

NTB

Fredag 6. september 2019

Barna stemte rødgrønt
Hadde barna fått bestemme, ville Norge ha tatt et stort skritt til venstre. Det er den klare tendensen i barnas valg.

Over 76.000 femte- og tiendeklassinger fikk avgi stemme i barnas valg den 26. august.

Nå er resultatet klart. Og konklusjonen er en kalddusj for de borgerlige regjeringspartiene Høyre, Venstre, KrF og Frp. Samlet sett får de fire partiene bare 34,7 prosent av stemmene.

Arbeiderpartiet er størst med en oppslutning på 18,9 prosent.

— Jeg tror de fleste har fått med seg at vi blant annet går inn for å tilby alle elever et skolemåltid hver dag, slik at ingen blir hengende etter fordi de ikke får med seg matpakke på skolen, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Nummer to på lista er MDG, som får 14,5 prosent av stemmene.

Høyre får en oppslutning på 12,2 prosent, med Rødt hakk i hæl på 12,1 prosent.

Det er organisasjonen Redd Barna som står bak barnas valg. Barnevalget ble arrangert for første gang i 2017.

— Barn fra alle fylker i Norge har stemt, og vi har sett stort engasjement og interesse fra både barn og lærere, sier Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange.

NTB

Fredag 6. september 2019

Innbyggerne i Rauma våkner til et fjellparti uten Spiret
Etter at store deler av Veslemannen torsdag kveld raste ut har det skjedd betydelige forandringer i fjellsiden og Spiret er borte.

— Vi ser det at Spiret og en stor del av Veslemannen gikk ut i går kveld. Det er fremdeles noe bevegelser og masser igjen i fjellpartiet, men det er naturlig etter et sånt skred, sier vakthavende geolog Gudrun Majala i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) til NTB.

I flere år har det 50 meter høye Spiret holdt det rasfarlige fjellpartiet på plass.

Fredag starter geologer arbeidet med å kartlegge omfanget av raset. Det vil bli tatt i bruk webkamera for å se hvor mye masse som har rast ut. Geologene som skal befare stedet kommer fra Trondheim. Det vil derfor ta litt tid før de er på plass fredag.

— Videre vil vi forøke å fly en drone over stedet for å ta bilder og dokumentere skredet, forteller geolog i NVE Ingrid Skrede til NTB.

Torsdag gikk det en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden.

Bare fra klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 tidlig fredag morgen ble det registrert hele 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret.

Farenivået for fjellpartiet har vært rødt siden fredag 30. august. Nedbør er årsaken til at bevegelsene har økt i dagene etter. Siden 2009 har fjellet blitt overvåket kontinuerlig i et forsøk på å forutsi når det kom til å rase.

NTB

Fredag 6. september 2019

123 bilbranner kan være påsatt i Oslo siden 2017
Rundt en tredel av alle bilbrannene i Oslo politidistrikt siden 2017 kan være påsatt. De fleste sakene henlegges.

Den siste tiden har mediene omtalt en rekke bilbranner i Oslo. Senest natt til fredag brant det i to biler i Gamlebyen. Politiet mistenker at brannene er påsatt.

Nå kommer det fram at det fra starten av 2017 til 1. april i år har vært 123 bilbranner i Oslo som politiet tror kan være påsatt.

Det skriver justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr (Frp) i et svar på et skriftlig spørsmål fra Arbeiderpartiets Jan Bøhler.

En tredel kan være påsatt

I august ba Bøhler statsråden om en oversikt over hvor mange bilbranner politiet har etterforsket i 2017, 2018 og 2019, og en oversikt over hvor mange saker som er oppklart, og hvor mange gjerningspersoner som er tiltalt og eventuelt dømt.

I sitt svar skriver justisminister Kallmyr:

— I 2017 ble det registrert 153 bilbranner, hvorav 62 kan være påsatt. I 2018 er det registrert 186 bilbranner, av disse kan 53 være påsatt. For 2019 foreligger det kun tall for perioden 1. januar til 1. april. Det er registrert 21 saker, hvorav 8 kan være påsatt.

NTB

Fredag 6. september 2019

Geologene gjør seg klar for befaring av Veslemannen
Store deler av Veslemannen raste ut torsdag kveld. Fredag, når dagslyset skimter til, kan geologene endelig starte arbeidet med å kartlegge omfanget.

Selv om situasjonen i fjellpartiet har avtatt noe fredags morgen, er det fortsatt bevegelse og steinsprang i området.

— Det er roligere enn hva det var og det har avtatt noe gjennom natten, men det er fortsatt bevegelse og sprang, bekrefter vakthavende meteorolog Ingrid Skrede i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) til NTB like over klokken 5.

Bare fra klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 tidlig fredag morgen ble det registrert hele 24 ras, ifølge en fersk rapport fra Sivilforsvaret.

Farenivået for fjellpartiet har vært rødt siden fredag 30. august. Nedbør er årsaken til at bevegelsene har økt i dagene etter.

Torsdag gikk det en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Grunnet nattas mørke har NVE ikke foreløpig full oversikt over omfanget, men mener det er det største raset siden målingene startet høsten 2014.

— Vi vet at det er spiret som har rast ut. Det så vi på kamera torsdag kveld, sier Skrede.

Geolog Lars Harald Blikra anslår overfor NRK at det kan ha rast ut mellom 50.000 og 100.000 kubikkmeter med masse.

NTB

Fredag 6. september 2019

VG: Intern politirapport avslører svekket beredskap
Folk på Nesodden kan «sjelden eller aldri» forvente å få hjelp fra politiet innenfor kravet til responstid, heter det i en fortrolig politirapport.

Årsaken er at Nesodden kommune har for få innbyggere til at politiet prioriterer å sende ressurser bort fra tettbygde strøk der det erfaringsmessig er flere oppdrag, ifølge VG.

Rapporten på over 40 sider, som er skrevet av en arbeidsgruppe i Øst politidistrikt bestående av politifolk fra ulike nivåer, tegner et dystert bilde av hverdagen i landets nest største politidistrikt:

Antallet oppdrag som ikke har blitt håndtert, er doblet etter at distriktet gikk over til én operasjonssentral. I tillegg kommer det fram at en rekke politifolk har «liten tro» på at de klarer å håndtere to store samtidige hendelser.

Ordfører Truls Wickholm (Ap) i Nesodden kommune reagerer sterkt på opplysningene om responstid som kommer fram i rapporten.

— Dette var jeg ikke kjent med, og det er helt motsatt av hva politiet har forsøkt å overbevise oss om flere ganger, sier Wickholm til VG.

Fungerende politimester Ida Melbo Øystese i Øst politidistrikt sier til VG at politiet må gjøre tøffe prioriteringer hver dag.

— Jeg har stor forståelse for frustrasjonen våre folk føler når ressursene ikke strekker til, når oppdrag må utsettes eller ikke kan prioriteres. Jeg forstår også at ordføreren på Nesodden reagerer når vi ikke kan komme til en hendelse så raskt som ønskelig, sier hun.

NTB

Fredag 6. september 2019

Veterinær anslår at minst 20 hunder har mistet livet
Minst 20 hunder kan være døde av sykdommen som har rammet Østlandet den siste tiden. Mattilsynet anbefaler at nærkontakten mellom hunder begrenses.

— Det finnes ingen felles systematisk oversikt over alle sykdomstilfellene, men det antas at minst 20 hunder har mistet livet så langt. Det meldes om sykdomstilfeller over store deler av Østlandet, men vi kan ikke utelukke at sykdommen spres til andre landsdeler. Det er uklart om det er sammenheng mellom alle de rapporterte tilfellene, sier veterinær og kommunikasjonsansvarlig Sasja Rygg hos veterinærkjeden Anicura til VG.

Seksjonssjef Ann Margaret Grøndahl i Mattilsynet sier til VG at de foreløpig har informasjon om at sju hunder kan ha dødd av sykdommen, men ifølge Anicura kan altså omfanget være langt større.

— Sykdomsbildet viser blodig diaré og hos noen blodig oppkast. Det er et kort sykdomsforløp, det vil si at det går veldig fort fra første symptomer inntreffer til hunden blir alvorlig syk, sier Grøndahl.

Mattilsynet gikk onsdag ut med en anbefaling om at hundeeiere i Oslo-området bør begrense nærkontakten mellom hunder. Når hunder luftes, bør de ikke få hilse på hundene de møter på veien eller i parken. Hunder som viser sykdomstegn, bør raskt tas med til veterinær.

NTB

Fredag 6. september 2019

En stor andel nordmenn deltar i frivillig arbeid
63 prosent av befolkningen har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året, viser årets Frivillighetsbarometer.

Andelen har vært stabil de siste årene, ifølge Frivillighet Norge som står for undersøkelsen.

Andelen som gjør frivillig arbeid, er lavest blant dem med lavere inntekt. Deltakelsen er størst blant dem med over fire års utdanning på universitet.

Deltakelse i frivillig arbeid øker med størrelsen på husholdningen. Husholdninger med fem personer eller flere deltar i mye større grad i frivillig arbeid enn husholdninger med færre personer.

Årets undersøkelse viser at nordmenn har relativt lav tillit til at frivillige organisasjoner bruker penger på organisasjonenes formål. Det er flere som ikke har tillit til at pengegaver blir brukt på formålet, enn dem som har det.

Frivillighetsbarometeret er en befolkningsundersøkelse som gjennomføres årlig i samarbeid med Kantar.

NTB

Fredag 6. september 2019

Senterpartiet kan få flest folkevalgte i kommunene
Av de 10.665 folkevalgte som mandag skal velges til kommunestyrene, kan mer enn hver fjerde bli en senterpartist.

Det viser en beregning som Poll of polls har gjennomført, basert på meningsmålinger i 168 kommuner.

Ifølge beregningen kan Senterpartiet ende opp med hele 2.699 mandater, flest av alle partier. Dette til tross for at partiet er tredje størst på meningsmålingene, bak Arbeiderpartiet og Høyre.

— At Sp kan få flest representanter i kommunestyrene samlet, henger sammen med at Sp står sterkt i svært mange små og mellomstore kommuner, forklarer Johan Giertsen i Poll of polls.

Dersom valgresultatet blir i tråd med beregningen, vil det være første gang i historien at Sp havner øverst på pallen når det gjelder mandatfordeling. I 1993, et annet av Sps glansår, fikk partiet 1.774 mandater i kommunestyrene, mens Ap fikk nesten dobbelt så mange.

Ap får ifølge beregningen 2.513 mandater i årets valg, mens Høyre får 1.691 og Frp 784. Både MDG og Rødt ser ut til å doble seg fra 2015-valget med henholdsvis 427 og 166 mandater, mens både Venstre og KrF svekkes betraktelig og mister ifølge beregningen rundt hver tredje av sine folkevalgte.

SV styrker seg på sin side med nesten 35 prosent og kan gå fra 359 mandater i 2015 til 550 i år.

NTB

Fredag 6. september 2019

NRK-sjefen var ikke informert om valgeksperiment
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen var ikke informert om Folkeopplysningens eksperiment om falske nyheter. NRK skal nå evaluere metodene i programmet.

— Nei, jeg visste ikke om akkurat det stuntet. Jeg er ikke inne i hvert enkelt program. Dette var planlagt i lang tid, og NRK-sjefer har vært involvert, sa kringkastingssjefen i Nyhetsmorgen på NRK, ifølge Dagbladet.

Eriksen sier at NRK nå skal evaluere saken.

— Det er åpenbart at metoden er kontroversiell, og vi skal evaluere den. Dagen etter er det mulig å reflektere litt. For når dette programmet sendes om noen måneder, vil intensjonen og metodikken diskuteres på en annen måte. Vi har ikke for lite demokratirefleksjon i Norge, vi bør ha mer, sa han videre.

Onsdag ble det kjent at NRK-programmet Folkeopplysningen i et halvt år har forsøkt å manipulere elever ved Lillestrøm videregående skole til å stemme på Senterpartiet under skolevalget.

Onsdag morgen, dagen etter skolevalget, avslørte rektor Øivind Sørlie og programleder Andreas Wahl stuntet overfor elevene.

Da nyheten ble kjent, ble NRK møtt med massiv kritikk fra flere hold. Blant annet gikk en rekke ungdomspartier ut mot statskanalen, mens statsminister Erna Solberg (H) mener NRKs troverdighet kan ha blitt satt på spill. Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund er kritisk til bruken av skjult identitet i eksperimentet.

NTB

Fredag 6. september 2019

Fire år etter uførereformen er flere uføre
Erna Solberg (H) hadde mål om færre varig uføre og flere uføretrygdede med deltidsjobb da hun ble statsminister, men flere piler peker i feil retning.

I opposisjon kritiserte Høyre-leder Erna Solberg den rødgrønne regjeringen for å ikke gjøre nok for å bremse økningen i antall uføretrygdede. Aftenposten skriver at heller ikke Solberg-regjering har lyktes med dette, fire år etter uførereformen.

Avisen skriver at aldri før har så mange mottatt uføretrygd, at andelen uføre kvinner har aldri vært så høy som nå (12,2 prosent) og at andelen uføre er også i ferd med å nærme seg rekordårene 2003 og 2004. Da var andelen var oppe i 10,4 prosent av alle i yrkesaktiv alder (18-67 år).

— Jeg mener at man må være klar over at å få ned veksten i antall uføre, det tar lang tid, sier Solberg til Aftenposten.

Lyspunktene er derimot at færre går på arbeidsavklaringspenger (AAP), og det er en nedgang i andelen 100 prosent uføre blant nye uføre.

Statsministeren tror færre på AAP etter hvert vil påvirke uførestatistikken positivt, siden mange går rett fra AAP og over på trygd. Høyre-lederen sier også det er lange og tunge prosesser, og at det ikke er slik at selv om de så en positiv trend for to år siden, så ser man et kjemperesultat nå.

NTB

Torsdag 5. september 2019

Innvandrerbarn er mer kriminelle enn foreldrene
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barn av innvandrere begår mer kriminalitet enn dem som selv innvandret. Tallene er bestilt av Frp.

— Det er betydelig høyere rater blant innvandrere for enkelte lovbruddstyper, som mishandling i nære relasjoner. Og betydelig lavere for andre typer, som grovt underslag, sier rådgiver Sigmund Book Mohn i Statistisk sentralbyrå (SSB) til Aftenposten.

Ifølge tall fra SSB har norskfødte menn i aldersgruppen 15—35 år med somalisk familiebakgrunn 4,6 ganger så høy rate for voldslovbrudd. Menn med irakisk bakgrunn har 4 ganger så høy rate, tallet for menn med marokkansk bakgrunn er på 3,2, for menn med tyrkisk bakgrunn er tallet 2,8 og 2,4 for pakistanske menn.

Rapporten viser også at i et gjennomsnittlig år i perioden 2015—2017 ble 443 personer siktet for «mishandling i nære relasjoner». 185 av de 443 var innvandrere.

Innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim i Frp og nestleder i Frp Sylvi Listhaug sier til avisen at «integrering ikke automatisk går seg til over tid».

— Det er ikke sånn at å pøse på med penger og tjenester, slik som Norge har vært god til, løser problemene. Vi må stille flere krav og sjekke mye bedre om integreringstiltakene har noen effekt, sier de.

NTB

Torsdag 5. september 2019

Gigantvogntog kan få kjøre med flere tonn ekstra last på flere veier
For første gang får MDG over 20 prosent i Oslo, og partiet er større enn Arbeiderpartiet på Nettavisens og Amedias måling fem dager før valget.

I målingen, som er gjennomført av Sentio Research, får MDG en oppslutning på hele 20,3 prosent. Det er 12,2 prosentpoeng høyere enn valgresultatet for fire år siden.

— Det er utrolige tall, men vi tar ingenting for gitt, sier miljø- og samferdselsbyråd i Oslo, Lan Marie Berg (MDG), til Nettavisen.

Arbeiderpartiet får en oppslutning på rekordlave 17,9 prosent i målingen. Det er 14,1 prosentpoeng lavere enn ved kommunevalget i 2015.

Dersom målingen var valgresultatet, ville MDG fått 12 mandater i bystyret, Arbeiderpartiet 11 og SV fem — totalt 28 av 59 bystyrerepresentanter. I tillegg ville Rødt ville fått fem mandater.

Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) får 4,2 prosent, noe som gir to bystyreplasser.

De borgerlige partiene — Høyre, Frp, Venstre og KrF — får til sammen 22 mandater i bystyret i målingen. Med FNBs mandater ender de på 24.

Oppslutningen til partiene fordeler seg slik (endring fra valget i 2015 i parentes):

Ap 17,9 (-14,1), Frp 4,2 (-1,8), Høyre 23,4 (-8,4), KrF 2,5 (+0,1), Rødt 8,1 (+3,1), Sp 3,2 (+2,6), SV 7,9 (+2,5), Venstre 6,9 (+0,1), MDG 20,3 (+12,2) og FNB 4,2 prosent.

Sentio har intervjuet 800 personer i perioden 30. august til 4. september. Feilmarginen ligger mellom 0,9 og 3,3 prosent.

NTB

Torsdag 5. september 2019

MDG større enn Ap i Oslo
For første gang får MDG over 20 prosent i Oslo, og partiet er større enn Arbeiderpartiet på Nettavisens og Amedias måling fem dager før valget.

I målingen, som er gjennomført av Sentio Research, får MDG en oppslutning på hele 20,3 prosent. Det er 12,2 prosentpoeng høyere enn valgresultatet for fire år siden.

— Det er utrolige tall, men vi tar ingenting for gitt, sier miljø- og samferdselsbyråd i Oslo, Lan Marie Berg (MDG), til Nettavisen.

Arbeiderpartiet får en oppslutning på rekordlave 17,9 prosent i målingen. Det er 14,1 prosentpoeng lavere enn ved kommunevalget i 2015.

Dersom målingen var valgresultatet, ville MDG fått 12 mandater i bystyret, Arbeiderpartiet 11 og SV fem — totalt 28 av 59 bystyrerepresentanter. I tillegg ville Rødt ville fått fem mandater.

Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) får 4,2 prosent, noe som gir to bystyreplasser.

De borgerlige partiene — Høyre, Frp, Venstre og KrF — får til sammen 22 mandater i bystyret i målingen. Med FNBs mandater ender de på 24.

Oppslutningen til partiene fordeler seg slik (endring fra valget i 2015 i parentes):

Ap 17,9 (-14,1), Frp 4,2 (-1,8), Høyre 23,4 (-8,4), KrF 2,5 (+0,1), Rødt 8,1 (+3,1), Sp 3,2 (+2,6), SV 7,9 (+2,5), Venstre 6,9 (+0,1), MDG 20,3 (+12,2) og FNB 4,2 prosent.

Sentio har intervjuet 800 personer i perioden 30. august til 4. september. Feilmarginen ligger mellom 0,9 og 3,3 prosent.

NTB

Torsdag 5. september 2019

Jødehets sto på skoleporten i månedsvis
Det gikk fire måneder fra en far klaget over antijødisk tagging på Majorstuen skole i Oslo til skoleledelsen fjernet tilgrisingen. Nå beklager rektor.

Med blå sprittusj har noen skrevet «Jews are not people» på en vegg tilhørende Majorstuen skole i Oslo, melder Vårt Land.

Over 950 elever går inn og ut gjennom porten hver dag. Flere av dem er jødiske barn. Teksten har stått på veggen i fire måneder.

— Det er alarmerende at dette har blitt stående så lenge, særlig med tanke på at forholdet har blitt meldt inn til skoleledelsen av en forelder, sier styreleder i Det Mosaiske Trossamfund (DMT), Rolf Golombek.

Tidligere denne uken ble Golombek kontaktet av en far som har barn på Majorstuen skole. Han hadde oppdaget tilgrisingen på skoleveggen i månedsskiftet april/mai. Han kontaktet da studieinspektør og kontaktlærer og ba om å få det fjernet. Fire måneder senere oppdaget han at den antijødiske teksten fortsatt sto der.

Rektor Marianne Mette Stenberg beklager tilgrisingen og bekrefter at teksten nå er malt over.

På epost til Vårt Land skriver hun at det er en rutinesvikt som er årsaken til at teksten er blitt stående på porten så lenge. Hun beklager glippen på det sterkeste.

NTB

Torsdag 5. september 2019

Havarikommisjonen ferdige på ulykkesstedet utenfor Alta
Politiet og Havarikommisjonen har avsluttet undersøkelsene på ulykkesstedet, og Havarikommisjonen har forlatt Alta.

Politiet vil frigi ulykkesstedet fra og med torsdag. Ferdselsforbudet vil bestå fram til midnatt natt til fredag.

— Vi vil takke Sivilforsvaret for all hjelp og bistand i det krevende arbeidet i forbindelse med denne tragiske ulykken, sier lensmann Øyvind Lorentzen i Alta.

En av de omkomne er identifisert, og de pårørende varslet.

— Identifiseringen av de øvrige vil forhåpentligvis være ferdig i løpet av uken, sier lensmannen.

Han sier det er avhørt om lag 30 vitner så langt.

— Vi er fremdeles interessert i å komme i kontakt med vitner og ønsker blant annet å komme i kontakt med en mannlig turgåer som var ved ulykkesstedet kort tid etter helikopterulykken. Han skal ha vært i kontakt med redningspersonell på stedet. Det er også utarbeidet en tidslinje som legges ved.

Lensmannen opplyser at det fortsatt er for tidlig å konkludere med hva som var årsaken til ulykken der seks personer omkom.

Samme ettermiddag som ulykken inntraff, ble det gjennomført en 100 timers-inspeksjon av ulykkeshelikopteret på Alta lufthavn.

Helikopteret var av typen Airbus H125, tidligere kjent som AS350. Det var helt nytt og ble levert til Helitrans i juni i år.

NTB

Torsdag 5. september 2019

NRK-program prøvde å manipulere skolevalget med «fake news»
Gjennom et halvt år har NRKs program Folkeopplysningen laget falske nyheter for å manipulere stemmegivningen til elever ved Lillestrøm videregående skole.

— De siste seks måneden har jeg og redaksjonen i NRK-programmet Folkeopplysningen jobbet med ett mål for øye, og det er å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole, sier programleder Andreas Wahl i en Youtube-video som VG har sett.

I videoen beskriver han i detalj om hvordan de har opprettet falske profiler på sosiale medier og spredt falske nyheter, som ledd i produksjonen av en episode om hvilke krefter som kan påvirke oss i politiske valg. NRK forsøkte blant annet gjennom Facebook-siden Klimastreik Lillestrøm å få elevene til å stemme Senterpartiet.

Facebook-siden ble oppgitt å være drevet av elever ved skolen. Først etter at skolevalget var gjennomført tirsdag denne uka, ble det avslørt at den var drevet av Folkeopplysningen. Nå er alle postene som er lagt ut siden mars, merket med «fake news».

— Det er noen som har prøvd å påvirke skolevalget ved Lillestrøm videregående skole. Det har pågått lenge, et halvt år og med stor kraft og stor kynisme. Det er ingen andre enn jeg som har visst om det, og de har fått lov av meg til å gjøre det, sier rektor Øivind Sørlie på videoen.

NTB

Onsdag 4. september 2019

Lotteritilsynet advarer aviser om ulovlige spillselskaper
Utenlandske spillselskaper utnytter kommunevalget for å få publisitet, mener Lotteritilsynet som vil bevisstgjøre norske aviser.

Lotteritilsynet viser til at 49 aviser, de fleste lokalavviser, den siste tiden har publisert saker om at ulovlige pengespillselskaper setter odds på hvem som blir ordfører etter valget. Dette omfatter selskaper som ikke har lov til å markedsføre eller tilby pengespill i Norge.

Avdelingsdirektør Henrik Nordal i Lotteritilsynet, fastslår at det å få norske medier til å skrive om sine spilltilbud er en av metodene disse selskapene bruker for å skape oppmerksomhet. Lotteritilsynet har nå sendt et brev til alle norske mediehus for å informere om regelverket.

— Vi vil ikke gripe inn i redaksjonelle avgjørelser, men vi vil oppfordre norske redaksjoner til å være bevisste på dette og kritiske når de skriver saker som omhandler ulovlige pengespillselskaper, sier Nordal.

Spillselskapene bruker også pressemeldingstjenester for å gjøre seg mer kjent, påpeker Lotteritilsynet. Et tilsyn tilsynet hadde med to norske pressemeldingstjenester i fjor, konkluderte med at publisering av slike pressemeldinger er brudd på markedsføringsforbudet.

Nordal opplyser at de ikke har hatt tilsyn eller gjort konkrete vurderinger knyttet til om artikler om oddsen på ordførerkandidater er brudd på markedsføringsloven.

— Men måten de er utformet på, gir oss likevel grunnlag for å informere norske aviser om regelverket. Dette kan gjøre redaksjoner som får pressemeldinger fra ulovlige spillselskaper, bedre rustet, sier Nordal.

NTB

Onsdag 4. september 2019

Ap og Høyre stuper på måling
Mens Arbeiderpartiet og Høyre går kraftig tilbake, kan Miljøpartiet De Grønne notere seg sin beste nasjonale måling til nå.

På valgmålingen, som ble gjennomført av Norstat for NRK og Aftenposten uken etter regjeringens bompengeforlik, får Arbeiderpartiet 22,3 prosent, mens Høyre får 18,4.

Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran sier at målinger svinger mye.

— Men nå er det bare en ting som gjelder, og det er resultatet på valgdagen. Vi driver intens valgkamp, og vi ser at det er store lokale variasjoner. Mye tyder på at valget ikke blir en toppnotering for Ap, men vi jobber intenst for at vi fortsatt skal være ordførerpartiet etter valget, sier han til Aftenposten.

Ap har i dag mer enn 200 ordførere.

NTB

Onsdag 4. september 2019

Årets sommer var varmere og våtere enn normalt
Gjennomsnittstemperaturen for hele landet endte 1,2 grader over normalen denne sommeren. Samtidig var nedbørsmengden hele 110 prosent av normalen.

Det viser tallene for juni, juli og august fra Meteorologisk institutt.

Relativt varmest var det på Vestlandet og i Trøndelag der enkelte målestasjoner lå på mellom 2 og 2,5 grader over det som er normalt, mens flere stasjoner i Troms og Finnmark målte temperaturer som lå mellom 0,5 og 1,5 grader under normalen.

Høyeste maksimumstemperatur, 35 grader, ble målt 27. juli på Mosjøen lufthavn i Nordland, mens den laveste temperaturen, minus 6,6 grader, ble målt på Gamanjunni i Kåfjord i Troms 11. juni.

Høyeste gjennomsnittstemperatur ble målt på Bygdøy i Oslo med 17,1 grader, samt i Drammen og på Tofte i Buskerud med 17 grader. I Sarpsborg lå gjennomsnittstemperaturen på 16,9 grader gjennom de tre sommermånedene, noe som er 1,1 grad over normalen.

At det var en meget våt sommer i år, fikk flere erfare. Tallene fra meteorologene viser at nedbørsmengden de tre sommermånedene var hele 110 prosent over det som er normalt.

Flere målestasjoner på Vestlandet og Sørlandet samt enkelte stasjoner på Østlandet fikk fra 150 til 200 prosent av normal nedbør. Mest nedbør ble målt i Basura i Etne i Hordaland 31. august — der kom det 110,0 millimeter nedbør i løpet av et døgn.

I Nordland og Troms var det flere steder som bare fikk mellom 60 og 75 prosent av normal nedbør, og lavest mengde nedbør ble målt i Sirbma i Tana i Finnmark med 54 millimeter, noe som tilsvarer bare 39 prosent av normal nedbør gjennom sommersesongen.

NTB

Onsdag 4. september 2019

Regjeringen foreslår legitimasjonsplikt for å forhindre mobilkapring
Regjeringen foreslår skjerpede krav til registrering av kundeopplysninger for å opprette eller endre telefonabonnement. Målet er å stanse telefonkapring.

Forslaget som nå sendes på høring innebærer at en må bruke godkjent eID for å opprette mobilavtale over internett, eller vise gyldig legitimasjon ved kjøp i butikk. I tillegg blir reglene for teleselskapene for hvordan de skal identifisere sluttbrukeren presisert. Dette gjelder både ved opprettelse og endring av avtale, for å hindre såkalt «mobilkapring».

— Falske eller mangelfulle profiler kan gjøre det vanskeligere for politiet å etterforske kriminalitet. Det er også viktig at nødetatene får korrekt informasjon om innringer ved nødanrop, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Telefonnummer brukes blant annet ofte til å gjenopprette passord. Kapring av nummeret kan dermed gi kontroll over kontoer med mye personlig informasjon som for eksempel sosiale medier, nettbank eller andre tjenester.

— Vi har sett flere eksempler på at kriminelle har lyktes med å opprette SIM-kort i falskt navn til tross for at loven stiller krav om entydig identifisering. Regjeringen foreslår derfor tydeligere krav til identifisering for å opprette eller endre telefonavtaler, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H)

— Når stadig flere tjenester er knyttet til mobiltelefonnummeret vårt, blir vi også mer sårbare når vi mister kontrollen over det. Nå tar vi grep for å hindre dette, sier Astrup.

Høringsfristen er 3. desember.

NTB

Onsdag 4. september 2019

Tre nynazister dømt for hatefulle ytringer
Tre medlemmer av den nynazistiske organisasjonen «Den nordiske motstandsbevegelsen» er dømt for hatefulle ytringer etter å ha hengt opp hakekors-bannere.

Det var Filter Nyheter som først omtalte domfellelsen.

De tre ble ilagt forelegg etter å ha hengt opp flagg og bannere med hakekors flere steder i Kristiansand natt til 9. april 2018 — årsdagen for den tyske invasjonen av Norge i 1940.

De nektet å vedta foreleggene, fordi de ikke mente handlingen var en hatefull ytring. Saken havnet dermed i retten.

— Retten er av den oppfatning at de tiltaltes bruk av hakekorset, sammen med banner med teksten «Vi er tilbake!», i denne konteksten, uten tvil er å regne som en hatefull ytring. Bruken og konteksten kan reise spørsmål om handlingene i en viss forstand innebærer en trussel — i alle fall kan handlingene oppfattes som truende, fastslår tingretten i dommen.

Den ene mannen, som er i 40-årene, er dømt til å betale en bot på 12.000 kroner, subsidiært en fengselsstraff på 24 dager. De to andre, begge i 30-årene, må betale henholdsvis 12.000 og 6.000 kroner.

De tiltalte erkjente ikke straffskyld i retten, men erkjente de faktiske forholdene. De har forklart at motivet for handlingen var at de ønsket oppmerksomhet og ville rekruttere tilhengere.

NTB

Onsdag 4. september 2019

Søkene i Jølstravatnet gjenopptas
Politiet gjenopptar søkene i Jølstravatnet i Jølster, der en mann i 50-årene har vært savnet siden raset i slutten av juli.

— Sikten i overflaten er god. Nå skal undervannsfartøyet med kamera sendes ned på 170 meters dyp, der det er gjort funn av noe som antas å være en bil. Arbeidet vil pågå utover dagen, sier innsatsleder og overbetjent Torbjørn Thue ved Førde lensmannskontor til Bergens Tidende.

Søkene har blitt utført med en såkalt fjernstyrt ROV-ubåt. 8. august avdekket søkene det som etter all sannsynlighet er den savnede mannens bil. Funnet ble gjort på om lag 170 meters dybde og nesten 700 meter ut fra land.

Dårlig sikt i vannet har gjort letearbeidet vanskelig, og i begynnelsen av august ble søkene utsatt i påvente av bedre forhold.

Mannen i 50-årene har vært savnet siden et bredt ras gikk over fylkesvei 451 i Jølster kommune tirsdag 30. juli. Raset feide med seg deler av veien ut i vannet.

Tidligere samme dag gikk det flere jordras i Jølster og Førde i Sogn og Fjordane etter et kraftig regnvær. I Jølster gikk skredene mellom Skei og Vassenden. På hovedfartsåren i Sogn og Fjordane, E39, gikk det fire ras på en strekning på 3 kilometer. Totalt er det estimert at skadene på fylkesveiene vil koste rundt 50 millioner kroner å reparere.

NTB

Onsdag 4. september 2019

Askøy-elev innlagt med smittsom hjernehinnebetennelse
En skoleelev ved en videregående skole på Askøy i Hordaland er innlagt på sykehus med smittsom hjernehinnebetennelse.

