Fredag 15. november 2019

MDG vil øke bensinavgiften med fem kroner literen
I sine alternative budsjett foreslår både Miljøpartiet De Grønne og Rødt å øke bensinavgiften. Samtidig vil begge partiene innføre klimabelønning.

Belønningen er noe MDG luftet allerede i 2016, og det skal gjøre miljøskatter lettere for folk flest å svelge, samtidig som det motiverer til mindre forbruk av bensin og diesel.

I MDGs budsjettforslag som legges fram neste torsdag, foreslår partiet å øke bensinavgiften med hele fem kroner per liter.

— Det viktigste er å få en solid miljøeffekt som får folk til å endre atferd. Vår modell er enkel, ubyråkratisk og omfordelende, sier nasjonal talsperson Arild Hermstad i MDG til Klassekampen.

Partiet ønsker også å bruke inntektene fra flypassasjeravgiften til klimabelønningspotten, noe som ifølge avisa gir en pott på 8,3 millioner kroner og kontantutbetalinger på i overkant av 1.500 kroner fordelt på alle — uansett inntekt.

MDG har også vedtatt at de som bor i distriktene, og som er avhengige av å kjøre bil, vil få mer.

Rødt, som legger fram sitt alternative budsjett fredag, foreslår å skru opp CO2-avgiften 50 prosent, noe som tilsvarer en økt bensinavgift på 80 øre per liter. Samtidig vil folk få tilbakebetalt de økte klimaavgiftene i form av kontantutbetalinger, avhengig av inntektsnivå, forteller Rødts leder Bjørnar Moxnes til Klassekampen.

Tidligere denne uken foreslo Ap en lignende klima- og avgiftspolitikk. Klimabelønning er ikke en del av SVs alternative budsjett som legges fram mandag.

NTB

Fredag 15. november 2019

«Ja, vi elsker» blir omsider Norges nasjonalsang
Stortinget vil gjøre «Ja, vi elsker» til Norges offisielle nasjonalsang, 150 år etter at den ble skrevet.

Det var Dagbladet som først omtalte saken.

Torsdag ble det klart at en enstemmig familie- og kulturkomité på Stortinget støtter forslaget fra Frps Morten Wold om å gi Bjørnstjerne Bjørnsons fedrelandssang den offisielle statusen den ikke har hatt til nå. Det endelige vedtaket gjøres i Stortinget 11. desember.

— Jeg er glad for at alle partiene valgte å gå inn og støtte forslaget. «Ja, vi elsker» er en sang vi alle har et forhold til og det føles riktig å formalisere det ved at Stortinget vedtar den som nasjonalsang, sier Wold til NTB.

Han påpeker at mange land har vedtatt hva som skal være deres nasjonalsang, og mener det var på tide at Norge gjorde det samme.

— Da er det slått fast en gang for alle, sier Wold, som mener det nå heller ikke er nødvendig å debattere tekstens innhold mer.

Få har stilt spørsmål ved sangens status som uoffisiell nasjonalsang, men det har likevel vært debatt om teksten. En av strofene som trekkes fram er denne: «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett». SV-veteran Oddny Miljeteig er blant dem som har omtalt sangen som kjønnsdiskriminerende og utdatert.

Bjørnstjerne Bjørnsons første versjon av teksten ble skrevet og publisert til Stortingets åpning i 1859, ifølge Store Norske Leksikon. Han gjorde flere endringer, og den endelige versjonen kom ti år senere. Melodien er skrevet av Rikard Nordraak.

NTB

Fredag 15. november 2019

Boken til Durek Verrett gis ut i Norge
Boken «Spirit Hacking», skrevet av den selverklærte sjamanen Durek Verrett, gis ut av Lille Måne Forlag, opplyser Dagbladet.

— Jeg tenker boka kan gi spirituelt påfyll til de som ønsker det, så får folk velge selv hva de vil være med på og ikke, sier forlegger Jan Mesicek i Lille Måne til Dagbladet.

Forlaget opplyser på sine nettsider at boka kommer ut 29. november, og den får på norsk tittelen «Sjamanens reise».

Cappelen Damm stoppet i oktober boka til den selverklærte sjamanen. Ifølge forlagssjef Knut Ola Ulvestad ble den stoppet på grunn av etiske vurderinger.

Cappelen Damm ble oppmerksom på problematiske passasjer i boka først etter mediestormen som oppsto da den ble utgitt i USA.

— Det var passasjer i den amerikanske versjonen som vi ikke trodde var med i den norske utgaven. Det viste seg imidlertid at bøkene var identiske, opplyste Ulvestad til NTB. Han understreker at det spesielt er avsnittene som handler om årsaker og behandlingsformer for kreft som er problematiske.

Verrett ble kjent for nordmenn i forbindelse med at han og prinsesse Märtha Louise i mai erklærte at de var et par. Dette var like før de startet foredragsturneen «The Princess and the Shaman». Märtha Louise fikk mye kritikk i forbindelse med turneen, som førte til at hun sluttet å bruke prinsessetittelen kommersielt.

NTB

Fredag 15. november 2019

Flest frykter å møte utenlandske vogntog i trafikken
En fersk undersøkelse viser at det norske bilister frykter mest i trafikken er møte med utenlandske vogntog.

55 prosent av de spurte trekker fram utenlandske vogntog som sin største frykt i en undersøkelse YouGov har utført for Frende Forsikring.

— Når vi ser at utenlandske vogntog kjører seg fast på fjellet med sommerdekk, stoppes i kontroller eller tar fyr i tunneler er det klart det setter spor hos folk, sier Roger Ytre-Hauge som er fagsjef på motor i Frende Forsikring.

Flere vogntog kjører med dekk som er uegnet for vinterføret i Norge. Dette gjør at mange havner i grøftekanten.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) varslet i oktober at kravene til tunge kjøretøy skal skjerpes fra vinteren. Dette går blant annet ut på økte midler til kontroller og økte krav til dekk og utstyr.

— Skjerpede krav til vinterdekk på vogntog og penger til flere kontroller er gode tiltak, sier Ytre-Hauge.

Tall fra Statens vegvesen viser at 18 prosent av dødsulykkene på norske veier i 2018 var kollisjoner mellom personbil og lastebil, buss eller vogntog. De to ulykkestypene som skjer oftest er møteulykker og utforkjøringer.

Videre på listen over hva de spurte bilistene frykter mest i trafikken er glatt føre og dyr i veibanen.

NTB

Fredag 15. november 2019

Oslo Ap vil tilbakebetale noe av bompengene til oslofolk
Arbeiderpartiet i Oslo foreslår å gjøre Oslo til prøveby for klimabelønning, som går ut på at økte miljøavgifter skal betales direkte tilbake til folket.

Belønningen skal gjøre det enklere for folk flest å svelge økte klimaavgifter, sier miljøpolitisk talsperson Andreas Halse i Oslo Arbeiderparti til Klassekampen.

— Fram til i dag har vi tatt inn bompenger fra bilistene og brukt dem på kollektivtilbud og sykkelveier. Det er aktverdig, men kanskje vi må se på måter som er mindre omstridt, sier han.

Tirsdag åpnet Ap-leder Jonas Gahr Støre for å gjøre klimaavgift til fordeling (KAF) til Ap-politikk. Ordningen som i fjor ble innført i Canada, har støtte hos blant andre Naturvernforbundet, SV, MDG og Rødt.

Senterpartiet har vært skeptiske til ordningen, som de mener kan slå skeivt ut for folk i distriktene som er avhengige av bil som fremkomstmiddel.

Halse i Oslo Ap utelukker ikke at debatten om tiltaket kan bli stor også internt i Arbeiderpartiet. Han mener ordningen først bør prøves ut i byene, før den eventuelt kan utvides til hele landet.

NTB

Torsdag 14. november 2019

Forbund mener voldsutsatte lærere står alene
Skolenes Landsforbund vil straffeforfølge arbeidsgivere som ikke tar vold mot skoleansatte på alvor, og de mener voldsutsatte lærere ofte står alene.

Forbundet viser til flere hendelser hvor både kommune og rektor ikke har ønsket å anmelde voldsovergrep, og overlatt det til den voldsutsatte ansatte.

— Det er arbeidsgiver som har ansvar for å anmelde, påpeker forbundssekretær Geir Allan Stava i Skolenes Landsforbund overfor Klassekampen.

Han mener læreren kan havne i en vanskelig situasjon om vedkommende må anmelde saken selv. Blant annet kan det ødelegge relasjonen med elever og foresatte, og det skaper en risiko for represalier, mener han.

14 prosent av grunnskolelærere i Norge ble i fjor utsatt for vold og trusler fra elever eller foresatte, ifølge Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse.

Skolenes Landsforbund ber nå sine tillitsvalgte om å politianmelde arbeidsgivere som ikke beskytter og følger opp lærere som utsettes for vold.

— En arbeidsgiver som løper fra ansvaret, bryter loven og risikerer straff, sier Stava.

Også Arbeidstilsynet sier at vold og trusler er et arbeidsmiljøproblem, og de anbefaler sterkt at arbeidsgiveren tar ansvar for anmeldelse — etter samtykke fra den ansatte.

NTB

Torsdag 14. november 2019

Nav skjerper sikkerhetsrutinene for sine ansatte
Nav tar grep og skjerper sine sikkerhetsrutiner for å hindre angrep på ansatte i forbindelse med trygdeskandalen.

— Når en sak som dette skjer, og det dekkes så stort i mediene, blir det voldsomt stort. Noen ganger kan det «blusse opp», det vet man aldri. Det behøver ikke være dem som er berørt av EØS-saker, men det kan smitte over på andre folk som er i en krevende livssituasjon, sier Navs HR-direktør Gunhild Løkkevold til Dagbladet.

Alle Navs enheter er bedt om å ta en ekstra gjennomgang av trusselutviklingen i sine enheter, i tillegg til at alle kontoransatte er bedt om å utvise ekstra årvåkenhet.

Et annet av tiltakene de gjør, er å ta en ekstra runde med sine ansatte om de allerede etablerte sikkerhetsrutinene, som blant annet krever at folk må legitimere seg hvis de skal komme i kontakt med Nav-ansatte.

I fjor ble det registrert 2.000 tilfeller hvor ansatte ble utsatt for vold, trusler eller sjikane. Det er så langt ikke registrert tilfeller av vold eller trusler knyttet til trygdesaken, men det har vært «noen få» tilfeller av uønskede hendelser mot ansatte etter at saken ble kjent.

Siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, har ikke Nav praktisert reglene om å ta med seg sykepenger, AAP og/eller pleiepenger til andre EØS-land riktig. Rundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg, og minst 48 mennesker er urettmessig dømt for trygdesvindel.

NTB

Onsdag 13. november 2019

Politiet leter etter tre gutter etter knivstikking i Oslo
En 23 år gammel mann ble onsdag kveld knivstukket i området Kværnerdalen i Oslo, melder politiet. De leter etter tre gutter etter hendelsen.

Mannen som ble knivstukket, meldte selv fra til politiet om hendelsen klokken 21.32.

Han ble først fraktet til legevakt med ambulanse, og det ble opplyst at han ikke er kritisk skadd. Senere, klokken 22.43, opplyser politiet på Twitter at mannen er kjørt videre til sykehus.

— Han hadde skader som gjorde at de ønsket å kjøre ham videre til sykehuset. Det skal ikke være kritisk, men han fremstår som moderat eller alvorlig skadd, sier operasjonsleder Rune Hekkelstrand i Oslo politidistrikt til NTB.

Den fornærmede mannen har opplyst til politiet at det var tre gutter i 15-årsalderen som utsatte ham for vold.

— Vi pratet med ham på stedet, og vi har pratet med ham på telefon. Nå må han først og fremst få behandling, før vi så fort som mulig kan gjøre et avhør av ham for å få mer informasjon, sier operasjonslederen.

Til TV 2 bekrefter innsatsleder på stedet, Svein Bjelland, at det dreier seg om knivstikking. Politiet har foreløpig ikke gjort funn av kniven.

De mistenkte guttene skal ha vært mørke i huden og mørkkledde. De hadde stukket fra området da politiet ankom.

— Vi har gode beskrivelser av dem som er mistenkt i saken, og vi har jobbet på stedet for å sikre spor. Videre går vi dør til dør for å høre om noen har sett noe, sier Hekkelstrand.

Hendelsesforløpet er foreløpig ukjent. Det er heller ingenting som tyder på at de mistenkte og den fornærmede kjente hverandre fra før.

NTB

Onsdag 13. november 2019

Lørenskog-saken: Politiet kan sitte på DNA-profilen til gjerningsperson
Politiet har holdepunkter for at en ukjent DNA-profil som er avsatt sentralt på åstedet, kan knyttes til bortføringen av Anne-Elisabeth Hagen, ifølge VG.

Ifølge avisa har politiet klart å gjenskape minst én DNA-profil i høst, og det kan bety at politiet kan sitte med DNA-profilen til en gjerningsperson som bortførte Anne-Elisabeth Hagen fra sitt hjem i Sloraveien på Lørenskog 31. oktober 2018.

Etterforskningsleder Tommy Brøske bekrefter overfor VG at politiet har gjort funn av DNA-spor.

— Ja, vi har sikret DNA som vi anser som interessant slik saken står nå. Det jobbes videre med få finne ut hvilken betydning disse sporene har for etterforskningen av vår sak, sier han.

Det er ikke kjent om DNA-profilen politiet sitter på, er en fullstendig eller ufullstendig profil. Fra tidligere er det kjent at politiet har kontaktet vitner i saken for å avgi DNA-prøve.

Det er nå over ett år siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem på Lørenskog i Akershus. På sensommeren begynte politiet å gå ut med detaljert informasjon om funn de har gjort i det de betrakter som åstedet: familiens bolig på Fjellhamar. I august viste politiet fram en fritidssko av samme type som de tror gjerningspersonen har brukt, og som har avsatt avtrykk i huset.

I tillegg har politiet sendt ut bilder og omtalt strips, brevark og en konvolutt som er funnet i boligen, samt i hvilke forretninger de er solgt. Det er også gjort funn av andre personlige eiendeler som politiet ikke har opplyst om.

NTB

Onsdag 13. november 2019

140 dødsulykker med vogntog gransket
Fra 2014 til 2018 var det 140 dødsulykker med tunge kjøretøy på norske veier. I tre av fire tilfeller var det andre enn vogntoget som forårsaket ulykken.

Det viser sammenstillingen Samferdselsdepartementet har laget med tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) for perioden 2014 til 2018.

I 26 prosent av ulykkene var det vogntoget som var «utløsende enhet». I de aller fleste ulykkene var det andre trafikanter som forårsaket ulykken.

— Alle som er ute på veien, kan bidra til større sikkerhet. Men tallenes tale er klare. Norske vogntog forårsaker forholdsmessig få ulykker, men er involvert i mange fordi andre trafikanter forårsaker ulykken, sier leder Geir Mo i Norges Lastebileier-Forbund.

NTB

Onsdag 13. november 2019

Politiet tar beslag i millionformuen til draps- og terrorsiktede Philip Manshaus
Påtalemyndigheten har begjært heftelse i verdier som tilhører Philip Manshaus, for å sikre betaling av erstatning og oppreisning til etterlatte og ofre

22-åringen motsetter seg beslaget, og vil prøve saken for retten, skriver Nettavisen.

I eiendomsregisteret går det fram at Oslo politidistrikt har tatt heft i 22-åringens millionformue. Det betyr at politiet har kontroll over formuen hans, slik at han ikke kan disponere den selv.

Av dokumenter Nettavisen har fått tilgang til, går det fram at det gjelder en halvpart av en leilighet han eier i Oslo, og politiet har tatt heft i verdier på inntil fem millioner kroner. Ifølge eiendomsregisteret ble leiligheten kjøpt av Manshaus og et familiemedlem for 5,9 millioner kroner i november 2016.

— Min klient samtykker ikke til heftelsen fordi han ønsker å disponere over midlene sine selv. Han vil derfor ha en rettslig behandling av dette, sier forsvarer Unni Fries til Nettavisen.

Det var lørdag 10. august at moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum ble rammet av terror, men ingen personer ble alvorlig skadd. Kort tid før moskéangrepet drepte Manshaus sin 17-år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.

NTB

Onsdag 13. november 2019

Solberg måtte svare for Grandes utspill om elbilmisunnelse
Ap-leder Jonas Gahr Støre vil vite om statsminister Erna Solberg (H) deler Venstre-lederens oppfatning om misunnelse i diskusjonen om prisen på elbiler.

Utgangspunktet er at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår at de dyreste elbilene skal være momsfrie inntil 600.000, men ilegges moms for det beløpet som eventuelt overstiger dette.

— Arbeiderpartiet vil øke momsen på de dyreste elbilene — så da veit vi det: Misunnelsen er en større drivkraft enn ønske om en bilpark med nullutslippsbiler, skrev Venstre-leder Trine Skei Grande på Twitter.

Støre tok opp saken i Stortingets muntlige spørretime onsdag.

— Det er fritt fram å kjøpe slike biler med både kvalitet og ekstrautstyr. Men i Ap mener vi det er rimelig at du betaler momsen selv på de dyreste bilene over 600.000 kroner, sa han.

— Partilederen i Venstre kaller dette et uttrykk for misunnelse. Er statsministeren enig med Trine Skei Grande? ville han vite.

NTB

Onsdag 13. november 2019

Ledigheten faller blant innvandrere i Norge
I alt 5,5 prosent av innvandrere i Norge var helt arbeidsledige i tredje kvartal. Det er en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra samme periode i 2018.

Til sammenligning var ledigheten blant befolkningen for øvrig 1,7 prosent i tredje kvartal. Det er på samme nivå som i fjor.

Andelen arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak var 5,8 prosent blant innvandrermenn og 7,4 prosent blant kvinnene. Det er en nedgang på 0,5 prosent for menn og 0,7 prosent for kvinnene.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 1.339 færre innvandrere var registrert ledige eller på tiltak i tredje kvartal 2019, målt mot samme periode i 2018. Til sammen er 31.142 innvandrere helt arbeidsledige og deltakere på tiltak ved utgangen av kvartalet, viser SSBs tall.

Høyest arbeidsledighet var det blant innvandrere fra Afrika, hvor 9,6 prosent var helt ledige. Blant innvandrere fra Asia var ledigheten 6,2 prosent. Lavest ledighet finner vi blant innvandrere fra Norden der 2,3 prosent er registrert helt ledige.

NTB

Onsdag 13. november 2019

Oslo vil plante 100.000 trær innen 2030
Oslo byråd inviterer til dugnad og ønsker å plante 100.000 nye trær i Oslo innen 2030.

— Kommunen skal ikke stå for all denne plantingen på egen hånd. Den skal gjennomføres i dialog med utbyggere og næringslivet og vi vil også se på ulike løsninger for hvordan innbyggerne kan bidra ved for eksempel å plante trær i hagene sine og andre steder, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG) til Dagsavisen.

Hun innrømmer at det er et hårete mål, men mener det er et trivselstiltak som vil gjøre byen hyggeligere.

De nye trærne skal plantes i byggesonen hvor det ifølge Plan- og bygningsetaten i dag er mellom 700.000 og 1,2 millioner trær.

Også i Bergen er det vedtatt en strategi om å øke antallet trær, mens det i Stavanger jobbes med en forvaltningsplan med samme mål.

NTB

Onsdag 13. november 2019

Norske vogntogsjåfører involvert i flest dødsulykker
Fra 2014 til 2018 var det 140 dødsulykker med tunge kjøretøy på norske veier. I 105 av ulykkene satt en nordmann bak rattet.

Det viser sammenstillingen Samferdselsdepartementet har laget med tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) for perioden 2014 til 2018.

Til sammenligning var utenlandske sjåfører involvert i 34 av dem. I én dødsulykke er førerens nasjonalitet ikke oppgitt.

Norske sjåfører i seks dødsulykker årlig

Sammenstillingen viser også at det i tre av fire ulykker er andre kjøretøy, eller andre trafikanter, som har forårsaket ulykken der tunge kjøretøy er involvert.

Av de 37 dødsulykkene hvor tungbilen var utløsende for ulykken var ti av dem med utenlandske sjåfører. Utenlandske vogntogsjåfører har med andre ord vært fører av utløsende enhet i gjennomsnitt 2 dødsulykker per år de siste 5 årene.

For norske tungbilsjåfører viser tallene at de var involvert i om lag seks dødsulykker årlig.

NTB

Onsdag 13. november 2019

Ap og Sp reagerer på Bane Nors million-merkevarebygging
Flere reagerer etter at regjeringen har gitt Bane Nor et seks års budsjett på 54 millioner kroner øremerket design- og merkevaretjenester.

— Selvsagt skal man informere om aktiviteten sin, men å bygge en merkevare, det er jåleri og en sløsing med skattebetalernes penger. Dette er penger som i stedet burde vært brukt til å gjøre norsk jernbane bedre, sier Sps finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik til Kampanje.

Han kaller budsjettmidlene for «et utslag av ukultur i staten», der det er en holdning at ulike enheter skal ha en egen merkevarestrategi.

Også Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson, Sverre Myrli, reagerer på pengebruken, og stempler den som «vanvittig».

— Jeg vil ikke kritisere Bane Nor, men regjeringen. Det er de som splitter opp jernbanen og lager alle disse mer eller mindre fristilte enhetene og foretakene, skriver han i en tekstmelding til bransjenettstedet.

Leder for merkevare og design i Bane Nor, Truels Brodtkorb, mener på sin side at Bane Nor har en jobb å gjøre for å synliggjøre samfunnsoppdraget.

— Vårt mandat er nedfelt, og vi har et oppdrag om å formidle overfor folk hva som er vårt oppdrag, rolle og ansvar, og det har så langt ikke vært tydelig nok kommunisert, sier han.

Totalt har regjeringen satt av 26,8 milliarder til jernbanen i neste års statsbudsjett.

NTB

Onsdag 13. november 2019

Stavanger-par risikerer fengsel for menneskehandel
Påtalemyndigheten mener en mann i 40-årene og hans kone i 30-årene utnyttet fire indiske kokker til tvangsarbeid i restauranten de drev i Stavanger.

I tingretten ble ekteparet i januar dømt til henholdsvis to år og to måneder og halvannet års fengsel for menneskehandel og tvangsarbeid, skriver Stavanger Aftenblad.

Dommen ble anket til Gulating lagmannsrett, hvor statsadvokat Tore Kulstad tirsdag la ned påstand om straffeutmåling tilnærmet lik dommene fra tingretten.

Ekteparet, som sammen drev en indisk restaurant, nekter for de alvorligste anklagene rettet mot dem.

Politiet begynte å spane på ekteparet i 2014 etter at tre ansatte kunne fortelle som alvorlige brudd på arbeids- og lønnsforhold. Få dager senere, 13. desember, gikk Arbeidstilsynet til aksjon og politiet pågrep ekteparet.

NTB

Onsdag 13. november 2019

Palestinske skolebøker forherliger martyrdød — stortingstopper vil revurdere norsk støtte
Tekster i nye palestinske skolebøker forherliger hellig krig og martyrdød. Norge støtter palestinske utdanningsmyndigheter med 55 millioner kroner årlig.

Anniken Huitfeldt ber nå om en redegjørelse fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) om hva regjeringen har gjort siden de ble kjent med innholdet i bøkene, ifølge Aftenposten.

— Vi må være sikre på at pengene blir brukt til å fremme fred og forsoning, ikke til å bygge opp motsetninger. Vi vil avvente spørsmål om bevilgninger til etter denne redegjørelsen, sier Huitfeldt.

Norge økte i år den årlige støtten til palestinske utdanningsmyndigheter fra 40 til 55 millioner kroner. Statssekretær Audun Halvorsen i UD presiserer at støtten ikke går til lønninger, driftsutgifter, trykking av bøker eller skolepensum, men i hovedsak til infrastruktur, som bygging og renovasjon av skoler.

I de nye bøkene er henvisninger til fredsprosesser de siste 25 årene fjernet. Martyrdød og hellig krig omtales som «det viktigste i livet», ifølge avisen.

EU og FN har kritisert bøkene, og EU skal granske innholdet i pensum.

Høyres Michael Tetzschner er bekymret over utviklingen hos palestinske selvstyremyndigheter.

— Jeg synes vi må ta en større debatt om norske skattebetalere skal bidra til at et regime som utvikler seg så dårlig. Før eller senere må vi sette ned foten, sier Tetzschner.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) har tatt til orde for å fryse støtten fram pensumet er endret tilstrekkelig, mens Frp foreslår å kutte støtten med 10 prosent.

NTB

Tirsdag 12. november 2019

Syklist i lagmannsretten etter å ha syklet i kollektivfelt
Politiet mener en syklist har var til hinder for trafikken på E18. Han ble frifunnet i tingretten, men politiet anket. Tirsdag gikk ankesaken i lagmannsretten.

Det var på ettermiddagen 24. september i fjor at Ivar Grøneng syklet midt i kollektivfeltet på E18 Mosseveien ut av Oslo fra Ormsund mot Ulvøya. Det oppsto kø, og politiet stoppet ham fordi de mente han forstyrret trafikken unødig.

Han fikk et forelegg på 7.000 kroner for brudd på vegtrafikkloven, noe han ikke godtok.

I tingretten ble han frikjent under dissens. Fagdommer mente forholdet var straffbart, mens meddommerne mente han verken var en unødig hindring eller opptrådte uaktsomt. Meddommerne mente også at bilistene må tale en viss grad av forstyrrelse fra syklister, ettersom det er lovlig å sykle i kollektivfeltet.

Politiet anket imidlertid saken til lagmannsretten.

— Jeg er veldig kranglete, men noen plugg i trafikken har jeg ikke vært. Vi skal vise i retten at dette er en helt naturlig flyt. Å komme femten sekunder senere fram til køen foran deg, det er ikke noen plugg, sa Grøneng til NRK før saken startet tirsdag.

Politiet på sin side mener det er viktig å se på den konkrete situasjonen.

— Dette handler ikke om et generelt forbud mot bruk av kollektivfelt for syklister. Det er en vurdering av hva som er en hindring i den konkrete situasjonen, og påtalemyndigheten mener at dette har vært en unødig forstyrrelse, sier aktor Cristina Bonde til NRK.

Hun sier det finnes alternativ for syklister på det aktuelle stedet — både sykkelsti og en ordinær vei i nærheten.

NTB

Tirsdag 12. november 2019

Financial Times får sin første kvinnelige sjefredaktør
Roula Khalaf overtar som sjefredaktør i den britiske avisa Financial Times når mangeårig redaktør Lionel Barber går av som redaktør på nyåret.

Khalaf blir Financial Times‘ første kvinnelige sjefredaktør siden avisa ble grunnlagt i 1888.

Hun har jobbet 24 år i avisa og går fra rollen som Barbers nestkommanderende blant redaktørene — en rolle hun har hatt siden 2016, skriver avisa på sine nettsider. Khalaf er født i Beirut i Libanon og vokste opp i landet under borgerkrigen.

I en kommentar sier den nyansatte sjefredaktøren at hun er begeistret over å lede «verdens beste nyhetsorganisasjon».

Financial Times‘ sjefredaktør gjennom 14 år, Lionel Barber, informerte tirsdag de ansatte i en epost om at han forlater jobben 1. januar 2020.

— Da jeg tok over som redaktør, ønsket jeg å gjenskape gullstandarden i FTs journalistikk og meningsinnhold, og å hjelpe styret med byggingen av en bærekraftig og lønnsom forretningsmodell basert på den digitale transformasjonen, het det i eposten.

Det mener Barber nå at avisa som har passert én million betalende abonnenter i 2019, har klart.

NTB

Tirsdag 12. november 2019

56.000 nye jobber det siste året
56.000 nye jobber er skapt i Norge fra tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i år, en økning på 1,9 prosent.

Økningen følger av 810.000 nyansettelser og 754.000 avsluttede ansettelser, ifølge tall fra SSB.

I privat sektor og offentlig eide foretak økte antall jobber med 41.300, mens økningen i kommuneforvaltningen og statsforvaltningen lå på henholdsvis 11.900 og 2.700.

I årets tredje sektor var det i underkant av 2,7 millioner lønnstakere, en økning på 1,7 prosent. Også der er økningen størst i privat sektor.

Det er kvinner i privat sektor og offentlig eide foretak som har den relativt høyeste andelen innen både nyansettelser og avsluttede ansettelser, begge på rundt 30 prosent.

Årsveksten i gjennomsnittlig avtalt månedslønn var på 3,5 prosent. Veksten var sterkest i statsforvaltningen.

NTB

Tirsdag 12. november 2019

Bønder har mange innspill før gransking av Mattilsynet
Søndag utløp høringsfristen for innspill til den uavhengige granskingen av Mattilsynets tilsynsvirksomhet. Bønder og veterinærer har mye på hjertet.

En uavhengig gransking skal i høst undersøke Mattilsynets tilsynsvirksomhet i hele landet. Høringsfristen var søndag 10. november, og selve granskningsrapporten skal leveres innen 10. desember.

En arbeidsgruppe med representanter fra landbruksfeltet har ifølge Stavanger Aftenblad spilt inn sine synspunkter i høringen, etter et møte på Undheim i Time i Rogaland i august der mange luftet sin misnøye.

Krever tiltak

— Hvis Mattilsynet skal oppnå den troverdighet og seriøsitet man som tilsynsorgan skal og må ha, må tiltak iverksettes, sier stortingsrepresentant Margrete Dysjaland (Frp), som var initiativtaker til stormøtet på Undheim.

Arbeidsgruppa har spilt inn en rekke punkter til granskingen, som blant annet handler om oppførselen til Mattilsynets inspektører og hvordan avvik fremstilles i rapporter etter tilsyn.

Revisjons- og rådgivingsselskapet KPMG som står for granskingen, sier de ikke vil kommentere granskingen så lenge den pågår.

NTB

Tirsdag 12. november 2019

Melodi Grand Prix-finalen skal holdes i Trondheim
Neste års Melodi Grand Prix-finale skal gå i Trondheim Spektrum. Samtidig utvides konkurransen, og det skal holdes fem direktesendte landsdelsfinaler.

— Det er stor stas å ta MGP-finalen til Trondheim i forbindelse med musikkonkurransens 60-årsjubileum. Det er 31 år siden sist finalen ble arrangert utenfor Oslo, så dette blir en flott begivenhet. Vi håper Trondheim og resten av Norge er klare for å lage folkefest midt i landet vårt, sier prosjektleder Stig Karlsen i en pressemelding fra NRK.

Kun to ganger tidligere har Melodi Grand Prix-finalen blitt arrangert utenfor Oslo. Sist gang var i Stavanger i 1989.

I år skal det også holdes fem direktesendte landsdelsfinaler. Disse begynner lørdag 11. januar, og holdes deretter hver lørdag fram til finalen i Trondheim 15. februar. Én artist fra hver delfinale går videre til finalen, hvor de møter fem forhåndskvalifiserte artister.

De forhåndskvalifiserte artistene blir presentert 3. januar, mens de fire artistene i hver delfinale presenteres hver mandag i uken de er i delfinale fra 6. januar. Programledere for sendingene presenteres i begynnelsen av desember.

— Vi lover fantastiske låter og artister. Det blir pyro, konfetti, flotte programledere og alt annet som hører med når Norges største musikkfest inntar byen. Ikke minst blir det et helt spesielt gjensyn med fjorårets supersuksess Keiino og låten «Spirit in the Sky» sier Stig Karlsen.

Vinneren av årets Melodi Grand Prix går videre til Eurovision Song Contest i Rotterdam i mai.

NTB

Tirsdag 12. november 2019

Ny vurdering kan få Nav-skandalen til å vokse
Snart kommer Nav med en ny vurdering på om flere ytelser, eller saker fra før 2012, faller inn under trygdeskandalen. Det kan få skandalen til å vokse stort.

Det er snart to uker siden Riksadvokaten ba Nav sende en ny rettslig betenkning angående trygdeskandalen «så snart som mulig». Vurderingen skal se på om også saker fra før 2012 — og for andre trygdeytelser enn AAP, sykepenger og pleiepenger — kan falle inn under Nav-skandalen.

NTB har gjentatte ganger vært i kontakt med Nav, som foreløpig ikke har kunnet si om etaten har svart Riksadvokaten.

Klargjøring

Inntil nå er det kun slått fast at loven er blitt tolket feil i saker fra etter 2012 og for de nevnte tre ytelsene. I alle tilfellene dreier det seg om opphold i andre EØS-land mens man fikk utbetalinger fra Nav.

«Fra ulike hold er det reist spørsmål om holdbarheten av at skjæringspunktet fastsettes til omtalte tidspunkt», skrev nylig avgått riksadvokat Tor-Aksel Busch i sitt brev til Nav i slutten av forrige måned.

I brevet heter det også at Nav bes om å «klargjøre om andre sakstyper omfattes av forordningen og således kan være beheftet med tilsvarende feil. Av hensyn til de berørte er det også her viktig med en snarlig tilbakemelding.»

NTB

Mandag 11. november 2019

Hevingsarbeidet av bilen i Jølstravatnet er i gang
Arbeidet med å heve bilen som ble tatt av et ras i Jølster i Sogn og Fjordane i sommer, har startet. Mannen (54) som satt i bilen, er ennå ikke funnet.

— Det er godt å endelig komme i gang. Det har vært ei belastning å vente så lenge, sier Kjell Otto Gjesdal til NRK.

Han er talsperson for familien og svogeren til 54-åringen som omkom da et stort ras gikk over fylkesvei 451 30. juli. Politiet mener det er sannsynlig at mannen er inni bilen.

Arendalsfirmaet Norwegian Tunnel Inspection står for hevingsarbeidet. Prisen er nærmere en million kroner.

Ei flåte på vannet blir arbeidsplass i tiden det tar å få opp bilen. Dette kan ta rundt to uker. Først skal en undervannsrobot finne bilen, deretter skal bunnmasse rundt bilen ryddes vekk.

— Så skal vi prøve å feste løfteutstyr i kjøretøyet og heve bilen opp til overflaten, sier politioverbetjent Torbjørn Thue ved Førde lensmannskontor.

Den dårlige sikten på bunnen skaper utfordringer. I tillegg har bilen en mørk farge.

NTB

Mandag 11. november 2019

Mann og kvinne fengslet etter brann i Musikkens hus i Farsund
En mann og en kvinne er varetektsfengslet i fire uker etter en brann i Musikkens hus i Farsund i Vest-Agder fredag. Begge er tidligere dømt for brannstifting.

Kvinnen (31) erkjenner straffskyld og har samtykket til fengslingen, sier hennes forsvarer, advokat Olav Sylte til Fædrelandsvennen.

Mannen (35) nekter straffskyld.

— Han sier at han var i Farsund for å besøke en bekjent, sier mannens forsvarer, advokat Tone Skranefjell.

Musikkens hus ble totalskadd i brannen natt til fredag.

De to ble pågrepet i nærheten av brannstedet kort tid etter at brannen ble oppdaget og er siktet for grovt skadeverk.

I fjor ble de dømt til fengsel og til å betale til sammen 12,9 millioner kroner i erstatning til eiere av bygg og forsikringsselskap. Mannen slapp ut av soning i januar, mens kvinnen slapp ut fra fengsel i mai i år.

NTB

Mandag 11. november 2019

Våpen som skulle vært destruert av Forsvaret, er funnet hos kriminelle
Minst 20 våpen som er levert fra politiet til Forsvaret for destruksjon, er funnet i ulovlige våpensamlinger, opplyser politiet til VG.

Våpen som beslaglegges eller leveres til politiet av privatpersoner, skal destrueres av Forsvaret.

— Det er flere destruksjonsvåpen fra Kripos som er funnet igjen hos flere personer, på flere steder, sier politioverbetjent Skule Worpvik i Sørøst politidistrikt til VG.

Politidistriktet har funnet minst 124 våpen som står oppført som destruert i Forsvarets register. De frykter at dette gjelder langt flere våpen.

Søndag skrev VG at politiet mener at Forsvaret har mistet kontrollen på et parti med 1.600 Colt-pistoler.

— Så langt har vi funnet igjen over 120 pistoler og pistoldeler fra dette partiet, men hvor mange som reelt er borte av de 1.600, det vet vi ikke, sier Worpvik.

Forsvaret erkjenner at svikt og manglende kontroll på 2000-tallet fortsatt skaper problemer for det sivile samfunnet.

— Det viser tydelig at vi ikke har hatt gode nok rutiner på dette tidligere. Det er også snakk om et tillitsforhold mellom politiet og Forsvaret når vi gjør en jobb på vegne av politiet. Det skulle ikke ha skjedd, sier viseadmiral Elisabeth Natvig, som er sjef for Forsvarsstaben.