Det er ikke identifisert andre tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse i andre berørte kommuner, opplyser Askøy kommune i en pressemelding.

Smittefaren ved denne bakterien er begrenset, men smitte kan forekomme ved væskeoverføring, opplyser smittevernlege Arild Iversen i Askøy kommune.

Den smittede er elev ved Hop videregående skole på Askøy, men er bosatt i Fjell kommune på Sotra i Hordaland.

Hjernehinnebetennelse er en smittsom sykdom som kan være dødelig. Sykdommen smitter via spytt. Typiske symptomer er høy feber, stivhet i nakke, nedsatt bevissthet, kvalme og brekninger, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

NTB

Onsdag 4. september 2019

SV har flest kvinner på topp — Frp færrest
I SV er det nesten full likestilling når det gjelder mannlige og kvinnelige listetopper til kommunevalget. I Frp er derimot færre enn én av fem en kvinne.

Trass i at mange av Norges toppolitikere er kvinner, er det et godt stykke igjen til full likestilling i politikken. I snitt er bare én av tre listetopper til kommunevalget — 32,8 prosent — en kvinne, viser en gjennomgang av valglistene som NTB har gjort.

Under 20 prosent i Frp

SV topper lista. Av partiets totalt 241 listetopper er 113 — eller 47 prosent — en kvinne.

I motsatt ende av skalaen er altså Frp, der bare 44 av i alt 249 listetopper, 17,6 prosent, er en kvinne.

Arbeiderpartiet kommer på andreplass med 41,3 prosent kvinnelige listetopper. Et godt stykke bak havner Miljøpartiet De Grønne og Rødt med henholdsvis 38,5 og 38 prosent. Deretter følger Senterpartiet, Venstre og Høyre med 32, 31 og 28 prosent.

KrF skiller seg noe fra de andre partiene med 44 prosent kvinnelige kandidater, mens bare 23 prosent av listene toppes med en kvinne.

Uendret kjønnsfordeling

Partiene gjør det imidlertid litt bedre når det gjelder kjønnsfordelingen blant kandidatene til kommunevalget. Også her er SV best i klassen, med 55 prosent kvinnelige kandidater. Ap er nummer to med 41 prosent, mens MDG og Rødt følger hakk i hæl med 39 og 38 prosent.

Statistikken viser også at andelen kvinner som stiller til valg, så å si er uendret fra forrige kommunevalg. I bare 10 av landets 356 kommuner er det flere kvinner enn menn blant kandidatene.

NTB

Onsdag 4. september 2019

Mette-Marit: — Jeg utøver ikke rollen slik mange forventer at jeg skal
I en ny bok forteller kronprinsesse Mette-Marit at hun ennå har masse opprør i seg. Og at hun ikke lenger er så opptatt av å være slik folk forventer av henne.

— Jeg har jo masse opprør i meg ennå. Jeg utøver ikke rollen min på den måten som mange forventer at jeg skal. Snarere tvert imot, tror jeg. Jo, de første ti årene prøvde jeg å være sånn som jeg trodde en kronprinsesse skulle være. Men nå er jeg ikke så opptatt av det lenger. Det er viktig å leve et liv jeg kan stå for og kan være meg selv i. Og det tror jeg litteraturen har hjulpet meg til, forteller kronprinsesse Mette-Marit i forordet til den nye novelle- og essaysamlingen «Hjemlandet og andre fortellinger», som hun selv står bak.

NTB

Tirsdag 3. september 2019

Leger brøt loven da de ville skru av respirator som holdt mann i live
To leger brøt loven da de konkluderte med at det ikke var forsvarlig å holde en mann i 70-årene i live med respirator, ifølge fylkeslegen i Møre og Romsdal.

I november 2018 fikk familien til en ALS-syk mann fra Ålesund varsel om at respiratoren som holdt mannen i live, ville bli slått av sju dager senere. Beslutningen var imot familiens ønske, som mente at den ALS-syke mannen fremdeles var bevisst og ønsket å leve.

Fylkeslegen i Møre og Romsdal har vurdert saken og konkludert med at to leger brøt loven, skriver NRK.

Avgjørelsen om å avslutte den livsforlengende behandlingen er utsatt inntil videre. Mannen fylte 76 tidligere i år.

Han har vært avhengig av respirator for å puste siden 2012. Legene mente det ikke lenger var medisinsk eller etisk forsvarlig å holde ham i live etter seks år.

I rapporten fra fylkeslegen kommer det fram at legene flere ganger de siste årene konkluderte med at tidspunktet for å avslutte behandlingen nærmet seg. Legene får kritikk fordi de ikke var i tett nok dialog med de pårørende om når respiratoren skulle skrus av. Fylkeslegen mente de burde ha fått fagfolk utenfra til å vurdere saken på nytt.

Fagdirektør Torstein Hole ved Helse Møre og Romsdal sier til NRK at helseforetaket har lært at de skal sikre enda bedre kommunikasjonsprosesser med pasient og pårørende. Legene ønsker ikke å kommentere saken overfor kanalen.

NTB

Tirsdag 3. september 2019

Flere dømmes til tvungent psykisk helsevern
De siste fem årene har antallet personer som er blitt dømt til tvungent psykisk helsevern, økt med 52 prosent, skriver Aftenposten.

Tallene kommer fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern ved Oslo universitetssykehus. De har gjort en dataanalyse etter anmodning fra Aftenposten.

Per 31. desember 2018 var 215 personer dømt til tvungent psykisk helsevern etter å ha begått alvorlige straffbare forhold med fare for gjentakelse. Nesten halvparten av disse ble dømt for drap eller drapsforsøk.

Det finnes ingen forskning på hvorfor flere blir dømt til denne særreaksjonen.

— Vi kan dermed ikke si noe om for eksempel faglige, demografiske, organisatoriske eller juridiske årsaker til dette, sier konstituert leder Stine Kilden ved Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern til Aftenposten.

Økningen i antall domfelte pasienter fører til at de legger beslag på plassene til de sykeste pasientene i Norge med høy voldsrisiko, men som ikke har begått alvorlig kriminalitet. Ved de regionale sikkerhetspsykiatriske avdelingene legger de beslag på 28 prosent av døgnplassene, skriver avisen.

89 personer som er blitt dømt til psykisk helsevern, er blitt erklært som friske nok til at dommen opphører i løpet av perioden 2009-2018. Noen av dem har begått ny kriminalitet.

NTB

Tirsdag 3. september 2019

Opptur for bompengelistene på ny måling
Oppslutningen om protestlistene mot bompenger øker med 0,8 prosentpoeng til 4,3 prosent, den høyeste oppslutningen siden før sommeren, ifølge en ny TV 2-måling.

Det er spesielt på Sør- og Vestlandet det går oppover for bomlistene, viser målingen som Kantar har gjort for TV-kanalen.

Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) og de uavhengige bompengelistene henter i stor grad sine velgere fra Venstre og Fremskrittspartiet. Sistnevnte fortsetter sin svake tilbakegang i kjølvannet av bompengeforliket og faller med 0,2 prosentpoeng til 7,3 prosent sammenlignet med målingen som ble offentliggjort søndag.

Arbeiderpartiet er fremdeles landets største parti og beveger seg et museskritt fram med 0,1 prosentpoeng til 24,1 prosent. Høyre faller 0,1 prosentpoeng til 21,3 prosent. Partiet har imidlertid gått fram med nær 4 prosentpoeng siden bompengeforliket forrige helg.

Senterpartiet ligger med sine 15,1 prosent (+0,3) fremdeles an til å gjøre sitt beste kommunevalg noensinne, mens Venstre med sine 2,6 prosent (+0,2) kan gå mot sitt dårligste kommunevalg noensinne.

For de øvrige partiene ender målingen slik (endring fra målingen som ble publisert søndag i parentes): MDG 7,3 prosent (-), SV 6,3 prosent (+0,2), Rødt 4,1 (-0,2) og KrF 3,4 (-0,4).

1.554 personer ble intervjuet mellom onsdag 28. august og mandag 2. september. 75,3 prosent av de spurte oppga sine partipreferanser. Målingens feilmargin er på mellom 1,1 og 2 prosentpoeng.

NTB

Tirsdag 3. september 2019

Coop tilbakekaller vegetarpølser
Coop kaller tilbake vegetarpølser av typen Vegetardag fordi pølsene inneholder spor av ost.

— Det har skjedd en menneskelig svikt ved pakkeriet som har ført til at det har kommet pølser med chili og ost blant pakkene med vanlige pølser. Personer som har allergi mot melk, kan få allergiske reaksjoner, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge.

Tilbakekallingen gjelder produkter som har holdbarhet til 9. og 10. september.

— Vi oppfordrer alle kunder som har kjøpt produktene med de spesifikke holdbarhetsdatoene, om å levere dem tilbake til butikken og få refundert pengene, sier Kristiansen.

Han understreker at pølsene er trygge å spise for dem som ikke har melkeallergi.

NTB

Tirsdag 3. september 2019

Statsadvokaten beordrer etterforskning av Helitrans etter ulykken i Alta
Statsadvokaten ber om at helikopterselskapet Helitrans etterforskes etter helikopterstyrten i Alta i helgen, melder Altaposten.

Allerede timer etter ulykken lørdag beordret Troms og Finnmark statsadvokatembeter Finnmark politidistrikt om å starte etterforskning, opplyser førstestatsadvokat Lars Fause til Altaposten.

Politiet i Finnmark har fått ordre om å etterforske blant annet luftfartstillatelsene, eventuelle begrensninger, sertifikater og teknisk tilstand hos selskapet.

Han understreker at de ikke mistenker at Helitrans har gjort noe galt.

— Vi har ingen grunn til å tro at de ikke har ting på stell. Men vi må likevel snu alle steiner. Vi har et uklart årsaksforhold og selvfølgelig det faktum at seks personer mistet livet, sier Fause.

Daglig leder Richard Simonsen i helikopterselskapet sier at han vil bistå uansett hvilke myndigheter som ønsker å etterforske dem.

— Vi har ingenting å skjule i selskapet, på noen som helst måte, sier han til Altaposten.

Seks personer mistet livet da et helikopter styrtet lørdag. Ulykken skjedde lørdag kveld i forbindelse med Høstsprell-festivalen i Alta. Helitrans eide helikopteret.

NTB

Mandag 2. september 2019

Siv Jensen: Snikislamering å ikke håndhilse på kronprinsen
Frp-leder Siv Jensen mener det er snikislamisering når nordmenn nekter å håndhilse på personer av det motsatte kjønn.

Frp-lederen trekker fram episoden for snaut to uker siden, da kvinner i den terrorrammede Al-Noor-moskeen i Bærum ikke tok imot hånden til kronprins Haakon som strakk den fram for å hilse. I forrige uke skjedde det samme da leder Anniken Huitfeldt (Ap) i Stortingets utenrikskomité strakk fram hånden for å hilse på Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif.

— At en representant for et islamistisk prestestyre ter seg slik på besøk er én sak. Problemet er større når nordmenn nekter å håndhilse på det motsatte kjønn, skriver Jensen i en kronikk med tittelen «Dette er snikislamisering» i VG mandag.

— I Norge hilser menn og kvinner på hverandre, punktum. Å forsøke å skape aksept for å ikke håndhilse på kvinner i Norge er ikke å vise forståelse, det er likestilling i revers. Det er dette som er essensen når jeg har snakket om snikislamisering. At vi indirekte eller direkte tilpasser oss uskikker og religiøse særkrav i forståelsens navn, skriver hun.

At hun tar opp igjen begreps- og ordbruken fra 2009, har ikke noe med at det er én uke igjen til valget og at Frp blør på meningsmålingene, framholder Fremskrittsparti-lederen overfor VG : — Dette er ikke å dra et kort. Det er en samfunnsdebatt som går, og hvor Frp og jeg har klare svar.

NTB

Mandag 2. september 2019

Vindkraftmotstandere starter nasjonal aksjonsgruppe
Vindkraftmotstandere fra hele landet slår seg sammen i en nasjonal aksjonsgruppe. De lover flere og mer koordinerte aksjoner mot vindkraftutbygging.

De lokale aksjonsgruppene skal bestå, men Motvind-organisasjonen skal gi vindkraftmotstanderne en klar stemme mot politikere og andre aktører, skriver NRK.

Leder Eivind Salen i organisasjonen sier til kanalen at problemet etter hans mening er at vindkraftutbyggerne går inn i små bygder i landet der motstand lokalt har vært vanskelig å organisere.

— Vi skal samle og forene alle disse små plassene, sier han.

Den nye aksjonsgruppen ønsker også å hjelpe huseiere og grunneiere som føler seg overkjørt av vindkraftutbyggerne, om så med rettslige skritt.

Organisasjonen skal driftes med medlemskontingent, dersom de ikke får sponsorer som gir dem økonomiske muskler, skriver NRK.

Søndag 8. september varsler den nasjonale aksjonsgruppen demonstrasjon i Oslo.

I Sandnes har politikere fra Frp, SV, Sp, Venstre, FNB, MDG og Rødt stilt seg bak kravene til Motvind. Mandag tennes en varde på toppen av Vardafjell kommunen.

Vardafjellet Vindkraft AS fikk konsesjon fra NVE til å sette opp vindturbiner i området i 2014. Siden det er vedtaket blitt påklaget flere ganger, men tidligere i år startet utbyggingen av kraftverket som ifølge NVE vil ha en samlet årsproduksjon på 90 GWh.

De folkevalgte skal ta med seg hver sin stein fra fjellet. Den skal de ta med seg til Oslo og bygge en varde utenfor Stortinget 7. september for å markere at de krever stans i arbeidet med utbygging av vindkraftverket.

NTB

Mandag 2. september 2019

Én av fem fikk bedre eksamenskarakter etter klaging
Én av fem som klaget på eksamenskarakteren sin i grunnskolen eller på videregående, gikk opp en eller flere karakterer, ifølge Aftenposten.

En gjennomgang Aftenposten har gjort av 37.819 eksamensklager fra hele landet de siste fire årene viser også at i åtte av ti tilfeller ble karakteren stående, og at under 1 prosent av klagene førte til at elevene gikk ned i karakter.

Fra 2016 og 2019 ble det levert mellom 208.000 og 214.000 eksamensbesvarelser på vårparten i de 25 største fagene i grunnskolen og på videregående. Disse eksamenene ble hvert år klaget på mellom 9.000 og 9.800 ganger, noe som tilsvarer 4,3 prosent.

De fagene det lønte seg å klage på i størst mulig grad, var engelsk 10. trinn og sosialkunnskap. 32 prosent av dem som klagde, fikk bedre karakter. Færrest fikk bedre karakter i fagene matte 2P og matte 2P-Y (praktisk matematikk), der 3,3 prosent fikk et bedre resultat, skriver avisen.

Avdelingsdirektør Per Kristian Larsen-Evjen i Utdanningsdirektoratet sier vurderingen av eksamen slik den er i dag, med åpne oppgaver som ikke bare har ett riktig svar, vil alltid innebære skjønn og dermed at sensorer ikke alltid er helt enige.

— Ingen er tjent med at det er en variasjon på flere karakterer, men det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner fra disse tallene alene, sier Larsen-Evjen.

NTB

Mandag 2. september 2019

Fem unge altaværinger døde i helikopterulykken
Alta er preget av sorg etter helikopterulykken som krevde livet til fem lokale kvinner og menn i alderen 19 til 22 år. Den svenske piloten som døde, var 27 år.

Politiet friga søndag kveld navnene på fire av de omkomne. Det var disse:

* Markus Vonheim, 19 år, Alta

* Kevin Berg, 20 år, Alta

* Kine Johnsen, 20 år, Alta

* Robin Karlsen, 20 år, Alta

I tillegg er en kvinne på 22 år fra Alta omkommet. Piloten var en svensk mann på 27 år.

— Arbeidet med den formelle identifiseringen av de omkomne i helikopteret pågår med bistand fra Kripos. Det forventes at dette arbeidet vil ta noe tid, melder Finnmark politidistrikt.

Valgkampen innstilt

Frp-politiker Ronny Berg mistet sin eldste sønn Kevin og en niese i helikopterulykken lørdag, som i alt kostet seks mennesker livet.

— Livet er så jævla urettferdig. Masse flott ungdom som hadde hele livet sitt foran seg, og nå er dem borte, skriver Berg i et innlegg på Facebook søndag.

— Vi får leite etter styrken sammen, når livet føles rasert og helt tomt, skriver Berg, som er sentralstyremedlem i Frp og gruppestyreleder for Frp i kommunestyregruppa i Alta.

NTB

Mandag 2. september 2019

60.000 la ut på søndagstur på DNTs nasjonale turdag
Det ble ny deltakerrekord da over 60.000 mennesker deltok på Den norske turistforenings nasjonale turdag søndag.

— Vi har hatt en fantastisk dag med aktiviteter, turer og bålkos over hele landet, sier generalsekretær Dag Terje Solvang i DNT.

Han sier det ikke er tvil om at interessen for friluftsliv er stor og viser til at de har hatt en økning på 10 prosent i antallet familiemedlemmer hittil i år.

— Friluftsliv er en nøkkel til å få med mange av dem som i dag er inaktive, og DNT ser at det er spesielt stor etterspørsel etter friluftstilbud i nærheten av der folk bor. Vi har i dag 170 ulike arrangement over det ganske land takket være våre engasjerte medlemsforeninger og frivillige, og vi håper politikerne kan hjelpe oss å tilrettelegge for enda mer aktivitet, sier Solvang.

En av dem som deltok på DNTs store turarrangement søndag, var statsminister Erna Solberg (H), som besøkte Kom deg ut-dagen på Breivoll gård innerst i Bunnefjorden i Ås kommune i Akershus.

— En tur i skogen kan by på så mye, det gir deg naturopplevelser og fysisk aktivitet. Det gir massevis med glede og økt livskvalitet, og det er bra for helsen — både den fysiske og den mentale. Jeg oppfordrer alle til å tenke på om det er noen i nærmiljøet, på arbeidsplassen eller skolen som hadde blitt glad for å bli invitert med på tur. Det skal ikke så mye til, men det betyr så mye. Og det er et viktig bidrag til sosial inkludering i hverdagen, sier Solberg.

NTB

Mandag 2. september 2019

Ap mest fram på ny meningsmåling
Arbeiderpartiet gjør et byks fram med 3,4 prosentpoeng på en ny meningsmåling for TV 2.

Partiet får 24 prosent og henter seg dermed litt inn etter bunnoteringen sist onsdag, viser målingen som Kantar har gjort for TV-kanalen. Da gikk partiet på en smell og fikk bare en oppslutning på 20,6 prosent.

Sammenlignet med en Kantar-måling fra søndag for en uke siden går partiet 0,8 prosentpoeng fram.

Resultatet er likevel historisk dårlig. I kommunevalget i 2015 fikk Ap 33 prosent av stemmene.

Bakgrunnstallene viser at Ap øker mest blant kvinner. Partiet vokser i hele landet, med unntak av Oslo og Akershus.

Også for Høyre fortsetter veksten, mens både Senterpartiet og SV, Rødt og MDG tar et lite skritt tilbake.

Det samme gjør Venstre, som havner godt under sperregrensa i målingen. Bakgrunnstallene viser at partiet taper stadig flere velgere til Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Resultatene i målingen er som følger, med onsdagens måling i parentes:

Ap 24 (20,6), Frp 7,5 (8,4), Høyre 21,4 (20,6), KrF 3,8 (3,4), Sp 14,8 (15), SV 6,1 (7), Venstre 2,4 (3,5), Rødt 4,3 (5), MDG 7,3 (8,2), FNB/BOM 3,5 (3,3), Andre 4,8 (5,3).

1.399 personer er intervjuet i målingen. Feilmarginen er mellom 1,1 og 2 prosentpoeng.

NTB

Mandag 2. september 2019

Seks personer omkom i helikopterulykken i Alta
Seks personer omkom i helikopterulykken i Alta lørdag. Det opplyser Finnmark politidistrikt søndag morgen. Fem av de omkomne er personer i 20-årene fra Alta.

— Passasjeren som ble sendt til Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø, døde som følge av skadene. Rundt kl. 20.40 lørdag ble også den siste personen som var savnet, funnet omkommet i helikopteret. Det betyr at alle de seks som var om bord, mistet livet i ulykken, skriver politiet i en pressemelding.

I tillegg til de fem personene fra Alta mistet piloten, som var svensk statsborger, livet.

Helikopteret brant kraftig etter ulykken, og politiet melder at det derfor kan ta noe tid å hente ut og identifisere de omkomne.

Politiet har bedt ID-gruppa til Kripos om bistand.

Starter etterforskningen

Etterforskere fra politiet og havarikommisjonen vil søndag morgen starte sine undersøkelser på stedet for å finne årsaken til den tragiske ulykken.

— Kriminalteknikere fra politiet og tre eksperter fra Kripos vil i tillegg til personer fra havarikommisjonen være med opp til stedet der helikopteret ligger, opplyser operasjonsleder Leo Johansen i Finnmark politidistrikt til NTB søndag morgen.

NTB

Søndag 1. september 2019

Måling: Trond Giske fremdeles manges favoritt i Ap
I en måling som spør om hvem folk tenker er mest aktuell til å overta ledervervet i Arbeiderpartiet, svarer nesten en av fem Ap-politikere Trond Giske.

I to målinger har Respons og NorgesBarometeret spurt 1.029 velgere over hele landet og 1.351 folkevalgte i norske kommuner. Et av spørsmålene har vært hvem de tror er mest aktuell som arvtaker som leder i Arbeiderpartiet, skriver VG.

Selv om Giske måtte gå fra vervet som nestleder etter varsler om seksuell trakassering og det ble konkludert at han hadde brutt partiets retningslinjer, er han fremdeles manges favoritt. I målingen blant de folkevalgte Ap-politikerne svarer 21 prosent at Raymond Johansen er mest aktuell som arvtaker, 18 prosent svarer Giske, 17 prosent svarer Aps nye nestleder Bjørnar Skjæran og 16 prosent svarer Hadia Tajik. Feilmarginen på undersøkelsene, som ble foretatt i juli, er 2 til 3,5 prosent.

— Det betyr at det er full splittelse i Ap om hvem som bør overta når Støre gir seg, sier rådgiver Øystein H.S. Moen i NorgesBarometeret.

For de folkevalgte som helhet er det 20 prosent som svarer at Hadia Tajik er mest aktuell som ny leder av Ap. Deretter følger Raymond Johansen med 18 prosent og Trond Giske med 17 prosent.

Tajik er derimot svært mye mer populær i undersøkelsen blant velgerne. Der svarer 34 prosent på henne som den mest aktuelle lederen etter Støre. Giske er på andreplass, men med 12 prosents oppslutning. 11 prosent av de spurte svarer Raymond Johansen.

NTB

Lørdag 31. august 2019

Anja Dalgaard-Nielsen skal lede politiets evaluering av moskéangrepet i Bærum
Anja Dalgaard-Nielsen skal lede evalueringen av politiets og PSTs håndtering av angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum.

Dalgaard-Nielsen er forsker i emnene terrorisme, terrorbekjempelse, ledelse og strategi, og er leder for Institut for Strategi ved Forsvarsakademiet.

Målet med evalueringen er å vurdere alle sider ved oppdraget, både hva som gikk bra og hva som kunne vært gjort bedre. Evalueringen omfatter både tipshåndtering, trusselvurdering og operativ innsats.

— Det er viktig at andre enn oss selv gjennomgår dette oppdraget, for å høste erfaring som kan benyttes i det videre arbeid mot terror og alvorlige hendelser, sier PST-sjef Hans-Sverre Sjøvold i en pressemelding.

Utvalget som Dalgaard-Nielsen skal lede, skal levere sin rapport seks måneder etter oppstart. Oppstart vil skje avhengig av nødvendige sikkerhetsklareringer.

NTB

Lørdag 31. august 2019

Flere tipser PST om mistenkelige personer
Etter terrorangrepet i moskeen i Bærum, har antall tips fra publikum til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) økt markant.

— PST får inn tusenvis av tips hvert år, og vi ser at antall tips øker i tråd med mediebildet. Vi har fått en markant økning i tips til PST etter terrorangrepet i Bærum, sier seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i PST til NRK.

Lørdag 10. august gikk 21 år gamle Philip Manshaus til angrep på Al-Noor Islamic Centre i Bærum. I forbindelse med politiets undersøkelses i mannens bolig etter skytingen i moskeen, ble hans stesøster Johanne funnet drept. Han er nå siktet for terror og drap.

For rundt ett år siden fikk PST inn et konkret tips om Manshaus. PST samarbeidet med politiet, men det ble ikke funnet grunnlagt for å følge opp tipset nærmere.

— Vi legger en prioritering på alle tips PST får fra publikum. Noen tips er veldig konkrete, gjerne om at noen skal begå voldshandlinger. Andre tips er i større grad tips som går på at noen kan ha ekstreme holdninger og så videre. Men alle tips blir vurdert og fulgt opp i PST.

NTB

Lørdag 31. august 2019

Falske kirkesider på Facebook oppfordrer til å stemme Frp
Det er opprettet falske sider på Facebook for minst åtte kirker i Oslo, med oppfordring om å stemme Fremskrittspartiet.

Kirkene som er rammet, er Trefoldighetskirken samt Paulus, Kampen, Uranienborg, Vålerenga, Grønland, Gamle Aker og Jakob kirke.

«Det går veldig godt for Norge med Frp i regjering. Ønsker du fortsatt stabilt styre inn i fremtiden så må du stemme Frp 9 Sept», heter det i et innlegg som ble lagt ut fredag morgen på samtlige av de falske sidene.

— Det er både provoserende og opprørende at kirken misbrukes på denne måten, sier sogneprest Arne Jor i Paulus og Sofienberg menighet til NTB.

— Kirken har ingen partipolitiske preferanser, slår han fast.

Sognepresten vurderer nå å anmelde saken til politiet.

— Dette har skjedd før med andre menigheter. Igjen en rekke kirker blitt misbrukt, sier Jor, som peker på at det ofte kan ta lang tid før Facebook får fjernet slike falske sider.

Bak sidene står tilsynelatende en mann med et polskklingende navn.

Da NTB tok kontakt med ham fredag, la han umiddelbart på røret.

NTB

Lørdag 31. august 2019

Vy vil ikke ha busser i beredskap
Det er ikke et alternativ å ha busser stående i beredskap i tilfelle det blir uventet stopp i togtrafikken, sier Vys togdirektør Arne Fosen.

Torsdag førte uvær og feil til omfattende problemer for togtrafikken på Østlandet. Men selv uten ekstremvær er det ikke sjelden det er toginnstillinger, og hundrevis av passasjerer blir stående fast på stasjonene.

— Vi har avtaler med 50 busselskap landet rundt, som stiller med kapasiteten de klarer å stille på kortest mulig tid. Men veldig mange steder tar det tid før bussen er på plass. Og det er frustrerende både for oss og de som skal reise, sier Fosen til NTB.

Men Vy, som også har et eget busselskap, vil ikke ha busser stående klare til å gjøre jobben.

— Vi hadde en prøve i fjor der vi hadde 20 busser stående tilgjengelig i august. De ble ganske fort ikke brukt. Da er det både misbruk av ressurser og lite nyttig, sier Fosen

Han påpeker at det trengs 16 busser for å erstatte ett dobbelt togsett som ikke går.

— Skulle man da erstatte flere tog, blir det veldig mange busser, tilføyer han.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) sier han tok opp spørsmålet om alternativ transport på tog-toppmøtet i departementet fredag, der Fosen deltok.

Ministeren sier han forventer at dette skal bli bedre i hvert fall når det er planlagt stopp i togtilbudet.

— Vi får forklaringen at veldig mange velger å vente på neste tog selv om det er busstilbud. Jeg har sagt at til sjuende og sist må det være et alternativ passasjerene kan velge, sier Dale.

NTB

Lørdag 31. august 2019

Tromsø-kvinne (65) dømt for hatefull ytring etter Facebook-kommentar
En kvinne fra Tromsø er i Nord-Troms tingrett dømt for hatefulle ytringer etter å ha skrevet at en moské burde bombes.

Kvinnen erkjente straffskyld da hun møtte i tingretten og ble dømt i samsvar med aktors påstand til betinget fengsel i 21 dager og 10.000 kroner i bot. I tillegg må hun ut med sakskostnader på 3.000 kroner, melder Nordlys.

Kommentaren hun ble dømt for ble skrevet i kommentarfeltet på skrev på den åpne Facebook-profilen til Hege Storhaug i Human Rights Service.

Under et innlegg om en moské i Stavanger, skrev kvinnen:

«Plasser ei bombe der og få bygningen sprengt først som sist. Boikott Tyrkia».

Politiet ble oppmerksom på saken gjennom et tips til nettpatruljen i Kripos.

NTB

Fredag 30. august 2019

Tidligere biskop har hatt ulovlig arbeidskraft i 14 år
Pensjonert biskop Gunnar Stålsett har i 14 år gitt jobb til en ureturnerbar asylsøker. — Dette er en form for sivil ulydighet som jeg tar ansvar for, sier han.

Den avgåtte Oslo-biskopen står fram i Vårt Land og erkjenner at han i 14 år har gitt jobb til en ureturnerbar asylsøker uten oppholdstillatelse. Stålsett velger å fortelle offentlig om sitt lovbrudd, som etter utlendingsloven kan straffes med bøter og fengsel i inntil to år.

— Dette er en form for sivil ­ulydighet som jeg tar ansvar for. Den retter seg mot det jeg oppfatter som en umoralsk ordning, sier Stålsett til avisa.

NTB

Fredag 30. august 2019

Ap taper stort på ny Oslo-måling
Arbeiderpartiet er den store taperen på den siste Oslo-målingen fra TV 2. Partiet får støtte fra bare 19,6 prosent av velgerne.

Det er en tilbakegang på hele 12,4 prosentpoeng fra forrige valg i hovedstaden. 19,6 prosent er nesten på nivået ved valget 1901 da Ap fikk 17,6 prosent av stemmene. Bakgrunnstallene i TV 2-målingen viser at Arbeiderpartiet kun er største parti i ytre øst, altså bydelene i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Under halvparten av velgerne som stemte Ap ved stortingsvalget i 2017, sier de vil stemme på partiet i dag.

MDG er nær ved å doble oppslutningen fra forrige valg med 16 prosent, en fremgang på 7,9 prosentpoeng.

Også SV går fram med 3,6 prosentpoeng fra forrige valg til 9 prosent mens Rødt øker med 4,1 prosentpoeng til 9,1 prosent. Fremgangen for De Grønne, SV og Rødt sikrer partiene på venstresiden et knapt flertall med 31 av 59 seter i bystyret.

Høyre går også kraftig tilbake fra forrige kommunevalg. Partiet får 23,3, og er ned hele 8,5 prosentpoeng.

Fremskrittspartiet får 6,1 prosent, fram 0,1 fra kommunevalget i 2015. Folkeaksjonen nei til mer bompenger får 7,8 prosent på Oslo-målingen. FNBs oppslutning klart høyere i ytre øst, Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand, enn i resten av byen.

Målingen er laget av Kantar for TV 2 i tidsrommet 23. til 28. august med telefonintervjuer av 1.195 personer i Oslo. Dette den største Oslo-målingen så langt i valgkampen.

NTB

Fredag 30. august 2019

Hagen-forsvinningen: Brev truet med å legge ut drapsvideo på internett
Familien til Anne-Elisabeth Hagen (69) ble truet med at en video av drapet på henne ville bli lastet opp på internett dersom Tom Hagen ikke betalte løsepenger.

I brevet som lå igjen etter at Hagen forsvant, ble det ifølge VGs opplysninger gjort klart at opptaket sannsynligvis ville nå ham, slik at han ville få se konas siste stund med egne øyne. Trusselen kunne kobles til noe man for eksempel har sett i videoer publisert av terrororganisasjonen IS, skriver VG.

Pengekravet var på ni millioner euro. Drapstrusselen, som er formulert på norsk, var medvirkende årsak til at politiet holdt helt tett om forsvinningssaken i ti uker, mens de etterforsket saken på spreng i det skjulte.

Politiet har gjentatte ganger sagt at de ikke har fått noen bevis på at kvinnen verken lever eller er død. Politiets hovedhypotese er at Anne-Elisabeth Hagen, som forsvant 31. oktober i fjor, er drept.

Etterforskningsleder Tommy Brøske sier at han ikke ønsker å kommentere VGs opplysninger.

Det maskinskrevne brevet på flere A4-sider, inneholder også detaljerte instruksjoner for hvordan ektemannen Tom Hagen skulle kommunisere med den angivelige motparten.

NTB

Fredag 30. august 2019

Nye beltekontroller i bussene etter nedslående statistikk
Statens vegvesen gjennomfører nye kontroller av passasjerenes beltebruk i buss over hele landet. Bakgrunnen er at færre sier de bruker belte.

Kun 69 prosent oppgir nå at de bruker belte i buss, mot 73 prosent i samme periode i fjor.

Samtidig er beltebruken enda lavere blant passasjerene i alderen 16 til 29 år. Kun halvparten av de yngste velger å ta belte i bruk, viser en undersøkelse som Statens vegvesen har utført.

— Tradisjonelt har vi vært vant til at bussen er en slags «frisone» for beltebruk, men nå finnes det belter i stadig flere busser. Det er på høy tid å ta de gode beltevanene vi har i bilen, med inn i bussen, sier avdelingsdirektør Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.

I vår ble over 13.000 busspassasjerer sjekket for beltebruk. Fra mandag 2. september drar Statens vegvesen igjen ut på veiene for å kontrollere passasjerer over hele landet.

Gebyret for å ikke bruke belte er på 1.500 kroner.

NTB

Fredag 30. august 2019

Antall forhåndsstemmer mer enn doblet
I løpet av de to første ukene med forhåndsstemming har 234.599 velgere allerede avlagt sin stemme. Til samme tid for fire år siden var tallet 93.210.

Det viser tall fra Valgdirektoratet oppdatert per 24. august.

Det utgjør 5,6 prosent av de stemmeberettigede. Til sammenligning hadde bare 93.210 velgere avgitt sin stemme på samme tidspunkt ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015.

I 2017 hadde 291.699 velgere avgitt sin stemme ved stortingsvalget på samme tidspunkt.

Prosentvis har flest så langt forhåndsstemt i Nesseby i Finnmark. Der har 99 velgere så langt gått til urnene, noe som utgjør snaut 13 prosent av de stemmeberettigede i kommunen.

Det er mulig å forhåndsstemme til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 fra og med 12. august til og med 6. september, tre dager før valget.

NTB

Torsdag 29. august 2019

Flyttingen av 22. juli-senteret utsettes
Flyttingen av 22. juli-senteret må utsettes på grunn av forsinkelser ved det nye lokalet. Senteret skulle etter planen flytte til midlertidige lokaler i høst.

Senteret skal flytte midlertidig fordi regjeringskvartalet skal rehabiliteres.

I løpet av de første tre månedene i 2020 skal det åpnes en ny utstilling i de midlertidige lokalene i Teatergata 10.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) sier det er uheldig at flyttingen må utsettes.

Han påpeker at det skal gjennomføres en rekke arrangementer i de gamle lokalene i høst.

Støttegruppen 22. juli har forståelse for utsettelsen.

— Det er positivt at det allikevel blir arrangementer i 22. juli-senteret i høst mens vi venter. Vi har tett dialog med departementet om saken, og ser fram til åpningen på nyåret, sier leder Lisbeth Røyneland.

NTB

Torsdag 29. august 2019

Ny bok: Norge taper 10 milliarder kroner på skattesmutthull
Nye tiltak for å bekjempe selskapers skatteplanlegging kan sikre Norge 10 milliarder kroner til fellesskapet, ifølge en ny bok.

Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen og LO-rådgiver Marita Walberg mener politikerne ikke riktig vet hvordan man skal gripe an at selskaper sluser penger til skatteparadis, og at temaet preges av en matthet og apati.

Årlig flytter selskap kunstig overskudd ut av Norge og til lavskattland for 40 milliarder kroner, skriver de i boka «Rødt lys — Det store skatteranet og hvordan vi kan stoppe det». Marthinsen og Wangberg mener at nye tiltak vil kunne stenge muligheten og sikre Norge 10 milliarder kroner i skatteinntekter, ifølge VG og Klassekampen, som begge omtaler boken.

16 tiltak, inndelt i tre grupper, kan bidra til å bekjempe problemet, foreslår forfatterne.

En gruppe tiltak skal gjøre det vanskelig å flytte overskudd kunstig ut av landet. Blant annet foreslås å innføre kildeskatt på renter og royalty.

En annen gruppe tiltak tar i bruk det offentliges markedsmakt. For eksempel som å svarteliste for statlige investeringer.

Den tredje gruppen inneholder grep for å gi bedre kontroll, som ved å styrke Skatteetaten.

NTB

Torsdag 29. august 2019

Grensehandelen har økt med 1,5 milliarder
Nordmenn grensehandlet for 16,6 milliarder kroner på dagsturer til utlandet fra juli i fjor til juni i år.

Det er en økning på 9,6 prosent fra samme periode året før, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Nordmenn dro også på flere grensehandelsturer. i perioden fra tredje kvartal i fjor til og med andre kvartal i år — fra juli til juni — ble det gjennomført 9,2 millioner dagsturer. Det er en økning på omtrent 14 prosent fra samme periode foregående år.

Samtidig brukte vi mindre penger per handletur. Det gjennomsnittlige handlebeløpet gikk ned fra 1.866 kroner til 1.796 kroner.

NTB

Torsdag 29. august 2019

Kraftig lyn og torden skaper togkaos på Østlandet
Over 18.000 lyn ble registrert over Østlandet natt til torsdag. Uværet har skapt betydelig trøbbel for togtrafikken.

I morgentimene torsdag var det tett mellom lynglimtene. Opp mot 4.000 tusen lyn i timen ble registrert ifølge Meteorologisk institutts oversikt over registrerte lyn.

— Det er fortsatt mye torden og regn igjen, og det ser ikke ut som det svekker seg mye på veien nordøstover, meldte meteorologene på Twitter tidlig torsdag morgen.

Uværet rammer særlig togpassasjerer på Østlandet.

Gardermobanen er stengt mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn på grunn av signal- og strømproblemer etter lynnedslag.

Flytoget har innstilt samtlige tog på morgenen og henviser på sine nettsider de reisende til taxi for tog.

I tillegg er Østfoldbanen stengt mellom Kolbotn og Oslo S fordi tordenværet har ført til signalfeil.

Bane Nor melder at det også er stengt på Sørlandsbanen mellom Kongsberg og Drangedal på grunn av strømproblemer.

Det er også forsinkelser på Rørosbanen og Dovrebanen.

Også godstrafikken rammes fordi Alna skiftestasjon er delvis stengt etter lynnedslag.

Politiet i Oslo meldte om et lynnedslag på Bryn i Oslo som trolig traff en trafo inne på området til Bane Nor.

— Dette påvirker ikke strømnettet eller annen infrastruktur, og Bane Nor følger opp dette selv. Nødetatene avslutter videre søk og arbeid på stedet, melder politiet.

NTB

Torsdag 29. august 2019

AUF-debattant koblet moskéangrep i Bærum til Høyre og Frp
Under en skoledebatt i Oslo innledet AUF med å trekke en kobling mellom moskéangrepet i Bærum og regjeringspartiene Høyre og Frp. Unge Høyre reagerer.

AUF-debattant Fawzi Warzame er kandidat for Arbeiderpartiet til bystyret i Oslo under valget, skriver Dagbladet. Da han deltok under skoledebatt på Stovner videregående skole denne uka, åpnet han blant annet med å si:

«For to uker siden ble våre brødre og søstre forsøkt drept på en moské i Bærum. Det kan virke som et tilfeldig angrep. Det var det ikke. Dette er det som skjer, etter seks år med Høyre og Frp som hver dag snakker om snikislamisering av Norge.»

Unge Høyres representant under debatten, Hassan Nawaz, er første nestleder i Oslo Unge Høyre og også kandidat til bystyret. Han reagerte kraftig på uttalelsen.

— Jeg reagerer på at han mener vi snakker om snikislamisering hver dag, og at han kobler dette til terrorangrepet. Det sårer meg veldig. Der og da ble jeg stum. I en sånn debatt må vi stå sammen og holde oss for gode til komme med slike karakteristikker. Jeg er selv muslim, og dette er ikke bra for debattklimaet, sier Nawaz til Dagbladet.

Warzame beklager dersom uttalelsen såret noen, men står ved det han sa. Han sier han tok opp temaet fordi dette er noe skoleelever er opptatt av og noe mange kjenner på i det daglige. Han forklarer at han ikke legger ansvaret for moskéangrepet på andre enn gjerningsmannen.

— Jeg mener seriøst at dette er noe samfunnsdebatten trenger. Berøringsangsten må vekk. Det er feigt å ikke ville ta i et så vanskelig, viktig og aktuelt tema, sier han.

NTB

Torsdag 29. august 2019

Nettsted dømt til å betale 44.000 kroner for bildetyveri
Nettstedet Ekte Nyheter er dømt til å betale 7.000 kroner i erstatning til fotografen Fredrik Neumann etter å ha publisert et av bildene hans uten tillatelse.

Et av Neumanns bilder ble brukt som illustrasjon i en artikkel på nettstedet. Da fotografen oppdaget dette, sendte han en regning, men denne ble ikke betalt.

Bildet var vannmerket med logoen til Neumanns fotobyrå Felix Features. På nettsiden hadde bildet bildeteksten: «Foto: Illustrasjonsfoto. Skjermdump fra internett. Politiet forhindrer Blitz i å angripe Oslo rådhus».

Redaktøren for nettstedet, Onar Åm, har ifølge fagbladet Journalisten argumentert for at det er sedvane på internett at nedskalerte fotografier merket med vannmerke fritt kan benyttes av «fattige» nettpublikasjoner, uten forutgående samtykke og uten plikt til å betale vederlag. Dette ble avvist av Stavanger tingrett.

I tillegg til å bli dømt for å betale for bildet, ble redaktøren for nettstedet dømt til å dekke fotografens sakskostnader — til sammen 44.000 kroner, skriver Journalisten — som ikke har fått svar på sine henvendelser til Åm for kommentar til dommen.

NTB

Torsdag 29. august 2019

Hagen-saken: Politiet mener skoavtrykk peker mot en gjerningsmann
Flere skoavtrykk som er funnet inne i boligen til Elisabeth Hagen, tilhører trolig en gjerningsmann, mener politiet.

På en pressekonferanse i Lillestrøm onsdag, viste politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt fram en sko av samme merke, bilder av avtrykket og bilder av to sko fra samme produsent og med samme såle.

— Dette avtrykket er det eneste der vi så langt ikke har klart å identifisere en eier eller bruker. Avtrykket er funnet på et sted som tilsier at det tilhører en gjerningsperson, sa Brøske og la senere til at flere av disse avtrykkene er funnet inne i familiens hus i Sloraveien i Lørenskog.

Avtrykket er avsatt på et sted som politiet betegner som svært interessant.

— Dette er svært relevant for handlingen vi etterforsker. Avtrykket er fra det sentrale åstedet. Det er flere avtrykk fra samme skosåle. Det virker som om skoen er lite brukt, sa Brøske.

Han understreket at selv om politiet snakker om én gjerningsperson, utelukker de ikke at flere personer er involvert.

Hagen forsvant fra hjemmet sitt 31. oktober i fjor, men politiet gikk først ut med informasjon om saken 9. januar i år. Siden da har etterforskningen pågått for fullt.

NTB

Torsdag 29. august 2019

Hovedmennene i den store dopingsaken i Bergen er dømt til åtte og et halvt år og fem års fengsel
I alt sju menn er i Bergen tingrett dømt for produksjon og salg av dopingmidler. Straffene er fra åtte og et halvt år til ett år og ni måneders fengsel.

Politiet har etterforsket saken siden 2015. Rettssaken startet 21. januar i år. Tirsdag 14. mai la aktor, statsadvokat Trond Høvik, ned påstand om fengsel i ni og et halvt års fengsel for den ene og åtte års fengsel for den andre av de to hovedmennene.

En mann ble dømt til ett år og ni måneders fengsel, en mann fikk to år, to menn ble dømt til to og et halvt års fengsel og en mann til tre og et halvt år.

To av de tiltalte kommer fra Sunnfjord, to fra Bergen og tre fra Buskerud. Den eldste av dem var 36 år gammel da saken kom opp i retten og den yngste 27 år.

I fjor høst ble tre andre menn dømt i samme sak. I alt oppretter politiet straffesak mot over hundre menn i flere politidistrikter. 36 menn skal ha hatt en større eller mindre rolle i dopingnettverket.

Etterforskningen av saken, som gikk under navnet Operasjon Hush, viste at de hadde produsert og solgt dopingmidler verdt over 30 millioner kroner.

NTB

Torsdag 29. august 2019

— Urealistisk høyt krav til norskkunnskaper for å få statsborgerskap
Mange vil aldri klare det nye norskkravet for statsborgerskap, mener de som driver språkopplæring for flyktninger og innvandrere, melder NRK.

Det er fire nivåer på den nasjonale norskprøven for innvandrere: A1, A2, B1 og B2. I Norge har kravet for å få statsborgerskap til nå vært A2. I forslaget til ny integreringslov skjerper regjeringen kravet til muntlig B1, som er det nest høyeste nivået:

«Personen kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå og kan skrive enkle tekster om kjente emner og kort forklare og begrunne meninger og planer.»

Avdelingsleder ved Introduksjonssenteret i Drammen, Liv Gjønnes sier til NRK at deres erfaring gjennom mange år, er at en veldig stor andel aldri vil klare B1, selv om de er både er motivert og arbeider hardt,

— Det er et overraskende høyt nivå, og et nivå veldig mange vil ha problemer med å oppnå, sier Gjønnes.

— For personer med god utdannelse, og folk som er vant til å tilegne seg ny kunnskap, er dette overkommelig, selv om det er krevende. Men mange har kanskje liten eller ingen skolegang fra før, og noen er til og med analfabeter, sier hun.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) står fast på kravet om muntlig B1 for norsk statsborgerskap.

— Norsk er nøkkelen til integrering og arbeid i Norge, og da må vi stille krav. I mange jobber stilles det krav til B1, og da er det ikke urimelig å stille dette kravet, sier han.

NTB

Torsdag 29. august 2019

PFU med knusende dom over VGs dansevideo-sak
PFU feller VG på fem punkter for dekningen av dansevideoen med Trond Giske. I tillegg er avisen felt på to punkter for sin egen evaluering av dekningen.

VG er felt for brudd på de fem punktene 3.2, 3.3, 3.7, 3.9 og 4.13 i Vær varsom-plakaten. De er også felt for evalueringsrapporten om dekningen på punktene 3.3 og 3.9.

Dette er den mest omfattende fellelsen noensinne i Pressens Faglige Utvalg.

Klageren i saken er Sofie, som ble sitert i den opprinnelige VG-saken om dansevideoen 21. februar i år. Hun ønsker ikke å bruke etternavnet sitt.

Sofie fulgte selv diskusjonene i PFU som førte fram til fellelsen onsdag formiddag.

— Jeg har full tillit til det som er blitt sagt, og veldig fornøyd med resultatet. Jeg synes det var veldig fint, sa Sofie etter PFU-møtet.

NTB

Torsdag 29. august 2019

— Håndhilsesaken gir feil inntrykk av muslimer
Bildet av Zeliha Acar som nekter å håndhilse på kronprinsen, skaper et feil inntrykk av muslimer flest, ifølge to muslimske samfunnsdebattanter.

— Saken gir inntrykk av at det å nekte å håndhilse er noe alle muslimer gjør. De som har møtt muslimer, vet at de fleste er avslappet til dette med håndhilsing, sier Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet i Norge til Vårt Land.

I forrige uke skapte Zeliha Acar, ungdomskoordinator i Islamsk Råd Norge, overskrifter da hun ikke håndhilste på kronprins Haakon under hans besøk til den terrorrammede moskeen Al-Noor Islamic Centre. Moskeen har siden kommet med en offisiell beklagelse til kronprinsen.

Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter kaller saken en ikke-debatt.

— På mange måter mener jeg dette er en ikke-debatt som blir løftet opp av noen som har interesse av at den reelle debatten om islamofobi og diskriminering ikke kommer opp, sier Sultan.

Tirsdag morgen publiserte Sylvi Listhaug (Frp) et bilde av seg selv mens hun håndhilser på partikollega Jon Helgheim. På bildet skriver Listhaug: «En påminnelse: I Norge håndhilser vi på hverandre. Det handler om respekt. Lik og del hvis du er enig». Ett døgn senere var statusen delt nesten 2.000 ganger og likt over 11.000 ganger.

— At dette bildet blir et valgkampstunt bare uker etter terrorangrepet sier sitt om fokuset fra Frp og kanskje litt om behovet for å spille ut «innvandringskortet». Det hele er bare trist, sier Sultan.

NTB

Onsdag 28. august 2019

VG: Politiet vil komme med informasjon om interessante spor i Lørenskog-saken
Etterforskningsledelsen vil komme med ny informasjonen i saken om forsvunne Anne-Elisabeth Hagen, skriver VG. Pressekonferansen starter klokken 12 onsdag.

Bistandsadvokat Svein Holden sier til VG at familien ble varslet tidligere denne uken om hva politiet vil gi av informasjon under pressekonferansen.

Ifølge VG vil det som omtales som interessant informasjon fra åstedet, slippes på pressekonferansen.

Anne-Elisabeth Hagen (69) forsvant fra sitt hjem 31. oktober i fjor. Politiet gikk ut og bekreftet det 9. januar i år.

Kommunikasjonsrådgiver Øystein Stavdal Paulsen i Øst politidistrikt vil ikke kommentere opplysningene overfor avisen før pressekonferansen.

NTB

Onsdag 28. august 2019

Rapport: Nordmenn drikker minst i Norden
En ny rapport viser at nordmenn er dem som drikker alle minst i Norden. I gjennomsnitt drikker hver nordmann over 15 år 6,8 liter ren alkohol årlig.

De norske tallene er per 2016 og inkluderer taxfree- og grensehandel. Til sammenligning drikker dansker over 14 år i gjennomsnitt 9,1 liter ren alkohol, ifølge 2017-tall.

Rapporten ble lagt fram under en samling for alle verdens alkoholmonopoler, som holdes i Oslo tirsdag og onsdag denne uka. Samlingen omfatter 17 delstater i USA og halve Canada, samt de nordiske landene Norge, Sverige, Finland, Island og Færøyene.

— At alkoholforbruket i Norge er relativt lavt kan tyde på at vinmonopolordningen fungerer etter hensikten. Vårt samfunnsoppdrag er å sikre ansvarlig salg av alkohol. Derfor er dette gledelige tall for oss, sier Elisabeth Hunter, konstituert administrerende direktør i Vinmonopolet.

NTB

Onsdag 28. august 2019

Regjeringen foreslår samboergaranti på sykehjem
Regjeringen foreslår å forskriftsfeste samboergaranti på sykehjem og sender nå forslaget ut på høring med frist i november.

— For mange varer kjærligheten livet ut. Sykdom skal ikke skille ektepar som har bodd sammen hele livet. Derfor foreslår regjeringen at kommunene skal legge til rette for at personer som ønsker det, får bo sammen, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp).

Samboergaranti vil være viktig for de eldre det gjelder, men det vil også være positivt for helse- og omsorgstjenesten, fremholder ministeren.

— Det kan være dramatisk å flytte fra hjem til sykehjem. På ett døgn forandres hele tilværelsen. Samboergaranti skal bidra til å gjøre denne overgangen enklere og skape større trygghet for eldre og de pårørende. Dette er å ta eldres situasjon på alvor, sier Listhaug.

I forslaget heter det at kommunene skal tilrettelegge tjenestetilbudet slik at man tar hensyn til par som ønsker å bo sammen. Høringsfristen er satt til 26 november.

NTB

Onsdag 28. august 2019

Kritisk for kvinne etter ulykken i Svolvær
Tilstanden er forverret og kritisk for kvinnen som var i bilen som havnet i sjøen i Svolvær lørdag. To andre personer mistet livet i ulykken.

Kvinnen i 30-årene er innlagt ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Tilstanden hennes har blitt omtalt som alvorlig, men stabil. Tirsdag opplyser politistasjonssjef Ketil Steira ved Svolvær politistasjon til Lofotposten at tilstanden har forverret seg.

En 19 år gammel kvinne og en mann i 30-årene mistet livet da bilen kjørte ut i sjøen. De involverte i ulykken er fra to familier i det somaliske miljøet i Svolvær. Mor og datter er fra samme familie, mens mannen er fra en annen familie.

Politiet mener ulykken skjedde under øvelseskjøring.

Autovernet på kaia var ødelagt. Statens vegvesen har bekreftet at de hadde fått beskjed om det ødelagte autovernet flere ganger og at de skulle ha utbedret det på forsommeren i år.

NTB

Onsdag 28. august 2019

Måling: Ap på laveste nivå i Bergen siden 1925
Arbeiderpartiet får en oppslutning på 21,2 prosent i TV 2s måling for Bergen. Partiet er fortsatt størst, men har ikke gjort det dårligere siden valget i 1925.

Målingen er gjennomført for TV 2 av Kantar TNS. Ap faller hele 16,6 prosent fra kommunevalget i 2015.

— Vi er fornøyde med å være største parti på denne målingen, men vil selvsagt jobbe for å løfte oppslutningen vår enda mer fram til valget, sier Roger Valhammer, Aps førstekandidat og nåværende byrådsleder.

Høyre er nest størst, og oppslutningen på 20,4 prosent er en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra valget i 2015. Tredje størst er nykommeren Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, som får 15 prosents oppslutning på målingen.

For de øvrige partiene er oppslutningen som følger (med endring fra kommunevalget for fire år siden i parentes): Frp 5,9 (-2,8), Kristelig Folkeparti 3,9 (-2,1), Senterpartiet 4,6 (+2,6), Sosialistisk Venstreparti 9,4 (+2,4). Venstre 3,0 (-2,5), Rødt 6,2 (+3,9), Miljøpartiet De Grønne 8,0 (+2,0), Partiet De Kristne 1,5 (+1,1) og andre 0,9.

Ifølge TV 2 har ingen av de tenkte konstellasjonene flertall hvis dette blir valgresultatet. Dagens byråd, bestående av Ap, KrF og Venstre, ligger an til å miste 14 mandater. Ved valget i 2015 fikk de tre partiene 34 av 67 bystyrerepresentanter.

Målingen er basert telefonintervjuer med 896 personer i Bergen i tiden mellom 19. og 26. august og er med det den største målingen for Bergen så langt i valgkampen. Feilmarginen ligger mellom 1,4 og 2,8 prosentpoeng.

NTB

Onsdag 28. august 2019

Transport står for 30 prosent av norske klimagassutslipp
Nesten en tredel av norske klimagassutslipp kommer fra transport. Veitrafikk står for halvparten av utslippene fra denne sektoren, ifølge SSB.

Sammenlignet med 2017 har de totale klimagassutslippene i Norge økt med 0,4 prosent i 2018, ifølge foreløpige utslippstall fra Statistisk sentralbyrå.

Innen 2030 skal Norge redusere klimagassutslippene innen transport med 35 til 40 prosent sammenlignet med 2005, ifølge regjeringens klimamelding fra 2017.

Ifølge SSB har ikke utslippene i Norge vært så lave innen transport siden 1990. Utslippene fra transport har økt med 27 prosent fra 1990 til 2018. Foreløpige utslippstall for 2018 viser at transportutslippet er omtrent på samme nivå som i 2005.

Utviklingen i bruk av biodrivstoff i bensin og diesel har merkbar virkning på klimagassutslippet, ifølge SSB.

I 2018 var det en nedgang i salg av biodrivstoff. Denne nedgangen er hovedårsaken til at utslippet fra veitrafikk økte med 3 prosent sammenlignet med 2017.

Foreløpige salgstall for petroleum for første halvår i 2019 viser 5 prosent nedgang i salg av bensin og autodiesel sammenlignet med samme periode året før. Biodrivstoff utgjorde 17 prosent av drivstofforbruket. Dette kan indikere at utslipp fra veitrafikk vil reduseres igjen dette året.

NTB

Onsdag 28. august 2019

Forsvarssjefen: Russiske kjernevåpen langs grensen til Norge
Den russiske nordflåten har oppgradert sitt missilsystem ved den norsk-russiske grensa, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til Forsvarets forum.

Før nedrustningsavtalen var våpnene i Sovjetunionen rettet mot USA, med en rekkevidde på 10.000 kilometer eller mer.

— Det som skjer i disse dager, er at Russland har brutt denne avtalen om å ikke ha mellomdistanse kjernevåpen. De utplasserer, både langsmed de baltiske land, men også langs grensene våre, nye typer kjernevåpen, som det er mellomdistanse på, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til forumets podkast Krig & Sånn.

Ifølge NATO er missilet et brudd på avtalen som forbyr alle landbaserte mellomdistanseraketter med en rekkevidde på mellom 500 og 5.500 kilometer.

Forsvarssjefen frykter ikke at rakettene vil bli avfyrt mot Norge i nærmeste fremtid, men sier likevel at de nye våpnene har Norge og andre europeiske byer som mål. I motsetning til tidligere, da våpnene hadde en lengre rekkevidde.

På spørsmål om det er Norge som provoserer Russland, svarer forsvarssjefen følgende:

— Hva er mest provoserende? At det er et hangarskip i Norskehavet, tusen kilometer fra Russland, eller at det står atomraketter 16 kilometer fra grensen som peker på oss?

NTB

Onsdag 28. august 2019

Jentene gjør det fortsatt bedre enn guttene på skolen
Norske elever hadde et karaktersnitt på 41,9 i 2019. Jentene hadde i snitt 4,6 mer enn guttene. Denne forskjellen har vært noenlunde stabil siden 2015.

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for jenter er 44,3, mens det for gutter er 39,7 i 2019, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng har økt for både jenter og gutter de siste ti årene, men kjønnsforskjellene har holdt seg på samme nivå.

Mens guttene har hatt en økning på 2,1 poeng siden 2009, har tilsvarende økning for jentene vært 2,8 poeng. Siden 2015 har jentene i snitt hatt 4,5 poeng mer. Dette har økt fra rundt 4 poeng de foregående fem årene.

Høyest er snittet blant elevene i Oslo med 43,3 grunnskolepoeng i år. Deretter følger Akershus (42,6) og Oppland (42).

I motsatt ende av skalaen er fylkene Finnmark (40,4), Telemark (40,5) og Østfold (41,2).

NTB

Tirsdag 27. august 2019

Moskéledelse beklager håndhilseforvirring for kronprinsen
Ledelsen i Al-Noor-moskeen beklager at kronprins Haakon havnet i en situasjon der kvinner ikke ville håndhilse da han besøkte moskeen i forrige uke.

Kronprinsen besøkte torsdag i forrige uke Al-Noor Islamic Centers moské i Bærum for å vise sin støtte til moskeen etter angrepet utført av Philip Manshaus 10. august.

Ungdomskoordinator Zeliha Acar i Islamsk Råd valgte å holde hånden til hjertet istedenfor å håndhilse på kronprinsen.

— Jeg hadde hånden på hjertet lenge før han kom, slik at han forhåpentligvis kunne ta hintet for å unngå en klein situasjon, sier Acar til Vårt Land.

Hun forteller at hun så mediene som var til stede, og at hennes intensjon ikke var å sette kronprinsen i forlegenhet.

— Det at han strakte fram hånden varte kun i to sekunder. Det var ikke noe problem. Man ser det på andre bilder at begge er fornøyde, sier Acar, som omtaler møtet med kronprinsen som veldig positivt og hyggelig.

Til NRK sier informasjonsansvarlig Waheed Ahmed i Al-Noor Islamic Centre at han ikke var klar over at kvinnene ikke ønsket å håndhilse.

— Vi ønsket ikke at kronprinsen skulle havne i den situasjonen, men vi visste ikke at de tre kvinnene ikke ville håndhilse. Vi beklager derfor til kronprinsen at dette skjedde, sier Ahmed.

Hadde vi visst på forhånd at kvinnene ikke ville håndhilse, hadde vi informert kronprinsen om det, men det var helt ukjent for oss at de ikke ville det, sier han videre til NRK.

NTB

Tirsdag 27. august 2019

Politiet nærmer seg en beslutning i fregattsaken
Etterforskningen av havariet til fregatten Helge Ingstad er snart ferdig. Politiarbeidet har særlig vært rettet mot tre personer.

De tre som har status som mistenkt, er losen på tankskipet Sola som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM Helge Ingstad og en person ved trafikksentralen på Fedje, skriver Teknisk Ukeblad.

Påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt, sier det er usikkert hvorvidt de vil vente med å ta en påtalemessig beslutning til Havarikommisjonen er ferdig med sin endelige rapport.

— Det er ikke gitt at vi vil vente helt til november når kommisjonen skal levere sin rapport. Siden det er mange aktører involvert i saken, er det foreløpig vanskelig å si nøyaktig når vi er klare til å ta en beslutning, sier Mevatne.

NTB

Mandag 26. august 2019

Mann tiltalt for brudd på utlendingsloven — ansatte asylsøkere
Sola-mannen Arne Viste har fått oppfylt sitt ønske om å bli tiltalt for å ansette asylsøkere uten lovlig opphold i Norge.

— Jeg er villig til å gå i fengsel for denne saken her. Om vi så skulle levd i et diktatur, og jeg hadde risikert dødsstraff! sier Arne Viste til Vårt Land.

Han er daglig leder i et bemanningsbyrå og en nettbutikk, og hver dag begår han lovbrudd med vilje ved å ansette asylsøkere uten lovlig opphold. Gjennom fire år har han utbetalt over 8,5 millioner kroner i lønn til rundt 70 forskjellige arbeidstakere. Ifølge utlendingsloven er det ulovlig å ansette asylsøkere.

— Denne saken handler først og fremst om menneskene. De er ureturnerbare og lever på et eksistensminimum, sier Viste.

Sola-mannen har i lang tid forsøkt å bli tiltalt, uten å lykkes. Han har til og med forsøkt å anmelde seg selv for å få prøvd saken.

— Det norske samfunnet har valgt å behandle disse folkene umenneskelig, og jeg nekter å tillate at disse menneskene går til grunne, sier han.

For hans engasjement og utholdenhet ble han tildelt Zola-prisen for 2019. Prisen deles ut til personer som viser sivilt mot.

— Jeg vil ha en praksisendring i Norge slik at alle de ureturnerbare asylsøkerne får innfridd sine grunnleggende rettigheter til arbeid og til å forsørge seg selv, sier Viste.

Rettssaken mot ham starter i Oslo tingrett 30. september og varer til 3. oktober.

NTB

Mandag 26. august 2019

Flere trær plantes i Norge
I fjor leverte planteskoler i Norge 40,2 millioner trær, noe som betyr at skogplantingen har vokst med 30 prosent de siste fem årene.

Interessen for å plante skog i Norge vokser sterkt, skriver Nationen. I 2013 ble det plantet om lag 28,5 millioner trær i Norge, mens det tilsvarende tallet for 2018 endte på 40,2 millioner.

— Målet med skogplanteforedlingen er i første rekke å øke skogproduksjonen og verdiskapningen i skognæringen, men økt vekst gir også økt binding av CO2. Det er et ønske både fra politikere og fra skognæringen at det skal plantes enda mer skog i Norge i årene framover, sier daglig leder Frode Hjort i Skogfrøverket på Hamar.

Det er suverent mest grantrær som blir levert fra planteskolene. Av de 40,2 millionene trær som ble levert i fjor, var 39,1 millioner gran, 600.000 var furu og 400.000 var andre treslag.

— Skog er en fantastisk ressurs for CO2-binding, som råstoff for verdiskapning og for det biologiske mangfoldet, sier frøplantasjeforvalter Marte Friberg Myre i Skogfrøverket.

NTB

Mandag 26. august 2019

Historisk dårlig måling for Ap og Høyre
Arbeiderpartiet ligger an til å få det dårligste resultatet i et kommunevalg noensinne, mens Høyre ligger an til sitt dårligste lokalvalg siden 1955.

Det viser en måling Kantar TNS har laget for TV 2.

Til tross for en tilspisset konflikt mellom regjeringspartiene i bompengesaken den siste uken, har ikke Arbeiderpartiet vunnet noen nye velgere. Partiet går tilbake 1,3 prosentpoeng til 23,2 prosent sammenlignet med TV 2s måling fra onsdag 21. august.