I 2009 ble det innført nye rutiner for våpendestruksjon. Blant annet er det alltid en tredjepart til stede når våpen destrueres.

NTB

Mandag 11. november 2019

Minst 80 graver på kirkegård i Bergen utsatt for hærverk
Lyng, lykter og blomster er slengt rundt på Slettebakken kirkegård i Bergen. Minst 80 graver er vandalisert, ifølge Bergens Tidende.

Diakon Bergfinn Sørlie sier til avisa at et stort antall lyngplanter, lykter og ferske roser er kastet rundt på gravplassen og utenfor gjerdet ned mot Tveitevannet. Sørlie mener hendelsen har skjedd natt til søndag. Det ble oppdaget mandag formiddag.

— Det var overnatting i kirken, og noen skal ha hørt støy utenfor midt på natten, sier han.

Skadeverket er anmeldt til politiet, som opplyser at det ikke meldt om skader på gravstøtter.

— Politiet foretar åstedsundersøkelse i forbindelse med melding om skadeverk på gravlys og blomster på kirkegården, skriver Vest politidistrikt på Twitter.

NTB

Mandag 11. november 2019

163 studenter tapte mot staten i retten
163 psykologistudenter tapte rettssaken mot staten i spørsmålet om utdannelsen fra Ungarn skulle gi lisens og autorisasjon i Norge.

Dommen kom etter nesten tre uker med vurdering av bevisene i saken, skriver Khrono mandag.

Bakteppet er klager fra flere psykologistudenter som har fått avslag på søknaden i Norge om å få godkjent en mastergrad i klinisk helsepsykologi fra ELTE-universitetet i Ungarn, etter at Helsedirektoratet brått endret godkjenningspraksis i 2016.

Det sentrale rettslige spørsmålet var om ELTE-studentene har utdannet seg til samme yrke som en norsk psykolog. Statens klare holdning er at de har ikke det, og at avslagene på ELTE-studentens lisens- og autorisasjonssøknader er riktige og gyldige.

EFTAs overvåkingsorgan ESA åpnet i mai en sak mot Norge fordi de mener det er i strid med EØS-avtalen.

NTB

Mandag 11. november 2019

Rapport: Pressestøtte til lokalaviser har ikke ønsket effekt
Pressestøtten til lokalaviser har ikke gitt bedre journalistisk dekning av lokalpolitikk, ifølge en ny studie.

Det er heller redaksjonens størrelse som avgjør i hvilken utstrekning lokalaviser dekker den lokale politikken, viser studien publisert av tidsskriftet Nordicom ved Göteborgs universitet.

Flere norske medieforskere har analysert til sammen 800.000 nyhetsartikler fra 2015 til 2017. De har konkludert med at pressestøtten ikke leder til bedre dekning av lokalpolitikk, selv om det er målet med støtten.

Studien peker imidlertid på at pressestøtten indirekte kan forbedre mengden av politisk rapportering, om den leder til at lokale redaksjoner blir større.

- Politisk dekning er et ressursspørsmål, og større redaksjoner har derfor mer lokalpolitikk i sin nyhetsdekning. Fordi større aviser også har høyere publiseringsfrekvens, med flere utgaver i uka, kan de også følge de lokalpolitiske prosessene nærmere, sier medieforsker Helle Sjøvaag i en kommentar til studien.

NTB

Mandag 11. november 2019

Snøvær på Østlandet: Vær forberedt på køkaos
Det snør tett på Østlandet mandag morgen. Veitrafikksentralen brøyter, innfører lavere hastighet og varsler kø. Rådet er: Ta deg ekstra tid.

— I dag vil det sannsynligvis bli kaos på veiene, så det er viktig å ta seg bedre tid enn vanlig og kjøre mer forsiktig når man skal kjøre til jobb, sier operasjonsleder Terje Marstad i Øst politidistrikt til NTB i 6.30-tiden.

Gjennom natten og i morgentimene har flere biler kjørt av veien på Østlandet som følge av det tette snøværet. En person er lettere skadd etter å ha kjørt av veien og inn i et tre i Nes kommune i Akershus.

Klokken 7.48 melder Øst politidistrikt også om at en passasjerbuss har veltet i Sørum kommune i Akershus. Det er foreløpig uvisst om det er personskader, men i tillegg til sjåføren skal det ha vært to passasjerer i bussen.

NTB

Mandag 11. november 2019

Rapport: Få tiltak får unge lovbrytere på rett spor
Ungdomsstraff skal gi unge lovbrytere oppfølging og hjelp, men en ny rapport viser at 30 prosent av dem som ble idømt slik straff, ble dømt for nye lovbrudd.

I en rapport omtalt i Aftenposten har Nordlandsforskning fulgt 20 ungdommer fra sakene deres kom til Konfliktrådet helt til de ble avsluttet. Forskerne har også kartlagt 1.700 saker som konfliktrådene i Norge har behandlet fra ungdomsstraff ble innført i 2014 og fram til 2018.

Ungdomsstraff , som fastsettes i Konfliktrådet, er et alternativ til fengsel for unge lovbrytere, der lovbryteren skal få hjelp og oppfølging, for eksempel med rus- og atferdsproblemer.

Rapporten viser at én av ti trekker samtykket til ungdomsstraff eller -oppfølging underveis, noen ganger også før oppstart. 30 prosent av ungdommene ble dømt for nye lovbrudd bare ett år etter at straffereaksjonen ble fullført.

Forsker Therese Andrews mener hjelpeapparatet ikke er godt nok rustet til å håndtere sakene. For eksempel får enkelte unge voldsutøvere tilbud om kurs i sinnemestring som er beregnet for voksne, når det kanskje ikke er sinnemestring de har behov for.

Forskerne sier de også har snakket med unge som ber om å få slippe avrusing som et av tiltakene i ungdomsstraffen, fordi de røyker hasj og ikke ser på seg selv som narkomane.

— Slike steder er for heroinister, sier de. Ungdommene er redde for å bli påvirket, sier Andrews.

— Tiltakene som settes inn i ungdomsstraffen, står ofte ikke i forhold til problemene ungdommene har, sier barneombud Inga Bejer Engh.

NTB

Mandag 11. november 2019

Minst tre anmeldelser etter at jente ble overfalt i Sandnes
Politiet har mottatt tre anmeldelser og forventer en fjerde etter at en 13-årig jente ble banket opp på et ungdomstreff på Ganddal i Sandnes fredag kveld.

Like før klokken tre natt til lørdag meldte politiet at det hadde vært slagsmål mellom flere mindreårige jenter på arrangementet for ungdom på Ganddal like før klokken 23. 13-åringen fikk hjernerystelse etter å ha blitt slått og sparket, og ifølge Stavanger Aftenblad har flere vitner uttalt at det var ei jente som skulle tas.

— Saken vokser i omfang. I dag, søndag, har vi mottatt en tredje anmeldelse fra samme sted. Vi har også mottatt informasjon om ytterlige én episode, og sannsynligvis vil det komme en fjerde anmeldelse, sier etterforskningsleder Arne Sindre Gilje.

Jenta som ble slått ned, skal ifølge politiet ha forsøkt å gå mellom for å avverge slåsskamp mellom flere andre jenter. Ifølge politiet er det ting som tyder på at noe var planlagt, men det er usikker om slåssing var på agendaen.

— Det virker som det var meldt dårlig vær på den klubben. Trolig har det ulmet og skjedd ting i sosiale medier i forkant, sier Gilje.

Politiet ser alvorlig på at det var i alt fire saker på én kveld på klubben, slik det nå kan se ut til.

— Det er veldig alvorlig at ungdommer på 13 år går på en klubb og så blir resultatet at de blir truet og banket opp og ender med hjernerystelse. Det hører ikke hjemme noen plass, sier Gilje.

NTB

Mandag 11. november 2019

RBK-supportere forlot Lerkendal i protest etter pågripelse
Politiet slo til mot Rosenborg-supportere under eliteseriekampen mot Bodø/Glimt på Lerkendal søndag. Det førte til at hjemmefans gikk i protest.

Da de siste 45 minuttene ble sparket i gang i Trondheim var det merkbart færre RBK-fans på tribuneområdet der klubbens trofaste supportere i Kjernen alltid har tilhold.

Etter kampen kom forklaringen.

— Kjernen markerte i andre omgang av kampen i dag på grunn av en aksjon med sivilt politi tidlig i kampen og i pausen, da mistenkte for ulovlig pyro ble pågrepet og lagt i jern, sier leder i Kjernen Espen Viken til Adresseavisen.

Han opplyser videre til lokalavisen at flere sivilkledde polititjenestemenn skal ha dukket opp på tribunen.

Operasjonsleder hos politiet i Trøndelag, Svein Åkervik, sier én person er pågrepet.

— Vedkommende ble pågrepet på grunn av aggressiv opptreden overfor noen av de sivile vaktene. Det ble også brukt pyrolys inne på tribunen, sier han til Adresseavisen.

En av vaktene på Lerkendal skal ha blitt kjørt til legevakten for sjekk etter å ha fått noe i øyet som følge av fansens bruk av pyroteknikk.

Rosenborgs daglige leder Tove Moe Dyrhaug er ikke overrasket over at det ble aksjonert fra politiets side.

— Det eneste vi visste var at vi visste i forkant av kampen at det ville være ekstra fokus på bluss fra politiet. Det har vi hatt møter om, og det var begge klubbene informert om, så må jeg som sagt få oversikt over situasjonen, sier hun til VG.

Debatten rundt bruk av bluss og fyrverkeri på norske fotballtribuner har rast den siste tiden. Søndag ble det også brukt bluss i eliteseriekampen mellom Lillestrøm og Stabæk på Åråsen.

NTB

Mandag 11. november 2019

Hevingen av bil i Jølstravatnet starter mandag
Arbeidet med å heve bilen som ble tatt av et ras i Jølster i Sogn og Fjordane i sommer, starter mandag.

En mann i 50-årene fra Jølster omkom i raset som gikk over fylkesvei 451 30. juli, men mannen er ikke funnet. Det er ikke klart om han er i bilen.

Bilen er lokalisert på 170 meters dyp, 660 meter ute i Jølstravatnet.

— Håper at vi finner ham

— Det er utrolig viktig for familien at han blir funnet, og det er motivasjonen for å heve bilen. Vi har ingen garanti for at vedkommende er inne i bilen, men vi håper det, sier Arne Johannessen, som leder politiet i Sogn og Fjordane, til NTB.

Vest politidistrikt har fått penger fra Politidirektoratet til å heve bilen, og etter en anbudsrunde er oppdraget gitt til Norwegian Tunnel Inspection. Prisen er nærmere en million kroner. Firmaet starter å rigge opp mandag.

Bygger flåte

— Det er snakk om at det skal bygges en flåte på vannet som skal være basen for å heve bilen. Det vil ta tid å bygge en flåte som tåler et så stort trykk som det vil være, sier Johannessen.

— Dette arbeidet kan ta inntil to uker, legger han til.

30. juli gikk det flere jordras i Jølster og Førde i Sogn og Fjordane etter et kraftig regnvær. Fem av rasene som gikk i Jølster kommune, var av større karakter, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Jordrasene førte til at folk mistet strømmen og ble isolert sånn at de måtte evakueres i båter. På et tidspunkt var rundt 150 personer evakuert.

NTB

Mandag 11. november 2019

Venstre vil ha gratis SFO for de fattigste fra 2021
Venstre håper innfasingen av gratis skolefritidsordning (SFO) for de barna som trenger det mest, kan starte allerede i 2021.

— Gratis SFO for barna som trenger det mest, er en hovedprioritet for Venstre i budsjettforhandlingene framover. Det bør være mulig å starte innfasingen allerede i 2021, sier partiets utdanningspolitiske talsperson Guri Melby til NTB.

Hun viser til 2020-budsjettet, hvor det heter at man skal «vurdere ordninger med gratis opphold på SFO for barn av foreldre med lav inntekt».

Og i stortingsmeldingen «Tett på», som ble lagt fram fredag, åpner regjeringen for å innføre en nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling i SFO for lavinntektsfamilier.

— Vi ønsker at flest mulig skal kunne gå på SFO, uavhengig av bakgrunn. Vi vil derfor gi tilbud om moderasjonsordninger, skriver regjeringen.

Melby mener gratis SFO for dem som har dårligst råd, er viktig for at flere skal benytte seg av tilbudet. At SFO blir billigere for 1.- og 2.-klassingene fra familier med lav inntekt neste år, er et viktig steg på veien mot en ordning som er tilgjengelig for alle, mener hun.

— Venstres mål har hele tiden vært å fjerne hele det økonomiske hinderet for deltakelse i SFO blant barna fra de minst ressurssterke familiene. Det åpnes det for i regjeringens nye stortingsmelding, sier Melby.

NTB

Søndag 10. november 2019

Telenor har stabilisert flere av tjenestene
Telenor melder om god stabilitet for de allerede friskmeldte kanalene. Selskapet fortsetter arbeidet med å sikre stabilitet for alle sine tjenester.

— Telenor kan bekrefte at de kanalene vi friskmeldte i går kveld, slik som Telenor.no, online.no, MittTelenor og MinBedrift, siden har vært stabile og fungerer som normalt, sier kommunikasjonssjef Fredrik Tangeraas i Telenor til NTB søndag kveld.

Tangeraas sier at de fortsetter arbeidet med å sikre fortsatt stabilitet for samtlige kanaler og tjenester.

— Vi beklager overfor de av våre kunder som ble rammet av feilsituasjonen, legger han til.

Fordi kundeservicenumrene var berørt, ga Telenor mange råd via Facebook-siden sin , der posten om problemene dro over 2.000 kommentarer. Flere skrev at de slet med nettilgang og stilte spørsmål ved Telenors utsagn om at bredbånd ikke var berørt. Andre reagerte på svært lang ventetid i telefonen.

— Det skal ikke være relatert til problemene med Telenors interne kontornett. Etter at vi fikk systemene våre i gang, har kunder kunnet logge seg på Mine Sider eller Mitt Telenor og kunnet hjelpe seg selv, sier Tangeraas i en kommentar.

NTB

Søndag 10. november 2019

Mistenkelig dødsfall i Sandviken i Bergen
Politiet sperret av et større område etter at en mann ble funnet død ved et idrettsanlegg i Sandviken i Bergen søndag. Mannens identitet er ikke kjent.

Mannen ble funnet i 11.30-tiden på Stemmemyren idrettsanlegg i Øyjorden. Det var en forbipasserende som meldte fra om funnet til politiet.

— Det har så langt ikke lyktes politiet å finne fram til ID på vedkommende. Dermed er ingen pårørende varslet, heter det i en pressemelding fra Vest politidistrikt.

Krimteknikere jobbet på stedet søndag ettermiddag. Ifølge politiet er det usikkert om dødsfallet skyldes en ulykke, sykdom eller en kriminell handling.

— Vi vet veldig lite foreløpig, så det er ikke så mye å si annet enn at vi sikrer spor og jobber med taktisk etterforskning, sier operasjonsleder Frode Kolltveit i Vest politidistrikt til Bergensavisen.

Han opplyser at politiet anser dødsfallet som mistenkelig.

— Ja, vi gjør det i den forstand at vi ikke vet hvorfor vedkommende er død. Det er altfor tidlig å si noe om dødsårsak, sier Kolltveit.

Politiet har opprettet en tipstelefon dersom noen har informasjon om saken: Tlf. 476 96 060.

NTB

Søndag 10. november 2019

Mandag kan planeten Merkur ses foran solen
11. november står jorden og Merkur på linje, og det er mulig å observere planetens ferd foran solen. En såkalt Merkur-passasje skjer 13 ganger hvert århundre.

I Norge kan man oppleve fenomenet fra klokken 13.35 og til solen går ned, ifølge Illustrert vitenskap.

Det kan gå mellom 3,5 til 13 år mellom hver gang fenomenet inntreffer. Sist var i mai 2016, da en sjelden og usedvanlig langvarig merkurpassasje fant sted. Det vil gå 125 år til vi kan oppleve en mer langvarig planetpassasje.

Går man glipp av hendelsen 11. november, blir det ingen ny mulighet før i november 2032.

Liten svart flekk

Ettersom Merkur ligger nær solen, er det ikke lett å se planeten fra jorden. Den kan være gjemt bak solen, eller den kan være vanskelig å se på grunn av de skarpe solstrålene. 11. november ligger imidlertid ting til rette for å observere planeten, og den vil kunne ses som en liten svart flekk på solskiven.

Ettersom Merkur er så liten, vil ikke beskyttelsesbriller alene være nok til å kunne få øye på det relativt sjeldne fenomenet, og man er avhengig av en kikkert eller et teleskop. Det er også viktig å beskytte øynene.

Kan ses i Oslo først

Ifølge Norsk Astronomisk Selskap vil passasjen først kunne ses i Oslo klokken 13.40, når solen står lavt i nordvest. Der vil den være synlig fram til solen går ned klokken 15. I Kristiansand står solen høyere på himmelen, og det vil derfor være mulig å se passasjen noe lenger, fram til solnedgang klokken 15.35.

I Bodø starter passasjen omtrent samtidig som solen går ned, og det vil derfor ikke være mulig å oppleve fenomenet så langt nord i landet.

NTB

Søndag 10. november 2019

Over tusen forsvarspistoler er ikke gjort rede for
Politiet mener Forsvaret ikke har kontroll på 1.600 Colt-pistoler. Flere av disse pistolene er funnet hos kriminelle eller i ulovlige våpensamlinger.

En pistol funnet hos en volds- og narkotikadømt mann i Telemark, ledet politiet til Forsvarets våpenregister. Dette viste at pistolen skulle ha vært destruert i 2008, skriver VG.

Politiet mener at pistolen er del av et større parti som forsvant da Kongsgårdsmoen militærleir ble lagt ned.

— Så langt har vi funnet igjen over 120 pistoler og pistoldeler fra dette partiet, men hvor mange som reelt er borte av de 1.600 vet vi ikke, sier etterforskningsleder Skule Worpvik i politiets operasjon Bonanza til avisa.

Flere personer er de siste årene siktet og dømt for å eie disse pistolene fra Forsvaret. Ingen er derimot straffet for å ha stjålet eller har lurt unna våpnene.

Forsvaret peker på at det ser alvorlig på funnene, men peker samtidig på at dette er forhold som ligger langt tilbake i tid og at det er innført strengere kontroll ved våpenlagre og destruksjon.

— Det gjøres funn nå, men vi må huske at dette ikke er noe som har skjedd de siste årene. Dette er noe som har skjedd over lang tid, sier viseadmiral Elisabeth Natvig til VG.