Målingen er gjort før statsminister Erna Solbergs (H) bompengeultimatum til de andre partilederne fredag kveld.

Høyre er målingens taper blant regjeringspartiene. Partiet har en tilbakegang på 1,2 prosentpoeng siden målingen fra onsdag og ligger hele 5,8 prosentpoeng bak valgresultatet for fire år siden.

Sammenlignet med valget i 2015 går det oppover for både SV, Rødt og MDG. Samlet øker de tre partiene oppslutningen like mye som det Ap går tilbake.

Sp får 15,6 prosent i målingen, som vil være partiets beste resultat noensinne dersom det blir en realitet.

Resultatene i målingen (endring fra valget i 2015 i parentes):

Ap 23,2 (-9,8), Frp 8,5 (-1), Høyre 17,4 (-5,8), KrF 4,5 (-0,9), Sp 15,6 (+7,5), SV 7,8 (+3,7), Venstre 4 (-1,5), Rødt 4,1 (+2,1), MDG 8,1 (+3,9), FNB/BOM 3,4 (+3,4), Andre 3,4 (-1,2).

I målingen er 1.448 personer intervjuet mellom mandag 19. og fredag 23. august. 77,7 prosent av de spurte har svart. Feilmarginen er på mellom 1,1 og 2,0 prosentpoeng.

NTB

Mandag 26. august 2019

Regjeringen vil gjøre livet lettere for småbedrifter
Regjeringen foreslår flere tiltak som skal gjøre hverdagen litt lettere for de små og mellomstore bedriftene her i landet.

Tiltakene handler blant annet om å innføre lettere og raskere, nettbasert rapportering, samt forenklinger av lover og regler. De skal sammen med forenklinger regjeringen allerede har innført, bidra til kostnadsbesparelser på anslagsvis 10 milliarder kroner årlig i perioden fra 2017 til 2021, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.

— 95 prosent av alle bedrifter i Norge har mindre enn 50 ansatte. Disse bedriftene har andre utfordringer enn de store, multinasjonale selskapene. Derfor handler strategien om å gjøre det enklere å starte, drive, omstille og fornye bedrifter, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Departementet har basert seg på innspill fra over 300 små og mellomstore bedrifter om hva som skal til for å gjøre livet deres enklere. Regjeringen ønsker å bidra til at bedriftene får "bedre tilgang til kunder, å stimulere til økt innovasjonsevne og god nok tilgang på kompetanse og kapital», ifølge en melding.

NTB

Søndag 25. august 2019

Politiet undersøker Facebook-gruppe i forbindelse med Hagen-forsvinningen
Politiet undersøker en Facebook-gruppe i forbindelse med forsvinningssaken i Lørenskog, melder Nettavisen. Familien mener ikke det er en sammenheng.

Ifølge avisa la en kvinne Hagen til i den aktuelle Facebook-gruppen rundt åtte måneder før forsvinningen. Nettavisen skriver at politiet sjekker hvorfor hun ble meldt inn i gruppen og om innmeldingen kan ha en direkte sammenheng med forsvinningssaken.

— Det er gjort undersøkelser rundt dette. Generelt kan jeg si at vi mottar en rekke tips i saken, og de blir sendt videre til relevante arbeidsgrupper, sier politiinspektør Tommy Brøske.

Familien til den savnede mener ikke det er sammenheng mellom forsvinningen og Facebook-gruppen.

— Vi er kjent med hvilken Facebook-gruppe det er snakk om. Hennes deltakelse der er helt udramatisk og kan ikke settes i forbindelse med bortføringen, sier familiens bistandsadvokat Svein Holden til Nettavisen.

Politiet og familien er uenige om hva som kan ha skjedd med Hagen. Familien anser fortsatt saken for å være en bortføringssak, mens politiet mener det er mest sannsynlig at hun er drept.

De angivelige kidnapperne kontaktet familien 8. juli — med klare forsikringer om at kvinnen er i live og utdypende opplysninger om helsetilstanden hennes, men det er ikke kommet livsbevis.

9. januar i år gikk politiet ut offentlig og bekreftet at Anne-Elisabeth Hagen (69) var forsvunnet fra sitt hjem i Sloraveien på Fjellhammar i Lørenskog ti uker tidligere.

NTB

Lørdag 24. august 2019

Politiet mener Manshaus‘ radikalisering startet for to år siden
Politiet mener Philip Manshaus‘ radikaliseringsprosess kan spores to år tilbake i tid.

Det bekrefter politiet overfor Aftenposten.

— Vi har en formening om hvorfor radikaliseringsprosessen startet omtrent da, men vi ønsker ikke å gå i detaljer rundt dette, sier politiadvokat og påtaleansvarlig Pål-Fredrik Hjort Kraby i Oslo politidistrikt til avisen.

Politiets teori bygges på avhør av den terrorsiktede, i tillegg til avhør av hans familie og venner, gamle klassekamerater og ledere på skoler han har gått på.

Farens bistandsadvokat Vibeke Hein Bære sier at familien merket at Manshaus‘ endret seg, men at det er vanskelig å si når radikaliseringsprosessen startet.

— Det har vært en glidende overgang, men det har skjedd i senere tid, sier hun til avisa.

21 år gamle Philip Manshaus angrep lørdag 10. august moskeen Al-Noor Islamic Centre på Skui i Bærum. Han avfyrte skudd, men ingen ble alvorlig skadd i skytingen. Han er siktet for terror, i tillegg til drap på sin 17 år gamle stesøster.

NTB

Lørdag 24. august 2019

Solberg unngikk regjeringskrise i tolvte time
Statsminister Erna Solberg (H) banket til slutt et ultimatum om bompenger på bordet. Vel to timer senere var skissen godkjent og regjeringskrise unngått.

Men prosessen har kostet. Samarbeidsklimaet i regjeringen ser ikke ut til å være på topp — særlig ikke mellom Venstre og Frp.

— Det å ha en sånn diskusjon utenfor alle budsjettprosesser. Det å ha den i mediene, og det å ødelegge valgkampen vår, fordi vi skal konkludere på dette tre dager før vi går i budsjettkonferanse, det synes jeg ikke noe om. Det er ikke sånn vi skal styre i regjering, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Spenning

Fredag kveld la statsministeren fram det som skulle bli avslutningskapittelet på den smertefulle og langdryge bompengediskusjonen: en skisse til løsning som Venstre, Frp og KrF enten måtte godta, eller si takk for seg i regjeringen.

— Dette kan få konsekvenser for regjeringsprosjektet, sa en tydelig statsminister.

Hun gjorde det klart at hun ikke var sikker på om partiene ville akseptere løsningen, men allerede mens hun la den fram for offentligheten rundt klokka 21, gikk både Frp-leder Siv Jensen og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad ut og ga sin tilslutning.

NTB

Lørdag 24. august 2019

IS-kvinne med syk fireåring vil ikke gi fra seg barna til norske myndigheter
Den norske kvinnen (29) i Al Hol-leiren i Syria vil ikke be norske myndigheter om å ta barna til Norge, selv om sønnen hennes er alvorlig syk.

Kvinnen har ifølge NRK rådført seg med sin advokat og har kommet fram til at hun ikke vil sende barna alene til Norge, til tross for sønnens sykdom.

— Etter en konkret vurdering så har hun vurdert det slik at det vil utsette barna for traumer og belastning de simpelthen ikke vil tåle, sier kvinnens advokat, Nils Christian Nordhus til NRK.

Advokaten sier at han ikke utelukker at kvinnen vil vurdere saken annerledes i fremtiden, på grunn av den alvorlige situasjonen hennes fireårige sønn er i.

NTB

Lørdag 24. august 2019

Politiet etterforsker Ap-politiker for fiktive reiseregninger
Politiet bekrefter at de etterforsker Hege Haukeland Liadal, som sitter på Stortinget for Ap, etter mistanke om at hun har levert fiktive reiseregninger.

Den 46 år gamle stortingsrepresentanten fra Haugesund og nestlederen i Rogaland Ap, ble politianmeldt da Aftenposten 9. april i år avslørte at hun hadde levert fiktive reiseregninger til Stortinget. Liadal har status som mistenkt i saken, melder Aftenposten.

Liadal ble politianmeldt av Stortingets administrasjon kort tid etter avsløringen. Vel fire måneder senere bekrefter politiet at økonomiseksjonen i Oslo politidistrikt er i gang med etterforskningen.

— Vi er en i fase der vi innhenter og gjennomgår relevant dokumentasjon, og representanten har status som mistenkt, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen ved påtaleavsnittet for økonomi- og spesiallovgivning.

Aftenposten dokumenterte i sin reportasje at Liadal hadde levert reiseregninger for over 60.000 kroner der hun enten hadde vært et annet sted enn det hun hadde oppgitt, eller hjemme, på hytta eller på private reiser.

Politiet opplyser at de ikke har avhørt Liadal. Ap-politikeren vil ikke kommentere saken overfor Aftenposten. Det vil heller ikke Stortinget gjøre.

NTB

Lørdag 24. august 2019

Narvesen og 7-Eleven tilbakekaller lightere
Narvesen og 7-Eleven stanser salget av lightere fra produsenten Sia Vengo etter at en kunde varslet om at en slik lighter hadde eksplodert.

— Det var en relativt udramatisk hendelse, men vi velger likevel å trekke lighterne fra markedet for å være på den sikre siden, sier kommunikasjonsdirektør Marit Sælid Johannessen i Reitan Convenience Norway til NTB. Hendelsen forårsaket ingen skade på personer eller materiell.

Kunder som har kjøpt lighteren bes om å levere den tilbake hos Narvesen eller 7-Eleven eller kaste den i beholdere for brannfarlig avfall.

De aktuelle lighterne er hvite og har påtrykt kjedenes respektive logoer.

NTB

Lørdag 24. august 2019

Coop tilbakekaller kjøtt- og karbonadedeig etter salmonella-mistanke
Coop kaller tilbake kjøtt- og karbonadedeig av merket Coop som er produsert av Fatland Ølen etter salmonella-mistanke.

En rutinekontroll har avdekket mistanke om salmonella i en av matvarekjedens kjøttdeiger.

— Prøven er ikke enda bekreftet positiv, men vi velger å trekke alle produktene produsert samme dag av «føre var»-prinsippet til endelig svar foreligger, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge.

Han opplyser at det ikke medfører helsefare å spise produktene så lenge de er varmebehandlet.

Kjeden oppfordrer kunder som har kjøpt de aktuelle produktene til å levere de tilbake til butikken.

Produktene det gjelder er produsert 19. august 2019, og omfatter:

Coop Karbonadedeig 400 g, holdbarhet 06.09.2019

Coop Kjøttdeig 400 g, holdbarhet 06.09.2019

Coop Svin Kjøttdeig 400 g, holdbarhet 02.09.2019

Coop Svin Karbonadedeig 400 g, holdbarhet 02.09.2019

Coop Kjøttdeig storfe og svin 17 %, holdbarhet 02.09.2019

Coop Lam kjøttdeig, holdbarhet 02.09.2019

NTB

Fredag 23. august 2019

Viagra blir reseptfritt fra nyttår
Fra neste år kan man kjøpe potensmiddelet Viagra på apoteket uten resept.

Legemiddelverket har godkjent at pakker på inntil åtte tabletter Viagra kan selges reseptfritt, melder NRK.

Bakgrunnen er at Stortinget har åpnet for å fjerne reseptplikten på enkelte medisiner. Den nye ordningen blir kalt reseptfri medisin med veiledning.

Det innebærer at man ikke trenger å gå til legen for å få en resept, men på apoteket må man få en obligatorisk veiledning og fylle ut en sjekkliste om egen helse.

Viagra blir det første produktet i denne ordningen.

Høyres stortingsrepresentant Sveinung Stensland er også farmasøyt. Han var saksordfører da saken ble behandlet i Stortinget. Stensland er opptatt av å gjøre det enklere for folk og hindre at folk kjøper falske produkter fra utenlandske nettsteder.

— Vi har store problemer med ulovlig import og kjøp på nett. I tillegg er det et produkt og terapiområde som fortsatt er tabu for mange, sier Stensland til NRK.

NTB

Fredag 23. august 2019

Oslo-politiet vil ikke si om de fulgte ordre om å kontakte moskeer
Oslo-politiet vil ikke si hva som ble gjort da Politidirektoratet skal ha gitt dem ordre om å kontakte trossamfunn for å vurdere sikkerhetstiltak mot terror.

Seksjonsleder i Politidirektoratet, Jørn Schjelderup, sa onsdag til Klassekampen at POD ba politidistriktene i Norge ta grep da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hevet vurderingen av muligheten for et terrorangrep fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig» i mai.

I juni og juli, før Al-Noor-moskeen ble angrepet, skal politiet ha fått ordre om å kontakte trossamfunn, som sto øverst på lista over mulige mål, for å vurdere sikkerhetstiltak. Al-Noor-moskeen skulle i så fall ha blitt kontaktet av Oslo-politiet, noe som ifølge styret der ikke skjedde.

NTB

Fredag 23. august 2019

VG erkjenner brudd på fem punkter i Vær varsom-plakaten
VG erkjenner at de har brutt god presseskikk på fem punkter i saken om Giske-videoen. Men de avviser å ha utlevert upublisert materiale

Onsdag i neste uke er det møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU), og på sakslisten står blant annet Sofies klagesak mot VG for deres dekning av dansevideoen på Bar Vulkan i februar, melder Medier24.

Sofie mener avisen har brutt sju punkter i Vær varsom-plakaten. VG gir henne rett i at de har brutt god presseskikk på fem av punktene. Det kommer fram i VGs tilsvar til PFU.

VG er blant annet enig i at de har brutt punkt 3.2 som lyder: «Vær kritisk i valg av kilder og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». I tillegg erkjenner avisen at de har brutt punkt 3.7 som omhandler plikt til å «gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser».

VG avviser at de har utlevert upublisert materiale og Sofies klage på at de ikke har gjort klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. Ellers er avisen enig i store deler av Sofies klage.

I mars offentliggjorde VG sin granskingsrapport om saken.

«I rapporten konkluderer vi med at VG sviktet i dekningen av dansevideoen og i håndteringen av Sofie som kilde. Det konkluderes også med at VG skulle ha rettet og beklaget artikkelen på et tidligere tidspunkt. En raskere håndtering ville ha vært riktig overfor både Sofie og Trond Giske», heter det i VGs tilsvar.

NTB

Fredag 23. august 2019

Siv Jensen står på sitt — vil ikke forhandle mer om bompenger
Siv Jensen har gitt klar beskjed til regjeringspartnerne om at de alle må bli ferdige med bompengesaken. Hun holder fast ved at Frp ikke vil forhandle mer.

Onsdag kveld møttes partilederne i Høyre, KrF og Venstre for nye bompengesamtaler i statsministerboligen, mens Frp-lederen glimret med sitt fravær.

— Jeg vet ikke hva de gjorde, sier Siv Jensen i et intervju med Dagbladet.

De siste dagene har hun vært tydelig på at Frp anser saken som ferdig forhandlet, etter at landsstyret i partiet søndag sluttet seg til en skisse for hvordan striden kunne løses. Skissen ble umiddelbart avvist av Venstre.

— Vi hadde holdt på i to måneder, vi hadde kommet til et punkt der vi gikk i ring. Vi kom ikke videre. Da må man forankre da. Så er det en ærlig sak at Venstre ikke liker dette, men en forankring måtte skje. Vi har forankret, vi er fornøyd — vi jubler ikke, men sier at dette er greit. Da er vi ferdige, og vi må gå videre, sier Jensen til avisen.

Hun avviser at det skal finnes noe nytt kompromiss i regjeringen.

— Vi har ikke noen grunn til å forhandle noe mer, vi kjenner hverandres posisjoner! Uansett hvor mange møter til jeg sitter i, så har jeg bare én plan: Det er å sørge for at vi får ned bompengebelastningen, sier Jensen.

NTB

Fredag 23. august 2019

Ny måling: Velgerne flykter fra Ap og Høyre
Høyre er nede på 19,9 prosent, mens Arbeiderpartiet får en oppslutning på 23,1 prosent på VGs siste kommunevalgmåling. Samtidig styrker Frp seg.

— Det er første gang på lenge at vi ser Høyre under 20 prosent, sier Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse.

Statsminister Erna Solberg (H) benekter ikke at bompengekrisen tærer på Høyres oppslutning.

— Når det er mye bråk, synes Høyres velgere at det ikke skal være bråk. Sånn er det alltid på meningsmålingene. Når det er mye diskusjon om ulike spørsmål i regjeringen, vil de gjerne ha en ordning og løsning på tingene, sier Solberg til VG.

Frp-leder Siv Jensen skriver i en epost til VG at hun mener målingen som gir partiet 9,8 prosent, er en oppmuntring:

— En hyggelig oppmuntring når vi kjemper for lavere bompenger for folk flest, skriver Frp-lederen til VG. Oppslutningen er 0,3 prosentpoeng høyere enn ved kommunevalget for fire år siden og 1,4 prosentpoeng høyere enn i forrige uke.

Rødt får en oppslutning på hele 4,7 prosent, noe som er bortimot en dobling siden forrige kommunevalg.

Resultatene i målingen er som følger (endring fra valget 2015 i parentes):

Ap 23,1 prosent (-9.9 prosentpoeng), Høyre 19,9 (-3,3), Frp 9,8 (+0,3), Sp 13,1 (+4,6), KrF 5,1 (-0,3), Venstre 3,5 (-2), SV 6,7 (+2,6), MDG 7,7 (+3,5), Rødt 4,7 (+2,7) og FNB 2,8 prosent.

Feilmarginen på målingen er inntil 3 prosentpoeng og størst for de største partiene. Målingen er tatt opp mellom 16. og 21. august, og 1.000 personer er spurt.

NTB

Fredag 23. august 2019

Regjeringen vil lage en egen handlingsplan mot muslimhat
En egen nasjonal handlingsplan skal bidra til å forebygge og hindre diskriminering og hat mot muslimer.

Regjeringen har diskutert om tiltakene skal være en del av en bredere handlingsplan om rasisme og diskriminering, som skal legges fram i høst. Men kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) har ivret for å få en egen plan mot muslimhat. Spørsmålet kom høyt på dagsordenen etter moskéangrepet i Bærum nylig.

— Det trengs mer kraftfulle tiltak mot muslimfiendtlighet. Vi må sørge for at folk føler seg trygge på gata og trygge i moskeen. Derfor er jeg glad for å legge fram en handlingsplan mot diskriminering og hets av muslimer, sier Grande.

Regjeringen vil involvere frivillige, lag og foreninger i arbeidet med planen, opplyser Kulturdepartementet i en pressemelding.

For tre år siden la regjeringen også fram en egen handlingsplan mot antisemittisme.

NTB

Torsdag 22. august 2019

Forbud mot halvautomatiske våpen lar vente på seg
Halvannet år etter at Stortinget vedtok å forby halvautomatiske våpen som er utviklet for politiet eller det militære, har loven ennå ikke trådt i kraft.

Justisdepartementet jobber fortsatt med en forskrift som utfyller loven og klargjør hvordan den skal forstås, ifølge VG.

Petter Eide, justispolitisk talsperson i SV, synes det er provoserende at utarbeidingen av forskriften tar så lang tid.

— Disse våpnene skal vekk fra uønskede hender så fort som mulig og Stortinget mener loven må tre i kraft raskt, sier han.

Lovendringen, som ble vedtatt 15. mars 2018, innebærer et forbud mot halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon, eller for militæret eller politiet.

Dette er den samme type våpen som Anders Behring Breivik brukte under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011.

Lene Vågslid (Ap), leder for justiskomiteen på Stortinget, stiller seg bak kritikken til Eide. Hun sier det fremstår som om det er lite kontroll over fremdrift i saker som er vedtatt av Stortinget. Hun sendte 19. august et skriftlig spørsmål til justisministeren om fremgangen i arbeidet.

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet var det godt kjent at det gjensto et stort og detaljert arbeid med forskriftene da loven ble vedtatt av Stortinget.

— Dette arbeidet pågår for fullt i Justis- og beredskapsdepartementet, og vi satser på at forskriftene sendes på høring ved kommende årsskifte, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem.

NTB

Torsdag 22. august 2019

Iransk ministerbesøk vekker harme
Eksiliranere og aktivister krever at Norge må konfrontere Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif.

Eksiliranere har varslet at de vil stå utenfor og demonstrere når utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) tar imot sin iranske motpart ved regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien torsdag.

— Utenriksministeren må være klar over at hun snakker med en kollega fra et meget brutalt regime som arbeider aktivt for å undergrave menneskerettighetene, sier Tale Hungnes i Amnesty International Norge til NTB.

Hun ber Eriksen Søreide gjøre det klart for Zarif at Norge støtter menneskerettighetsbevegelsen i Iran og viser spesielt til hvordan flere kvinner det siste året er dømt til lange fengselsstraffer i Iran for å ha protestert mot obligatorisk hijab.

Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for organisasjonen Iran Human Rights, sier undertrykkingen i Iran er verre enn på mange år. Han mener konflikten om atomavtalen med Iran og det høye spenningsnivået i regionen gjør at menneskerettighetsbrudd kommer i skyggen.

— Den politiske prisen for brudd på menneskerettighetene er lavere enn før fordi verdenssamfunnet vier hele sin oppmerksomhet til atomavtalen og spenningen mellom Iran og USA, sier norskiraneren.

— Menneskerettigheter kommer langt ned på listen, konstaterer han.

Eriksen Søreide har bekreftet at hun vil ta opp menneskerettigheter med Zarif.

NTB

Torsdag 22. august 2019

AUF delte ut gratis burgere etter debatt om klima og kjøtt
Etter en skoledebatt i Trøndelag der klima og kjøttkonsum var blant temaene, serverte AUF gratis burgere. Partiet mener nordmenn må redusere kjøttforbruket.

Konfrontert med at lukta av nygrillet kjøtt muligens kan ha skurret med budskapet i AUFs program, sier tidligere AUF-leder i Trøndelag og Aps bystyrerepresentant Julie Indstad Hole til Adresseavisen at burgerutdelingen handlet om at AUF gjorde et poeng av at de ønsker gratis skolemat til alle. Dessuten er ikke partiet kategorisk imot kjøtt, må vite.

— Å ta seg en burger er helt ok. Det går an å redusere kjøttforbruket uten å bli veganer. Når vi skal innføre gratis skolemat innebærer det også kjøtt, sier Hole.

— Vi er også for at folk skal ta mer buss, men vi vil ikke forby bilen av den grunn. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, sier hun.

NTB

Torsdag 22. august 2019

WHO: Mikroplast i vann har lav helserisiko
Folk må ikke være bekymret over små plastpartikler i drikkevannet, ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Det meste av den såkalte mikroplasten som blir svelget, forlater kroppen igjen etter at den har gått gjennom fordøyelsessystemet, sier WHO torsdag om en rapport som oppsummerer de små, men økende antall eksisterende vitenskapelige studiene om mikroplast.

— Vi er ikke redde på noen som helst måte, sier WHOs vannekspert Bruce Gordon på en pressekonferanse i forkant av publiseringen av rapporten.

For å vurdere hvor stor risikoen er for at kjemiske tilsetningsstoffer frigis fra svelget plast, har FN-organisasjonen tatt utgangspunkt i et verstefalls-scenario hva angår partiklenes størrelse og konsentrasjon inni menneskekroppen.

WHO fant at det var en «betydelig sikkerhetsmargin» mellom det faktiske kjemikalieopptaket i kroppen og nivåene som ville bli ansett som skadelige, forteller Gordon.

På grunn av de lave risikoene, sier WHO at land ikke bør bekymre seg for mikroplast i drikkevannet. De bør heller gjøre mer for å investere i vannbehandlingssystemer generelt for å fjerne skadelige mikroorganismer som gjør at 500.000 dør av diaré i året.

Rundt 2 milliarder mennesker i verden drikker vann som er forurenset av avføring.

WHO understreker at forbrukere og myndigheter må redusere bruken av plast generelt for å beskytte miljøet.

NTB-DPA

Torsdag 22. august 2019

Politiet fikk beskjed om å «ta grep» etter PSTs terrorvarsel
Politidirektoratet sier politi­distriktene ble informert om økt trusselvurdering fra høyreekstreme mot moskeer, og ba dem «opprette dialog» med trossamfunnene.

I mai justerte PST opp trussel­nivået for angrep fra høyre­ekstreme, og ifølge Klassekampen ble Justisdepartementet, Politidirektoratet (POD) og politiet varslet da, men PST kontaktet ikke moskeer direkte, selv om «samlingssteder for muslimer» sto først blant mulige terrormål.

Nå forklarer seksjonsleder i direktoratet, Jørn Schjelderup, til Klassekampen at POD ba politiet ta grep.

— POD fulgte opp denne vurderingen overfor politidistrikt, særorgan og underliggende enheter og ba om at ulike tiltak ble planlagt og iverksatt, skriver han.

Hadde møter

Ifølge Schjelderup har det gjennom sommeren blitt fulgt opp ved ukentlige videokonferanser og møter hvor temaet har blitt diskutert og erfaringer har blitt delt.

— Distriktene ble blant annet bedt om å opprette dialog med ulike aktører og trossamfunn, og vurdere behovet for å iverksette lokale tiltak, skriver han videre.

NTB

Torsdag 22. august 2019

Color Line-ferje reddet mann i gummijolle som drev til havs
Color Hybrid snudde onsdag kveld da de oppdaget en mann i havsnød veive fra en gummijolle. Han hadde vært vakt for kameraten som dykket, men blåste til havs.

Det er Redningsselskapet som melder om det de omtaler som en fantastisk redningsaksjon utenfor Hvaler i Østfold onsdag kveld. Ferja stanset seilasen fra Strømstad til Sandefjord umiddelbart da mannen i jolla ble oppdaget.

— Dette er et eksempel på flott samhandling mellom Color Line og Redningsselskapet, der alle involverte gjorde alt riktig når uhellet først var ute, sier kommunikasjonssjef Frode Pedersen til NTB.

Skulle passe på

NTB

Onsdag 21. august 2019

Grande: — Vi må prøve å finne noen løsninger
Venstre-leder Trine Skei Grande avviser Frps forhandlingsnekt i bompengesaken og sier partiene sammen må «prøve å finne noen løsninger».

— Hun er hjertelig velkommen tilbake, sier Grande i en uttalelse adressert til Frp-leder Siv Jensen, som onsdag ettermiddag tok med seg sin lille nevø på tur i marka.

Grande fikk onsdag partiets støtte i en rekke nye utspill og inviterer på nytt til forhandlinger — til tross for Jensens klare og gjentatte avvisning. Venstre-lederen var onsdag ettermiddag i Halden i forbindelse med lagpresentasjonen før starten av sykkelrittet Ladies Tour of Norway.

— Vi kan ikke gå inn i dette med absolutter med hverandre. Vi må gå inn og prøve å finne noen løsninger. Det håper jeg Frp gjør også, sier hun til NTB.

— Hvis de står på sitt, hva skjer da?

— Jeg snakker ikke om noe hvis, jeg snakker om at vi sitter i regjering sammen. Da må vi finne enighet også om viktige økonomiske disposisjoner, sier Grande.

Har ikke snakket med Jensen

NTB

Onsdag 21. august 2019

Regjeringen vurderer krav til sertifikat for førere av hurtigbåter
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener kurs og prøver kan være fornuftig for folk som skal kjøre raske båter.

— Regjeringen vurderer å innføre et eget teoretisk og praktisk kurs for førere av fritidsbåter med større fart enn 50 knop. Som den tragiske ulykken i Skjomen 10. augst dessverre er et eksempel på, gir høy fart større fare for alvorlige personskader, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Teknisk Ukeblad.

Hastigheten før ulykken er ikke kjent, men den skal ha vært over 50 knop.

I dag kan hvem som helst med teoretisk prøve og båtførerbevis kjøpe og føre båter inntil 15 meter (49 fot) med flere hundre hestekrefter og toppfart over 100 knop. Ulykken i Nordland skjedde med en 29 fots RIB (8,8 meter) med 725 hestekrefter og toppfart 82 knop (161 km/h). Ulykkesbåten var en Goldfish 29. Konstruktøren og grunnlegger av båtprodusenten, Pål Sollie, er tydelig:

— Det må innføres krav til fører, både teoretisk og praktisk. Det må være opp til myndighetene å kreve sertifisering, sier Sollie.

Næringsministeren har lagt merke til at hastighet trekkes fram av Statens havarikommisjon for transport (SHT).

— I tidligere undersøkelser av sjøulykker har Statens havarikommisjon for transport pekt på at det kreves spesielle ferdigheter for å føre båt i høy hastighet. Regjeringen har omtalt dette og andre forhold som gjelder sikkerhet på fritidsbåter i stortingsmeldingen «Samhandling for betre sjøtryggleik» som ble lagt fram før sommeren, sier Røe Isaksen.

NTB

Onsdag 21. august 2019

Elendige tall for Frp i ny måling
Frp gjør det elendig i en ny Sentio-måling og får den laveste oppslutningen som noen gang er målt for partiet i byråets målinger. Arbeiderpartiet går mest fram.

Frp får en oppslutning på 8,9 prosent, viser Sentios stortingsmåling i august for Nettavisen og Amedia.

— Frp har hatt en fallende tendens helt siden mars 2018, da de fikk 15,8 prosent. Bompengesaken er jo helt ødeleggende for partiet, sier administrerende direktør Arve Østgaard i Sentio til Nettavisen.

Høyre går mest tilbake i målingen med en oppslutning på 20,9 prosent, ned 1,8 prosentpoeng fra juni.

— Målingen viser at mange ikke har bestemt seg, sier nestleder Bent Høie.

Arbeiderpartiet går mest fram, opp 2,2 prosentpoeng til 27,3 prosent. Partiet ville ha fått inn fire nye politikere på Stortinget og endt med totalt 49 representanter dersom denne målingen ble valgresultatet.

Senterpartiet fortsetter med gode målinger, med et resultat på 14,4 prosent. De ville gått fra 19 til 26 stortingsrepresentanter.

De fire regjeringspartiene ville fått kun 59 mandater på Stortinget. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ville fått 91 representanter og klart flertall.

Andre partier, deriblant Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB), går også fram i augustmålingen, fra 4,1 til 4,5 prosent.

Øvrige partier (endring fra juni i parentes): Venstre 3,7 (+1,2), KrF 3,5 (+0,8), SV 6,5 (-0,3), Rødt 4,8 (+0,3), Sp 14,4 (-0,8) og MDG 5,4 (-0,4).

NTB

Onsdag 21. august 2019

Digitale abonnenter trekker opp for Polaris Media
Polaris Media melder om en kraftig økning i tallet på digitale abonnenter i andre kvartal. Konsernet hadde et resultat før skatt på 61,8 millioner kroner.

Resultatet for kvartalet er noe lavere enn i samme periode i fjor, da det lå på 68,3 millioner kroner.

Antall digitale abonnenter økte med 42 prosent til 83.065 i andre kvartal, og samlet lå tallet på abonnenter på 213.516 abonnenter, en vekst på 7 prosent.

— Det er spesielt gledelig at abonnementskampanjen i sommer har gitt veldig positiv effekt på antall abonnenter. Veksten er betydelig større enn fjorårets sommerkampanje, og mye tyder på at både leserne og mediehusene har fått en økt digital modenhet. Det er lagt en god plan for å konvertere flest mulig av kampanjeabonnentene til fullt betalende abonnenter, sier konsernsjef Per Axel Koch i en kommentar til tallene.

I andre kvartal i år ble Polaris hovedaksjonær i Stampen Media, det ledende mediehuset på Sveriges vestkyst. For perioden mai-juni har mediehuset hatt en resultatbedring fra minus 20 millioner kroner til minus 7 millioner kroner, noe som forklares med kostnadsbesparelser knyttet til omorganisering og effektivisering av distribusjon.

NTB

Onsdag 21. august 2019

Bane Nor og Vy med 2.069 innstilte tog på 15 dager
Etter seks uker med buss for tog skulle alt bli bedre, men en oversikt fra Aftenposten viser 2.069 innstilte tog for Bane Nor og Vy og massive forsinkelser.

I uke 32 og 33 pluss mandag denne uka har Aftenposten registrert totalt 989 planlagte innstillinger av tog, 1.080 innstillinger som var ikke planlagt, samt massive forsinkelser for Bane Nor og Vy.

Tallene gjelder for hele landet, men togstans har rammet spesielt Drammenbanen og Østfoldbanen, de strekningene der Bane Nor har gjort arbeider i sommer mens det er gått buss for tog.

Da to Vy-tog havarerte henholdsvis vest og sørøst for Oslo onsdag 14. august, ble 127 tog innstilt.

Verken sjef for persontog i Vy, Arne Fosen, eller Bane Nor-sjef Gorm Frimannslund har latt seg intervjue. Kommunikasjonssjef Gina Scholz i Vy beklager på vegne av selskapet.

— Det har vært flere problemer med infrastrukturen, det har det vært også i sommer, sier Scholz. Hun bekrefter at de selv har hatt tekniske problemer med togsett, og sier også at det er viktig at Bane Nor finner de bakenforliggende årsakene til feilene.

— Vi beklager sterkt overfor passasjerene og lover å levere bedre. Vi jobber intenst med å løse signalutfordringene på Østfoldbanen akkurat nå, sier pressesjef Thor Erik Skarpen i Bane Nor.

NTB

Onsdag 21. august 2019

PST justerte opp farenivå for moskeer uten å si ifra
I mai justerte PST opp trussel­nivået for angrep fra høyre­ekstreme, uten å varsle moskeer om at «samlingssteder for muslimer» sto først blant mulige terrormål.

Den offentlige trusselvurderingen ble endret fra februar til mai av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etter det høyreekstreme angrepet mot to moskeer i New Zealand. Endringen besto i at muligheten for et angrep fra høyreekstreme «mot symbolmål, slik som samlingssteder for muslimer og innvandrere (…)» ble økt fra «lite sannsynlig» til «mulig».

Ifølge Klassekampen ble Justisdepartementet, Politidirektoratet og politiet varslet i mai.

— Vi har ikke fått noen varsling, eller noe informasjon fra verken politi eller PST om økt fare for høyreekstrem terror, sier Irfan Mushtaq i styret i Al Noor-moskeen, som var målet til den nå terrorsiktede Philip Manshaus.

Moskeen ble angrepet 10. august. De fant ut om det økte farenivået fra PST da informasjonen ble offentlig 12. august.

Heller ikke Paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN) eller noen av de andre muslimakse organisasjonene eller moskeene avisa har kontaktet fikk vite noe.

— Det er ikke naturlig at PST har den direkte kontakten med moskeene, sier kommunikasjonsrådgiver i PST, Martin Bernsen.

Oslo politidistrikt hadde tirsdag ikke mulighet til å kommentere saken, men sier de vil kommer tilbake til Klassekampen.

NTB

Onsdag 21. august 2019

Norge best i Norden på å få flyktningkvinner i arbeid
Norge har lyktes langt bedre enn Danmark og Sverige med å inkludere flyktningkvinner og flyktninger med lav utdanning i arbeidslivet, viser en ny rapport.

I rapporten «Nordic integration and settlement policies for refugees» , som Nordisk ministerråd står bak, har forskere fra alle de nordiske landene tatt for seg utviklingen for flyktninger og deres familiemedlemmer som har deltatt i landenes ulike introduksjonsprogrammer. Tallene omfatter 250.000 personer i perioden 2008 til 2016.

Best på sysselsetting

— Det viktigste funnet fra et norsk perspektiv er at Norge lykkes godt med å få flyktningkvinner og flyktninger med lav utdanning ut i jobb, sammenlignet med Sverige og Danmark, sier forsker og medforfatter Kristian Rose Tronstad ved Oslo Met til FriFagbevegelse.

Ifølge rapporten er Danmark flinkest til å få flyktninger raskt ut i arbeid, men over tid har Norge en bedre sysselsettingsrate enn både Sverige og særlig Danmark. Gapet mellom kvinner og menn som deltar i arbeidslivet, er også langt lavere her enn i de andre nordiske landene.

Men selv om Norge er best i klassen, betyr ikke det at resultatene er veldig gode, understreker Tronstad.

— Rom for forbedring

— Vi kan ikke slå oss på brystet og si at vi lykkes. Det er fortsatt et stort forbedringspotensial. Integreringen går ikke så det suser, sier han.

I fjor deltok over 27.000 flyktninger og asylsøkere i introduksjonsprogrammene, ifølge tall fra SSB og Imdi. Av de 8.300 som var ferdige i fjor, gikk 55 prosent videre ut i arbeid eller utdanning. Mellom 60 og 70 prosent er i arbeid eller utdanning ett til fem år etter at de var ferdige med introduksjonsprogrammet.

NTB

Onsdag 21. august 2019

Støre bekrefter: Er klar til å ta over
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er åpen for å steppe inn som ny statsminister hvis bompengekonflikten river den borgerlige regjeringen i stykker.

Arbeiderpartiet er alltid klar for å ta ansvar hvis det trengs, bekrefter Støre overfor NTB.

— Det ligger fast, sier han.

Støre mener bompengekrangelen mellom de fire borgerlige regjeringspartiene er et trist skue. Om det kan ende i regjeringskrise, tør han ikke spå.

— Det er et uttrykk for en regjering som ikke klarer å lande interne prosesser, der partiene spiller mot hverandre, og der offentligheten må forholde seg til en sak basert på selektive lekkasjer. Det er et dårlig utgangspunkt for en demokratisk debatt om viktige saker i kommunevalget, sier Støre.

Han mener statsminister Erna Solberg (H) har vist at hun mangler lederegenskapene som skal til for å lande saken. Samtidig kritiserer han regjeringen for å la internt rot overskygge kommunevalget.

— Det står tusenvis av kandidater til valg, og det blir fortrengt av et internt spill mellom fire partier som ikke klarer å trekke sammen, sier Støre.

— Regjeringen må ta ansvar for at alle forsidene og all medieoppmerksomheten handler om deres interne rot. Det er trist for alle de lokale kandidatene som har forberedt seg på dette valget, sier han.

NTB

Onsdag 21. august 2019

Bomselskapenes kostnader stiger
Regjeringens bompengereform skulle gi store besparelser i administrasjon og rentekostnader, men nye tall viser at kostnadene stiger.

Reformen kuttet antall bomselskap i Norge fra rundt 60 til 5 regionale selskaper for å gi mer penger til vei. Men de siste tallene fra Statens vegvesen viser at kostnadene har steget fra 2017 til i fjor, melder NRK.

Samlet driftskostnad steg med 13 millioner kroner, ifølge rapporten «Foreløpige tall for bompengeinnkreving 2018». Også bomselskapenes gjennomsnittlig lånerente har steget, fra 2,85 til 2,95 prosent fra 2017 til i fjor.

Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) legger skylden for manglende besparelser på bomselskapenes eiere, fylkeskommunene. Også hans statsrådetterfølger, Jon Georg Dale (Frp), erkjenner at reformen ikke har gitt de store besparelsene.

— Det er nok flere grunner til det. Vi har gjennomført en reform som har hatt noen kostnader ved seg. Vi må få ut gevinstene i sterkere grad enn vi hittil har gjort. Og eierne til de fem bomselskapene, som er fylkeskommunene, må nå også stresse selskapene så de kutter i administrasjonskostnader, sier Dale.

Administrerende direktør Marius Maske i bompengeselskapet Vegamot i Midt-Norge sier at de er en liten organisasjon med en liten ledelse, og at det derfor ikke er så mye å spare.

I Bergen sier sjefen for bomselskapet Ferde, som dekker Vestlandet og hele kysten ned til Agder, at driftskostnadene nå er «omtrent de samme» som før reformen.

NTB

Tirsdag 20. august 2019

Mann i 20-årene slo seg ut av arresten
En mann i politiets arrest i Skien fikk kuttskader da han natt til tirsdag klarte å slå seg ut med hendene gjennom glassbyggerstein og vindu og rømte.

Sørøst politidistrikt melder om den uvanlige rømningen som skjedde klokka 2.34, der en mann i 20-årene klarte å slå ut glassbyggerstein i celleveggen og stikke av. Glassbyggerstein er spesielt populære på baderom, men brukes også som romdelere, for å slippe gjennom lys. I cellene slipper materialet gjennom lys fra vinduene inn til cella.

— Han satt i vår arrest for utagerende oppførsel tidligere på kvelden. På grunn av oppførselen hans hadde vi litt ekstra oppsyn med cella, med videoovervåking, sier operasjonsleder Tore Grindem til NTB.

NTB

Tirsdag 20. august 2019

Fem personer evakuert etter jordras i Beisfjord i Narvik
Fem personer er evakuert fra Beisfjord-området i Narvik etter at det er gått jordras langs fjorden mandag kveld. Det er også meldt om ras i Ballangen.

Politiet i Nordland meld te om ras i Beisfjord klokka 23.12 mandag kveld etter flere innringninger. Basert på at det var flere innringere som varslet og deres opplysninger, antar politiet det er snakk om flere jordras. Beisfjordveien går langs fjorden, inn fra E6.

Operasjonsleder Ivar Bo Nilsson sier til NTB sier at stort sett alt som kan løsne når et ras går, er med i massene, både trær og store steiner skal ha falt i veien.

— Veien er stengt, og vi oppfordrer folk i området om å trekke seg ut, opplyser politiet.

Like etter klokka 2 natt til tirsdag meldte politiet at fem personer var evakuert fra området så langt.

Nytt ras

Ikke lenger etter fikk politiet melding fra Storvatnet i Ballangen, knapt fem mil sørvest for Beisfjord, om at det skal ha gått et jord- eller steinras i området.

— Melder forteller til oss at hun har hørt sus av rennende vann og steiner som har rast forbi huset. Det er uklart hvor omfattende dette er, men det er et område med lite bebyggelse. Utfordringen for oss er at vi har alle våre ressurser på det andre stedet, sier operasjonsleder Nilsson til VG.

Ifølge Yr vil det regne hele natten i Beisfjorden og øke på i morgentimene, fra klokka 4 natt til tirsdag. Beisfjordveien i Narvik blir tidligst åpnet tirsdag formiddag.

Evakuerte seg selv

— Tre personer evakuerte seg selv til Beisfjord. To personer, en hund og en kanin er evakuert med båt. Disse fraktes til Narvik. Vi har tre båter som prøver å lokalisere hvor ras har gått. Mørke og svært store nedbørsmengder vanskeliggjør dette, opplyser politiet.

Entreprenør kom til stedet like etter klokka 23.35, og minst ett jordras er gått ved Indre Katleberget.

Politiet bruker båt for å ikke utsette egne mannskaper for fare ved å ferdes langs veien, der det ennå er rasfare i det kraftige regnværet.

NTB

Tirsdag 20. august 2019

Halve befolkningen negativ til kommersielle velferdsaktører
I en ny undersøkelse syns 50 prosent at private velferdstilbud innen helse, utdanning og barnevern kun skal drives av ideelle aktører, ikke kommersielle.

Den ferske undersøkelsen er gjort av Ipsos på vegne av organisasjonen For Velferdsstaten, og de 1.003 spurte representerer i et nasjonalt, representativt utvalg. Ifølge Klassekampen ble de stilt spørsmålet «Hva synes du om følgende forslag: Private tilbud innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage, skole, barnehage og barnevern skal kun drives av ideelle aktører, ikke kommersielle?».

Her stilte 50 prosent seg positive til forslaget, fordelt på at 23 prosent synes forslaget er veldig bra og 27 prosent syns det er ganske bra.

Bare halvparten så mange, 25 prosent, er negative, fordelt på 14 prosent som syns det er et ganske dårlig forslag, og 11 prosent som syns forslaget er veldig dårlig.

Frp-velgerne er mest splittet: 35 prosent er positive, 33 prosent negative. Bare velgerne til to partier, Høyre og Venstre, er mer negative enn positive til å sette foten ned for kommersiell drift. Blant Venstres velgere er det hele 51 prosent som er negative til et forslag om å begrense kommersielle velferdsaktører, og bare 25 prosent som er positive.

NTB

Tirsdag 20. august 2019

Politiet med flere førerkortbeslag i kontrolluker enn i fjor
I tre uker i sommer sto det ekstra mange patruljer langs norske europaveier. Beslagene av førerkort steg 27 prosent i forhold til de samme ukene i fjor.

Utrykningspolitiet (UP) trappet opp bemanningen i uke 24, 28 og 32, ifølge Bergens Tidende.

Resultatet ble at 6.838 sjåfører ble tatt etter å ha kjørt for fort. Av disse mistet 446 førerkortet.

I løpet av de samme ukene i fjor ble det til sammenligning stanset 6.224 råkjørere, og til sammen ble 351 førerkort inndratt.

— Europaveiene er vel de tettest trafikkbelastede vi har. Og jo flere vi kontrollerer, jo flere tar vi, sier UP-sjef Runar Karlsen til BT.

Karlsen mener altfor mange kjører ulovlig fort og tar en høy risiko. Han mener politiets tilstedeværelse langs veiene er et viktig tiltak.

— Vi kan snakke om en forebyggende avskrekkingseffekt. Veldig mange vil innrette seg hvis politiet er synlig langs veien, og det er hovedformålet vårt, sier han.

NTB

Tirsdag 20. august 2019

Fare for jordskred på Vestlandet — gult farevarsel sendt ut
Store mengder nedbør på Vestlandet har ført til at NVE har sendt ut gult farevarsel om jord- og flomskredfare.

Mandag er Hordaland preget av store mengder nedbør, og Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for kraftige regnbyger.

I Indre strøk kan det komme mellom 60 og 80 millimeter i løpet av døgnet. Lokalt vil det kunne komme opp til 30 millimeter nedbør på én time. Meteorologene ber folk holde seg unna bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt ut gult farevarsel om jord- og flomskredfare, og faren er ikke ventet å minke før tirsdag kveld.

Store vannmengder førte mandag morgen til at flere veier ble stengt i mange timer i Fusa utenfor Bergen, skriver Bergens Tidende. Veiene som var stengt, var fylkesvei 123 mellom Åse og Tveita og fylkesvei 549 mellom Sævareid og Kilen.

— Vi har ikke oversikt over hvor store skader uværet har gjort. Det er imidlertid registrert stein og jordmasser som må ryddes vekk, sa trafikkoperatør Ove Amundsen ved Vegtrafikksentralen til avisen.

NTB

Tirsdag 20. august 2019

Krekars meddømte må likevel sitte i varetekt i påvente av utlevering
Mannen som er dømt i samme terrorsak som mulla Krekar i Italia, må likevel sitte i varetekt mens utleveringskravet er behandlet, ifølge Borgarting lagmannsrett.

Den 46 år gamle mannen er varetektsfengslet i åtte uker, konkluderer Borgarting lagmannsrett i en kjennelse mandag. Han er i Italia dømt til sju og et halvt års fengsel for å ha inngått terrorforbund med andre, og er også her i landet siktet etter terrorforbundparagrafen i straffeloven.

Lagmannsretten har dermed kommet til motsatt konklusjon av det Oslo tingrett gjorde for en snau uke siden.

Italia har begjært mannen utlevert i påvente av ankebehandlingen. Borgarting lagmannsrett poengterer i sin sak at «han risikerer en lang ubetinget fengselsstraff i Italia, og italienske myndigheter viser at de tar skritt for å få ham utlevert for gjennomføring av ankebehandlingen og eventuell fullbyrdelse av straffen».

Selv om mannen har en sterk tilknytning til Norge, har familie og barn her og forsikrer at han vil samarbeide med politiet, har lagmannsretten kommet til at det er overhengende fare for at han vil forsøke å stikke av for å unndra seg rettsforfølgelse og straff.

NTB

Tirsdag 20. august 2019

Ny skolestreik for klimaet 30. august
Miljø må være den viktigste saken i kommune- og fylkestingsvalget, krever arrangørene av en ny skolestreik 30. august.

Det er planlagt streik i Oslo, Bergen, Trondheim og 11 andre byer over hele landet, og det er ventet at flere steder vil slutte seg til.

Det blir demonstrasjon foran Stortinget klokka 12, hvor Gatas Parlament skal spille og det holdes appeller. Samme dag er det planlagt streiker i over 100 andre land, men ifølge pressemeldingen vil den største internasjonale mønstringen foregå mellom 20. til 27. september.

Klimastreikerne krever blant annet at det ikke gis flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og at mer enn halvparten av norske klimautslipp skal kuttes innen 2030. De krever også at Norge gir minst 65 milliarder kroner støtte til klimatiltak i land i sør.

NTB

Mandag 19. august 2019

Religionsprofessor etterlyser moskékunnskap i Norge
Politidirektoratet opplyser at det blir en ekstern evaluering av politiet og PSTs håndtering av angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum forrige helg.

— Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.

Det er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.

— Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.

Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden.

Politidirektoratet viser til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.

PST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.

— Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.

vaktsjef@ntb.no

ANDRE VERSJONER AV DENNE SAKEN

17:29 | Politiets hånd

NTB

Mandag 19. august 2019

Diskrimineringsombud anbefaler politikerkurs mot muslimfiendtlighet
Politidirektoratet opplyser at det blir en ekstern evaluering av politiet og PSTs håndtering av angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum forrige helg.

— Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.

Det er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.

— Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.

Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden.

Politidirektoratet viser til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.

PST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.

— Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.

vaktsjef@ntb.no

ANDRE VERSJONER AV DENNE SAKEN

17:29 | Politiets hånd

NTB

Mandag 19. august 2019

Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres
Politidirektoratet opplyser at det blir en ekstern evaluering av politiet og PSTs håndtering av angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum forrige helg.

— Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.

Det er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.

— Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.

Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden.

Politidirektoratet viser til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.

PST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.

— Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.

vaktsjef@ntb.no

ANDRE VERSJONER AV DENNE SAKEN

17:29 | Politiets hånd

NTB

Mandag 19. august 2019

Norges høyeste registrerte tregrense målt på 1.404 meter
I sommer fikk en fjellbjørk ved Glittertind i Jotunheimen tittelen Norges høyestvoksende tre. Treet vokser 1.404 meter over havet, ifølge NRK.

Treet markerer Norges nye tregrense. Ifølge seniorrådgiver Oskar Puschmann ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er treet et farevarsel for det biologiske mangfoldet.

— Mange fugler og dyr har tilpasset seg forholdene som var her. Når det gror igjen, finner de ikke tilbake til leveområdene sine, sier han til kanalen.

Den høyestvoksende fjellbjørka og flere trær som vokser høyt over havet i fremtiden, kan også forsterke klimaendringene, ifølge forsker Anders Bryn ved Universitetet i Oslo.

— Når det kommer skog i fjellet reflekteres mindre sollys som gjør at temperaturen stiger, forklarer sier han.

Tregrensen blir i stor grad bestemt av klimatiske vekstforhold og temperatur. Grensen stiger i de høyeste fjellområdene og synker mot havet. Tregrensa i Norge er høyest i Jotunheimen.

De ulike tresortene har forskjellige varmekrav. I Skandinavia er det fjellbjørk, rogn, furu og gran som er de mest hardføre.

NTB

Søndag 18. august 2019

Kulehull i veggene og blod på teppene i Al-Noor-moskeen
Kulehull, glasskår og blod på teppene i bønnerommet er fremdeles synlig etter angrepet i Al-Noor-moskeen forrige lørdag. Moskeen vil ta vare på noen av sporene.

Glasskårene etter at terror- og drapssiktede Philip Manshaus (21) skjøt seg inn bakdøra i Al-Noor Islamic Centres moské i Bærum lå fremdeles rundt åtte meter inn i gangen da pressen fikk slippe inn i moskeen én uke etter angrepet.

Politiet var ferdig med sine undersøkelser i lokalet tirsdag ettermiddag, men det er fremdeles uklart når moskeen igjen vil kunne brukes som vanlig.

Teppet i gangen er flerret opp flere steder. Det er blodflekker på et større område i bønnerommet, på talerstolen og ved hovedinngangen som vitner om basketaket inne i bygningen etter at 21-åringen fra Eiksmarka i Bærum tok seg inn.

Tankefull

Styremedlem og tidligere forstander Irfan Mushtaq sier at menigheten ønsker å være åpne og å vise fram moskeen etter det som skjedde.

— At det har skjedd her av alle steder, det har gjort at jeg har fått mange tanker, sier han.

Mushtaq kom raskt til moskeen under hendelsen etter å ha blitt ringt opp av et av medlemmene som befant seg der. Han har forklart at han sammen med 65 år gamle Mohamed Rafiq bandt 21-åringen fast, før politiet kom til stedet.

NTB

Søndag 18. august 2019

XXL-sjefen bekrefter prisjuks
XXL-sjef Øivind Tidemandsen bekrefter at sportskjeden har jukset med førpriser i tilbudsaviser. Forbrukertilsynet er koblet inn i saken.

Lørdag sto fire tidligere selgerledere i XXL fram i E24 og fortalte om langvarig og systematisk prisjuks.

For å kunne reklamere med førpris i tilbudsaviser, må butikken kunne vise til et visst antall salg av en vare i tiden opp mot en kampanje. Det løste sportskjeden ved at ansatte kjøpte varene selv, for så å ta retur på den rett etterpå. På den måten skal de ha sørget for at de ikke ble tatt for brudd på markedsføringsloven i forbindelse med nye tilbud, forklarte de ansatte til E24.

Ifølge Christian Sandmo Olsen, som fra 2014 til 2018 var selgerleder ved et XXL-varehus i Oslo, ble initiativet ofte tatt opp på ledermøter mellom varehussjefen og lederne for hver avdeling.

Overfor E24 bekrefter XXL at de har satt i gang interne undersøkelser, og at de skal møte Forbrukertilsynet neste uke. Tilsynet skal vurdere hvilke sanksjoner kjeden nå kan få.

Overfor Dagens Næringsliv bekrefter XXL-sjef Øivind Tidemandsen at prisjukset har funnet sted. Han sier imidlertid at det er for tidlig å si noe om hvor stor omfanget er, eller hvem som har vært involvert.

— Det er leit og frustrerende at det er blitt brukt slike triks for å nå mål. Det føyer seg inn i en slags kultur hvor man skal vinne og som har kommet ut av kontroll, sier Tidemandsen.

NTB

Søndag 18. august 2019

Politiet brukte 15 minutter til moskeen i Bærum
Politiet brukte 15 minutter på å nå fram til moskeen som ble angrepet i Bærum — til tross for kravet om å være på plass innen sju minutter.

Politiet mottok den første meldingen om angrepet på moskeen klokka 16.07 lørdag for en uke siden. På grunn av kommunikasjonsproblemer med innringer gikk det fem minutter før det ble gitt ordre om raskest mulig utrykning.

Ifølge Aftenposten ankom den første politibilen fra Lommedalen klokka 16.27 — et kvarter etter at oppdraget var gitt «prioritet 1», og 20 minutter etter at første melding ble mottatt.

— Første patrulje som ble sendt til stedet var på vei til et annet oppdrag i Lommedalen og ble omprioritert til dette oppdraget. På grunn av veiarbeid tok det noe lengre tid til de var på stedet, sier fungerende leder for felles enhet for operativ tjeneste i Oslo politidistrikt Gunn Anita Bjørnbakk til avisen.

NTB

Søndag 18. august 2019

Ap, Høyre og Frp sier fortsatt nei til innsyn i regnskap
Fortsatt sier Stortingets tre største partier, Ap, Høyre og Frp, nei til innsyn i deres bruk av offentlige midler.

Politikerne på Stortinget bevilget i fjor 118 millioner kroner i tilskudd til egne partier. Seks av stortingspartiene har gradvis åpnet for fullt innsyn i egne regnskap, men Høyre, Ap og Frp som i fjor fikk 112 millioner totalt i tilskudd, ønsker ikke å offentliggjøre deres pengebruk. Det skriver Aftenposten.

Avisa har kontaktet de tre partiene og bedt om innsyn i reiseregninger, kurs, seminarer og kompetansehevingstiltak, gaver, velferdsutgifter, arrangementer og telekostnader. Til svar fikk de at partiene «ikke har endret praksis».

Hemmeligholdet har tidligere blitt forsvart med strategiske hensyn og behov for personvern.

— Det er eksempler på at dette er informasjon som har stor offentlig interesse, og som det er viktig at samfunnet har tilgang til. Hvordan disse pengene forvaltes utgjør en del av grunnlaget når velgerne skal vurdere hvem de skal stemme på, sier jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund.

Tidligere har det kommet fram fra andre partier at millionene som skal brukes på «stortingsrelevant arbeid» har blitt brukt på bursdagsfester, store alkoholregninger, golfsimulator, barnevakt og vinsmaking.

NTB

Lørdag 17. august 2019

Varsler gjennomgang av politiets prosjektstyring
Justisminister Jøran Kallmyr og politidirektør Benedicte Bjørnland vil granske politiets prosjektstyring etter at nye ID-kort og pass ble kraftig forsinket.

Torsdag skrev Aftenposten at de nye passene og ID-kortene tidligst vil være klar i 2020 — tolv år etter at daværende justisminister Knut Storberget (Ap) lanserte nye ID-kort og pass.

Nå varsler justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) og politidirektør Benedicte Bjørnland en ekstern granskning.

— Politidirektoratet skal gjennomføre mange prosjekter, derfor er jeg glad for at politidirektøren allerede er i gang med en gjennomgang. I tillegg er vi begge enige om at det nå også må settes inn eksterne ressurser. Pass og ID-prosjektet skal gjennomføres slik at nye pass og ID-kort kommer i 2020, som regjeringen tidligere har informert Stortinget om, sier Kallmyr i en pressemelding.

Politidirektøren sier at pass og ID-prosjektet er et av deres største prosjekter, og at det derfor er viktig med en gjennomgang «for å sikre vår mulighet til å gjennomføre både dette og andre prosjekter».

Det er foreløpig ikke klart hvordan granskingen skal gjennomføres, eller hvor høy sluttsummen for prosjektet blir. Ifølge Aftenposten har regningen økt med over 600 millioner kroner.

NTB

Lørdag 17. august 2019

Politiet: Manshaus erkjenner de faktiske forhold
Terror- og drapssiktede Philip Manshaus har erkjent de faktiske forhold. 21-åringen satt i et flere timer langt politiavhør fredag kveld.

— Siktede erkjenner de faktiske forhold, men han har enn så lenge ikke formelt tatt stilling til spørsmålet om straffskyld. Hans forklaring har gitt et viktig bidrag inn i den videre etterforskningen, sier politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby i en pressemelding fredag kveld.

Manshaus hadde inntil torsdag benyttet seg av retten til ikke å avgi forklaring, og han hadde også motsatt seg å bli observert av rettspsykiater. Men torsdag ettermiddag snudde han og sa seg likevel villig til å bli avhørt.

Avhøret ble gjennomført fredag kveld og varte i over fire timer.

Bærumsmannen er siktet for terror og for drapet på sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17). Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, hvorav to uker i full isolasjon, i tillegg til medieforbud og brev- og besøksforbud.

Rundt 50 politifolk etterforsker drapet på Ihle-Hansen og angrepet på Al-Noor-moskeen, hvor Manshaus lørdag gikk inn og løsnet skudd. En sentral del av etterforskningen skjer på ulike fora og kanaler på internett.

Samtlige av Manshaus‘ familiemedlemmer er nå avhørt. Politiet har også avhørt flere i hans omgangskrets og vitner som har meldt seg i saken, ifølge Kraby.

NTB

Fredag 16. august 2019

Politiet undersøker tips fra terrorsiktedes medelev
Siste skoledag skal Philip Manshaus ha hintet til en medelev at Manshaus ville dukke opp i mediene i sommer. Politiet ønsker nå å avhøre medeleven, ifølge VG.

Manshaus gikk på Fosen Folkehøyskole fra august i fjor til mai i år. Det var under aller siste skoledag at den nå terrorsiktede 21-åringen skal ha kommet med det kryptiske hintet, skriver avisen.

— Han så på meg og sa jeg ikke skulle tro det som sto om han i mediene i sommer. Etter angrepet har jeg tenkt på om dette vitner om at han hadde planlagt angrepet. Jeg har tenkt på om han har gitt hint til andre, sier mannen, som ønsker å være anonym.

Politiet finner opplysningene svært interessante og har planer om å avhøre medeleven så fort som mulig, ifølge VG.

Flere elever har tidligere uttalt at Manshaus forandret seg og mer stadig mer ekstrem i løpet av året på folkehøyskolen.

— Han ble veldig dømmende. Han fordømte alt som ikke var etter Bibelen. Han har brukt en del tid på biblioteket og lest Bibelen, sier medeleven videre.

Motivet bak moskéangrepet lørdag 10. august, samt drapet på hans 17 år gamle stesøster, er foreløpig uklart. Manshaus har foreløpig ikke villet snakket med politiet, til tross for gjentatte forsøk på avhør.

Torsdag ble det imidlertid klart at han har forandret mening, og fredag ettermiddag ved 16-tiden vil han og hans forsvarer, Unni Fries, møte politiet til avhør på politihuset i Oslo.

NTB

Fredag 16. august 2019

Aldri har det vært færre rovviltskader på sau
Antallet påviste rovviltskader på sau hittil i sommer er lavere enn i samme periode helt siden 2000, ifølge Miljødirektoratet.

Det viser en gjennomgang av kadaverdokumentasjon og tap til rovvilt registrert i Miljødirektoratets Rovbase for perioden 1. januar til og med 1. august.

— Vi er langt unna noen skadefri sommer, men antallet påviste tap hittil i sommer er lavere enn for samme periode i alle foregående år, sier direktør Ellen Hambro.

Direktoratet begynte å registrere antall påviste rovviltskader i 2000.

NTB

Fredag 16. august 2019

Aller Media tok ut rekordstort utbytte fra Dagbladet i fjor
Dagbladets eier Aller Media tok ut rekordstort utbytte på 100 millioner kroner fra Dagbladet i fjor. Samtidig søker avisa om pressestøtte.

Klassekampen har gått gjennom Dagbladets årsrapport som viser at Aller Media tok ut 84 millioner kroner i utbytte og 16 millioner kroner i konsernbidrag for regnskapsåret 2017/2018.

Det får medieviter Erik Wilberg ved Handelshøyskolen BI til å stusse.

— Dersom regelverket likevel tilsier at Dagbladet kan få pressestøtte, bør noen skjære gjennom og sørge for at regelverket blir endret, sier han til Klassekampen.

Dagbladet Pluss ble skilt ut som datterselskap i 2017 og gikk ifølge Klassekampen med 11 millioner i underskudd i fjor.

Tidligere i år opplyste Dagbladet at avisen har tatt flere grep for å kvalifisere til pressestøtte. De søkte i april i år om støtte til Dagbladet Pluss. Saken vil sannsynligvis bli behandlet av Medietilsynet i høst.

«En søknad om produksjonsstøtte er basert på vilkår der blant annet abonnements­tall og regnskapstall er viktige forutsetninger. Dagbladet Pluss AS har levert den revisorbekreftede dokumentasjon som kreves, og dokumentasjonen blir naturligvis gjennomgått av Medietilsynet», skriver Dagbladets administrerende direktør og ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord til Klassekampen.

NTB

Fredag 16. august 2019

Hvert år blir 2.000 tonn landbruksplast ikke levert til retur
Til tross for at landbruksnæringen er blant de beste i retur av plast, blir mer enn 2.000 tonn hvert år ikke levert til gjenvinning, skriver Klassekampen.

Det er i hovedsak plast fra rundballer som utgjør den ikke-returnerte plasten, ifølge Grønt Punkt.

— I 2018 ble det solgt 12.844 tonn rundballeplast. Av dette ble cirka 83 prosent returnert til mottak for gjenvinning, sier kommunikasjonsrådgiver Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge til avisa.

Ifølge Martinsen er Norge ledende i Europa når det kommer til plastretur. Han sier til avisa at det råder noe usikkerhet rundt tallene, da plast ikke nødvendigvis må brukes det året den blir kjøpt inn, men at det over ett år stemmer at minst 2.000 tonn ikke går til materialgjenvinning.

NTB

Fredag 16. august 2019

Reklame på nettet er nå større enn TV-reklame
Reklame på internett har gått forbi tradisjonell TV-reklame, det vil si reklame som en del av lineære TV-sendinger, viser Mediebarometeret.