NTB

Søndag 10. november 2019

Seks ungdommer mistenkt for ran i Oslo
Politiet har kjørt seks ungdommer i alderen 14 til 15 år til Manglerud politistasjon etter et ran på Lambertseter lørdag kveld.

To 16-åringer ble truet til å gi fra seg penger og eiendeler. De to fornærmede skal ha blitt truet med knokejern, opplyste politiet ved 22.30-tiden lørdag kveld.

Seks ungdommer i 14—15-års alderen er mistenk i saken.

— De mistenkte blir kjørt til Manglerud politistasjon for videre oppfølging. Det ble utøvet både vold og trusler i forbindelse med ranet, melder politiet i Oslo klokken 23.04 lørdag kveld.

Fornærmede er uskadd, opplyser politiet.

NTB

Søndag 10. november 2019

Nylig løslatt etter brannstifting — siktet igjen
To personer som nylig ble løslatt fra fengsel etter å ha sonet dommer for brannstifting, er nå siktet for å ha satt fyr på Musikkens hus i Farsund.

En kvinne (31) og en mann (35) ble avhørt i saken lørdag, men politiet ønsker foreløpig ikke å si noe om hvorvidt de erkjenner straffskyld eller ikke, melder NRK.

— Vi vil begjære varetektsfengsling av begge de siktede på mandag, sier politiadvokat Kaja Michaelsen til kanalen.

Musikkens hus ble totalskadd i brannen natt til fredag. Kvinnens forsvarer Olav Sylte sier til NRK at hun nekter straffskyld i saken.

Etter det NRK erfarer, er de to siktede tidligere dømt til å betale 12,9 millioner kroner i erstatning for å ha tent på flere bygninger på Sørlandet. De slapp nylig ut av fengsel etter å ha sonet for brannstifting.

NTB

Lørdag 9. november 2019

Sjokolademur revet i Paris
En fransk sjokoladekunstner feiret 30-årsdagen for Berlinmurens fall ved å rive en sjokolademur og spandere bitene på jublende tilskuere.

Med 200 kilo sjokolade hadde Patrick Roger laget en minikopi av muren som delte Øst- og Vest-Tyskland. Ordene «Frihet» og «Jeg er en berliner» prydet skulpturen.

Akkurat som tyskere slo i stykker biter av betongmuren 9. november 1989, gikk Roger og hans assistent løs på sjokolademuren.

Etter noen slag med hammeren raste muren i flere hundre biter ned på fortauet foran Rogers sjokoladebutikk. Frydende tilskuere kastet seg over bitene, som forsvant på få minutter.

Blant pariserne og turistene som overvar stuntet, var Cecile Reveret, som bodde noen år i Øst-Tyskland før muren falt.

— Det er en praktfull idé. Det var derfor jeg kom. Nå har jeg biter av muren, sier Reveret.

— Jeg var ikke der da den falt i 1989. Men det var med hele mitt hjerte at jeg støttet gjenforeningen, og de østtyskerne som jeg fikk muligheten til å omgås, og som har tårer i øynene iblant når de nevner muren, sier Reveret.

Fjerningen av det forhatte byggverket i Berlin ble et symbol på kommunismens endelikt i Europa.

NTB-AP

Lørdag 9. november 2019

Ny metoo-undersøkelse i mediebransjen
To år etter at metoo-bølgen traff norske mediehus, samler presseorganisasjonene hele bransjen for en ny kartlegging av seksuell trakassering.

Resultatet av den nye kartleggingen kommer i januar, melder Medier24.

Den første metoo-undersøkelsen i mediebransjen ble presentert i desember 2017. Det kom 5.700 svar, og de viste at 11,1 prosent av unge kvinner mellom 18 og 30 år som hadde besvart undersøkelsen, sa de hadde blitt utsatt for seksuell trakassering det siste halve året.

— Norsk Journalistlag var tydelig på at vi ønsket en ny undersøkelse. Nå har vi brukt tiden på å finne ut hvem som skal være med, og hvordan undersøkelsen skal gjøres, sier leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag til Medier24.

Alle organisasjonene som er medlem av Norsk Presseforbund, deltar i den nye undersøkelsen.

— Jeg er veldig glad for at en samlet mediebransje gjør dette sammen. Vi er alle enige om at vi har forsømt oss som bransje fram til 2017, sier assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening til Medier24.

Undersøkelsen vil bli sendt ut på samme tid som i 2017 — i slutten av november — med svarfrist i begynnelsen av desember.

NTB

Lørdag 9. november 2019

Telenor rammet av store tekniske problemer
En rekke av Telenors tjenester har vært utilgjengelige siden fredag. Feilen er lokalisert, men det er uvisst når den vil være rettet opp.

Siden fredag morgen har Telenor.no, «Mine sider», betaling med SMS, kundeservice-numre, noen av Telenor-appene og epost-tjenesten online.no vært nede for telling, ifølge VG. Telenor vet ikke når problemene vil være fikset.

— Jeg kan ikke si annet enn at vi har funnet et feilområde, og at arbeidet fortsetter. Derfor kan vi ikke anslå noe om når dette er løst. Men vi har egne ansatte og eksterne ressurser på plass som jobber døgnet rundt, sier informasjonssjef Magnus Line i Telenor.

På telenor.no kommer denne feilmeldingen opp: «Hei, Du har forsøkt å besøke Telenors nettside. Vi opplever for tiden tekniske problemer og jobber iherdig med å løse situasjonen. Takk for tålmodigheten».

Selv om Telenor ikke vet nøyaktig hva feilen skyldes, utelukkes det at de er utsatt for hacking.

— Vi kan avkrefte at det er snakk om hacking eller annen ondsinnet aktivitet, sier Line, som understreker at det ikke er problemer med bredbånd og den generelle telefondekningen.

På Telenors Facebook-side klager imidlertid flere frustrerte kunder over at de har problemer med blant annet bredbånd og TV-signaler, skriver Aftenposten.

— Hvis noen kunder opplever problemer med bredbånd eller TV-signaler, så har ikke det noen sammenheng med den interne nettfeilen Telenor har nå, sier informasjonssjefen.

NTB

Lørdag 9. november 2019

Mann må møte i lagmannsretten etter å ha syklet i kollektivfeltet
En syklist ble frifunnet i tingretten etter å ha stått tiltalt for å ha syklet i kollektivfeltet og dermed hindret trafikken. Tirsdag starter ankesaken.

Om ettermiddagen mandag 24. september i fjor syklet mannen midt i kollektivfeltet på E18 Mosseveien ut av Oslo fra Ormsund mot Ulvøya. Det oppsto kø bak syklisten, og politiet stoppet ham fordi de mente han forstyrret trafikken unødig.

Politiet ga mannen et forelegg på 7.000 kroner for brudd på vegtrafikkloven, noe han ikke godtok, og dermed havnet saken i retten.

Syklisten ble frikjent da saken ble behandlet i Oslo tingrett tidligere i år.

Dommen ble avsagt under dissens ettersom fagdommeren mente forholdet var straffbart. De to meddommerne mente imidlertid at syklisten ikke skapte en unødig hindring og heller ikke opptrådte uaktsomt. De mente at når det er lovlig å sykle i kollektivfelt, må bilistene tåle en viss grad av forstyrrelse av syklister.

Oslo statsadvokatembeter anket dommen, og tirsdag kommer saken opp for Borgarting lagmannsrett. Det er satt av én dag til saken.

NTB

Lørdag 9. november 2019

Mann ble frastjålet BankID — må betale 100.000 kroner
En mann ble utsatt for identitetstyveri, men må likevel dekke bankens tap på over 100.000 kroner for et forbrukslån, slår Agder lagmannsrett fast.

Våren 2017 reiste mannen på ferie, men BankID-brikken ble liggende igjen i skuffen på jobben. Da han kom tilbake, var den borte, skriver Finansavisen.

I en fersk dom fra Agder lagmannsrett er mannen dømt til å betale Easybanks tap på over 100.000 kroner på et forbrukslån en person tok opp i mannens navn ved hjelp av denne kodebrikken. Easybank tapte i forliksrådet, men fikk medhold i tingretten og nå også i lagmannsretten.

Et ektepar, der en av partene i en kort periode hadde adgang til mannens arbeidsplass, benyttet mannens BankID-brikke til å sende en elektronisk søknad om forbrukslån på 101.000 kroner hos Easybank. Paret ble dømt for dette høsten 2017.

For å få utbetalt et lån, er det i tillegg til BankID-brikken nødvendig å ha en personlig kode. Hvordan ekteparet har fått tak i mannens kode er ikke avklart gjennom rettssaken.

I dommen heter det at mannen ikke aktsomt har «etterlevd de reglene som gjelder for alle brukere av personlig BankID, verken når det gjelder den personlige BankID-koden eller når det gjelder den fysiske BankID-brikken».

NTB

Lørdag 9. november 2019

Jentegjeng overfalt tenåringsjente i Rogaland
En tenåringsjente har fått hjernerystelse og mulige bruddskader etter å ha blitt overfalt av en gruppe jevnaldrende jenter i Ganddal i Rogaland fredag kveld.

Like før klokken tre natt til lørdag meldte politiet at det tidligere fredag kveld hadde vært slagsmål mellom flere mindreårige jenter på et arrangement for ungdom på Ganddal i Sandnes. Hendelsen skjedde like før klokken 23.

— Politiet ble kontaktet av foreldrene til en ungdom som hadde vært på dette arrangementet. Datteren hadde forklart at hun var blitt slått ned av en gjeng andre jenter på Ganddal, sier operasjonsleder Jøran Solheim i Sørvest politidistrikt til NTB.

Jenta som ble slått ned skal, ifølge politiet, ha forsøkt å gå mellom for å avverge en slåsskamp mellom flere andre jenter, skriver Aftenposten.

En patrulje ble sendt til stedet og det er opprettet sak. Politiet har fått navnet på flere involverte, som er mellom 13 og 14 år gamle, og kommer til å følge opp saken lørdag.

— Vi skal se på hvordan vi følger opp saken og med hvilke etater vi gjør det, men det er helt klart at vil skal følge opp denne saken, sier Solheim.

Alderen til de involverte, måten det skjedde på og skadene den fornærmede ungdommen har fått, gjør at politiet ser alvorlig på saken.

— Vi er kjent med at det er en viss temperatur på Facebook etter det som skjedde, og vi følger med, sier operasjonslederen. Han ber personer som har informasjon eller video fra hendelsen, om å ta kontakt med politiet.

NTB

Lørdag 9. november 2019

Byrådet i Bergen vil prøve ut borgerlønn
Politikerne i Bergen er klare for å teste ut borgerlønn som sikrer innbyggerne penger, uten at staten krever noe tilbake.

Når og hvordan vet de ikke ennå, melder Bergens Tidende.

Det kommer fram i byrådsplattformen til Ap, Venstre, KrF og MDG, som ble presentert for to uker siden:

«Byrådet vil ta initiativ overfor statlige myndigheter om at et eventuelt prøveprosjekt om borgerlønn i Norge skal inkludere Bergen», heter det.

Borgerlønn betyr at man får utbetalt penger av myndighetene uten krav om gjenytelse. Det legges vanligvis til grunn at borgerlønnen skal gi en inntekt som er stor nok til å leve av.

Det var MDG som kjempet inn borgerlønn i plattformen. MDGs Mona Høgli satt selv i forhandlingene og hun mener dette er et godt og grønt tiltak.

Om det blir aktuelt i denne byråds­perioden, er hun ikke sikker på. Høgli erkjenner at dagens regjering sannsynligvis ikke kommer til å ta initiativ til dette med det første.

— Men vi tror på en ny regjering om to år, og vi ønsker å ligge i forkant. Bergen er en fremoverlent by, og bergenserne er nysgjerrige på nye ting, sier hun.

Lubna Jaffery (Ap), Bergens nye arbeids-, sosial- og boligbyråd, understreker at byrådet ikke har tatt stilling til om borgerlønn er bra eller dårlig, men om dette blir aktuelt i Norge, mener hun det er naturlig at Bergen blir med.

NTB

Lørdag 9. november 2019

Nær halvparten av norske elever vet om narkotikabruk i skolen
44 prosent av norske elever kjenner til at elever har brukt narkotika i skoletiden, viser en ny undersøkelse fra organisasjonen Actis.

Undersøkelsen er gjort blant ungdom i alderen 15 til 20 år. Seks prosent opplyser at de har følt seg utrygge på grunn av andre elevers rusbruk på skolen. Fire prosent svarer at de har opplevd at rusede elever forstyrrer undervisningen, skriver VG.

— Det er bekymringsfullt at mer enn fire av ti elever kjenner til at det foregår bruk av narkotika i skoletiden, sier generalsekretær Pernille Huseby i Actis, rusfeltets samarbeidsorgan.

Hun sier elever har krav på et rusfritt læringsmiljø.

— Tilsvarende rusbruk på en arbeidsplass for voksne ville vært helt uakseptabelt, sier Huseby til avisen

NTB

Lørdag 9. november 2019

Ap vil ha et tak på momsfritaket for elbiler
Det er store forskjeller i hvor mye elbileiere må betale i avgifter. Det vil Hadia Tajik i Arbeiderpartiet ha slutt på.

— Det er nok fordeler for de pengesterke nå, som til sammen har fått mer enn åtte milliarder i skattekutt siden 2013, sier Tajik til Dagens Næringsliv.

Hun mener det burde være en grense for hvor dyre biler staten subsidierer.

En oversikt fra Finansdepartementet viser at kjøpere av Tesla X må betale 7.770 kroner i avgifter, mens de som kjøper en fossildrevet VW Tourareg må ut med 569.000 kroner i statlige avgifter.

I det alternative budsjettet til Arbeiderpartiet blir et tak på momsfritaket foreslått innført. Det skal gjelde fra elbilene som koster mer enn 600.000 kroner, og momsen skal betales av beløpet over 600.000, skriver avisa.

— Klimaet bryr seg ikke om du kjører en Tesla Model 3, Volkswagen Gold eller en Jaguar. Tesla 3 og Golf havner under grensen, men om du skal ha en Jaguar må du legge i litt ekstra, sier Tajik.

Arbeiderpartiet har tidligere foreslått en øvre grense for momsfritak, og Høyres finanspolitiske talsperson Henrik Asheim avviser forslaget igjen. Han utelukker ikke at det kan komme avgifter på elbiler, men står fast på at elbilfordelene skal vare til 2021.

NTB

Lørdag 9. november 2019

Sp tar innpå Ap i ny rekordmåling
Senterpartiet går fram på nok en måling. Klassekampens novembermåling viser at Sp er nær ved å få like stor oppslutning som Arbeiderpartiet.

I målingen får Sp 19, 2 prosent, fram 2 prosentpoeng fra målingen i oktober. Ap gjør på sin side sin dårligste måling hos Klassekampen og ender på 22,3 prosent. Hadde det vært stortingsvalg nå, ville Ap fått 40 representanter og Sp 38 representanter.

Dette er den tredje målingen på kort tid der Sp gjør det sterkt. I en måling utført på vegne av Nettavisen og Amedia i starten av november, får Sp og Ap til sammen 83 representanter på Stortinget. Partiet fikk dessuten en oppslutning på 19,5 prosent på TV 2s novembermåling.

— Nå har vi fantastiske målinger, men vi kan ikkje forvente at det skal være slik for alltid. Vi må bare være tydelige på hva vi mener, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum til Klassekampen.

Arbeiderpartiet har det siste året falt på avisens målinger. Partisekretær Kjersti Stenseng i Ap sier det viser den enorme jobben partiet har framfor seg for å vinne tilbake tilliten til velgerne som forlot dem ved høstens valg.

I den ferske målingen får Høyre 22,9 prosents oppslutning (fram 1,5 prosentpoeng), mens Frp går tilbake 2,1 poeng til 8,4 prosent. Oppslutningen til SV (7,1 prosent), MDG (6,1), Venstre (4,3), Rødt (4,1) og KrF (3,4) er mer eller mindre uendret fra forrige måling.

Feilmarginen varierer fra 2,6 og 1,1 og størst for de største partiene.

NTB

Lørdag 9. november 2019

Foreldre dømt for mishandling av datteren
Et foreldrepar i 50-årene er i Sør-Trøndelag tingrett dømt for grov vold og gjentatt mishandling av datteren gjennom hennes barndom.

Moren dømmes til ett år og seks måneders fengsel, mens faren dømmes til ett år og ni måneders fengsel. Foreldreparet dømmes videre til å betale datteren 250.000 kroner i oppreisningserstatning.

Straffen er lavere enn aktors påstand om tre års fengsel for moren og tre år og tre måneders fengsel for faren.

Foreldreparet er dømt for å ha utsatt datteren for grov vold gjentatte ganger over en periode på 13 år. Datteren har posttraumatisk stresslidelse og liten arbeidsevne som følge av mishandlingen hun har vært utsatt for.

Foreldreparet erkjente seg ikke skyldig i retten, men innrømmet lettere «oppdragervold» mot fornærmede.

NTB

Lørdag 9. november 2019

Magnus Carlsen har meldt seg ut av Norges Sjakkforbund
Magnus Carlsen skal fortsatt representere Norge i internasjonale mesterskap og turneringer selv om han har meldt seg ut av Norges Sjakkforbund.

I en pressemelding sendt fredag skriver Norges Sjakkforbund (NSF) at forbundet 30. september mottok en melding fra Magnus Carlsens far Henrik Carlsen. Den inneholdt blant annet følgende:

«Som indikert allerede i sommer ønsker Magnus med dette å melde seg ut av Norges Sjakkforbund, og gjerne så raskt som det er mulig. Han vil benytte anledningen til fortsatt å representere Norge som avklart med Fide og NSF på ettersommeren.»

FIDE er Det internasjonale sjakkforbundet.

Carlsen var i møte med sentralstyret i NSF allerede 11. juli, noen dager etter kongressen i forbundet 7. juli. Ifølge NSF skal verdensmesteren allerede da ha signalisert at det var aktuelt å melde seg ut.

NTB

Fredag 8. november 2019

Nav-ansatte sier tilliten til ledelsen er tynnslitt
Ansatte i Nav sier det er krevende å representere et system de opplever ikke virker. De varsler at tilliten til ledelsen er lav.

Marit S. Isaksen i Fellesorganisasjonen (FO) forteller til Dagsavisen at det er krevende tider for Nav-veilederne.

— De ønsker å opptre på en god måte. Men det er krevende å representere et system som ikke har vært bra nok. Det er veilederne som møter brukerne og får erfare ulike reaksjoner de har, og som må møte folks svekkede tillit til systemet og velferdstjenesten, sier Isaksen.

Fellesorganisasjonen representerer om lag 3.000 kommunalt og statlig ansatte i Nav.

Sigrun Vågeng skal ha hatt høy grad av tillit blant FO-medlemmene etter at hun overtok jobben som Nav-direktør i 2015. Nå er derimot tilliten tynnslitt på grunn av dårlig styring, både fra Nav og departementet, skriver Dagsavisen.

NTL Nav, som representerer 5.600 ansatte, mener det ikke er det rette tidspunktet for å vurdere tillit.

NTB

Fredag 8. november 2019

Prognose: Nordmenn vil bruke nærmere 100 milliarder kroner på julehandelen
Nordmenn vil til sammen punge ut 97 milliarder for årets julefeiring. Bare i desember bruker hver og en av oss 11.100 kroner på julemat og julegaver.

Det viser prognoser fra Oslo Handelsstands Forening (OHS), som regner med en vekst på 0,9 prosent fra fjoråret.

Desember er den viktigste måneden for handelsstanden, og det er ventet at omsetningen vil være om lag 28 prosent høyere enn resten av året. For enkelte bransjer er tallet mye høyere, som for eksempel hos leketøysbutikkene der omsetningen øker med over 200 prosent før jul.

— Julehandelen er kjempeviktig. Hadde man tatt bort november og desember, hadde det blitt mye røde tall, så vi er ekstremt avhengige av en vellykket julehandel, sier administrerende direktør Bjørn Næss i OHF til NTB.

For bokhandlere, gullsmeder og urmakere forventes det rundt 150 prosent økning i omsetningen.

NTB

Fredag 8. november 2019

170.000 fartssyndere bøtelagt i fjor
De fleste bilistene som blir stanset i fartskontroll, har ingen unnskyldning, sier Utrykningspolitiet. 170.000 ble straffet for fartsbrudd i 2018.

101.000 av dem ble stoppet av politiet, mens de andre ble fanget opp av fotobokser og fikk bot tilsendt i posten, skriver Aftenposten.

— For noen blir det stusslig å holde fartsgrensen på en vei som er tilsynelatende enkel å kjøre på, sier seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.

Foreleggene fra politiet lå i snitt på 4.531 kroner. Bilistene som ble tatt i automatisk trafikkontroll måtte i snitt ut med 2.896 kroner.

Fra nyttår ble det dyrere å kjøre for fort. Ligger du opp mot ti kilometer i timen over fartsgrensen, koster det deg 2.100 kroner. Å kjøre for fort på motorvei, kan koste deg opptil 10.650 kroner, viser politiets oversikt over bøtenivået.

Assisterende UP-sjef Roar Skjelbred Larsen sier de fleste ikke har noen god unnskyldning for fartsoverskridelsene.

— Noen skylder på at de ikke var klar over fartsgrensen på stedet, at de trodde de lå innenfor eller at de måtte gasse skikkelig på for å rekke forbi køen, sier Larsen.

Det var flest menn, 77 prosent, som ble tatt for å kjøre for fort, viser tall fra UP.

NTB

Fredag 8. november 2019

TV 2: Havarikommisjonen peker ikke på én årsak til Helge Ingstad-ulykken
Havarikommisjonen kommer til å konkludere med at KNM Helge Ingstad-ulykken skyldtes en serie uheldige sammentreff, etter det TV 2 erfarer.

Fredag legger Havarikommisjonen fram sin rapport, på årsdagen etter at KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola utenfor Stureterminalen i Hordaland natt til 8. november i fjor.

Etter det TV 2 erfarer er hovedkonklusjonen at det skjedde en rekke sammenfallende uheldige omstendigheter.

Det var også konklusjonen i kommisjonens foreløpige analyse som kom i november i fjor.

Personer i Forsvaret opplyser i forkant til TV 2 at Havarikommisjonens rapport i stor grad samsvarer med Forsvarets egne funn.

Fregatten KNM Helge Ingstad ble totalskadd i kollisjonen. I sommer ble det kjent at fregatten ikke skal repareres. Kostnadene ved en reparasjon er anslått til mellom 12 og 14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.

NTB

Fredag 8. november 2019

Utvist mann dømt til sju år og fire måneders fengsel etter rekordstort pillebeslag
En 37 år gammel mann fra Algerie er dømt til fengsel i sju år og fire måneder etter å ha blitt funnet skyldig i å være bestyrer av et pilledepot på Oslos vest.

Dommen falt i Oslo tingrett torsdag 31. oktober. Bare tilfeldigheter gjorde at saken ble rullet opp, melder TV 2.

Mannen ble stanset av politiet i en kontroll på Skøyen 4. juli i fjor etter at han ble gjenkjent av en politibetjent. I en pose mannen hadde, fant politiet 9.000 tabletter.

37-åringen hadde også nøkler på seg, men svarte unnvikende på hvor han bodde. Etter at han var plassert i arresten, forøkte politiet å låse opp leiligheter i området og fant at nøklene passet til en leilighet i nærheten. Der fant politiet til sammen 379.515 tabletter Rivotril og Ksalol. Begge medikamentene er av typen benzodiazepiner, som gir en beroligende effekt.

— Dette er det største beslaget av narkotiske tabletter som noen gang er gjort i Norge, sier aktor, statsadvokat Stein Vale, til TV 2.

Mannen ble utvist fra Norge etter narkodommer både i 2012 og 2013, men kom likevel tilbake. Han hevdet å være flyktning fra Libya, men kommer opprinnelig fra Algerie.

Tiltalte erkjente seg skyldig i henhold til samtlige punkter i tiltalen da han møtte i Oslo tingrett 16. oktober.

Aktors påstand var ni års fengsel, og statsadvokat Vale sier at påtalemyndigheten vurderer å anke. Mannens forsvarer sier til TV 2 at hans klient er tilfreds med utfallet av saken.

NTB

Fredag 8. november 2019

Stortinget sier bestemt nei til kontant-krav
Stortinget vendte torsdag tommelen ned for Senterpartiets forslag om å slå fast retten til å betale med kontanter.

Representantforslaget innebærer ikke bare at forbrukerens rett til å betale med kontanter slås ettertrykkelig fast, men også at det knyttes en straffebestemmelse til plikten til å ta imot kontanter.

— Finansminister Siv Jensen (Frp) nektet i dagens debatt å svare på om Vys kontantfrie praksis er i tråd med gjeldende lov. Det er jo nettopp denne uklarheten som gjør Sps forslag så avgjørende viktig, sier Sps Sigbjørn Gjelsvik til NTB.

— Man hadde presisert hva som ligger i plikten man har til å ta imot kontanter og hvilke konsekvenser det vil kunne få å avvise, legger han til.

Forslaget ble fremmet som et tillegg til innstillingen om finansmarkedsmeldingen for 2019. Også i 2017 ble et lignende forslag fra Sp nedstemt.

NTB

Fredag 8. november 2019

Ny avtale skal gi kvinnelige toppfotballspillere en lettere og tilpasset hverdag
Toppfotball Kvinner har inngått samarbeid med Høyskolen Kristiania. Målet er at det skal bli enklere å kombinere fotball og studier.

Avtalen innebærer at alle spillere i Toppserien og 1. divisjon får individuell studieveiledning og spesialpris på aktuelle nettstudier. I tillegg vil én heldig spiller i året få tilbud om en fullfinansiert studieplass.

— Motiverte fotballspillere som har valgt å satse på sin idrett skal ikke måtte legge skoene på hylla for å være sikret en interessant og trygg fremtid. Høyskolen Kristiania ønsker å bidra til at flest mulig, også idrettsutøvere, skal ta den utdanningen de ønsker. Med fleksible studietilbud på nett kan fotballspillerne ta utdanning parallelt med satsingen på sin idrett og ikke måtte velge bort en jobb- eller idrettskarriere, sier Heidi Åberg, avdelingsdirektør for arbeidsliv og innovasjon hos Høyskolen Kristiania, i en pressemelding.

Daglig leder i Toppfotball Kvinner, Hege Jørgensen, er stolt over den nye avtalen.

— Vi er kjempeglade for å få på plass en så viktig avtale. Dette er en del av satsingen vi gjør for kvinnefotballen, som vi ønsker skal være en idrett hvor visjonen om en dobbel karriere kan bli en realitet i form av en lettere og mer tilpasset hverdag for spillerne, sier Jørgensen.

En av de største utfordringene til kvinnefotballen er at begrenset økonomi gjør det vanskelig for spillerne å satse på idretten sin. Bare de færreste kan leve av å spille fotball, og inntektene er sjeldent tilstrekkelig for å kunne ivareta utøvernes langsiktige behov for en finansiell og karrieremessig grunnmur.

— Vi er veldig stolte av at spillerne våre tar høyere utdanning ved siden av fotballen, men de trenger en bedre balanse slik at de kan satse mer på fotballen. Dette er et viktig steg på veien til ytterligere profesjonalisering av toppklubbene på kvinnesiden, mener Jørgensen.

NTB

Torsdag 7. november 2019

Skeivt kristent nettverk reagerer på samlivsdokument
I et samlivsdokument fra Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe står det at homofil orientering kan endres ved terapi.

— Jeg synes dette er horribelt. Internasjonalt finnes det tusenvis av mennesker som har opplevd at dette ikke fungerte, og som har blitt skadd av det. Da er det forkastelig at den formuleringen er med i dokumentet, sier leder Marit Liarbø i Skeivt kristent nettverk til Vårt Land.

Dokumentet tar for seg samlivsetiske spørsmål og ble publisert av Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe i juni. I et kapittel om homofilt samliv blir såkalt konverteringsterapi omtalt. Denne omstridte formen for terapi har fått fornyet oppmerksomhet i kjølvannet av serien « Homoterapi » på VGTV.

«Vi har også sett at i en del tilfeller kan en homofil orientering endres ved terapi», står det i dokumentet, ifølge serien.

I en pressemelding fra Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe understrekes det at Pinsebevegelsen består av 330 selvstendige kirker, og at form og kvalitet på håndtering av mennesker vil variere.

— Pinsebevegelsen har, så langt jeg kjenner til, ikke noe arbeid, verken nasjonalt eller lokalt, som er fokusert spesielt mot mennesker med homofil legning, heller ikke reorientering, sier leder Sigmund T. Kristoffersen i Pinsebevegelsens lederråd.

NTB

Torsdag 7. november 2019

Olav Thon setter av en milliard til forskning på muskel- og skjelettlidelser
Milliardær Olav Thon har satt av en milliard kroner til en nyopprettet stiftelse som skal forske på muskel- og skjelettlidelser.

— Skal det være noe vits i dette her, så snakker vi om en milliard. Såpass må det være, sa Thon da han kom med nyheten under et intervju på NRK-programmet Torp onsdag kveld.

— Disse plagene som koster staten, og alle stater, milliarder av kroner i sykepenger og fravær i arbeidslivet, men er merkelig lite prioritert i det offentlige forskningsapparatet.

Det er deler av Thons egen formue som skal bidra til stiftelsen. Milliardæren overførte i 2013 aksjer for rundt 26 milliarder til Olav Thon Stiftelsen, og står i dag oppført med en formue på 2,3 milliarder i skattelistene.

Ifølge Thon selv vil det meste av stiftelsens penger bli investert i eiendom, og han håper dette vil gi en årlig avkastning på opp mot 100 millioner kroner i året. Det meste av dette skal deles ut til forskning, skriver NRK.

96-årige Thon er konsernsjef i Olav Thon Gruppen, som blant annet driver hoteller og kjøpesentre, og er også styreleder i stiftelsen med hans navn. Hvert år deler Olav Thon Stiftelsen ut rundt 50 millioner kroner til allmennyttige formål.

NTB

Torsdag 7. november 2019

Kraftig Ap-fall og nesten-dobling for Rødt i ny meningsmåling
Arbeiderpartiet faller fra 26,3 til 23 prosent i VGs partibarometer for november. De store vinnerne er Rødt og Senterpartiet.

Partibarometeret er utført av Respons Analyse mellom 31. oktober og 4. november.

Mens Ap synker, er Rødt nær å doble oppslutningen, og går fra 3,3 prosent til 6 prosent. Det er partiets beste stortingsmåling i VG

Samtidig vokser Senterpartiet stadig mer, på denne målingen fra 14,8 til 16,5 prosent.

— Dette er ren matematikk: Ap lekker, og de gjør det først og fremst til Senterpartiet og til venstresiden, spesielt til Rødt, sier daglig leder Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse til avisa.

For de resterende partiene er utviklingen slik: SV 6,5 prosent (-0,2), MDG 5,9 (-1), KrF 3,9 (-0,3), V 3,2 (+0,2), H 21,3 (+0,7) og Frp 11,4 (-0,5).

Målingen viser et klart rødgrønt flertall, der Ap, Sp og SV til sammen får 87 mandater, mens Rødt og MDG får ti mandater hver. Dagens sittende regjering ville endt med 62 mandater om målingen var valgresultat.

Feilmarginene er på mellom 1,1 og 2,6 prosent, og størst for partiene med høyest oppslutning. 1.003 respondenter er intervjuet.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Farevarsel for snø på Østlandet — kan lokalt komme opptil 15 centimeter
Det ventes mye snø på Østlandet fra fredag formiddag til lørdag kveld. Lokalt kan det komme 10 til 15 centimeter med snø eller sludd.

Meteorologene har derfor sendt ut farevarsel på gult nivå for både Vestfold, Østfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Hedmark.

Nedbøren kan komme som både sludd og snø, og kan by på konsekvenser for trafikantene.

— Beregn noe ekstra tid til transport og kjøring. Bruk riktige dekk og kjør etter forholdene, anbefaler meteorologene.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Høyesterett forkastet anke fra mor som la ut bilder av datteren på Facebook
Høyesterett forkaster anken fra en kvinne i slutten av 40-årene som tidligere i år ble dømt for å ha krenket og utlevert sin sju år gamle datter på Facebook.

Kvinnen ble først dømt i Nord-Troms tingrett høsten 2018. Deretter ble hun igjen dømt i Hålogaland lagmannsrett til å betale en bot på 12.000 kroner i april. Kvinnen ble også dømt for å ha brukt eller vært i besittelse av narkotika.

Bakgrunnen var en konflikt kvinnen var i med barnevernet, etter at barnevernet fattet vedtak om omsorgsovertakelse av datteren hennes.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Tysker frifunnet for bæring av skrutrekker på offentlig sted
En tysk mann i 30-årene ble onsdag frifunnet av Oslo tingrett for å ha gått med en skrutrekker i lomma på Universitetet i Oslo.

Mannen ble 14. oktober i år funnet sovende utenfor en lesesal i en av Universitetet i Oslos bygninger i Forskningsparken med en flat skrutrekker i lomma.

Tyskeren sa til politiet at han hadde funnet skrutrekkeren, men svarte ikke direkte på spørsmål om hva han skulle med den.

Mannen ble tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 189, som innebærer å ha båret et skarpt redskap på offentlig sted som var egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse.

Den tyske mannen møtte ikke selv i rettssaken i Oslo tingrett onsdag. Under rettssaken ble han frifunnet for å ha hatt skrutrekkeren fordi retten ikke fant det bevist at den ble båret uten aktverdig formål.

Han ble imidlertid dømt til å betale en bot på 5.000 kroner for å ha oppgitt falskt navn og fødselsdato til politiet på Jernbanetorget 14. september i år.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Ny rekordmåling for Senterpartiet
Senterpartiet får nesten flertall sammen med Arbeiderpartiet i en fersk måling. Mandatberegningen gir Sp og Ap 83 representanter til sammen på Stortinget.

Senterpartiet får en oppslutning på 20 prosent i novembermålingen Sentio i har utført på vegne av Nettavisen og Amedia. Dette er partiets beste resultat noensinne på Sentios målinger.

Dette er også en dobling fra resultatet i stortingsvalget i 2017, og ville gitt Senterpartiet en kraftig økning i antall stortingsrepresentanter, fra 19 til 40. De ville dermed fått to flere representanter enn Høyre på Stortinget.

Dersom målingen hadde vært resultat i et stortingsvalg, ville Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ville fått et klart flertall med 97 mandater, opp fra 93 i oktober. Senterpartiet og Ap ville fått 83, to færre enn det som kreves for flertall.

Dagens regjeringspartier Høyre, Frp, Venstre og KrF ville fått 58 mandater, ned fra 61 i oktober. Både Venstre og KrF er under sperregrensen på målingen. Det samme er Rødt.

Partiene målte som følger i november (resultat fra oktober i parentes):

Arbeiderpartiet får 22,6 prosent (24,9), Frp 9,2 (9), Høyre 20,8 (20,9), KrF 3,1 (3,6), Rødt 3,9 (3,2), Sp 20 (17,6), SV 7,7 (6,4), Venstre 3,9 (4,1), MDG 6,3 (7,7) og andre 2,6 (2,7).

Målingen er gjennomført imellom 29. oktober til 2. november og har en feilmargin mellom 1,1 og 3 prosent.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Norges F-35-fly er nå operative
Som siste steg i to år med testing ble F-35-flyene onsdag prøveflyttet fra Ørland til Luftforsvarets base på Rygge. Flyene er nå klare for sine første oppdrag.

Siden de tre første F-35-kampflyene landet på norsk jord i november 2017, har Luftforsvaret testet hvordan flyene takler særnorske forhold.

Det er blitt gjennomført vinteroperasjoner, operasjoner i nord, og samarbeidsoppdrag med landets hær-, sjø- og spesialstyrker, og den siste testen var flyttingen av flyene med tilhørende utstyr fra Ørland til Rygge, som ble ferdigstilt onsdag.

Flyttingen er kun midlertidig, og flyene skal tilbake til Ørland, der 15 av Norges til nå 22 F-35 skal operere fra. De andre flyene er utstasjonert i USA til utdanningsformål.

Forsvaret har dermed nådd sitt mål fra 2011 om å nå operativ evne med flyene innen slutten av 2019.

— Det er et resultat av et formidabelt arbeid over mange år i store deler av forsvarssektoren. Nå kan F-35 bidra til å løse nasjonale kriser og hindre at norsk suverenitet trues, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Det er snakk om en første operativ evne, på engelsk initial operational capability, forkortet IOC. Ifølge forsvarsdepartementet er Luftforsvaret nå i stand til å respondere raskt med F-35-flyene på hendelser og kriser i Norge, norsk territorialfarvann og nærliggende områder.