Oversikten fra Mediebyråforeningen viser at reklameomsetningen var 8,1 prosent lavere i juli i år sammenlignet med samme måned i fjor. Også i juni falt reklameomsetningen, og for årets sju første måneder er nedgangen på 6,9 prosent.

— Mai ble en stor oppgangsmåned som skapte optimisme, men juni og juli er blitt nedturer, sier daglig leder Merete Mandt Larsen i Mediebyråforeningen. Fra januar til og med juli ble det omsatt reklame via byråene for 5,33 milliarder kroner.

Barometeret viser også at internett er større enn tradisjonell TV når det gjelder reklame. Det har skjedd i enkeltmåneder før, men det er nytt at har skjedd over så lang tid, forklarer Mandt Larsen.

— Nå har internett en større markedsandel av omsetningen enn TV etter sju måneder av inneværende år, sier hun.

Det skyldes for øvrig ikke vekst i nettreklame, men at nedturen har vært mindre her enn for fjernsyn.

Omsetningen av nettreklame har falt med 3,2 prosent hittil i år, mens TV-reklamemarkedet har krympet med 9,4 prosent. Radio og dagspresse har falt 14,2 prosent, mens ukepressen er den største taperen, med en nedgang på 24,7 prosent.

NTB

Fredag 16. august 2019

SSB: De rikeste får mest glede av elbilfordelene
Det er den rikeste delen av befolkningen som får mest glede av elbilfordelene. Hver sjette av de rikeste husholdningene har elbil, viser en oversikt fra SSB.

Bompengefritak, gratis parkering og fritak for veibruksavgift er blant godene som følger med et elbilkjøp.

I tillegg til fritak for merverdiavgift, engangsavgift og redusert årsavgift.

En oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det så langt er den rikeste delen av befolkningen som gleden av disse økonomiske fordelene.

Kjøper flest nye fossilbiler

Det var nesten 200.000 elpersonbiler i Norge i 2018. Samme år var det 27 ganger mer vanlig med elbil i husholdningene med høyest inntekt, i forhold til dem med lavest inntekt.

NTB

Fredag 16. august 2019

Salget av svinekjøtt økte i sommer
Pølser, koteletter og annet svinekjøtt frister fortsatt til middag. Det ble solgt mer svinekjøtt i juli i år sammenlignet med samme periode i fjor.

Flere dagligvarekjeder var tidligere i sommer urolige for hvordan NRKs Brennpunkt-dokumentar « Griseindustriens hemmeligheter » ville slå ut på salget. Den avdekket dårlig dyrevelferd i svinebesetninger.

Så langt ser det ikke ut at dokumentaren har hatt påvirkning på salget av svinekjøtt, skriver Nationen.

Kjøttprodusenten Fatland økte salget av svinekjøtt med omkring 5 prosent totalt i juni og juli sammenlignet med samme periode i fjor, sier konsernsjef Terje Wester i Fatland.

NTB

Torsdag 15. august 2019

Nye pass og ID-kort ytterligere forsinket
12 år etter at daværende justisminister Knut Storberget (Ap) lanserte nye ID-kort og pass, er prosjektet igjen rammet av forsinkelser.

Det skriver Aftenposten som har fått innsyn i en ny statusrapport som viser at kun 49 prosent av prosjektet er ferdig, og at de nye passene og ID-kortene tidligst vil være klar i januar 2020.

— Arbeidet med innføring og teknologiutviklingen av nye pass og ID-kort har vært mer komplisert enn antatt, og flere forutsetninger har endret seg underveis. Det har oppstått store forsinkelser, og kostnadene er blitt langt høyere enn først antatt. Det tar politiet på stort alvor, sier assisterende politidirektør Håkon Skulstad til avisa.

Det siste året har antatt prosjektkostnad økt med 70 millioner kroner til 620 millioner kroner, i tillegg til byggeinvesteringer for 120 millioner kroner.

Årsaken til at politikerne vedtok å innføre de nye passene og ID-kortene er at det i dag er altfor enkelt å operere med falsk identitet i Norge.

I Sverige og i 18 andre land innførte de nye identifikasjonspapirene for ti år siden.

Torsdag 15. august 2019

Nordmann vant 101 millioner i Vikinglotto
En norsk spiller var helt alene om de riktige tallene i Vikinglotto onsdag og får dermed en premie på hele 101 millioner kroner.

Det tresifrede millionbeløpet er imidlertid ikke norsk rekord. I august 2017 vant en mann i Norge hele 441 millioner kroner i Eurojackpot.

I juni i fjor vant en nordmann nesten 200 millioner kroner, mens en kvinne vant 341 millioner kroner i Vikinglotto i november 2017.

Ifølge Norsk Tipping er sannsynligheten for å vinne førstepremien i Vikinglotto 1 til 98 millioner.

Torsdag 15. august 2019

Politiet vil lære av terroretterforskningen
PST sjekket ut et tips om Philip Manshaus for et år siden, men la det bort. — Dette vil vi lære av, sier tidligere PST-direktør Benedicte Bjørnland.

Politiets sikkerhetstjeneste gjorde undersøkelse rundt den terrorsiktede 21-åringen for et år siden. Da var den nåværende politidirektøren sjef for PST.

— Når man vet det man vet i dag, kan man jo si at her burde man gjort mer arbeid. Så er spørsmålet om hvordan situasjonen var da opplysningene kom inn til PST, sier Bjørnland til NTB.

— Det er stor vilje til å lære av dette. Etterforskningen vil nok gi et godt svar på hva som har skjedd med denne unge mannen, som endte med både å ta livet av en stesøster, virker det som, og angripe en moské, fortsetter hun.

— Ingen politistat

På spørsmål om politiet har ressurser til å sjekke opp tips om ting som ytres på ekstreme nettfora, svarer Bjørnland:

— Dette handler ikke så mye om ressurser og virkemidler, men mer om at Norge er et liberalt demokrati. Norge er ikke en politistat. Vi skal ikke være allestedsnærværende, verken politiet eller PST, sier hun.

NTB

Onsdag 14. august 2019

Personer som «heiet» på Manshaus på nett oppga å være norske
I timene etter moskéangrepet deltok 26 personer som oppga å være norske på et høyreekstremt diskusjonsforum. Noen uttrykte skuffelse over utfallet av angrepet.

Det viser en kartlegging Aftenposten har gjort av en tråd på et av diskusjonsforumene der den terrormistenkte Philip Manshaus deltok.

Politiet sikkerhetstjeneste (PST) sier til avisa at antallet personer som uttrykker ekstremistiske uttalelser i slike forumer, er så stort at det i seg selv bidrar til å gjøre politiets arbeid vanskeligere.

— Overraskende mange

— Det er ikke slik at det er mange hundre mennesker. Men det er overraskende mange i Norge som sympatiserer og uttrykker støtte for den typen handlinger, sa seksjonssjef Arne Christian Haugstøyl til Filter Nyheter mandag.

I tråden som Aftenposten har lest, hylles først angrepet av en amerikansk bruker som håper på «et solid drapstall». Etter hvert logger flere som oppgir å være nordmenn seg på. De har fått med seg hendelsen og uttrykker skuffelse over at ingen i moskeen ble drept, samtidig som en angivelig nordmann skryter over at Breivik «har rekorden» med 77 drepte.

Undervurderer

Forsker Lars Erik Berntzen ved Senter for ekstremismeforskning C-REX mener man har undervurdert betydningen av slike diskusjonsforumer.

NTB

Onsdag 14. august 2019

Facebook fjernet selv den terrorsiktedes konto
Facebook tok selv initiativ til å stenge den terrorsiktede Philip Manshaus‘ konto, før de ble varslet av politiet.

Kontoen ble deaktivert kun timer etter angrepet i moskeen lørdag ettermiddag.

— Det er korrekt at vi fjernet vedkommendes profil. Det har vi gjort fordi den overtrådte våre fellesskapsregler, sier kommunikasjonssjef Peter Münster i Facebook Nordics til NRK.

Han ønsker ikke kommentere saken ytterligere, men sier at de er i løpende dialog med politiet.

Før angrepet la Manshaus ut innlegg på nett der han blant annet lenket til det som angivelig var hans Facebook-konto. Ifølge terrorforsker Tore Bjørgo tyder innleggene på at 21-åringen ville sende angrepet direkte på nettet, men at han ikke fikk det til.

Politiet har sikret innholdet som var på profilen, og bekrefter samtidig til NRK at det har blitt sikret informasjon fra andre kontoer som den terrorsiktede mannen hadde på internett.

NTB

Onsdag 14. august 2019

Lokal TV-kanal trosser forbud — åpner for politisk reklame
Den lokale TV-kanalen TV Vest i Rogaland vil trosse forbud og åpner for å sende politisk reklame.

— Vi tilbyr en kampanje med fast lengde og fast pris. Prisen er så lav at vi mener alle kan benytte seg av tilbudet. Det er prinsippet i denne saken som er viktig for oss, sier ansvarlig redaktør Jørund Kopren i TV Vest til NRK.

Det er ikke tillatt å sende politisk reklame på TV i Norge. Politiske partier kan reklamere på radio, nettsider og på sosiale medier.

I 2003 sendte TV Vest politisk reklame for Rogaland Pensjonistparti. Det førte til en lang rettsprosess, hvor kanalen til slutt fikk medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Forbudet gjelder fremdeles fordi det er ulike oppfatninger av om dommen skal leses slik at Norge må oppheve forbudet.

TV Vest dekker i hovedsak Sør-Rogaland. Kanalen får støtte av sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad.

— Jeg synes det er bra at noen igjen prøver å utfordre denne latterlige regelen. Jeg gir TV Vest all mulig moralsk støtte, sier han.

Medietilsynet vil følge med på TV Vest, opplyser direktør Kristine Meek for kommunikasjon, rådgivning og analyse.

— Hvis de velger å sende slik reklame kan vi ilegge sanksjon i form av advarsel, gebyr, tvangsmulkt eller inndragning av konsesjon, sier hun.

NTB

Onsdag 14. august 2019

Arendalsuka lukket dørene for SIAN og Alliansen
Arendalsuka satte foten ned for en planlagt debatt om ytringsfrihet med SIAN og Alliansen.

Debatten skulle arrangeres av Ytringsfrihetsforbundet, som ledes av Resett-sjef Helge Lurås.

Men det ville ikke Arendalsuka ha noe av.

«Vi har vært i dialog med Ytringsfrihetsforbundet om dette arrangementet og har etter en totalvurdering valgt å avslå en debatt om ytringsfrihet med Hans Lysglimt Johansen og Lars Thorsen. Vi har begrunnet vårt avslag med at vi i år ikke tillater at Alliansen og SIAN deltar på arrangementer i Arendalsukas program», skrev Arendalsuka på Facebook tirsdag formiddag.

Lysglimt Johansen leder Alliansen, mens Thorsen er med i SIAN (Stopp islamiseringen av Norge).

Lukkede dører

Debatten skulle ha funnet sted ved Kløckers teltscene tirsdag klokka 18. Men da Helge Lurås og hans kollega Shurika Hansen ankom, ble de møtt med lukkede dører.

NTB

Tirsdag 13. august 2019

Norge trekker tilbake statsborgerskapet til terrordømt nordmann i Krekar-saken - mannen er pågrepet
UDI er instruert om å trekke tilbake statsborgerskapet til mannen som er terrordømt sammen med mulla Krekar i Italia. Mannen er pågrepet, melder Nettavisen.

— Kunnskapsdepartementet har instruert UDI om å trekke tilbake statsborgerskapet til mannen som er terrordømt sammen med mulla Krekar i Italia, opplyser kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Mannen er pågrepet av norsk politi, skriver Nettavisen.

Tidligere i sommer ble det kjent at Buskerud-mannen hadde fått innvilget statsborgerskap selv om han var under etterforskning for terror i Italia.

UDI kjente ikke til den italienske straffesaken da de behandlet søknaden om statsborgerskap, og saken ble derfor ikke oversendt kunnskapsdepartementet for vurdering og avgjørelse. Mannen opplyste heller ikke selv om dette da han søkte om statsborgerskap, understreker Kunnskapsdepartementet.

Instruksen er unntatt offentlighet etter sikkerhetsloven og offentlighetsloven, og departementet kan derfor ikke gi ytterligere kommenterer om saken.

Tidligere har Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet gitt UDI, PST og politiet i oppdrag å komme fram til hvordan rutiner og informasjonsflyt kan forbedres for å sikre at saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, blir tilstrekkelig opplyst og riktig avgjort.

NTB

Tirsdag 13. august 2019

Politiet har videoopptak som Manshaus tok i moskeen
Den terrorsiktede Philip Manshaus filmet angrepet på moskeen i Bærum med et kamera som han hadde på hjelmen, og politiet har sikret seg opptaket.

Det opplyste politiadvokat Pål Fredrik Hjort Kraby på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Opptaket ble gjort med et GoPro-kamera, men politiet vil ikke kommentere innholdet.

— Det tok opp videofilm og har gitt oss viktige beviser, sier Kraby.

Ikke funnet direktesending

Den 21-årige skal ha planlagt en direkteoverføring av angrepet på nett.

— Vi har søkt etter livestreamen, men har ikke funnet noen holdepunkter for at det skal ha vært aktivt ute på nett, utdyper politiadvokaten.

Den siktede skal ha hatt på seg flere våpen under angrepet på moskeen Al-Noor Islamic Centre lørdag. Så langt politiet har funnet ut, er det grunn til å tro at flere av dem er lovlig registrert.

— Politiet kunne gjort mer

Oslo politidistrikt ble kontaktet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om den nå draps- og terrorsiktede mannen i fjor sommer. Visepolitimester Bjørn Vandvik vedgår at politiet kunne gjort mer for å forhindre saken.

NTB

Tirsdag 13. august 2019

Lippestad: — Viktig å etterforske sammenhenger mellom ulike terrorhendelser
I kjølvannet av moskéangrepet i Bærum er det viktig å etterforske sammenhenger mellom terrorhendelser, sier advokat Geir Lippestad.

Lippestad, som var forsvarer for Anders Behring Breivik, sier til Nettavisen at angrepet i moskeen i Bærum er dypt tragisk.

Nettaktivitet tyder på at 21 år gamle Philip Manshaus var inspirert av både moskémassakren på New Zealand og angrepet i et kjøpesenter i El Paso i USA. Han skal i et innlegg lørdag angivelig ha omtalt Brenton Tarrant, som skjøt 51 mennesker i en moské i Christchurch i mars, som et forbilde. Tarrant skrev i sitt såkalte manifest at han var inspirert av Breivik.

Lippestad mener det vil være viktig å etterforske sammenhenger mellom terrorhendelser.

— Det er viktig at man etterforsker sammenhenger mellom andre terrorhendelser og den generelle polariseringen i samfunnet, hvor ordskiftet har blitt tøffere og tøffere og hvor det er legalt å lage et fiendebilde av muslimer, sier Lippestad.

Han understreker at ytringsfrihet og en åpen debatt er viktig, men at forskning viser at fiendebilder kan trigge personer til handlinger tilsvarende den i moskeen i Bærum. Han poengterer også at høyreekstremismen er på frammarsj og at det er synlig i Europa, USA og Norge. Ifølge Lippestad viser sosiale medier at personer med ekstreme holdninger ikke lenger må lete etter likesinnede.

— Det er med på å ødelegge tillitssamfunnet vi lever i, sier han.

NTB

Tirsdag 13. august 2019

Medelever ved folkehøgskole var bekymret for Manshaus
Medelever reagerte på terror- og drapssiktede Philip Manshaus holdninger da han gikk på Fosen folkehøgskole i Trøndelag. Skoleledelsen varslet ikke politiet.

Ifølge TV 2 gikk 21-åringen på folkehøgskolen fra august i fjor til mai i år, og flere elever skal ha ment at han forandre seg mye i løpet av skoleåret. Noen av dem skal ha blitt sjokkert over mannens holdninger.

Til VG , som først omtalte saken, forteller en kvinne som gikk på folkehøgskolen, at Manshaus begynte å uttrykke innvandrings- og kvinnefiendtlige holdninger i diskusjoner med medelever, samt at han vurderte å melde seg inn i en nynazistisk organisasjon.

Overfor TV 2 bekrefter Dorthe Birch, daglig leder ved Informasjonskontoret for Folkehøgskolen, at det kom flere bekymringsmeldinger til skolen. Hun ønsker ikke å gå nærmere inn på innholdet.

— Det kom noen tilbakemeldinger om eleven underveis, men det kommer mange tilbakemeldinger på elever i løpet av et år. Når man bor på en folkehøgskole, er det mange samtaler både elevene seg imellom, og med lærere, sier hun.

Skoleledelsen oppfattet ifølge Birch ikke at bekymringsmeldingene var av en slik karakter at skolen tok kontakt med politiet eller andre utenforstående.

NTB

Tirsdag 13. august 2019

Forskere på høyreekstremisme: Stor sannsynlighet for flere angrep
Terrorangrep fra enslige, høyreekstreme aktører er svært vanskelig å forebygge, mener forskere. Men det er grunn til å frykte flere slike angrep.

— Det er ganske sikkert at vi vil se flere slike aksjoner i framtida. Dette er den nye modusen for høyreekstreme terrorister, sier Tore Bjørgo, som leder Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo, til NTB.

Hans kollega Jacob Aasland Ravndal, som har skrevet doktorgrad om høyreekstrem terrorisme og vold i Vest-Europa, er enig.

— Vi kan ikke utelukke flere slike angrep framover, sier han.

Oppildner hverandre

For selv om den høyreekstreme volden har minket etter årtusenskiftet, har tallet på angrep som blir gjennomført av enslige individer økt.

Disse er ofte med i transnasjonale, voldsforherligende nettsamfunn der muslimfiendtlige, antisemittiske og kvinnefiendtlige holdninger dominerer, og der deltakerne oppildner hverandre til angrep. Blant disse er 8chan, der helgens moskéangriper Philip Manshaus var aktiv.

NTB

Tirsdag 13. august 2019

PST bekrefter tips om terrorsiktet 21-åring
Politiets sikkerhetstjeneste bekrefter at de for et år siden fikk et tips om Philip Manshaus, som er siktet for moskéangrepet i Bærum.

— Det var et samarbeid mellom politiet og PST, uten å finne noe grunnlag for å gå videre med dette tipset for å finne ut om det var grunnlag for nærmere oppfølging, sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold på en pressekonferanse mandag.

— Dette var et vagt tips, og det pekte ikke i retning av forestående terrorplanlegging, sa Sjøvold.

Mens PST-sjefen holdt pressekonferanse om PSTs vurdering av terrortrusselen fra høyreekstreme miljøer, ble 21 år gamle Manshaus fremstilt for fengsling etter angrepet mot Al-Noor-moskeen. Han er også siktet for å ha drept stesøsteren sin.

— Krevende å fange opp

Sjøvold kunne ikke si noe konkret om hvordan tipset om 21-åringen var blitt vurdert og hvilke skritt som eventuelt ble tatt da det kom inn. Han sa også at PST får inn mange tips og fremhevet at det er en utfordring å fange opp personer som kan komme til å begå terrorhandlinger.

NTB

Tirsdag 13. august 2019

Gule sier han ikke er overrasket over moskéangrepet
Ekstremismeforsker Lars Gule er ikke overrasket over angrepet mot Al-Noor Islamic Centre i Bærum. Han knytter det opp mot hatefull retorikk.

Gule, som er førsteamanuensis ved Oslo Met, sier at det i kjølvannet av Christchurch-angrepet på New Zealand, der 51 mennesker ble drept, har kommet mye propaganda og argumentasjon for lignende terrorangrep i nettforum som det terror- og drapssiktede Philip Manshaus frekventerte.

— Vi har sett flere eksempler i det siste på slike «copycats», særlig etter skytingen på New Zealand, sier Gule.

Han sier videre at islamhatet vokser i intensitet, og ikke nødvendigvis omfang, og at mye av det kan forklares med retorikk.

— Med den retorikken vi ser, helt opp på president- og regjeringsnivå, er det sånn sett ikke overraskende at noen ytterst få lar seg trigge av denne hatefulle konteksten til å begå voldshandlinger.

NTB

Mandag 12. august 2019

121 kommuner har tapt til sammen 10.000 arbeidsplasser siden 2015
Brorparten av veksten i private jobber skjer i storbyene, og Oslo er den suverene vinneren. Samtidig gikk 10.225 jobber i småkommuner tapt mellom 2015 og 2018.

Totalt ble 68.000 jobber skapt på fastlandet gjennom perioden, mens 9.000 jobber gikk tapt på sokkelen, skriver Nationen , som viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Av de 68.000 jobbene ble hele 27.400 skapt i Oslo. Neste på lista er Ullensaker (2.861), Skedsmo (1.921), Trondheim (1.852) og Tromsø (1.722).

Jordbruk og banknæring er blant bransjene som fører til negativ utvikling i flest kommuner, mens det i mange enkeltkommuner er nedgang i oljebransjen som har størst påvirkning.

NTB

Mandag 12. august 2019

Tesla på salgstoppen
Tesla Motors Norge har allerede solgt flere biler i år enn i hele 2018. Model 3 er den mest solgte bilen her i landet så langt i år.

Ifølge registreringsstatistikken til Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), som Finansavisen viser til, er Teslas Model 3 den mest solgte bilen i Norge i år, etterfulgt av Volkswagen Golf.

Tesla Motors Norway har også nær doblet driftsresultatet. Av en omsetning på 6,57 milliarder kroner, gjensto et driftsresultat på 98,6 millioner kroner. Det er 46,1 millioner kroner mer enn året før, viser resultatet som det norske importselskapet offentliggjorde søndag.

Det norske salget på 8.584 biler utgjorde 7 prosent av omsetningen til Tesla i fjor.

NTB

Mandag 12. august 2019

Krisemøte i Bærum etter moskéskyting
Mandag morgen samles ledelsen i Bærum kommune til krisemøte etter moskéskytingen og drapet på en 17 år gammel jente lørdag.

Målet med møtet er å planlegge veien videre etter drapet og den mulige terrorhandlingen lørdag.

— Nå er det viktig å ivareta skoleelevene som ennå ikke har begynt på skolen etter ferien, finne ut hvilke behov klassekameratene har og følge opp med kriseteam. Vi har også tett dialog med moskeen og det muslimske miljøet i Bærum. Det blir viktig å ivareta alle involverte i dagene og ukene som kommer, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) til VG.

NTB

Mandag 12. august 2019

Unge vil ofre biff og bil for klimaet
De unge er langt mer villige til å ofre flyturer, bilkjøring og kjøtt for å redde klimaet enn eldre. En ny undersøkelse avslører generasjonskløften.

— De under 30 er mer bekymret for klimaet og mer villige til å støtte klimapolitikk, sier Cicero-forsker Marianne Aasen til NTB.

Hun påpeker at tiden vil vise om denne aldersgruppen vil endre syn når de blir eldre.

— Likevel, med klimastreikene og engasjementet vi ser også blant de under 18, er det ikke usannsynlig at engasjementet vil følge de som er yngre nå, gjennom livet, sier hun.

Forskningsstiftelsen Cicero har for andre år på rad gjennomført en stor spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til klimaendringer og tiltak. Om lag 4.000 personer er spurt.

Lite støtte for klimatiltak

Alt i alt må undersøkelsen, som presenteres under Arendalsuka, være en nedtur for politikere som har gjort klimatiltak til valgkampsak. For den viser at bompenger er svært lite populært, og et flertall misliker ideen om å betale mer for bensin og diesel eller rødt kjøtt.

Selv om rundt 70 prosent sier de selv har ansvar for å bidra til å redusere utslippene sine, sier 61,5 prosent nei takk til å droppe flyturer. 56 prosent vil fortsatt kjøre bensin- og dieselbil som i dag, og 54 prosent vil spise like mye rødt kjøtt. Å kaste mindre mat er det eneste tiltaket et flertall (57 prosent) sier de er villige til.

NTB

Mandag 12. august 2019

Frp-topp vil kaste ut SIAN-medlemmer og de som sprer hat
Frp må ta en gjennomgang og vurdere hva vi kan akseptere, sier lederen i Frps organisasjonsutvalget. Han vil kaste ut en lokal toppkandidat som støtter SIAN.

Utvalgsleder Alf Erik Andersen er også sentralstyremedlem i Frp. Han tar nå til orde for å gå gjennom regelverket for å kunne sette grenser for Frp-medlemmers sympatier og medlemskap.

Søndag ba Andersen fylkeslaget i Viken om å sette i gang en ekskluderingsprosess mot partiets ordførerkandidat på Nesodden, John Brungot. Det skjedde etter at Filter Nyheter meldte at listetoppen var aktiv i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) og hadde lagt ut Facebook-innlegg hvor han omtaler muslimer som «dødsfiender» og «barbarer».

— Det er først og fremst de ytringene han har delt på sosiale medier om muslimer og andre mennesker i samfunnet vårt, som er helt uakseptable. Og SIAN som organisasjon er ikke noe som vi ønsker å assosieres med overhode, sier Andersen til NTB.

NTB

Mandag 12. august 2019

Moskéangriper skal ha blitt inspirert av Christchurch-terror
Nettaktivitet tyder på at den mistenkte moskéangriperen var inspirert av både moskémassakren på New Zealand og angrepet på et kjøpesenter i El Paso i USA.

— Han har forsøkt å plassere seg inn i en tradisjon, opplyser terrorforsker Tore Bjørgo. Han er leder for C-REX, Senter for ekstremismeforskning på Universitetet i Oslo, og har sett skjermdumper av mannens nettaktivitet.

Mannen som ble pågrepet i en moské i Bærum lørdag, skal i et innlegg samme dag ha omtalt Brenton Tarrant, som skjøt 51 mennesker i en moské i Christchurch i mars, som et forbilde. 19-åringen som gjennomførte et angrep på en synagoge i California i mai, og 21-åringen som drepte 20 mennesker på et kjøpesenter i Texas nylig, blir omtalt som disipler av Tarrant. Han antyder videre at han selv ville bli en tredje disippel, ifølge Bjørgo.

Blir latterliggjort

Innleggene som ble lagt ut lørdag, tyder også på at nordmannen ville sende direkte på nettet mens han begikk ugjerningen i moskeen, men at han ikke fikk det til, forteller Bjørgo.

— Han blir latterliggjort på disse nettforaene, fordi han mislykkes totalt både med å drepe og å få til denne livestreamen.

Skjermdumpene er lagt ut på et nettforum der det diskuteres mange forskjellige temaer, men som også samler det Bjørgo omtaler som ekstremt rasistiske og kvinnefiendtlige debattanter.

— Det er om å gjøre å overgå hverandre i rasisme, voldsforherligelse og kvinnefiendtlighet. Det er ganske grenseløst, forteller professoren.

NTB

Søndag 11. august 2019

Statsministeren advarer mot å innskrenke ytringsfriheten
Statsminister Erna Solberg (H) advarer mot å innskrenke ytringsfriheten og tro at det vil forhindre terror, men lover kraftfulle tiltak mot muslimhat.

— Noen mener vi skal innskrenke ytringsfriheten, det er også farlig. Det er ikke sikkert at det å innskrenke ytringsfriheten betyr at det blir mindre terror, sa Solberg.

Sammen med fire andre statsråder deltok hun id-feiringen i Tawfiiq islamsk senter i Oslo søndag ettermiddag.

Dagen før åpnet en mann ild i en moské i Bærum.

— Regjeringen mener det er viktig å vise at vi tar dette veldig på alvor. Muslimer skal være sikre i vårt land. De har støtte fra den norske regjeringen og, sånn som jeg opplever det, fra hele det norske folk i sin rett til å utøve sin tro, sa Solberg.

Med seg på moskébesøket i Oslo hadde statsministeren justisminister Jøran Kallmyr (Frp), inkluderingsminister Jan Tore Sanner (H), likestillingsminister Trine Skei Grande (V) samt barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

— Skal føle seg trygge

Solberg trekker fram viktigheten av å sikre at folk føler seg trygge på å kunne gå til bønn og oppsøke moskeer rundt omkring i landet uten å være redd for angrep eller trakassering.

NTB

Søndag 11. august 2019

Politiet etterforsker moskéskytingen i Bærum som forsøk på terrorhandling
— Vi står overfor et forsøk på en terrorhandling, opplyser politiet søndag ettermiddag. En mann i 20-årene er siktet for drapsforsøk og drap på en ung kvinne.

— Kartleggingen har vist at gjerningspersonen har høyreekstreme holdninger. Han har innvandringsfiendtlige holdninger, sa fungerende enhetsleder ved Oslo politidistrikt Rune Skjold under en pressekonferanse søndag ettermiddag.

Han la til at siktede også har uttrykt støtte til Vidkun Quisling.

— Vi etterforsker saken som et forsøk på en terrorhandling, sa Skjold videre.

Politiet har vært tilbakeholdne med å bekrefte at det faktisk ble avfyrt skudd i moskeen, men bekreftet på pressekonferansen at det ble avfyrt flere skudd og at de fant flere våpen på stedet. Ifølge Skjold har de ingen opplysninger som tilsier at siktede skal ha samarbeidet med andre. Han sier videre at politiet ønsker å komme i kontakt med vitner fra nærmiljøet.

— Vi ønsker opplysninger rundt tidspunkt og observasjoner, og oppfordrer vitner til å ta kontakt på vårt tipsmottak.

NTB

Søndag 11. august 2019

Solberg: Man skal kunne føle seg trygg som muslim i Norge i dag
— Det som skjedde i går, er ting som ikke skal skje i Norge. Norge skal være trygt, sier statsminister Erna Solberg (H) til pressen.

Solberg og flere andre politikere, deriblant kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), stortingsrepresentant Abid Raja (V) og ordfører i Bærum Lisbeth Hammer Krog (H), har besøkt id-feiringen ved Thon Hotel i Sandvika søndag.

Solberg sier at alle norske gudshus skal være trygge, uansett hva man tror på. Hun synes også det er bra å se at nordmenn har stilt opp ved moskeer søndag for å vise sin støtte.

NTB

Søndag 11. august 2019

Politiet: Vi ble varslet om den drapssiktedes nettaktivitet for en tid tilbake
Mannen som er siktet for drap og drapsforsøk i Bærum, var aktiv på diverse nettforum. Politiet sier de ble varslet om mannens nettaktivitet for en stund siden.

— For en tid tilbake har vi blitt gjort oppmerksomme på hans meldinger og gjort undersøkelser rundt det. Hva som har vært i det siste, er jeg usikker på om det har kommet meldinger inn til politiet om. Angrepet som var på moskeen kjenner jeg ikke til at vi sånn sett skal ha blitt varslet om, sier seksjonssjef Rune Skjold ved Oslo politidistrikt til Dagbladet.

En norsk mann i 20-årene, bosatt i Bærum, er siktet for drapet på en ung kvinne han var i familie med. Kvinnen ble funnet død på en adresse i Bærum sent lørdag kveld. Mannen hadde tilhold i denne boligen, ifølge politiet.

Han er også siktet for drapsforsøk etter at han lørdag ettermiddag tok seg inn i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum med to våpen. Ingen ble alvorlig skadd.

I et innlegg på et nettforum, i den drapssiktedes navn, blir personene bak angrepene i Christchurch, El Paso og San Diego hyllet, skriver VG. I innlegget skriver han at han er utvalgt av «Saint Tarrant», med referanse til Brenton Tarrant, som er siktet for å ha drept 51 mennesker i en moske i Christchurch på New Zealand.

Innlegget blir avsluttet med «Valhall venter».

NTB

Søndag 11. august 2019

Politiet etterforsker gjerningsmannens nettaktivitet
Mannen som er siktet for drap og drapsforsøk i Bærum har lagt igjen flere innlegg på diverse nettsteder. Politiet undersøker nå mannens nettaktivitet.

I et innlegg på et forum, i den drapssiktedes navn, blir personene bak angrepene i Christchurch, El Paso og San Diego hyllet, skriver VG.

I innlegget skriver han at han er utvalgt av «Saint Tarrant», med referanse til Brenton Tarrant, som er siktet for å ha drept 51 mennesker i en moske i Christchurch på New Zealand.

Innlegget blir avsluttet med «Valhall venter».

— Dette er en omfattende etterforskning. Vi er kjent med meldinger på nett og på sosiale medier. Vi vil kartlegge dette ytterligere, sa seksjonsleder Rune Skjold i Oslo politidistrikt sent lørdag kveld.