Norge har bestilt 52 kampfly av typen F-35. De kan utføre langt flere oppdrag uten støtte fra andre fly eller bakkestasjoner enn det F-16 kan.

Flyene vil være fullt operative fra 2025, opplyser Forsvarsdepartementet.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Kampklar Eirik Jensen i ny runde i retten
Eirik Jensen nektet igjen straffskyld da den tredje og siste runden i rettsmaratonen mot ekspolitimannen startet i Borgarting lagmannsrett.

I rosa skjorte ankom den pensjonerte politimannen Oslo tinghus onsdag, vel vitende om at for ham står resten av livet på spill. Han risikerer 21 års fengsel for medvirkning til smugling av store mengder hasj under særdeles skjerpende omstendigheter og grov korrupsjon.

— Det er noe som ligger i bakhodet. At konsekvensene er ganske fatale hvis vi ikke når fram, sa Jensen til NRK før rettssaken startet.

Det er snart seks år siden han ble pågrepet i februar 2014.

Fri forklaring

Saken er beregnet å vare helt fram til slutten av mars neste år. Da rettssaken startet, erklærte Jensen som tidligere at han er uskyldig.

Jensen skal etter planen starte sin frie forklaring torsdag. Deretter vil påtalemyndigheten gå i gang med sin utspørring av den tidligere toppolitimannen.

I den første runden av ankesaken nektet Jensen å la seg utspørre før hans medtiltalte Gjermund Cappelen hadde holdt sin forklaring. Det vil ikke skje denne gangen, opplyser en av hans forsvarere, Sidsel Katralen, til NTB.

— Vi vet jo stort sett hva Cappelen vil si. Det er ikke noe drama rundt dette, sier Katralen.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Kreml bekrefter at de har mottatt søknad om benådning av Frode Berg
President Vladimir Putins talsperson bekrefter at de vurderer en søknad om benådning fra spiondømte Frode Berg.

— Han soner en dom på 14 år i fengsel for spionasje og har sendt inn en søknad om benådning til Russlands president. Vi har mottatt søknaden og den blir behandlet etter det gjeldende regelverket, sa president Vladimir Putins pressetalsperson Dmitrij Peskov under en pressekonferanse onsdag ifølge nyhetsbyrået Ria.

Han kom ikke med noen opplysninger om når det vil bli tatt en avgjørelse om søknaden.

Bergs advokat Brynjulf Risnes bekreftet overfor NTB 17. oktober at de hadde sendt inn en søknad.

— Den ble sendt for en tid tilbake. En slik benådning er en ren formalitet, men det må foreligge en avtale mellom statene. Selve søknaden er en enkel prosess, men det er greit å ha den inne, sa Risnes.

I midten av oktober skrev det litauiske nyhetsbyrået BNS at Russland og Litauen er enige om å utveksle to russere mot to litauere og en ikke navngitt nordmann som er dømt i Russland. Frode Berg er den eneste nordmannen som soner en spiondom i Russland.

Noen dager senere opplyste menneskerettskommissær Tatjana Potjaeva i Moskva til Interfax at de har anbefalt president Vladimir Putin å benåde Frode Berg. Hun er medlem i kommisjonen.

— Dette bekrefter ytterligere at det foreligger en avtale, slik vi har hørt om den siste uka, sa Risnes til NTB etter nyheten om at Putin hadde blitt anbefalt en benådning var kjent.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Fluor fra skismøring funnet i meitemark og klatremus
I området rundt skiløypene i Granåsen i Trondheim er det påvist høye nivåer av perfluorerte stoffer som brukes i skismøring, i jorda, mus og meitemark.

Doktorgradsstipendiat Randi Grønnestad ved Institutt for biologi ved NTNU har undersøkt nivåene av forskjellige perfluorerte stoffer — PFAS — i skiområdet Granåsen og sammenlignet med et referanseområde der det ikke drives med skiaktivitet, skriver Dagbladet.

— Jeg har funnet at det er signifikant høyere nivåer av de fleste PFAS-ene i mus fra disse skiområdene. Spesielt av de mer langkjedede stoffene, som man finner i skismøring, finner jeg betydelig høyere nivåer av i mus i skiområdene enn i mus i referanseområdet, forteller hun.

Grønnestad mener det er alarmerende at nivåene var så mye høyere i skiområdet — selv om prøvene var tatt om sommeren.

— Mange måneder etter at snøen har smeltet, så finner man disse nivåene i jord, meitemark og mus. Det viser at stoffene blir igjen i naturen og tas opp i dyrene. Så det er ikke bare i skisesongen at det er et problem, sier hun.

— Disse stoffene har vist seg å ha effekter på hormonsystemet, de kan føre til kreft, og de kan føre til ubalanse i mange ulike systemer i kroppen, sier hun.

En artikkel om Grønnestads doktorgradsarbeid publiseres nå i det amerikanske tidsskriftet Enviromental Science & Technology.

I 2015 viste en rapport fra Miljødirektoratet lignende funn for området rundt Holmenkollen i Oslo. Norges Skiforbund har innført forbud mot glidprodukter som inneholder fluor for skiløpere i barne- og ungdomsklassene under 16 år.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Nytt olje- og gassfunn i Nordsjøen
— Vi har gjort et av årets største funn, opplyser Equinor, som sammen med tre partnere har funnet mellom 38 og 100 millioner fat oljeekvivalenter i Nordsjøen.

— Funnet er gjort i det aller mest modne området på norsk sokkel, ikke langt fra Troll-feltet. Det viser hvilke muligheter som fortsatt finnes for verdiskaping og inntekter fra denne næringen, sier letedirektør for norsk og britisk sokkel i Equinor , Nick Ashton.

Funnet ble gjort 3,2 kilometer sørvest for Fram-feltet på et sted hvor havdybden er 350 meter. Det vil trolig bli knyttet opp mot eksisterende infrastruktur.

— Etter mer enn femti år med geologiske undersøkelser på norsk sokkel så lærer vi stadig nye ting, og vi finner hydrokarboner hvor vi tidligere ikke trodde det fantes, sier Ashton.

Han har tro på at oljen og gassen i området kan utvinnes med god lønnsomhet og lav CO2-intensitet.

Equinor har en andel på 45 prosent av utvinningslisensen, mens partnerne ExxonMobil, Idemitsu Petroleum og Neptune Energy har henholdsvis 25 prosent, 15 prosent og 15 prosent.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Nå kan du sjekke luftkvaliteten på Yr
Værvarslingstjenesten Yr utvider tilbudet og inkluderer luftkvalitet i varslene.

Det er forskere ved Meteorologisk institutt som har utviklet varslingsmodellen, som viser den lokale luftforurensingen i nåtid og 24 timer framover.

— Modellen kombinerer værvarselet og utslipp for å beregne luftkvaliteten. Slik kan vi dekke hele Norge, ned til et så lite område som 50 meter, sier seniorforsker Bruce Rolstad Denby ved Meteorologisk institutt.

Luftforurensing er et problem på vinteren, det er særlig svevestøv og nitrogendioksid som forurenser lokalt.

Varselet er utviklet med tanke på sårbare grupper som eldre, gravide, barn og de med astma og luftveisplager.

Tjenesten er i første omgang tilgjengelig på nett, opplyser Meteorologisk institutt.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Svarte Natta nekter for «Giske-show»
Trond Giske er hovedtrekkplaster på mediekonferansen Svarte Natta. Styreleder Amund Trellevik tror det kan bli ubehagelig for Ap-politikeren.

— Som alle andre som deltar i debatter på Svarte Natta, kommer Trond Giske til å få meget velformulerte, kritiske og sikkert for hans del ubehagelige spørsmål, sier Trellevik til NTB.

Han nekter å være med på kritikken Svarte Natta har fått for å legge opp til en paneldebatt der det er Trond Giske som settes i rollen som «offer».

— Det er ikke slik at vi gir Trond Giske en scene der han skal sitte og renvaske seg.

Trakk seg i protest

Diskusjonen skjøt fart mandag denne uka da kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen trakk seg fra debatten.

«Jeg ble invitert til og takket ja til en pressedebatt om metoo. Det har nå utviklet seg til noe som kan se ut som et Giske-show. Det takker jeg nei til», skriver Ulstein på Facebook.

Hun beskylder Svarte Natta for å ha endret premissene etter at hun sa ja, og for å legge opp til en debatt der det er Giske som framstår som offeret i stedet for kvinnene som varslet mot ham.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Mediehøyskole reviderer omstridt verdidokument
NLA Mediehøgskolen på Gimlekollen i Kristiansand skal bytte ut et verdidokument som blant inneholder et omstridt punkt om homofili.

Dokumentet blir forelagt alle som søker jobb på den private høyskolen. I ett av punktene står det at «seksuelt samliv utenom det monogame ekteskap mellom kvinne og mann er i strid med Bibelens ord», skriver Fædrelandsvennen.

— Vi ønsker å ha et dokument som både i språkdrakt og innhold kan være et godt grunnlag for å kunne realisere formålet som NLA har forpliktet seg på, skriver NLA-rektor Erik Waaler i en epost til avisa.

Dokumentet har vært omstridt, ikke minst på grunn av synet på homofilt samliv. I 2005 brøt Fædrelandsvennen sitt samarbeid med medieutdanningen på grunn av dokumentet. Da Gimlekollen fusjonerte med NLA i 2013 ble dokumentet byttet ut med et nytt verdidokument. Fremdeles inneholdt det formuleringer om skilsmisse, abort og ekteskap.

Waaler sier at et nytt utkast allerede er lagt fram for avdelingslederne ved høyskolen, men han vil ikke si noe om innholdet.

Det nye dokumentet skal være mindre detaljert og ikke lenger inneholder formuleringer om samliv.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Nær halvparten av kirkens medlemmer er for aktiv dødshjelp
En undersøkelse blant medlemmer i Den norske kirke viser at 46 prosent er for aktiv dødshjelp. Det får biskopene til å reagere.

— Vi skal ikke la oss styre av at kirkens medlemmer er uenige med oss. Vi som biskoper har gitt et løfte om at vi skal forkynne evangeliet og fremme kirkens tro og bekjennelse. Det er der vår lojalitet ligger, sier biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin til Vårt Land.

Den norske kirkes egen medlemsundersøkelse er utført av markedsanalysebyrået Opinion, og skal gjøre kirken bedre kjent med sine medlemmer. Den viser­ blant annet at 14 prosent av ­kirkens medlemmer sier de er helt uenige med kirken når den uttaler seg offentlig.

Enigheten er størst i saker om klima og fattigdom, men i spørsmål om aktiv dødshjelp står altså kirken og medlemmene langt fra hverandre.

— Det var det mest overraskende funnet for meg. Jeg vil tro ­biskopene har et restriktivt forhold til aktiv dødshjelp. Det er i alle fall min posisjon, selv om jeg ser at dette innebærer mange krevende avveininger, sier preses Helga Haugland Byfuglien, til avisen.

Nordhaug sier han er en «veldig tydelig motstander av å endre på lovverket vi har», men er som Byfuglien åpen for å ta opp spørsmålet på Kirkemøtet.

Aktiv dødshjelp var sist en sak på Kirke­møtet i 1998. Da ble det enstemmig avvist.

NTB

Onsdag 6. november 2019

Coop felt for markedsføring mot barn
Coops bruk av konseptet «Barnas Uker» sammen med reklame for snacks og godteri bryter med retningslinjene i matbransjen, mener Matbransjens Faglige Utvalg.

Det var en kundeavis fra supermarkedkjeden som ble klaget inn. På en side i avisen der det ble reklamert for chips og godteri, var det også et banner med teksten «Barnas Uker» i barnslig utforming.

Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) mener det appellerte klart til barn. Coop Obs peker på at kundeavisen ikke hovedsakelig retter seg mot barn.

— MFU mener imidlertid det må forventes at en profesjonell aktør som Coop, som bør være vel kjent med MFUs retningslinjer, ikke blander sammen konsepter som «Barnas Uker» med produkter som står på MFUs produktliste, skriver utvalget, som opplyser at klagen mot Coop Obs ble tatt til følge.

MFU regulerer markedsføringsaktiviteter for mat og drikke mot barn og unge.

NTB

Onsdag 6. november 2019

«Den norske los» blir digital
I over 100 år har Kartverket oppdatert bokverket «Den norske los», som alle registreringspliktige skip er pliktige å ha om bord. Nå blir det slutt på det.

— De åtte tykke bøkene blir nå erstattet av en digital løsning som gjør hverdagen enklere for alle sjøfarende, inkludert fritidsflåten, opplyser Kartverket i en pressemelding.

Statens kartverk har jobbet i to år med å digitalisere farvannsbeskrivelsen «Den norske los», som er et supplement til sjøkartene og gir brukerne utfyllende informasjon om havner og farvannet de skal inn i.

— Dette er et stort og viktig digitaliseringstiltak som kommer brukerne til gode med raskere oppdateringer, mer relevant innhold og høyere kvalitet på dataene. Det er også et eksempel på hvordan Kartverket, som en offentlig etat, rasjonaliserer og effektiviserer driften og dermed utnytter offentlige midler på en bedre måte, sier kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup.

Kartverket er norsk sjøkartmyndighet og skal gjennom denne rollen bidra til en mer effektiv og sikker seilas i norske farvann.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Mann tiltalt for datainnbrudd hos Vegvesenet
En mann bosatt i Bergen, er tiltalt for å ha brutt seg inn i Statens vegvesens datasystem og stjålet personopplysninger til flere millioner brukere, skriver BA.

Den 33 år gamle utenlandske statsborgeren ble pågrepet i januar 2018 etter at Vegvesenet hadde anmeldt han til politiet.

Ifølge Bergensavisen ville mannen utvikle en app med informasjon om kjøretøy, og Statens vegvesen mistenkte at mannen på ulovlig vis hadde fått adgang til informasjon fra deres registre.

I tiltalen står det at mannen kjørte et skript som gjorde at han fikk tilgang til og kunne laste ned Statens vegvesens kunderegister, og at han skal ha gjort dette flere ganger i perioden desember 2017 til januar 2018.

Mannen har i avhør nektet straffskyld for datainnbrudd, men han har fortalt at han ville utvikle en app der informasjon om kjøretøy var sentralt, ifølge avisa.

33-åringen er tiltalt etter straffelovens paragraf 204, som har en strafferamme på inntil to års fengsel. I februar 2020 kommer saken opp for Bergen tingrett. Det er satt av to dager til saken.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Politiet vurderer foretaksstraff for Forsvaret og Kystverket etter Helge Ingstad-ulykken
Etterforskningen av havariet til fregatten Helge Ingstad blir neppe avsluttet før nyttår. Politiet vurderer om Forsvaret og Kystverket skal gis foretaksstraff.

Det er for forhold knyttet til drift, rutiner, opplæring og risikovurdering politiet vurderer å straffeforfølge Kystverket og Forsvaret, melder VG.

— Foretakenes ansvar har vært tema under etterforskningen, men det er for tidlig å si hvordan vi konkluderer, sier påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt til avisa.

Han sier at foretaksstraff heller ikke er utelukket for det greske rederiet som eier tankskipet Sola TS.

For politiet gjenstår det flere avhør og undersøkelser før påtaleinnstillingen er klar. De avventer også granskningsrapporten til Havarikommisjonen, som skal legges fram på fredag.

Politiet har tidligere sagt at det er tre personer som har status som mistenkt i saken — losen på tankskipet Sola, vaktsjefen på KNM Helge Ingstad og operatøren ved trafikksentralen på Fedje.

Fregatten kolliderte med oljetankeren Sola TS fredag 8. november 2018 ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland. Skipet ble totalskadd i kollisjonen.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Presseutvalg mener mediene må skjerpe seg
Norske journalister må bli flinkere i sin omgang med kilder for å sikre økt tillit til mediene, mener et utvalg som foreslår endringer i Vær varsom-plakaten.

Det er store variasjoner fra journalist til journalist, og fra redaksjon til redaksjon, i omgangen med kilder, konkluderer utvalget.

— Presseetikken er nærmest blitt individualisert, sa utvalgets leder Sven Egil Omdal da han la fram rapporten tirsdag.

Sammen med Anki Gerhardsen, Eva Sannum og Simen Sætre foreslår han flere endringer i Vær varsom-plakaten for å gjøre kjørereglene for norske journalister tydeligere.

Hjørnestein

— Tillit er hjørnesteinen som bærer all verdifull journalistikk, sa Omdal.

— En gjennomført høy etisk standard styrker den autoriteten mediene trenger for å kunne utføre sin samfunnsrolle. Det gjelder ikke minst når mektige personer eller institusjoner blir kritisert, sa han.

— I slike tilfeller vil pressens troverdighet veldig ofte bli forsøkt trukket i tvil. Journalistene vil bli tillagt skjulte motiver, arbeidsmetodene vil bli kritisert, sa Omdal.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Sosialkomiteens leder mener Nav-ledelsen må gå av
Skremmende, sier sosialkomiteens leder Erlend Wiborg (Frp) om Navs håndtering av trygdeskandalen. Han mener etatens ledelse må gå av.

Nav burde reagert tidligere og har vært for passive, ifølge Wiborg.

— Mest graverende syns jeg det er at når Nav, når de blir gjort kjent med sakens alvor, ikke ser at her må vi gå tilbake å finne ut hvem som er utsatt for urett. Det syns jeg er skremmende, sier han til NTB.

Han viser til brevet Nav sendte til departementet der etaten ga uttrykk for at det ville være for tidkrevende å gå tilbake og finne ut hvem som er rammet av Nav-skandalen. Det gjør at han mener ledelsen må gå av.

— Det viser at de ikke nødvendigvis er de rette til å være de som skal lede Nav gjennom den oppryddingen som skal være, sier Wiborg.

NTB har bedt Nav-direktør Sigrun Vågeng om kommentar til uttalelsen. Hun er ikke tilgjengelig for intervju tirsdag, men har via Navs kommunikasjonsavdeling sendt en kommentar på epost. Der viser hun til arbeidet etaten har satt i gang for å rydde opp og rette opp feilene.

— Jeg følger dette arbeidet tett, skriver hun, og lover at «hver stein skal snus».

Vågeng sa til VG før helgen at hun planlegger å sitte ut åremålsperioden, som går ut i slutten av oktober neste år.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Støre mener Hauglie har mottatt uromeldinger fra Nav uten å ta grep
Støre mener Anniken Hauglie må svare på hvorfor hun ikke sørget for at pågående saker ble stanset, straks hun ble orientert om mulige feil fra Nav.

— Det virker som om departementet i mange måneder passivt har mottatt urosignaler fra Nav. Hvorfor førte ikke dette til aktivitet fra departementet for å få klarhet i saken? sa han i Stortinget tirsdag.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie redegjorde da for Nav-skandalen.

— Når feilen ikke ble oppdaget tidligere, burde den i alle fall ha blitt oppdaget da, sa han.

Han rettet også kritikk mot Nav.

— Hva er det som gjør at Nav ikke er lydhør overfor trygderetten, når den sender ni saker tilbake til Nav i perioden 2017-2018? Hvordan kan Nav bare mene at domstolenes rettsanvendelse ikke er riktig og fortsette som før, spurte han.

Støre var imidlertid tydelig på at Hauglie har det øverste ansvaret.

— Dette er Navs ansvar og politisk er Nav arbeidsministerens ansvar, sa han.

Saken reiser åpenbare spørsmål om politisk ansvar, sier Støre, som også understreket at tidligere regjeringer også må granskes.

— Granskningen må gå så langt tilbake i tid som nødvendig. I denne saken må alle steiner snus, uavhengig av hvilke partier som har regjeringsmakt til hvilken tid, sa han.

Han mener det har sviktet i alle ledd.

— Det er nedslående og sannsynlig at det har sviktet hos alle statsmaktene — i regjering, storting og i domstolene.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Hauglie ber Nav-ofrene om unnskyldning
— Jeg har fra første dag omtalt dette som en skandale. Det står jeg ved, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om de uskyldig dømte Nav-ofrene.

Statsråden begynte sin redegjørelse om saken i Stortinget med å beklage overfor alle som er blitt rammet.

— På vegne av regjeringen vil jeg be de menneskene det gjelder og deres familier om unnskyldning for det de har blitt utsatt for. Staten skal gjøre opp for seg, sa Hauglie.

Hun viste til beregninger fra Nav om at 2.400 personer helt urettmessig har fått krav om å tilbakebetale penger etter opphold i utlandet mens de fikk ulike trygdeytelser.

— Det mest alvorlige i saken er at Nav etter 2012 har anmeldt i overkant av 100 personer for trygdesvindel for å ha oppgitt uriktige opplysninger, sa Hauglie.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Presseutvalg vil ha slutt på omtrentlige sitater og lemfeldig bruk av anonyme kilder
Et utvalg nedsatt av Norsk Presseforbund foreslår flere endringer i Vær varsom-plakaten.

I kjølvannet av Bar Vulkan-saken tidligere i år oppnevnte Norsk Presseforbund et eget utvalg for å se nærmere på medienes forhold til kildene.

Nå har utvalget levert sin rapport. Der er hovedkonklusjonen at det i praksis ikke fins noen bransjestandard for dialogen med kildene. I stedet er presseetikken nærmest blitt individualisert, med store variasjoner fra journalist til journalist.

— Det var overraskende for oss at det var så store personlige variasjoner innad i hver enkelt redaksjon, sier utvalgets leder Sven Egil Omdal til NTB.

Dette er svært forvirrende for kildene fordi de ikke kan vite hvordan de vil bli behandlet, advarer han.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Varehandelen omsatte for 1.740.048.700.000 kroner i 2018
Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at varehandelen i Norge omsatte for 1.740 milliarder kroner i 2018.

Tallet tilsvarer en økning på 98 milliarder kroner sammenlignet med 2017.

Samtidig blir det fremdeles stadig flere som jobber i varehandelen. Fra 2017 til 2018 økte antallet sysselsatte i varehandelsnæringene med nærmere 6.000 til totalt 395.789 personer.

Det ble fra 2017 til 2018 også 419 færre foretak innen varehandelen.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Minst 61 vådeskudd fra politifolk de siste fem årene
Politifolk har avfyrt minst 61 vådeskudd i løpet av de siste fem årene. En av fem er blitt straffet.

I tillegg har NRK funnet en sak som kun er sendt til Spesialenheten for politisaker. Politidirektoratet understreker at det kan være mørketall.

— Vi må ha en god dialog med Politihøgskolen når det gjelder opplæring, kultur og bevissthet om all håndtering av våpen, sier Elisabeth Rise i Politidirektoratet.

Det er fem år siden det først ble innført midlertidig bevæpning av politiet. Siden er sju blitt skadd av vådeskuddene.

Totalt elleve politibetjenter har fått bot for vådeskudd de siste fem årene. Spesialenheten etterforsker tre pågående saker.

Eirik Rosø, sjef for operativ seksjon ved Politihøgskolen, sier at tallene vekker bekymring.

— At såpass mange hendelser inntreffer, betyr at det er flere tjenestepersoner hos oss som ikke har den riktige mentale tilstedeværelsen når de behandler våpen. Det er svært bekymringsfullt, sier Rosø.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Mohn tjente mest i fjor, mens Røkke har størst formue
Skattelistene viser at Trond Mohn tjente mest i fjor, nærmere bestemt 443 millioner kroner. På formuetoppen troner Kjell Inge Røkke med 18,6 milliarder kroner.

Skattelistene ble gjort offentlig tilgjengelig tirsdag klokka 7. En oversikt Dagens Næringsliv har laget viser at følgende fem er oppført med de høyeste formuene:

1. Kjell Inge Røkke: 18,6 milliarder kroner

2. Frederik Wilhelm Mohn: 6,5 milliarder kroner

3. Margaret Boel Garmann: 6,4 milliarder kroner

4. Odd Reitan: 6,0 milliarder kroner

5. Trond Mohn: 5,7 milliarder kroner

Sistnevnte er på topp på listen over de høyeste inntektene i 2018. Der ser topplisten slik ut, ifølge DN :

1. Trond Mohn: 443 millioner kroner

2. Bjørn Stray: 275 millioner kroner

3. Jan Tellef Thorleifsson: 258 millioner kroner

4 Torleif Ahlsand: 235 millioner kroner

5. Terje Tom Høili: 207 millioner kroner.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Hauglie til kamp for sitt politiske liv
Stortinget vil sitte med ørene spisset og ha kvasse spørsmål når arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) kommer med sin redegjørelse om Nav-skandalen.

Klokka 10 tirsdag entrer Hauglie Stortingets talerstol for å forklare hvordan og ikke minst hvorfor EU-forordningen om trygderettigheter i årevis har blitt feiltolket av både Nav og myndighetene.

Feilen har sendt minst 36 uskyldige mottakere av syke-, pleie- eller arbeidsavklaringspenger i fengsel siden 2012. Andre har uriktig fått betingede dommer for trygdesvindel, mens tusenvis urettmessig har fått krav om tilbakebetaling fra Nav.

Kinkige spørsmål

Etter at trygdeskandalen sprakk i forrige uke, er det blitt klart at også rettsapparatet helt opp til Høyesterett har sviktet. Saken har dessuten vist at EUs trygdeforordning fra 2012 aldri er blitt tatt inn i den norske folketrygdloven, trass i at den har forrang. Det ville i tilfelle vært den rødgrønne regjeringens ansvar.

Men også Hauglie bør ha noen gode svar på en rekke kinkige spørsmål. SV og Rødt vurderer allerede mistillit mot ministeren, som har hatt posten siden desember 2015.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Fant nyfødt baby i konteiner i 1990 — nå er moren funnet
Med DNA-analyse og slektsforskning har TV 2-programmet Åsted Norge funnet den biologiske moren til en nyfødt jente som ble funnet i en konteiner i Oslo i 1990.

Lørdag 11. august for 29 år siden ble en nyfødt jentebaby funnet ved en tilfeldighet på Bjølsen i Oslo. Jenta ble etter hvert adoptert bort og fikk nytt navn.

I vinter ble TV 2-programmet Åsted Norge kontaktet av en bekjent av den nå 29 år gamle kvinnen, som ønsket å finne ut hvem som hadde lagt henne i konteineren.

Eksperter har jobbet med å finne 29-åringens biologiske mor, blant annet gjennom å finlese politiets etterforskningsdokumenter fra 1990, samt ved hjelp av DNA-analyse og slektsforskning.

Forrige uke ble mysteriet løst da en DNA-prøve kunne slå fast at en kvinne bosatt i nordlandsregionen hadde født «konteinerbabyen» for 29 år siden.

— Gjennom mine år som drapsetterforsker i Kripos har jeg aldri vært borte i en sak som har blitt løst på denne måten, sier «Åsted Norge»-ekspert og tidligere drapsetterforsker i Kripos, Asbjørn Hansen.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Islamsk Råd foreslår muslimske barnevernsinstitusjoner
For å ivareta minoritetsbarns rett til å bevare sin kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn, foreslår Islamsk Råd egne muslimske barnevernsinstitusjoner.

I Barne- og familiedepartementets forslag til ny barnevernlov foreslår de en ny overordnet bestemmelse som tydeliggjør at barnevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til dette. Islamsk Råd Norge (IRN) mener formuleringen «hensyn» blir for svak, skriver Vårt Land.

Derfor foreslår paraplyorganisasjonen for 33 islamske trossamfunn og organisasjoner i Norge å opprette egne muslimske barnevernsinstitusjoner, som én av flere mulige løsninger.

Leder Abdirahman Diriye i Islamsk Råd Norge sier til avisa at det er en kjent sak at barnevernet har tillitsproblemer i innvandrermiljøer, blant annet på grunn av manglende kunnskap om miljøene.

— Å opprette muslimske barneverns­institusjoner vil kunne ­gjøre foreldre trygge på at barna får en oppdragelse i tråd med de verdier de selv står for, sier utdyper han.

Diriye understreker at institusjonene vil være akkurat som andre barnevernsinstitusjoner, men med ansatte som ivaretar barnas kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

NTB

Tirsdag 5. november 2019

Aftenposten: Ap-politiker har levert uriktige reiseregninger
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal har levert uriktige reiseregninger til Stortinget i minst fire år, skriver Aftenposten.

Avisen har fått tilgang til reiseregningene Ap-politikeren har levert fra hun begynte på Stortinget i 2013 og fram til 2016, da Stortinget byttet reiseregningssystem. Gjennomgåelsen avdekker at hennes praksis med å rette ureglementerte reisekrav til Stortinget har hatt større omfang og pågått over lengre tid enn tidligere kjent, ifølge Aftenposten.

Avisen har funnet totalt 30 tilfeller der stortingsrepresentanten enten har levert falske reiseregninger, fått utbetalt diett/kjøregodtgjørelse hun ikke har hatt krav på eller krevd dekket utgifter som fremstår som private. I tillegg skal hun ved minst 16 anledninger ha krevd utbetalt for mye kjøregodtgjørelse ved å oppgi for lange avstander. De aktuelle reiseregningene utgjør et totalbeløp på rundt 100.000 kroner.

NTB

Mandag 4. november 2019

ESA krever svar om Nav-skandalen
I et brev til norske myndigheter ber EØS-tilsynet ESA om svar på elleve spørsmål i Nav-saken.

Brevet ble lagt ut i ESAs offentlige dokumentregister mandag og er signert indre marked-direktør Gunnar Thor Pétursson.

Det var Dagbladet som omtalte brevet først. Bakteppet er avsløringene om at norske myndigheter i en årrekke har feiltolket reglene for å ta med seg trygdeytelser, som sykepenger og arbeidsavklaringspenger, til andre EØS-land.

ESA ber Arbeids- og sosialdepartementet svare på spørsmålene innen 4. desember.

Spørsmål

Blant spørsmålene ESA vil ha svar på, er hva Norge har gjort for å sikre at EØS-regelverket blir fulgt framover.

I tillegg vil tilsynsorganet vite hvordan norske myndigheter arbeider for å finne fram til dem som er blitt rammet av skandalen, og hvordan disse menneskene skal følges opp.

Det blir også reist spørsmål ved om den norske praksisen kan ha vært feil når det gjelder andre ytelser enn sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger.

NTB

Mandag 4. november 2019

Dagbladet får ikke pressestøtte
Dagbladet har fått avslag fra Medietilsynet på søknaden om å få pressestøtte for den digitale abonnementstjenesten Dagbladet Pluss.

Det opplyser konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media, som eier Dagbladet, til Dagens Næringsliv. Tidligere på dagen erfarte Medier24 det samme.

— Vi er overrasket over at Medietilsynet konkluderer som de gjør i denne saken. Vi kommer til å sette oss grundig inn i begrunnelsen for denne avgjørelsen, og deretter avgjøre hvordan vi tar denne saken videre, skriver Sørsdahl i en epost til avisen.

Siden potten for pressestøtte fordeles på en rekke forskjellige aktører, ville en tildeling til Dagbladet Pluss ha betydd at det ble mindre igjen til de andre.

NTB

Mandag 4. november 2019

Forskere: Nordmenn vil kjøre mer bil i 2050
Folk i Norge kommer å kjøre mer bil i 2050, ikke mindre, ifølge transportforskere. Særlig er det lengre turer som ventes å få en økning.

Ifølge Aftenposten antas økningen i bilkjøring spesielt å gjelde avstander over 7 mil.

Samtidig ventes det å bli mindre sykling, gåing og bruk av buss, mens togandelen antas å være like stor som i dag. Opplysningene er hentet fra ferske forarbeider til Nasjonal transportplan for 2022—2033.

Det ventes å gå i motsatt retning med flytrafikken, der andelen av alle reiser over 7 mil antas å falle fra 30 prosent i 2018 til 24 prosent i 2050.

NTB

Søndag 3. november 2019

Stakk av med luksusbil under prøvekjøring — fire pågrepet
Fire personer er pågrepet av politiet etter at en Jaguar I-Pace ikke ble levert tilbake til en bilbutikk i Kristiansand etter prøvekjøring.

De fire personene løp fra stedet da bilen ble funnet, opplyser operasjonsleder John Repstad i Agder politidistrikt til NTB.

— De pågrepne personene er i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene. Noen av dem er hjemmehørende på Sørlandet, mens noen av er fra andre steder i landet, sier Repstad.

Han ønsker av etterforskningsmessige hensyn ikke å opplyse om de siktedes kjønn.

Politiet ble varslet om den forsvunne bilen ved 13.45-tiden lørdag ettermiddag da en bilbutikk ikke fikk tak i en kunde som prøvekjørte Jaguaren verdt 800.000 kroner.

Daglig leder ved forhandleren British Cars Kristiansand, Christian Austad, sier til Fædrelandsvennen at alt syntes å være i orden, helt til butikken ikke fikk tak i føreren.

— Vedkommende var innom butikken, utga seg for være interessert i bilen og ønsket å prøvekjøre. Vi fikk personalia av kunden, og han kjørte ut for en kort prøvekjøring men returnerte ikke til avtalt tid, sier han.

Klokka 20.50 lørdag meldte politiet at de hadde funnet bilen, som de betegner som stjålet, i Mosby i Kristiansand.

NTB

Søndag 3. november 2019

Jussprofessor mener trygdeskandalen svekker domstolenes tillit
Domstolene har ikke kontrollert forvaltningen godt nok, sier jussprofessor Mads Andenæs til TV 2. Han mener trygdeskandalen svekker tilliten.

Andenæs, som er professor i privatrett ved Universitetet i Oslo, sier til kanalen at jurister kan ha bidratt til systematiske overgrep mot de svakeste i samfunnet og at domstolene burde ha oppdaget feilene.

— Når domstolene ikke kontrollerer forvaltningen slik de har til oppgave, så legitimerer de lovbrudd og overgrep som i Nav-sakene, sier han.

Professoren peker også på at universitetene har et ansvar, og at det ikke er nok forskning på gjennomføringen av EØS-rett på trygdefeltet.

Så langt er det kjent at minst 48 personer er uskyldig dømt for trygdesvindel fordi de oppholdt seg i et annet EØS-land mens de mottok sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger, noe de altså etter reglene har rett til.

Minst 2.400 personer har urettmessig fått krav om tilbakebetaling.

NTB

Lørdag 2. november 2019

Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo — motsetter seg utvisning
En amerikansk høyreekstremist ble lørdag pågrepet av politiet under et arrangement på Sinsen i Oslo. Amerikaneren motsetter seg utvisning.

Høyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.

Han er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.

Johnson har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».

Motsetter seg utvisning

— Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.

PST opplyser lørdag kveld til Dagbladet at Johnson sitter i politiets varetekt i påvente av effektuering av bortvisningsvedtak.

Amerikanerens forsvarer, advokat John Christian Elden, sier til avisa at Johnson motsetter seg utvisning.

— Min klient bestrider å være til fare for grunnleggende nasjonale interesser, og trodde han kom på besøk til et demokratisk land der han var invitert til å benytte sin ytringsfrihet, sier han.

NTB

Lørdag 2. november 2019

Økokrim tok millionbeslag hos kristen forening i aksjon på anmodning fra FBI
Økokrim tok i juni beslag i sølvmynter verdt 14 millioner kroner i en aksjon mot en kristen forening på Østlandet, ifølge ABC Nyheter.

Aksjonen 4. juni skjedde på anmodning fra amerikanske myndigheter, bekrefter politiadvokat Erlend Stenberg i Økokrim overfor avisen.

Tre utenlandske statsborgere bosatt i Norge er siktet for bedrageri og hvitvasking av minst 58 millioner kroner i USA. Ifølge FBI har personene, som er en del av et kristent nettverk, bedratt et ukjent antall personer som skal ha overført penger til to bankkontoer i Norge.

Økokrims beslag består av ting FBI og amerikanske skattemyndigheter (IRS) mener er relevant i saken, som blant annet dokumenter og elektroniske lagringsmedier, i tillegg til sølvmyntene, som utbyttet av de angivelige bedrageriene skal ha blitt investert i.

De siktede i saken nektet for å ha gjort noe ulovlig og har anket Økokrims avgjørelse om å ta beslag for både tingretten og lagmannsretten. Retten mener imidlertid at det fremstår mest sannsynlig at pengene uberettiget er brukt til personlig vinning for de siktede, og at det hele tiden har vært hensikten, ifølge en kjennelse, skriver ABC Nyheter.

De siktede har også varslet krav på til sammen rundt 1.000 milliarder kroner for en amerikansk domstol mot en rekke ansatte i politiet, Økokrim og tingretten for deres befatning med saken i Norge.

NTB

Lørdag 2. november 2019

Mann angrepet av ti ungdommer i Oslo
En mann ble fredag kveld angrepet av rundt ti ungdommer på Lambertseter i Oslo. Mannen ble slått og sparket og blir kjørt til sykehus.