Mannen, som er i tidlig 20-årene, er siktet for å ha drept en ung kvinne i Bærum og drapsforsøk i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum lørdag ettermiddag. Den siktede ble avhørt i natt, opplyser hans forsvarer til NTB.

NTB

Søndag 11. august 2019

— Resultat av et langvarig muslimhat som har fått lov til å bre om seg i Norge
Islamsk Råd Norge mener skyteepisoden i moskeen i Bærum lørdag er et resultat av muslimhat og mener myndighetene ikke tar utviklingen på alvor.

Islamsk Råd Norge skriver i en pressemelding natt til søndag at de på det sterkeste fordømmer skyteepisoden i moskeen Al-Noor Islamic Center i Bærum.

— Folk innad i det muslimske miljøet er selvfølgelig berørt. Det er ingen tvil om at dette setter mange i en sjokktilstand, sier styreleder Abdirahman Diriye i Islamsk Råd Norge til NTB.

Organisasjonen omtaler episoden i moskeen som et terrorangrep. Politiet sier det er ingenting som tilsier at det var et terrorangrep, men at de tar høyde for at det kan være det.

Islamsk Råd Norge sier norske muslimer lenge har vært bekymret over muslimhatet som de mener sprer seg i Norge.

Ut mot retorikken

— Terrorangrepet i Bærum er et resultat av et langvarig muslimhat som har fått lov til å bre om seg i Norge, uten at norske myndigheter har tatt denne utviklingen på alvor. Høyreekstreme og hatefulle holdninger har blitt en hverdagskost for norske muslimer, skriver Diriye i pressemeldingen.

NTB

Søndag 11. august 2019

Mange nordmenn melder seg som vakt utenfor moskeer
Islamsk Råd Norge opplyser at de har blitt kontaktet av flere nordmenn som ønsker å stille opp som vakt i forbindelse med eid-feiringen søndag.

Organisasjonen skriver på Facebook at de har mottatt flere henvendelser etter skyteepisoden i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

— Vi setter stor pris på dette og anmoder de interesserte til å ta direkte kontakt med en moské i deres nærområde, skriver de.

Leder Abdirahman Diriye i Islamsk Råd Norge opplyser til NTB at rundt 40—50 personer har tatt kontakt i ulike kanaler. Også andre religiøse personer har tatt kontakt.

Eid feires av muslimer ved avslutningen av fastemåneden ramadan. Moskeene skal ha ulike arrangementer i forbindelse med feiringen.

NTB

Søndag 11. august 2019

Mann siktet for drap etter funn av død kvinne i Bærum
Politiet fant lørdag kveld en død kvinne på en adresse i Bærum. Kvinnen har en nær familiær relasjon til mannen som er pågrepet etter skyteepisode ved en moské.

— Vi etterforsker saken som et mulig drap. Den døde kvinnen er en ung kvinne og ble funnet da politiet tok seg inn i leiligheten hvor den pågrepne mannen bor, sa seksjonssjef Rune Skjold i Oslo politidistrikt under en pressekonferanse sent lørdag kveld.

Skjold påpekte under pressekonferansen at mannen, som er i 20-årene, er siktet for drap i forbindelse med funnet av kvinnen. Han er også siktet for drapsforsøk etter episoden ved Al-Noor Islamic Centre i Bærum lørdag ettermiddag.

Både beredskapstroppen og bombegruppa rykket ut til adressen lørdag kveld — fullt bevæpnet, ifølge VG. De tok seg inn i boligen like før klokken 22, skriver Dagbladet. Politiet har sperret av et område rundt boligen, og det er tre ambulanser på stedet, skriver NRK.

— Den pågrepne personen har hatt tilhold i denne leiligheten de senere år, sa Skjold.

NTB

Søndag 11. august 2019

Politiet har funnet død person på adresse i Bærum
Politiet rykket lørdag kveld ut til en adresse på Eiksmarka i Bærum, hvor de fant en død person. Hendelsen knyttes til skyteepisoden ved Al-Noor Islamic Centre.

— Vi setter dette i sammenheng med episoden ved moskeen tidligere i dag, sier operasjonsleder Rune Hekkelstrand i Oslo politidistrikt til NTB.

Politiet har innkalt til pressebrifing klokken 23 på politihuset i Oslo.

Både beredskapstroppen og bombegruppa rykket ut til adressen — fullt bevæpnet, ifølge VG. De tok seg inn i boligen like før klokken 22 lørdag kveld, skriver Dagbladet.

Politiet har sperret av et område rundt boligen, og det er tre ambulanser på stedet, skriver NRK.

NTB

Søndag 11. august 2019

Politiet: Norsk mann bosatt i nærmiljøet pågrepet
En person er lettere skadd etter skyteepisoden i moskeen på Bærum, opplyser politiet. En norsk mann bosatt i nærmiljøet er pågrepet.

Politiet har hatt kontakt med mannen tidligere. De ønsker ikke å kommentere det ytterligere.

— Gjerningsperson har fått noen skader. Han blir behandlet for det, sa seksjonsleder Rune Skjold på en pressekonferanse lørdag kveld.

Han vil etter planen avhøres etter at han er blitt behandlet av helsepersonell. Politiet har foreløpig ingen opplysninger vedrørende gjerningsmannens motiv.

Skjold sa at de har opplysninger om at gjerningsmannen har vært på nettet i forkant.

— Vi undersøker hva gjerningsmannen har etterlatt seg av spor på internett. Vi sjekker om det finnes andre som sympatiserer med dette og er aktive, sa Skjold.

NTB

Søndag 11. august 2019

En person skutt i moské i Bærum — gjerningsperson pågrepet
En person ble lørdag ettermiddag skutt inne i moskeen al-Noor Islamic Centre i Bærum. Skadeomfanget er ukjent. Politiet har pågrepet en gjerningsperson.

— Et av våre medlemmer har blitt skutt av en hvit mann med hjelm og uniform, sier forstander Irfan Mushtaq til Budstikka. Mushtaq er på stedet.

Politiet har kontroll på gjerningsmannen, men har ennå ikke informasjon om hvem vedkommende er.

— Det skal være en mann som er hvit i huden. Alt tyder på at det er en mann som er etnisk norsk, sier operasjonsleder Per Ivar Iversen til NRK.

Det er ingenting som tyder på at flere har vært involvert. Politiet opplyser til NRK at det er funnet flere våpen inne i moskeen.

NTB

Lørdag 10. august 2019

Rekordmange tatt med for mye alkohol og tobakk i bagasjen på Gardermoen
Over 40 prosent flere flypassasjerer ved Oslo Lufthavn har blitt bøtelagt for ulovlig mengde alkohol og tobakk så langt i år sammenlignet med i fjor.

Aldri tidligere har så mange blitt stoppet med for mye alkohol og tobakk på vei inn til landet.

Dagbladet skriver at tall fra Tollvesenet viser at hittil i år har 1.756 flypassasjerer blitt bøtelagt for å ha tatt med seg for mye alkohol og/eller tobakksvarer fra utlandet. På samme tid i fjor var tallet 1.230, noe som er en økning på 43 prosent.

— I gjennomsnitt har passasjerene fått 1.170 kroner hver i bot, sier seksjonssjef Tor Gjermund Fredriksen i tolletatens grenseseksjon ved Oslo Lufthavn, til avisen.

Når det gjelder brudd på den tollfrie kvoten for alkohol og tobakk, forteller Fredriksen at det i juli måned ble utstedt bøter og forenklede forelegg for 2 millioner kroner. I fjor var tallet 1,5 millioner.

— Hver fjerde av dem som blir plukket ut for kontroll, har med seg enten for mye av lovlige varer eller helt innførselsforbudte varer, sier seksjonssjefen.

NTB

Lørdag 10. august 2019

Mann i bergensområdet tiltalt for bompengetriksing
En mann i 50-årene skal i en tid ha festet en metallbrikke over bilskiltene sine for å unngå bompenger. Nå er han tiltalt for bedrageri og dokumentødeleggelse.

Mannen, som er fra en av Bergens nabokommuner, er også tiltalt for brudd på vegtrafikkloven og kjøretøyforskriften, skriver Bergens Tidende.

Politiet mener mannen festet metallbrikken for å dekke over minst ett tall på bilskiltet sitt, slik at bilen verken kunne registreres eller identifiseres elektronisk, eller på bilde. De mener at årsaken var at mannen ville unngå å bli belastet ved bompasseringer og å bli registrert ved passering av fotobokser.

Mannen i 50-årene ble stoppet i mars av politiet, som reagerte på bilskiltet hans. Politiet fant også en tom festeanordning for autopassbrikke i mannens bil. Ifølge politiadvokat Harald Bilberg, som har tatt ut tiltalen mot mannen, ville han ikke erkjenne noe, og dermed endte saken i retten.

Den påståtte bompengetriksingen skal ha foregått både i hjemkommunen og i Bergen kommune. Det er ikke klart hvor mange bompasseringer mannen kan ha sluppet unna uten å betale en krone.

Bergens Tidende har vært i kontakt med den bedrageritiltalte mannen. Han ønsker ikke å kommentere saken. Rettssaken kommer opp i Bergen tingrett i løpet av høsten.

NTB

Fredag 9. august 2019

Måling: Bompengepartiet mister oppslutning
Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) går ned fra 6 til 2,5 prosent på VGs nasjonale meningsmåling for august, men tar målingen med knusende ro.

På forrige VG-måling var partiet Norges femte største parti og like stort som SV. På meningsmålingen gjort av Respons Analyse for avisa i august går partiets oppslutning ned med 3,5 prosentpoeng.

— Med tanke på at vi stiller liste på svært få steder, tror jeg målingene vil variere basert på hvem som blir spurt. Uansett mener vi at en oppslutning på 2,5 prosent i en nasjonal måling inspirerer oss i valgkampen, sier FNB-grunnlegger Frode Myrhol til avisa.

På målingen havner Arbeiderpartiet på 24,9 prosent (-0,1) mens Høyre så vidt lander over 20-tallet på 20,8 prosent (-1,6). Senterpartiet fortsetter fremgangen og får en oppslutning på 14,4 prosent (+1,4).

For de øvrige partiene er oppslutningen slik: Frp 9,2 (+0,6), MDG 6,7 (+1), SV 6,6 (+0,6), KrF 4,9 (+0,6), Venstre 4,2 (+1) og Rødt 3,3 (-0,8).

Målingen er basert på 1.001 telefonintervjuer og har en feilmargin på 2—3 prosentpoeng.

NTB

Fredag 9. august 2019

Barnefattigdommen fortsetter å øke
Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt er mer enn tredoblet siden 2001, ifølge nye tall fra Bufdir.

Totalt levde 105.538 barn i fattigdom på landsbasis i 2017, noe som utgjør 10,7 prosent av alle barn i Norge.

Tallene som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) la fram torsdag, stammer fra data fra 2017 og viser at det var en svak økning på 0,4 prosentpoeng i tallet på barn i familier med vedvarende lavinntekt fra 2016 til 2017. I nær alle fylker og i 60 prosent av landets kommuner var det økning i barnefattigdomstallene.

Barnefattigdom er særlig utbredt i de større byene, og rundt en tredel av alle barn i familier med vedvarende lavinntekt bor i en av landets seks største byer.

For tredje året på rad er Drammen den bykommunen med mest barnefattigdom — med en andel på 18,6 prosent. Så følger Oslo (17,8 prosent), Skien (17,2 prosent) og Fredrikstad (16,9 prosent), melder NRK.

Barnefamilier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør 55,6 prosent av alle barna i lavinntektsgruppen.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier til kanalen at god integreringspolitikk er et viktig tiltak, men at det er hver enkelt kommune som sitter med hovedansvaret.

— Mitt ønske er at alle kommunepolitikere intensiverer kampen i sin kommune, både for å få ungene inkludert og for å få foreldre som kan jobbe ut i arbeid, sier Ropstad.

NTB

Torsdag 8. august 2019

Politiet har trolig funnet en bil i Jølstravatnet
Politiet har funnet det de mener er en bil i Jølstravatnet, der en mann i 50-årene har vært savnet siden raset i forrige uke.

— I dag ble det avdekket en større metallgjenstand på rundt 170 meters dyp, 660 meter ut i vannet. Det ble gjort nærmere undersøkelser rundt gjenstanden med sonar, og politiet kan med stor sikkerhet si at det er en bil som er funnet, heter det i en pressemelding fra Vest politidistrikt.

Det er fortsatt for dårlig sikt i vannet til at politiet kan ta undervannsbilder, og de får dermed ikke undersøkt om det er en person inne i bilen. Det er også uklart om bilen ligger i selve raset eller oppå massene.

Så snart sikten i vannet blir god nok, vil politiet gjennomføre flere undersøkelser og ta undervannsbilder. De jobber også med å finne ut når og hvordan gjenstanden kan heves.

Mannen i 50-årene har vært savnet siden et bredt ras gikk over fylkesvei 451 i Jølster kommune tirsdag 30. juli. Raset feide med seg deler av veien ut i vannet.

Samme dag gikk det flere jordras i Jølster og Førde i Sogn og Fjordane etter et kraftig regnvær. I Jølster gikk skredene mellom Skei og Vassenden. På hovedfartsåren i Sogn og Fjordane, E39, gikk det fire ras på en strekning på 3 kilometer.

NTB

Torsdag 8. august 2019

Nordmenn er fremdeles storforbrukere av plastposer
Bruken av plastposer sank ti prosent fra 2017 til 2018. Fremdeles bruker en gjennomsnittsnordmann rundt 140 plastbæreposer i året.

Dette tilsvarer dobbelt å mange plastposer sammenlignet med det svenskene bruker, skriver Klassekampen.

I snart ett år har Handelens Miljøfond organisert forskjellige tiltak for å redusere plastbruken til nordmenn. Det mest kjente er plastposeavgiften, der bedriftene betaler inn 50 øre for hver plastbærepose som kundene kjøper.

Etter at denne avgiften kom har store deler av handelsstanden økt prisene på plastposene. Målet til Handelens Miljøfond er å øke plastvett blant folk, forteller daglig leder for miljøfondet Rasmus Hansson.

— VI har et klart inntrykk av at plastforbruket reduseres i takt med økt kunnskap og sterkere bevisstgjøring. Vi vet at bruken av plastposer sank fra 2017 til 2018, og forutsetter at denne nedgangen vil fortsette, sier Hansson til avisen.

Årlig bruker nordmenn 750 millioner plastbæreposer, og Norge er i Europa-toppen når det gjelder plastforbruk. Fondets mål er å dele ut inntil 300 millioner kroner årlig til ulike miljøtiltak for å løse plastutfordringer.

NTB

Torsdag 8. august 2019

Droner kan bli løsningen når mobilnettet bryter sammen
Deler av Jølster var uten mobildekning i to døgn da kommunen ble rammet av jordras. Droner kan i framtiden være løsningen når nettet bryter sammen.

— Vi har ganske god beredskap i Norge for å holde nødtrafikk i gang, men når livsnerven til nettet rives over som i Jølster, da hjelper det ikke med ekstra batterikapasitet. Da må vi se om det finnes annen teknologi som raskt kan komme på plass, sier avdelingsdirektør Elise Lindeberg i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) til VG.

Varaordfører Jakob Andre Sandal (SV) i Jølster kommune uttalte til NTB i starten av august at mobilnettet er for sårbart, der batteriene på basestasjonene, som er nødløsningen dersom strømmen kuttes, har for dårlig kapasitet. Telenors fem basestasjoner i området var nede. Ingen av dem ble truffet av rasene, men en fiberkabel som gikk inn til stasjonene, ble ødelagt.

Lindeberg sier til VG at gitt forutsetningene og de store ødeleggelsene, mener de at Telenor håndterte situasjonen bra. De vil nå utrede om for eksempel ubemannede droner kan fungere som flygende basestasjoner i en krise.

— Vi skal sikre kommunikasjon slik at liv og helse kan ivaretas. Da kan det blir aktuelt å skru til ytterligere på kravene til sikkerhet, og vi må se hva slags teknologi som er tilgjengelig, sier hun.

NTB

Torsdag 8. august 2019

Farlige kjemikalier og avfall lagres flere steder ikke etter regelverket
Ti av elleve inspiserte tankanlegg i Sogn og Fjordane og Hordaland bryter forurensningsforskriften, viser tilsyn utført av Fylkesmannen og Miljødirektoratet.

— Det har vært mange utslippshendelser de siste årene. Vi ser at for mange virksomheter fortsatt ikke tar miljørisikoen alvorlig, sier seksjonssjef Einar Knutsen i Miljødirektoratet til Bergens Tidende.

Fylkesmannen og Miljødirektoratet har utført en nasjonal tilsynsaksjon, der formålet er å kontrollere tankanlegg med farlige kjemikalier og farlig avfall. Det innebærer blant annet å se på selskapenes tiltak for forebygging og vedlikehold. Anlegg som har høyest risiko, har i hovedsak vært prioritert, skriver avisa.

I Hordaland og Sogn og Fjordane ble det utført elleve kontroller. Hos ti av dem ble det funnet avvik.

Knutsen sier til avisen at utslipp fra tankanlegg kan få alvorlige konsekvenser for miljøet. Senioringeniør Hallvard Hageberg ved Fylkesmannen i Vestland sier konsekvensene av et tankutslipp avhenger av hva tankene er fylt med. For eksempel kan oljesøl skade sjøfugl.

NTB

Torsdag 8. august 2019

Studentundersøkelse: Flere menn enn kvinner har lederambisjoner
Ni av ti menn har ambisjoner om å bli ledere, mot åtte av ti kvinner, viser en undersøkelse med landets økonomistudenter.

Av dem som svarte at de i utgangspunktet ikke hadde ambisjoner om å bli leder, svarte 71 prosent av kvinnene at de aldri ville få en lederposisjon, mot 29 prosent av mennene, skriver Dagens Næringsliv.

53 prosent menn mot 26 prosent kvinner ønsker å starte egen virksomhet. Dette kobler undersøkelsen til at kvinner er mindre risikovillige enn menn.

Til sammen svarte 597 økonomistudenter på undersøkelsen som ble utført av interesse- og arbeidstakerorganisasjonen Econa. Den er sendt ut til medlemmer som studerer økonomifag på bachelor- og masternivå ved ti av landets største økonomistudiesteder, og det er en overvekt av masterstudenter som har svart.

Selv om svardeltakelsen på 20 prosent ikke er så veldig høy, understreker avdelingsleder for fag og samfunnspolitikk i Econa, Maria Østerhus Lobo, at utvalget er representativt. Organisasjonen har 22.000 medlemmer.

— Resultatene viser et stort problem. Her har utdannelsesstedene et stort ansvar, sier hun.

NTB

Torsdag 8. august 2019

MDG med høyeste oppslutning noen gang på Opinion-måling
Miljøpartiene vokser i skyggen av bompengeopprøret, mens Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet lekker velgere til små partier, ifølge ny partimåling.

I høstens første partimåling fra Opinion på oppdrag fra FriFagbevegelse , Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) fosser Miljøpartiet De Grønne (MDG) fram.

Oppslutningen på 7 prosent er den høyeste partiet har hatt på Opinions partibarometer noensinne og mer enn en dobling av resultatet ved stortingsvalget i 2017, skriver FriFagbevegelse.

— God måling for miljøet

— Det er en god måling for miljøet og en knallmåling for MDG. Dette viser at nordmenn forstår at man trenger et parti som setter miljøet og mennesker først. Der vi har makt holder vi det vi lover og folk ser at ekte miljøpolitikk virker, sier nasjonal talsperson Arild Hermstad.

Sammen med Senterpartiet, som for øvrig faller 2,4 prosentpoeng til 14,6 prosent, har MDG den høyeste lojaliteten blant velgerne.

NTB

Onsdag 7. august 2019

Kronen på sitt svakeste mot euroen siden 2008
Kronekursen er på 10,09 mot euroen onsdag ettermiddag. Det er det svakeste nivået siden finanskrisen i 2008, da den var oppe i 10,13.

Euroen har steget 0,1 prosent i verdi mot kronen i løpet av onsdagen, skriver E24.

Mandag svekket kronen seg til 10,01 mot euroen.

Dollaren koster onsdag ettermiddag 8,958 kroner. Valutaen har styrket seg 0,6 prosent mot den norske i løpet av dagen. Pundet har også styrket seg 0,6 prosent mot kronen, til 10,90 kroner.

Oljeprisen falt 2,6 prosent onsdag og var på det laveste på 56,76 dollar fatet klokken 15.50.

NTB

Onsdag 7. august 2019

Lagmannsretten forkaster Krekars anke
Borgarting lagmannsrett forkaster mulla Krekars anke om varetekt i forbindelse med utleveringsbegjæringen fra Italia.

Det skriver Nettavisen.

Krekar ble i midten av juli fengslet i fire uker i Oslo tingrett, etter at han ble pågrepet av PST. Det skjedde etter at han den 15. juli ble dømt til tolv års fengsel for terrorplanlegging i Italia, uten at han selv var til stede.

Hans forsvarer, advokat Brynjar Meling, anket 30. juli Oslo tingretts beslutning om varetektsfengsling. Han mener det ikke er grunnlag for varetektsfengslingen av hans klient og anket dommen.

NTB

Onsdag 7. august 2019

Tybring-Gjedde: Forstår kritikk mot politiet i Jølster
Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) forstår at det kommer kritikk mot politiets innsats etter jordskredene i Jølster.

— Jeg forstår godt at folk er frustrert når de har vært en situasjon som den i Jølster, sier Tybring-Gjedde til NRK.

— At man har kritikk til politiet eller redningstjenester, er naturlig fordi man har vært redd. Hvorvidt den er reell eller ikke, vil evalueringen vise, sier hun.

En rekke skred gikk 30. juli og delte Jølster kommune i to. Fire store skred gikk over E39, blant annet ved Vassenden, og ett over fylkesvei 451. Rundt 150 personer måtte evakueres.

Kritikken har blant annet gått ut på at kun to politifolk ble sendt til Vassenden etter skredene. Samt at politiet gjenåpnet fylkesveien for tidlig. Kort tid etter gjenåpningen gikk raset som tok med seg en bil til en mann i 50-årene. Verken bilen eller mannen er funnet, og politiet har selv beklaget det tragiske utfallet.

Både Tybring-Gjedde og samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) besøker onsdag de rasutsatte områdene i Jølster.

Flere lokale har reagert på manglende besøk fra politikere. Da statsminister Erna Solberg (H) i forrige uke besøkte nabokommunen Førde, fikk hun kritikk for å ikke besøke Jølster. Hun svarte på kritikken med å si at hun ikke ville være i veien for det pågående arbeidet.

NTB

Onsdag 7. august 2019

Märtha Louise slutter å bruke prinsessetittelen i kommersielle sammenhenger
I et innlegg på Instagram skriver prinsesse Märtha Louise at hun ikke lenger skal bruke prinsessetittelen i kommersielle sammenhenger.

Det har vært mye diskusjon rundt prinsessens bruk av tittelen under hennes turné med kjæresten Durek Verrett i vår. I forbindelse med turneen opplyste Slottet at de ville ha dialog med prinsessens bruk av tittelen i kommersiell sammenheng.

— Diskusjonene er noe jeg har tatt seriøst, og i samarbeid med min familie har vi funnet ut at det er best at vi gjør noen endringer, skriver Märtha Louise på Instagram.

— Vi har derfor i fellesskap kommet fram til at jeg bruker tittelen prinsesse når jeg representerer Kongehuset, gjør mine offisielle oppdrag i inn- og utland og i private sammenhenger, fortsetter hun.

NTB

Onsdag 7. august 2019

Møte i Frp om bompenger
Sentrale Frp-politikere møtes onsdag for å diskutere bompengesaken. Det er fremdeles uklart hvilke bompengeseire partiet kan komme til å få.

Den 5. juni kom landsstyret i Frp med harde krav til partiets ledelse om kutt i bompenger og byvekstavtaler. Onsdag skal sentrale Frp-politikere møtes for en løypemelding om den betente bompengesaken internt i regjeringen, skriver Klassekampen.

Ifølge avisa vil ikke partiledelsen ha mye å melde tilbake om, og det er fremdeles ikke klart hvilke eventuelle bompengeseire Frp kan komme til å få.

NTB

Onsdag 7. august 2019

Over 140 båtførere tatt med for høy promille i sommer
I juni og juli ble flere enn 140 båtførere tatt med promille over den lovlige grensen på 0,8 på sjøen, ifølge NRK.

Tall NRK har fått tilsendt fra landets politidistrikter viser at 144 båtførere er blitt anmeldt for overskridelse av promillegrensen i juni og juli. Vest politidistrikt er ikke med i beregningen.

Langs kysten på Sørlandet ble dobbelt så mange båtførere tatt med promille på over 0,8 prosent i 2018 sammenlignet med 2017. Agder politidistrikt opplyser at mandag nådde antallet promilleanmeldelser for juni og juli 60, noe som er like mange som i fjor sommer.

— Vi er bekymret for det høye antallet, og det ser ut som vi kan få en økning i forhold til tidligere år, sier Sverre Birkeland i Agder politidistrikt til kanalen.

NTB

Onsdag 7. august 2019

Rekordmange svenske bokser pantes i Norge
Det ble pantet 13,8 prosent flere svenske brus- og vannbokser i norske panteautomater i første halvår i år sammenlignet med i fjor, viser tall fra Infinitum.

I løpet av årets seks første måneder ble det pantet 6,52 millioner svenske brus- og vannbokser i Norge, skriver E24. Tallet for ølbokser var på 6,44 millioner, noe som er en økning på 4,7 prosent fra samme periode i fjor.

Tallene kommer fra Infinitum, som drifter panteordningen på gjenvinnbare drikkevarebokser og plastflasker med pantemerke i Norge.

Tallene, som også NTB har fått, viser også at det for første gang ble pantet mer brus- og vannbokser enn ølbokser første halvår i år.

Leder i Bryggeri- og drikkevareforeningen Erlend Fuglum sier til E24 at det er urovekkende at differansen er stor mellom veksten i svenske brusbokser i det norske pantesystemet og den generelle grensehandelen som økte med 8,3 prosent fra andre kvartal 2018 til første kvartal 2019, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

— Antallet svenske bokser og flasker i panteautomatene bør jo ikke bli mye større før regjeringen forstår alvoret. Trenden er sterk og omfanget øker, sier Fuglum.

Han sier også at pantetallene er de sikreste tallene man har på grensehandel av drikke. Statistisk sentralbyrås tall er basert på begrensede intervjuundersøkelser og sier selv at deres grensehandelundersøkelser er usikre, skriver nettstedet.

NTB

Onsdag 7. august 2019

Norge reagerer på russisk aktivitet utenfor Nord-Norge
Russland varsler at landet i perioden 14.—17. august vil etablere fire store fareområder i internasjonalt farvann utenfor kysten av Nordland og Troms.

— Dette indikerer at russiske sjø- og luftstridskrefter planlegger å gjennomføre omfattende skarp øvingsaktivitet i disse områdene, skriver Forsvarsdepartementet i en pressemelding tirsdag.

Ifølge norske myndigheter føyer den russiske øvingsaktiviteten seg inn i et mønster der Russland «opererer og driver militær aktivitet hyppigere og lenger vest enn tidligere».

Den russiske nordflåtens pressetjeneste opplyser at det nå opprettes to taktiske grupper med marinefartøyer i Nordsjøen, og at de «vil fortsette planlagte kamptreningsoppdrag» mens de seiler, ifølge The Barents Observer.

Fartøyene befinner seg for øyeblikket ifølge nettstedet utenfor vestkysten av Norge, og de er på vei nordover og hjemover etter en øvelse i Østersjøen.

Får kritikk

Norske myndigheter legger ikke skjul på sin forbauselse over de russiske planene.

NTB

Onsdag 7. august 2019

Dødsulykke i barnehage: Foreldre klager å henleggelse
Foreldrene til ettåringen som døde i en barnehage i Bergen, klager på Statsadvokatens avgjørelse om å henlegge saken mot en barnehageansatt.

Ettåringen falt ut av en sportsvogn og ble hengende fast i en stropp 3. januar i år og døde på sykehus tre uker senere.

Saken mot den barnehageansatte, samt mot to personer i ledelsen i barnehageselskapet Akasia, ble henlagt tidligere i sommer. Nå klager foreldrene på statsadvokatens avgjørelse knyttet til den ansatte, skriver Bergens Tidende.

— Vi har levert en begrunnet klage. Kort fortalt er ikke foreldrene fornøyd med statsadvokatens henleggelse mot den ene. Vi er godt kjent med at saken har vært en belastning for mange, også dem i barnehagen, sier bistandsadvokat Torbjørn Kolås Sognefest.

Eirik Nåmdal har bistått den ansatte i barnehagen, men opplyser til avisen at han ikke er kjent med klagen. Der heller ikke barnehagesjef Edle Damm i Akasia Barnehager, og hun ønsker ikke å kommentere saken.

Barnehagen er ilagt en foretaksstraff på 750.000 kroner av Statsadvokaten for Hordaland og Sogn og Fjordane. Straffen har sammenheng med svikt i rutiner, opplyste statsadvokat Magne Kvamme Sylta.

For den barnehageansatte ble henleggelsen begrunnet med bevisets stilling. Når det gjelder de to lederne, var begrunnelsen for henleggelsen begrunnet med at «intet straffbart forhold anses bevist».

NTB

Onsdag 7. august 2019

Politiet: — Lite sannsynlig at Anne-Elisabeth Hagen er i live
Med bakgrunn i mangelen på livsbevis regner politiet det fortsatt som lite sannsynlig at Anne-Elisabeth Hagen fra Lørenskog er i live.

Det opplyste politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt under en pressekonferanse tirsdag. Tidligere på dagen ble det kjent at de angivelige kidnapperne hadde kontakt med familien 8. juli.

— Politiet tar denne nye henvendelsen på alvor. Vi merker oss at det opplyses om at Anne-Elisabeth Hagen lever, men selv etter denne henvendelsen er det fortsatt mangel på livsbevis. Politiet anser derfor at det fortsatt er lite sannsynlig at hun er i live, sa Brøske.

— Vi understreker på nytt at det ikke er noe politiet ønsker mer enn at Anne-Elisabeth Hagen er i live og kan gjenforenes med sin familie, fortsetter han.

NTB

Onsdag 7. august 2019

Politiaksjonen på Jaren: — Vi kunne ikke forutse at dette skulle skje
Politiet mener de ikke kunne forberede seg på utfallet av politiaksjonen på Jaren i Oppland, der en mann i 60-årene ble skutt og drept av politiet mandag.

Mannen i midten av 60-årene ble skutt og drept i forbindelse med en flere timer lang politiaksjon, som skjedde etter et rutinemessig helseoppdrag.

Politiet tok i bruk elektrosjokkvåpen i et forsøk på å pågripe ham. Mannen reagerte ikke på bruken og gikk til angrep på en politimann med motorsag, noe som førte til at mannen ble skutt av politiet, opplyste lensmann på Hadeland, Geir Ballangrud Hermansen, på en pressekonferanse mandag kveld.

Naboer var bekymret

Politiet har sikret stedet og holdt vakthold utover natten, ifølge Avisa Hadeland.

NTB

Tirsdag 6. august 2019

Støre ut mot regjerings forslag om kutt i sosialhjelp til innvandrere
Ap-leder Jonas Gahr Støre mener regjeringen bør bedre introduksjonsprogrammene for innvandrere før de begynner å kutte sosialhjelpen.

Statsminister Erna Solberg (H) uttalte mandag til VG at regjeringen vil kutte sosialstønadene til innvandrere som ikke får seg jobb grunnet manglende norskferdigheter. Forslaget skal sendes ut på høring.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier til Dagsavisen at muligheten til å kutte sosialhjelp er der allerede for dem som ikke gjør det de kan for å forsørge seg selv.

— Statsministeren vet godt at mange går gjennom introduksjonsprogrammet uten å lære seg norsk og har snakket om bedring i mange år. Men hun gjør lite for å gjøre programmene bedre, slik at de som kommer, får en reell mulighet til å lære språket og komme seg ut i jobb, sier Støre til avisen.

Partilederen mener regjeringens politikk med økte kontantytelser og behovsprøving av velferden bidrar til at blant annet kvinner med innvandrerbakgrunn ikke kommer i arbeid.

— Det kan godt hende sanksjonsmuligheter finnes, men det regjeringen foreslår nå, er å endre lovteksten nettopp for å ivareta dette. Vi ønsker at kommunene skal bidra i større grad, sier stortingsrepresentant Olav Trellevik (H) til avisen. Han sier også at regjeringen ikke ønsker å ramme svake individer.

NTB

Tirsdag 6. august 2019

Kvinne til sykehus etter at bil eksploderte i Eidsvoll
En gravid kvinne er fløyet til sykehus med brannskader etter at en bil eksploderte utenfor et bolighus på Råholt i Eidsvoll mandag kveld.

Politiet fikk melding om eksplosjonen i Akershus klokken 22.02.

— En gravid kvinne er fløyet til sykehus med 3. grads forbrenning, opplyser operasjonsleder Tom Sandberg i Øst politidistrikt til Dagbladet.

Bil som eksploderte, var en gassdrevet bil. Ifølge Romerikes Blad skjedde hendelsen på Råholt i Eidsvoll kommune.

— Bilen begynte å brenne ved oppstart. Kvinnen pådro seg brannskader på bein, armer og i ansiktet. Hun ble fløyet til sykehus med luftambulanse, sier Sandberg til NTB.

Bilen vil bli tauet inn for tekniske undersøkelser, opplyser operasjonslederen.

NTB

Tirsdag 6. august 2019

Mann skutt og drept i en politiaksjon på Jaren
En mann i midten av 60-årene ble skutt og drept av politiet i forbindelse med en flere timer lang politiaksjon på Jaren i Oppland mandag.

Politiaksjonen pågikk i flere timer, og på en pressekonferanse på Gran lensmannskontor mandag kveld opplyste politiet at det ble avfyrt skudd og at en mann i 60-årene ble bekreftet død på stedet.

— Vi begynte med å anrope mannen, og da det ikke fungerer så oppsøker vi han på dør. Da blir det en konfrontasjon med ham, og vi tar i bruk elektrosjokkvåpen. Det har ingen effekt og han går til angrep på en politimann med motorsag. Det ender med at mannen blir skutt, fortalte lensmann på Hadeland, Geir Ballangrud Hermansen, på en pressekonferanse.

Mannen sprayet også med en etsende væske mot politiet.

NTB

Mandag 5. august 2019

Svein Ludvigsen anker dommen
Tidligere fylkesmann Svein Ludvigsen har formelt anket dommen på fem års fengsel for å ha misbrukt stillingen sin til å skaffe sex med tre unge menn.

Det bekrefter Ludvigsens forsvarer Kai Roger Vaag overfor NRK.

Den tidligere fylkesmannen og statsråden ble av Nord-Troms tingrett funnet skyldig i å ha misbrukt stillingen sin til å få sex fra tre unge menn, og torsdag ble han dømt til fem års fengsel. Ludvigsen anket dommen på stedet.

Det er imidlertid ikke gitt at det blir noen ny rettssak eller en ny mulighet for Ludvigsen til å få prøvet saken fullt ut i en høyere rettsinstans, skriver Nordlys. Ingen av de ulike postene i tiltalen har en strafferamme over seks år og dermed kan lagmannsretten nekte en anke fremmet for ny full behandling dersom den mener anken ikke vil føre fram.

I tillegg til fengselsdommen ble Ludvigsen dømt til å betale oppreisning og menerstatning på til sammen 473.000 kroner til den 25 år gamle mannen som er fornærmet i tiltalens to hovedpunkter. De to andre fornærmede er tilkjent 120.000 og 150.000 kroner i oppreisning.

NTB

Mandag 5. august 2019

Hagen-familiens advokat innkaller til pressekonferanse om forsvinningssaken i Lørenskog
Bistandsadvokat Svein Holden inviterer tirsdag til pressekonferanse for å orientere om den siste tidens utvikling i forsvinningssaken på Lørenskog.

Holden holder pressekonferansen i Oslo tirsdag klokken 12. To timer senere holder Øst politidistrikt egen pressekonferanse på Skesmo politistasjon.

I slutten av juni gikk Øst politidistrikt ut med at de hadde gått bort fra hovedhypotesen om at Anne-Elisabeth Hagen ble utsatt for en økonomisk motivert kidnapping. Politiet mener heller at det er snakk om et drap og en fingert kidnapping.

VG har tidligere skrevet at den angivelige motparten skal ha tatt kontakt med Anne Elisabeth Hagens familie i juli. Flere uavhengige kilder opplyser til avisen at Tom Hagen har betalt over ti millioner kroner for å få bevis på at kona lever. Til tross for den angivelige betalingen skal familien fortsatt ikke fått noe livsbevis.

Kontoen som pengene ble betalt til har politiet så langt ikke klart å spore, ifølge opplysningen VG har fått.

68 år gamle Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Sloraveien på Lørenskog i Akershus 31. oktober 2018.

NTB

Mandag 5. august 2019

Omfattende fiskesmugling er trolig organisert kriminalitet, mener tollerne
Turister som blir tatt for omfattende fiskesmugling, har betalt boten på stedet. Dette peker i retning av organisert kriminalitet, mener tollerne.

Ifølge Fiskeribladet har det blitt beslaglagt 2,3 tonn ren fiskefilet på knapt to måneder, noe som utgjør en fiskekvote på 10 tonn. Aldri før har tollerne tatt flere fiskesmuglere.

Kontrollsjef Tom Olsen i tollregion Nord-Norge mener mye tyder på at det ligger organisert kriminalitet bak. Blant annet kan det virke som smuglerne kjører flere sammen og har tatt høyde for at én av bilene blir stoppet.

— Vi ser at de kan betale høye beløp når de blir stoppet, men også på måten de lagrer fisken og hvordan de legger opp smuglingen. Det er som narkotikasmugling, de kjører flere biler i spann, en følgebil til grensen som kjører gjennom for å sjekke aktivitet. Vi har også sett kilovis med vakuumpakket torskefilet som er kastet i skogen like før grensen, sier Olsen.

NTB

Mandag 5. august 2019

Solberg vil ta sosialhjelp fra innvandrere som ikke lærer seg norsk
Statsminister Erna Solberg (H) sier hun vil ha slutt på at innvandrere går på sosialhjelp fordi de ikke får seg jobb grunnet manglende norskferdigheter.

Solberg sier til VG at regjeringen vil sende forslaget om å ta sosialstønad fra innvandrere som ikke lærer seg norsk, ut på høring.

— Norsk språk er nøkkelen inn i arbeidslivet og det norske samfunnet. Det kan ikke være slik at noen går år inn og år ut på sosialhjelp fordi de ikke får seg jobb på grunn av manglende norskferdigheter. Da må vi gjøre noe med det, sier statsministeren til avisen.

Solberg sier regjeringen vil endre loven slik at de som har rett og plikt til introduksjonsprogrammet, der det gis språkopplæring, men som etter gjennomføringen fortsatt ikke kan godt nok norsk til å få seg jobb, må ta norskkurs for å få sosialhjelp. De som ikke gjør det, kan miste hele eller deler av sin økonomiske støtte.

I første omgang vil dette gjelde asylsøkere og flyktninger under 30 år, men det kan gjelde flere aldersgrupper etter hvert. Solberg sier at det likevel finnes unntak dersom det blir en uforholdsmessig belastning for noen.

For innvandrere som har vært her i mange år, og som ikke er selvhjulpne på grunn av manglende norskferdigheter, sier statsministeren at de vil innføre en plikt for kommunene til å vurdere om det skal stilles krav om norskkurs.

NTB

Mandag 5. august 2019

Bankene dobler innsatsen mot hvitvasking
Hvitvaskingsskandaler og den nye hvitvaskingsloven har ført til at flere banker har styrket innsatsen for å unngå omdømmeproblemer og store bøter.

Den nye hvitvaskingsloven som trådte i kraft 15. oktober i fjor tilsier at både banker og toppledelse kan få bøter på inntil 44 millioner kroner eller 10 prosent av bankens brutto omsetting dersom de bryter plikten om å rapportere inn mistenkelige transaksjoner.

Det nye regimet merkes godt blant bankene som nå har økt bemanningen for å avdekke kriminalitet, skriver Dagens Næringsliv.

— Bankene har fått et stort samfunnsansvar for å bidra i arbeidet mot hvitvasking. Selv om Norge er et land med relativt lite kriminalitet, er det jo mye svart økonomi, også i Norge, så ett eller annet sted går jo disse pengene, sier Ragnhild Georgsen i Fana Sparebank.

Georgsen er medlem av Finans Norges fagutvalg for antihvitvasking, og tror at bankene nå vil samarbeide mer.

Også Julie Odden, som leder antihvitvaskingsarbeidet i internettbaserte Sbanken, sier til avisen at den nye loven har vært med på å styrke innsatsen i hele bankmarkedet.

Både Fana Sparebank og Sbanken har doblet antall ansatte som jobber med hvitvasking, mens DNB har over 250 personer som nesten utelukkende jobber med dette, skriver DN.

Professor Jon Petter Rui ved Norges arktiske universitet i Tromsø har ledet arbeidet med den nye loven, og sier til avisen at vi fremover vil se en langt tettere oppfølging fra Finanstilsynet i arbeidet mot hvitvasking.

NTB

Søndag 4. august 2019

Erna Solbergs beskjed til byråkratiet: Si ja
Statsminister Erna Solberg (H) er lei av at statlige organer detaljstyrer kommunene. Nå lover hun å vektlegge lokalpolitikernes syn sterkere i klagesaker.

— Vi opplever at det er blitt veldig mye detaljstyring av statlige føringer fra ulike hold. Det kan være miljømyndigheter på noen områder, men det kan også være i vei- og samferdselsspørsmål, sier statsminister Erna Solberg, etter at hun de siste dagene har møtt flere lokalpolitikere på Vestlandet.

Hun varsler at regjeringen skal vektlegge kommunenes syn sterkere i klagesakene som kommer inn til dem. Samtidig sender hun et tydelig signal til fylkesmennene og andre statlige organer om at det skal sterke nasjonale interesser til for å gripe inn overfor lokaldemokratiet.

— Vi må legge vekt på lokaldemokratiets egenverdi, sier statsministeren til NTB.

Flere ja-vedtak

De siste dagene har Solberg vært på valgkampturné i flere vestlandskommuner som har kjempet harde kamper mot staten for å få gjennomføre lokale vedtak. Nå vil hun at statlige organer i større grad respekterer og lytter til de avveiningene som lokale politikere har gjort.

— For eksempel hvis et bredt flertall i et kommunestyre har sagt at i denne saken veier utvikling av lokale arbeidsplasser høyest.

NTB

Søndag 4. august 2019

Solberg vil ha slutt på dieselbusser
Statsminister Erna Solberg vil gjøre offentlig sektor mindre forurensende. Høyre ønsker en slutt på dieselbusser innen ti år.

— Vi mener at vi i 2030 ikke skal ha busser som går på fossilt brensel. Derfor må man begynne å kjøpe inn busser for det nå. Skal vi klare å kutte utslippene med 50 prosent, må fylkene være med, sier Solberg (H) til Aftenposten.

Stort sett er det fylkene som står for kollektivtrafikken i landet. Solberg sier dette gir dem en veldig stor markedsmakt, og at det er to ting fylkene må bli flinkere til:

— Det ene er å vekte opp hensyn til miljø og klima i anbudene sine. Det andre er at de kan være innovative på ny miljøteknologi i anbudene og etterspørre nye løsninger, sier hun.

Statsministeren mener vi må forberede oss på at det vil koste litt mer fremover å ta vare på miljøet. Hun understreker imidlertid at det også er dyrt med sykefravær og når barn får luftveisinfeksjoner på grunn av dårlig luft.

NTB

Søndag 4. august 2019

Vil bygge Norges første gjenvinningsanlegg for plast
Samtidig som energiselskapet Fortum planlegger et gjenvinningsanlegg for plast på Østlandet, går politikere i hovedstaden inn for å etablere det samme.

All plast som blir resirkulert i Norge blir sendt ut av landet. 98 prosent sendes til Tyskland og resten går til Finland. Hva som videre skjer med plasten er usikkert, skriver Aftenposten. Nå går Oslo-politikerne Eirik Lae Solberg (H) og Hallstein Bjercke (V) inn for at et stort gjenvinningsanlegg for plast etablerers på Østlandet. Et av argumentene er å forhindre at plasten som samles inn ikke havner på avveie.

Energiselskapet Fortum planlegger nå et gjenvinningsanlegg for plast i Hobøl kommune i Østfold. Plasseringen er viktig med nærhet til havneanlegg i Moss og forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

— Slik kan avfall som kommer inn til plastgjenvinningsanlegget som ikke kan gjenvinnes, fraktes til Klemetsrud for å brennes og brukes til å produsere fjernvarme og strøm, sier kommunikasjonsrådgiver Stian Mathisen i Fortum til avisen.

Anlegget skal til å begynne med ta imot mellom 30.000 og 45.000 tonn plast, men skal ha en kapasitet på 60.000 tonn. I Oslo resirkuleres rundt 11.000 tonn plast årlig men politikerne håper å få meg seg andre kommuner. Den beregnede investeringen for anlegget er 250 millioner kroner.

Omtrent 80 prosent av all plast ender opp på fyllinger eller i havet. Bare 9 prosent blir resirkulert, mens 12 prosent brennes.

NTB

Søndag 4. august 2019

Tysk studie: Norge kan bli blant de hardest rammede av brexit
De britiske øyer og Luxembourg er de eneste stedene som blir hardere rammet økonomisk av brexit enn Norge, ifølge internasjonal studie.

Den tyske studien anslår vil Norge tape 220 euro per person i året ved en «hard brexit». Ved en «myk brexit» blir tapet 122 euro. Dette tilsvarer henholdsvis 2.156 og 1.196 norske kroner.

Norske myndigheter har tidligere informert om at de har forhandlet fram avtaler med Storbritannia dersom en hard brexit skulle bli tilfelle, men at de ikke kan røpe detaljer før britene er ute av EU.

— Dette gjør det mindre sannsynlig at norsk økonomi vil tape såpass mye på en hard brexit som studien anslår, sier BI-professor Nick Sitter til E24.

— Jeg tenker beregningene som er gjort for soft brexit er nærmere utfallet for Norge ved en hard brexit enn i studiet, da det ikke virker som om studiet har tatt høyde for at Norge har forhandlet fram en avtale, sier han etter å ha lest rapporten.

Sitter mener likevel at norsk næringsliv burde være på vakt, og at et årlig tap på rundt 122 euro i verdiskapning per person verken er ubetydelig eller urealistisk.

I 2018 eksporterte Norge varer for 215,4 milliarder kroner til Storbritannia. Dette gjør øyriket til vårt største eksportmarked.

— Selv om det virker som om avtalen mellom Norge og Storbritannia gjør at vi unngår tollmurer, så blir det problemer med tjenesteområder og at britene ikke lenger blir omfattet av EU-standardene, sier han.

En hard brexit er forventet å koste EU-borgere 40 milliarder euro i året. Velferdstapet for britiske statsborgere er ventet å bli 57 milliarder euro. For britene medfører det et tap i verdiskaping per person på 873 euro i året, skriver avisen.

NTB

Lørdag 3. august 2019

Plages av stank fra søppel fra Europa
Tonnevis med illeluktende, importert søppel ligger lagret ved Muruvik i Malvik. Dette får beboere til å reagere.

Muruvik havn ligger rett ved et av de mest populære friluftsområdene ved Trondheimsfjorden.

Siden 2016 har Statkraft importert tusenvis av tonn med avfall fra utlandet. Utenlandsk søppel utgjør 2 til 4 prosent av det som gjenvinnes i norske gjenvinningsanlegg i løpet av et år.

Det første avfallet til Muruvik kom på senhøsten i fjor. Med søppelet kom også lukta til en del av husene i nærområdet. Beboerne protesterte allerede da høyt og tydelig, skriver NRK.

Statkraft varme lovte i fjor å iverksette tiltak for å minske lukten, men dette har ikke fungert. Etter varmebølgene i Trøndelag i mai og juli ble stanken spesielt påtrengende.

Denne uka startet bortkjøringen av søppelberget, men arbeidet vil ta flere måneder. Derfor skal noe avfall plasseres under tak.

— Det er cirka 1.700 tonn som går inn i hver binge. Dessuten kjører vi ut 100 tonn i uken til vårt forbrenningsanlegg på Heimdal, sier stabsdirektør i Statkraft varme, Arvid Wisløff, til NRK.

NTB

Lørdag 3. august 2019

VG: Hagen-familien fikk nytt pengekrav — har betalt penger for livsbevis
Den angivelig motparten skal i juli på nytt ha tatt kontakt med Anne Elisabeth Hagens familie. Familien skal ha betalt penger for et livsbevis, ifølge VG.

Avisen har fått opplysningene fra flere uavhengige kilder.

26. juni ble det kjent at politiet har endret hovedhypotese om hva som har skjedd med Anne-Elisabeth Hagen, som var 68 år da hun forsvant. Under en pressekonferanse sa politiet at hovedhypotesen ble endret til at politiet tror Hagen er drept.

Svein Holden, bistandsadvokaten til familien Hagen, uttalte at han ikke delte politiets oppfatning av hva som skal ha skjedd med Anne-Elisabeth Hagen.

Familien skal to uker etter pressekonferansen ha fått et budskap fra den angivelige motparten om å betale et millionbeløp for å få bevis på at Hagen lever. I overkant av ti millioner kroner skal ha blitt betalt kort tid etter. Kontoen pengene ble betalt til har politiet så langt ikke klart å spore, ifølge opplysningen VG har fått.

Til tross for den angivelige betalingen skal familien fortsatt ikke fått noe livsbevis.

Avisen har vært i kontakt med bistandsadvokat Holden, men han vil ikke kommentere saken. Heller ikke Øst politidistrikt ønsker å uttale seg i saken.

68 år gamle Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Sloraveien på Lørenskog i Akershus 31. oktober 2018. Det har nå gått ni måneder siden Lørenskog-kvinnen forsvant.

NTB

Lørdag 3. august 2019

Solberg fikk se skrekkscener på fuglefjell
Statsminister Erna Solberg (H) kom til Runde fuglefjell med en gladnyhet. Kort tid etterpå fikk hun se en død fugl, hengt i sitt eget plastrede.

Før turen ut til fuglefjellet i Møre og Romsdal, hvor fuglene lenge har bygget reir av plast, kunngjorde statsministeren at det skal bevilges 50 millioner mer over bistandsbudsjettet neste år.

Pengene skal gå til internasjonale prosjekter for bærekraftig bruk av havet — deriblant bekjemping av marin forsøpling.

Kort tid senere fikk hun se et trist bevis på hva plasten i havet betyr for fuglene som bor ute i havgapet.

— Vi så en havsule som åpenbart hadde dødd. Den hadde hengt seg fast og ikke kommet seg vekk, og hang der død. Dette er en veldig synlig konsekvens av plastforsøplingen. Den konsekvensen som er størst, er alt det de får i seg av plast, og som forhindrer opptak av normal mat og fordøyelse, sier Solberg til NTB.

Mange av redene statsministeren fikk se, var tydelig laget av plast.

— Selv om en del av plasten og plastgarnene har bleknet litt, så kunne vi se hvor mye det var, sier hun.

Årlig havner rundt åtte millioner tonn plast i havet, ifølge regjeringen. Det tilsvarer 15 tonn plast i minuttet.

— Det er en enorm økning av plast i havet. Det er fordi vi bruker så mye mer plast. Plast har mange fantastiske egenskaper, men problemet er at det havner i sjøen, sier Solberg.

Nå håper hun at bistandsmidlene de bevilger kan hjelpe noe.

— Veldig mye av plasten kommer fra land som er i Asia. Vi må jobbe internasjonalt for mer bevissthet rundt resirkulering, sier Solberg.

— Det er en av de største truslene mot vår ambisjon om å leve av havet i framtiden, sier statsministeren.

NTB

Lørdag 3. august 2019

Omkomne fjellklatrere hentet ut fra Trollveggen
De to tsjekkiske klatrerne som er funnet omkommet i fjellområdet Trollveggen i Møre og Romsdal, ble hentet ut fredag ettermiddag.

Fjellklatrerne ble som planlagt løftet ut med lang line fra et helikopter og transportert ned til basen for aksjonen ved Fiva gård i Rauma kommune, skriver politiet i en pressemelding. Klatrerne ble løftet ut klokken 14.40.

Etter at et forsøk tirsdag ble avbrutt av vær og vind i tillegg til utfordringer med selve oppdraget, startet arbeidet opp igjen fredag. Aksjonen med å få ut de to klatrerne har pågått i over fem dager.

— Uthenting av de to omkomne har vært et særdeles krevende oppdrag, og sikkerhet for redningsmannskapene sto først, skriver Møre og Romsdal politidistrikt.

De to omkomne fjellklatrerne startet turen i området rundt Trollveggen torsdag 25. juli. De hadde på forhånd meldt at de skulle være tilbake til bilen de disponerte, lørdag 27. juli.

Mandag fikk politiet en bekymringsmelding fra de pårørende og fant etter søk med redningshelikopter to menn i underkant av Trollveggen.

NTB

Fredag 2. august 2019

Sanner ber om tettere samarbeid i kjølvannet av Krekar-saken
Integreringsminister Jan Tore Sanner (H) vil ha tettere samarbeid med politiet, PST og UDI, etter at en terrortiltalt mann fikk innvilget norsk statsborgerskap.

Bakgrunnen er at en av mulla Krekars medtiltalte fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. I juli i år ble han dømt for terrorplanlegging i Italia.

— Vi må være sikre på at saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, blir tilstrekkelig opplyst og riktig avgjort, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Han ber nå etatene om å sette seg sammen og finne ut hvordan rutiner og informasjonsflyt kan forbedres.

UDI sier at de ikke visste at en Buskerud-mannen i 40-årene, som ble dømt sammen med mulla Krekar for terrorplanlegging i Italia, var under etterforskning da han fikk norsk statsborgerskap i juli i fjor.

Norge utleverer ikke norske statsborgere, og dermed kan ikke mannen, i motsetning til Krekar som ikke er norsk statsborger, utleveres til soning i Italia.

Justisdepartementet mottok onsdag den formelle utleveringsbegjæringen fra Italia om utlevering av Najmuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar.

NTB

Fredag 2. august 2019

Norske sommerfugljegere pågrepet i Norge
To danske menn ble torsdag pågrepet i Jotunheimen med 35—40 eksemplarer av den utrydningstruede apollosommerfuglen.

Samlere er villige til å betale opp mot 1000 kroner per insekt av den sjeldne sommerfuglarten, melder dansk TV 2. Det er ulovlig å fange apollosommerfugl i Norge.

De to danske mennene ble pågrepet i Gjendebu ved Jotunheimen. Politiet hadde fått melding om at mennene gikk rundt i fjellet og fanget de sjeldne sommerfuglene. Da de ble tatt hadde de fanget mellom 35 og 40 stykker.

— To danske menn ble tatt inn til avhør i forbindelse med at de har fanget sommerfugler som er fredet, sier operasjonsleder Marianne Brun i Innlandet politidistrikt til NTB.

Hun forteller at det er opprettet sak, og at mennene sannsynligvis vil få en form for straffereaksjon.

— Politiet ser alvorlig på faunakriminalitet. Det er en grunn til at disse artene er fredet, sier Brun.

Det er uklart hva de to mennene skulle med sommerfuglene.

Apollosommerfuglen er en av landets største dagsommerfugler. De har et vingespenn på 62—85 mm. Vingene er hvite med enkelte svarte flekker, og to røde flekker på bakvingene. Arten er fredet i Norge og de fleste andre europeiske land, og er oppført på rødlisten over truede arter.

NTB

Fredag 2. august 2019

Erna Solberg får kritikk for ikke å besøke Jølster
Statsminister Erna Solberg (H) besøkte nabokommunen Førde, men holdt seg unna skredrammede Jølster. Dét reagerer de lokale på.

— Jeg synes det er veldig uheldig og gir et dårlig signal ut til folket at Erna Solberg ikke har vist seg i Jølster. Ikke minst når vi ser hvor store ødeleggelser hele kommunen har opplevd i det siste, sier Leiv Bjarte Svidal til Dagbladet.

Han mener det ville vært naturlig at statsministeren besøkte kommunen ettersom hun befant seg i nærområdet torsdag.

Erna Solberg svarer på kritikken med å si at hun ikke ville være i veien for det pågående arbeidet. Hun ønsker heller ikke å bruke Forsvarets ressurser som er satt inn i arbeidet.

— Nå var jeg lagt opp for å være i Førde i kveld. Her har de hatt kommandosentralen, og jeg har fått de orienteringene som er. Så har jeg stor medfølelse og omtanke for dem som er i området, sier hun til avisen.

NTB

Fredag 2. august 2019

Kommunikasjon var hovedproblemet i Jølster
De største utfordringene etter rasene i Jølster var kommunikasjon. Lensmannen forteller at det ble brukt mye tid på å kartlegge hvor folk var.

Torsdag kveld holdt politiet, rådmann Ellen Jensen og ordfører Oddmund Klakegg pressekonferanse i Førde, med statsminister Erna Solberg til stede.

Alle fortalte om svært krevende arbeidsforhold i Jølster og Førde tirsdag. Om helikoptre og redningspersonell som ikke kom inn i området på grunn av været. Og om fortvilte beboere som ringte ned politiet og etterlyste sine kjære fordi de ikke kom gjennom mobilnettet.

— All kommunikasjon foregikk via nødnettet. Vi hadde ingen kommunikasjon med brannvesenet i Vassenden, sa rådmann Ellen Jensen.

Også lensmannen bekreftet at kommunikasjonen var hovedproblemet.

— Vi brukte mye tid og ressurser på å kartlegge hvor folk var, sa lensmann Dag Fiske.

Statsministeren var også til stede og fikk høre om det krevende arbeidet. Til NTB sier hun at situasjonen må ha vært dramatisk.

Hun roste innsatsen som ble lagt ned, men erkjenner at det må jobbes med nye risiko- og sårbarhetsanalyser for fremtiden ettersom været blir mer intenst.

— Vi må være klar over at ingen kan garantere at strømnettet ikke ryker i dette landet når man får sånt ekstremvær. Vi har tider når strømnettet er nede etter lynnedslag eller orkaner. Det er ikke mulig å si at alle disse tjenestene skal være oppe. Derfor er det så viktig at vi nå har et mer robust nødnett som har fungert.

NTB

Torsdag 1. august 2019

Overbelastet septikanlegg årsak til forurensning i Svorksjøen
Et overbelastet septik- og renseanlegg var årsaken til at flere badegjester ble syke etter å ha badet i Svorksjøen i Melhus.

Det er kommunen som slår dette fast etter å ha undersøkt hvorfor over 40 personer ble syke etter å ha badet i den populære sjøen i forrige uke.

Rådmann Morten Bostad i Melhus kommune sier til Adresseavisen at det i det varme været var uvanlig mange på badeplassen ved Svorksjøen camping og at kloakk fra det overfylte septikanlegget rant ut i sjøen. Det er Melhus kommune som eier anlegget ved sjøen, men som leier det ut til campingplassen.

Badevannet er fortsatt ikke friskmeldt, og det vil bli tatt vannprøver daglig fram til fredag. På bakgrunn av disse prøvene vil det avgjøres om bading igjen kan anbefales.

Det ble funnet E. coli-bakterier i vannet, men kommuneoverlege Cecilie Hatlenes sier det er norovirus folk er blitt syke av.

— Vi har tatt prøver med tanke på norovirus også, men disse har vi ennå ikke fått svar på. Alt peker på at badevannet er smittekilden, og vi vil ikke anbefale bading her før vannprøvene viser at dette er trygt, sier Hatlenes.

NTB

Torsdag 1. august 2019

Anker fengslingen av Krekar
Mulla Krekars advokat Brynjar Meling mener det ikke er grunnlag for varetektsfengslingen av hans klient og bekrefter at den to uker gamle kjennelsen er anket.

— Saken er anket. Vi avventer en del spørsmål fra PST, derav ventingen med å sende til i dag, skriver Meling i en tekstmelding til NTB.

Det er blant annet blitt bedt om en del oversettelser fra Italia, som særlig er knyttet til hva PSTs vitne i Italia forklarte om prosessen i Norge, utdyper Meling om spørsmålene de har avventet.

Ifølge Meling har de så langt ikke mottatt dette, og de måtte derfor til slutt sende inn anken.

Fengslingen blir ifølge Meling anket fordi de mener det ikke er grunnlag for den.

Krekar ble for to uker siden fengslet i fire uker i Oslo tingrett, etter at han ble pågrepet av PST. Det skjedde etter at han den 15. juli ble dømt til tolv års fengsel for terrorplanlegging i Italia, uten at han selv var til stede.

Allerede kort tid etter at kjennelsen var kjent, varslet Meling at de ville levere inn en anke, men at det kunne ta tid før den ble levert inn. Fristen for å anke fengslingskjennelsen var på to uker.

NTB

Torsdag 1. august 2019

Svært skadelig potetbille funnet i kjøkkenhage i Modum i Buskerud
Koloradobille, som er en svært alvorlig skadegjører på potet, er for første gang påvist i Norge. Mattilsynet gjør alt de kan for å hindre videre spredning.

Mattilsynet roser eieren av kjøkkenhagen, som straks meldte fra om de oransjerøde larvene han fant i store mengder. Tirsdag denne uka ble det bekreftet at det dreide seg om den fryktede billen, som aldri før er blitt oppdaget i Norge.

— Potetriset på noen planter ble fullstendig oppspist i løpet av få dager, sier Kåre Jacob Willumsen, seniorrådgiver i seksjon planter i Mattilsynet.

Smitten er trolig kommet med importerte grønnsaker, hvor avfallet er blitt lagt i komposten i hagen.

Mattilsynet oppfordrer andre hobbydyrkere av potet som bruker kompost med grønnsaksrester om å varsle Mattilsynet ved mistanke om eller funn av voksne biller eller larver. De voksne billene er omkring 1 centimeter lange med svarte og gule striper langs dekkvingene.

— Heldigvis ligger denne kjøkkenhagen på et sted der det ikke er potetproduksjon i nærheten. Vi regner derfor med at billen ikke har spredd seg, og at og bekjempelse og overvåking på stedet vil være tilstrekkelig for å utrydde denne alvorlige skadegjøreren, sier Willumsen.

NTB

Torsdag 1. august 2019

Bompengepartiet går tilbake og Ap kraftig fram på ny måling i Bergen
Folkeaksjonen nei til mer bompenger går tilbake, og Ap går kraftig fram på en ny måling i Bergen. Dermed er ikke bompengemotstanderne lenger størst i byen.

Det viser julimålingen Sen­tio Re­search Norge har laget for Bergensavisen.

På junimålingen var Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) det største partiet i byen med 22,1 prosents oppslutning, men i juli har partiet gått tilbake med 2,2 prosentpoeng til 19,9 prosent. Samtidig går Ap fram med 5 prosentpoeng og er med en oppslutning på 21,8 prosent byens største parti.

Til sammen får FNB, Frp og Høyre 30 representanter i bystyret i Bergen. De trenger minst 34 representanter for å skifte ut dagens byråd hvor Ap, KrF og Venstre sitter med makten.

— Det er et protestvalg, men slik landskapet er nå, gjør bompengepartiet det vanskelig for de borgerlige å få skiftet ut det nåværende byrådet, sier førsteamanuensis Terje Knutsen ved institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen til BA.

FNB-leder Trym Aafløy har tidligere sagt at partiet vil snakke med Høyre og Ap etter valget. Aps byrådslederkandidat Roger Valhammer sier imidlertid at de ikke har noe særlig å snakke med FNB om.

— Bomlisten har tre ultimatumer. Det første, å rive ytre bompengering, krever enorme overføringer fra staten. Bomlisten krever også å kutte rushtidsavgiften og ikke bygge bybanen til Åsane. Det er det motsatte av det vi mener, sier Valhammer.

For de øvrige partiene var oppslutningen slik i juli (endring fra juni i parentes): Rødt 5,4 (+0,9), SV 7,8 (-2,5), MDG 7,3 (+0,3), Sp 3,0 (-1,0), KrF 2,3 (-1,3), V 6,4 (+3,2), H 21,1 (-0,1) og Frp 4,2 (-1,9).

NTB

AUGUST MÅNED 2019