Politiet fikk melding om hendelsen klokken 22.50.

Den skadde mannen blør litt fra hodet, melder politiet i Oslo. Han blir kjørt til Ullevål sykehus for videre sjekk, siden han har fått slag mot hodet.

Mannen ble frastjålet en jakke av en gjeng på rundt 10 gutter.

— Vi ble varslet av AMK. Vi vet ikke om det er en forbindelse mellom vedkommende og ungdommene, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.

Politiet søker etter gjerningspersonene, blant annet med hundepatruljer.

NTB

Lørdag 2. november 2019

Stor pågang på ny vold- og overgrepstelefon
For én måned siden åpnet en ny hjelpelinje for voldsutsatte, og over 130 har til nå ringt inn. — Responsen har vært over all forventning, sier prosjektleder.

1. oktober åpnet volds- og overgrepslinjen 116 006 på bakgrunn av et behov for et lavterskeltilbud til voldsutsatte, som av ulike årsaker ikke tar kontakt med eksisterende hjelpeapparater.

I løpet av den første måneden har både pårørende og personer som selv er blitt utsatt for vold, ringt hjelpelinjen.

— Responsen har vært over all forventning. I løpet av en måned har allerede 130 personer tatt kontakt med hjelpelinjen. Flere av dem som ringer, forteller at de aldri har vært i kontakt med hjelpeapparatet før, sier prosjektleder Sara Bondø for Vold- og overgrepslinjen.

Bondø sier at mange kvier seg for å ta kontakt fordi de skammer seg. Mange har blitt overbevist av voldsutøver om at det er dem selv det er noe galt med. Mange voldsutsatte sier at «han er jo egentlig snill, og hadde ikke jeg provosert ham, så hadde han kanskje ikke slått meg», ifølge Bondø.

— Det er derfor veldig fint at de ringer til oss for en samtale, da kan vi få kommunisert at det er aldri er din feil, det er aldri for sent og det er alltid hjelp å få, sier hun.

Hjelpelinjen er finansiert av Finansdepartement og er en del av regjeringens nye handlingsplan mot voldtekt. Det er en døgnåpen, anonym og gratis tjeneste. Telefonnummeret er 116 006.

NTB

Lørdag 2. november 2019

Mulla Krekar anker avgjørelsen om utlevering til Italia
Oslo tingrett har besluttet at mulla Krekar kan utleveres til Italia, der han er dømt til tolv års fengsel for terrorforbund. Krekar anker avgjørelsen.

Avgjørelsen falt fredag.

Til TV 2 opplyser forsvareren, advokat Brynjar Meling, at den blir anket.

— Jeg er ikke overrasket, men det betyr ikke at jeg synes kjennelsen er riktig. Mulla Krekar kommer til å påanke mandag. Vi kommer bruke alle rettsmidler. Bakgrunnen for det er at mulla Krekar aldri har ledet noen terrororganisasjonene, inngått i terrorforbund, eller hatt noen forbindelser med Italia, sier forsvareren.

Valgkampløfte

Meling sier at tingretten har unnlatt å se på det han omtaler som det politiske spillet rundt Krekar, blant annet det årelange valgkampløftet fra Frp.

— Denne saken vil prøves i rettssystemet, også internasjonalt, og jeg håper dette ikke blir en skamplett for Norge, sier han.

Mulla Krekar møtte i begynnelsen av denne uka i Oslo tingrett. Han motsatte seg da utlevering til Italia.

— Saken er bare et politisk spill, sa Krekar i retten.

NTB

Lørdag 2. november 2019

Årets oktober var den kaldeste på ti år
Frøs du i oktober? Kanskje ikke så rart, for årets oktober var den kaldeste på mange år. Vi må helt tilbake til 2009 og 2003 for å finne tilsvarende.

Ifølge Meteorologisk institutt lå månedstemperaturen for hele landet 1,4 grader under normalen.

— Relativt kaldest var det i Nord-Norge, særlig i Troms og Finnmark, der flere stasjoner hadde avvik fra 2 til nesten 4 grader under normalen. Et par stasjoner på Vestlandet hadde månedstemperaturer fra 0,1 til 0,5 grader over normalen, opplyser meteorologene.

Troms og Finnmark

Når det gjelder månedstemperatur, var den lavest på Sjufjellet i Balsfjord med 5,6 minusgrader. Så fulgte Sætertinden i Tjelsundet og Kistefjell i Lenvik med 5 minusgrader. Alle disse stasjonene ligger i Troms.

Deretter kom Sihccajavri og Suolovuopmi — Lulit i Kautokeino, samt Cuovddatmohkki i Karasjok, alle med 4,8 grader. Dette er mellom 2,3 og 2,9 grader under normalen. For de øvrige stasjonene er det ikke etablert en normal ennå.

NTB

Lørdag 2. november 2019

Hundre eksplosjoner i Sverige hittil i år
Politiets bombegruppe har rykket ut på 100 eksplosjoner i Sverige så langt i år. — Helt utrolig at ingen har dødd, sier en av analytikerne.

Hele 30 eksplosjoner de siste to månedene og 100 eksplosjoner så langt i år. Det er status idet årets nest siste måned starter i Sverige.

Bare fra torsdag til fredag smalt det tre plasser. Først i Malmö, så i Växjö og bare noen timer senere i Landvetter utenfor Göteborg.

Antall hendelser så langt i år er dobbelt så høyt som i samme periode i fjor.

— Også når man sammenligner Sverige med andre land i Europa og verden som er på samme utviklingsnivå, skiller vi oss ut, sier Ylva Ehrlin, en av analytikerne i den nasjonale bombegruppen.

Hun kaller utviklingen et samfunnsproblem.

— Man kan ikke bare få bort sprengstoffene og verktøyene, man må også finne årsakene. Før har det vært skyteepisoder, nå er det eksplosjoner, sier Ehrlin.

Flere personer har fått alvorlige skader i eksplosjonene. Ehrlin frykter enda mer alvorlige hendelser framover.

— Risikoen er svært stor. Hittil har vi hatt utrolig flaks, men det kan simpelthen ikke vare, sier hun.

— Det er helt utrolig at ingen har dødd.

NTB-TT

Lørdag 2. november 2019

Dataangrep mot norske bedrifter hver dag
Digitale trusler mot norske bedrifter er overveldende, sier samfunnsikkerhetsministeren. Skatteetaten utsettes for 100.000 forsøk på dataangrep hver eneste dag.

Det sier Øyvind Haugmoen, som er ansvarlig for operativ sikkerhet i Skatteetaten.

Flere funksjoner i etaten kan nemlig være attraktive dersom noen ønsker å skape kaos i det norske samfunnet.

— Finansieringen av staten går jo gjennom oss. Flere milliarder kroner går gjennom Skatteetaten hver dag, sier Haugmoen til NTB.

Han deltok på åpningen av Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) fredag. Senteret er en del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

35 aktører fra næringslivet og offentlig sektor er med, deriblant Skatteetaten. Selv om det satses betydelig på digital sikkerhet i etaten, kan man aldri si aldri.

— De som drifter fly, sier jo at fly ikke skal falle ned. Men de gjør det jo likevel, sier Haugmoen.

NTB

Lørdag 2. november 2019

Norge åpner for dobbelt statsborgerskap fra nyttår
Fra 1. januar neste år kan nordmenn bli statsborgere i et annet land uten å miste sitt norske statsborgerskap.

Samtidig må ikke lenger utenlandske statsborgere si fra seg sitt opprinnelige statsborgerskap for å bli norske borgere.

— Når vi åpner for dobbelt statsborgerskap, sørger vi for at norsk lov følger utviklingen i en mer globalisert verden, der stadig flere har tilknytning til mer enn ett land, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Stortinget vedtok i fjor regjeringens forslag om å åpne for dobbelt statsborgerskap. I statsråd fredag ble det vedtatt at endringene i statsborgerloven trer i kraft 1. januar.

Norske borgere som har mistet det norske statsborgerskapet sitt da de fikk statsborgerskap i et annet land, kan nå på en enkel måte få tilbake det norske statsborgerskapet sitt.

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som skal behandle søknadene om norsk statsborgerskap fra utenlandske statsborgere og tidligere norske borgere, opplyser Kunnskapsdepartementet.

NTB

Fredag 1. november 2019

EØS-tilsyn vil be Norge om Nav-svar på mandag
Tilsynsorganet for EØS vil mandag be Norge redegjøre for Nav-skandalene og feiltolkningen av EØS-avtalen.

— Vi vil sende en forespørsel til Norge for å gå nærmere inn på det som er kommet fram i mediene. Etter det vil vi vurdere hvordan saken skal håndteres videre, sier informasjonsrådgiver Gunnar Gardarsson i tilsynsorganet ESA til NTB.

— Dette er en sak som angår borgeres rettigheter, og vi tar det meget alvorlig. Derfor vil vi ikke forsinke saken ytterligere, men sende vår forespørsel allerede på mandag, sier han.

Ifølge Gardarsson vil ESA gå bredt ut og «se på alt», men han kan ikke si om det inkluderer flere ytelser enn de som allerede er omtalt — arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.

— Spørsmålene er ikke formulert ennå, så jeg kan foreløpig ikke si nøyaktig hva vil be om, sier Gardarsson.

NTB

Fredag 1. november 2019

Riksadvokaten stanser etterforskning av Nav-anmeldelser knyttet til EØS-opphold
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har gitt politiet beskjed om inntil videre å stanse etterforskningen av alle anmeldelser fra Nav knyttet til utenlandsopphold i EØS.

Det melder Rett24 fredag.

— Etter vårt syn er situasjonen så vidt usikker rettslig sett at jeg mener det ikke er forsvarlig å trekke folk for retten med utgangspunkt i anmeldelser fra Nav knyttet til denne problematikken — uansett hvilket område vi snakker om, og uansett om det er før eller etter 2012, sier Busch til nettstedet.

— Dette må avklares, men vi trenger vesentlig mer materiale fra direktoratet for å gjøre en kvalifisert vurdering av om vi er enige med deres vurdering. Så nå settes alt på vent, sier riksadvokaten.

Brev til politiet

Han har formidlet sitt pålegg i et brev til alle landets politidistrikter.

Da Nav-saken ble kjent denne uken, var det saker om pleiepenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger som var tema. Saken var dessuten begrenset i tid tilbake til 2012. Men nå har Busch bedt om stans i etterforskningen av alle anmeldelser knyttet til utenlandsopphold i EØS, uansett tidspunkt og uansett ytelse.

Hvert år blir omkring 1.000 mennesker anmeldt for trygdesvindel her i landet, ifølge Navs nettsider.

Oppvask

Busch har nå takket av som riksadvokat, og fredag overtok Jørn Sigurd Maurud jobben.

Denne uken ble det kjent at minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg.

Det blir nå full oppvask, og tirsdag skal arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) redegjøre om saken i Stortinget.

NTB

Fredag 1. november 2019

Terrorsiktet tobarnsmor vil til Norge — krav om pågripelse avvist
Den norske tobarnsmoren i al-Hol-leiren i Syria nådde heller ikke fram i lagmannsretten om å bli pågrepet og dermed utlevert. Advokaten hennes vurderer å anke.

— Vi er først og fremst skuffet over at påtalemyndigheten har motarbeidet ønsket til en siktet om å være med på å oppklare egen straffesak, sier kvinnens advokat, Nils Christian Nordhus, til VG , som skriver at advokaten vurderer å ta saken inn for Høyesterett.

Borgarting lagmannsrett gjorde som Oslo tingrett og avviste kvinnens begjæring om å bli pågrepet og dermed utlevert fra al-Hol-leiren i Syria til Norge.

Oslo tingrett viste til at påtalemyndigheten ikke har begjært henne fengslet, og lagmannsretten viste til samme konklusjon.

Lagmannsretten viser til at «en norsk pågripelsesbeslutning normalt måtte følge med en utleveringsbegjæring til annen stat». Det nasjonale statsadvokatembetet har fastslått at det ikke er aktuelt nå, skriver avisen.

— Dette betyr at hvis PST følger opp sin siktelse med en begjæring om pågripelse, så vil statsadvokaten måtte begjære kvinnen utlevert til Norge, sier Nordhus til VG.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har siktet kvinnen for deltakelse i terrororganisasjonen IS, men har altså ikke begjært henne pågrepet.

Tidligere denne uken ble det kjent at kvinnen også er siktet for deltakelse i Nusrafronten.

Hun har to barn, hvorav sønnen på snart fem år er alvorlig syk, ifølge hennes advokat.

NTB

Fredag 1. november 2019

Ap medgir at de kan ha medansvar for Nav-skandalen
Arbeidslivspolitisk talsperson Rigmor Aasrud går med på at Arbeiderpartiet kan ha et medansvar for feilen som har ført til Nav-skandalen.

Både Aasrud og SVs Audun Lysbakken satt i regjering da EUs trygderegler ble en del av norsk lov i 2012. EU-reglene skulle bety at det ble lov å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger selv om mottakeren oppholdt seg midlertidig i et annet EU-land. Men det er ikke slik Nav har praktisert reglene.

Dette ble de to opposisjonspolitikerne konfrontert med på NRKs Debatten torsdag kveld.

— Sånn som jeg har forstått det, ble den forordningen tatt inn i norsk rett på helt vanlig måte. Så får granskingen vise om det ble gjort riktig. Var det feil, må vi selvsagt ta medansvar for det, sa Aasrud.

Lysbakken, som deltok i samme debatt, sier det er viktig å finne ut hvor feilen stammer fra.

— Jeg er ikke i stand til nå å svare på hvor denne feilen oppsto, sa han.

Som barne- og likestillingsminister mottok Lysbakken i 2011 en utredning fra Brochmann-utvalget, der eksport av trygdeytelser innenfor EU var et sentralt tema. Det var imidlertid arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) som hadde ansvar for å følge opp utredningen.

NTB

Fredag 1. november 2019

Blodprøve ble fraktet med drone fra sykehuset i Førde
For første gang i norsk helsevesen er en blodprøve fraktet med drone. Den ble sendt fra Førde sentralsykehus til Sunnfjord hotell.

150 deltakere på helseinnnovasjonskonferansen fikk se den dronesendte blodprøven ankomme hotellet. Flere helseforetak går nå sammen med selskapet Airlift om å finne framtidens droneløsning for helsevesenet.

— Vi har en ferdig løsning. Helseforetakene ønsker nå å se på denne. Det vi ser, er starten. Innen tre år tror jeg at vi er i lufta, sier daglig leder Børre Eimhjellen i Airlift.

Årlig blir flere millioner blodprøver fraktet rundt i landet med alt fra post til fly. Selskapet vil bruke sykehuset i Førde og Sunnfjord hotell som testarena for droneprosjektet.

NTB

Fredag 1. november 2019

Fagforbundsleder ber Nav-sjef og statsråd vurdere stillingene sine
Nav-direktør Sigrun Vågeng og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) kan måtte vurdere sine stillinger, mener leder Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Til VG sier fagforbundslederen at det sannsynligvis dreier seg om «flere justismord enn det NAV-direktøren og arbeidsministeren har fingre å telle med».

— Dette er ikke greit. Statsråden er ansvarlig. Og om hennes forklaring til Stortinget stemmer overens med sakene mediene nå avdekker, må både hun og NAV-direktør Vågeng vurdere sine stillinger. Heller ikke statsråder kan sende uskyldige mennesker i fengsel uten at det får alvorlige konsekvenser, sier Eggum.

På vegne av statsråd Anniken Hauglie svarer statssekretær Vegard Einan (H) at de nå gjør alt i sin makt for å hindre at noe lignende skjer igjen og at staten skal rydde opp etter seg gjennom å gi oppreisning til dem som er urettmessig straffet eller har fått urettmessige krav. Han viser videre til den varslede eksterne granskingen og at det er viktig å få fakta på bordet.

Overfor VG svarer Nav-direktør Sigrun Vågeng slik:

— Det er ikke min oppgave å kommentere om jeg bør gå. Det jeg konsentrerer meg om nå, er å sørge for at vi får full oversikt over situasjonen og å rette opp i de sakene hvor vi har gjort feil. Det er min, og hele organisasjonens førsteprioritet.

Mandag opplyste Riksadvokaten at minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel i norske domstoler — 36 av dem er dømt til fengselsstraff. Torsdag ble det kjent at ytterligere minst ti saker er funnet ved tre domstoler.

NTB

Fredag 1. november 2019

Kronprins Haakon deltok i åpningen av Startup Campus
Kronprins Haakon var til stede ved åpningen av Startup Campus i Oslo i regi av Startup Norway torsdag.

Gründerne bak prosjektet, Maja Adriaensen Knut Wien og daglig leder Solveig Indregård, tok imot kronprinsen under åpningen torsdag. Forretningsgiganten Olav Thon var også på plass.

Startup Campus skal være en lærings- og utviklingsarena for oppstartsbedrifter og gründere. Der kan de blant annet delta på kurs og skape møteplasser for gründere.

Kronprins Haakon fikk en omvisning i de nye lokalene, før han plantet et flagg og erklærte med det huset for offisielt åpnet.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

Over 100 sjåfører fikk kjøreforbud i nasjonal tungbilkontroll
Foreløpig har 3.700 tungbiler blitt stoppet i storkontrollen som pågår denne uka. Over 100 førere er ilagt kjøreforbud og flere er blitt anmeldt.

Mandag startet den nasjonale felleskontrollen, og torsdag morgen var til sammen rundt 110 førere ilagt kjøreforbud. Årsaken var alt fra gjenstander i frontruta til grove feil på bremser. Overlast og dårlig lastsikring har ført til flest kjøreforbud.

De aller fleste av de 3.700 tungbilene som ble kontrollert, fikk imidlertid kjøre videre etter en kort sjekk.

Tunge kjøretøy

Statens vegvesen region øst står bak tiltaket, som gjennomføres fire steder på Østlandet. Rundt 70 kontrollører fra hele landet deltar. I tillegg deltar kontrollører fra Sverige, Danmark og Finland.

Hovedtemaet er teknisk kontroll av tunge kjøretøy. Videre er lastsikring, kjøre- og hviletid og kabotasje prioriterte temaer.

Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

BankID-problemer hos Telenor skaper trøbbel for nettbankene
I banker over hele landet har kunder problemer med å logge inn i nettbanken.

Sparebanken Vest opplyser til Bergensavisen at det er BankID som har problemer, og at det treffer alle bankene likt. Også DNB melder om tilsvarende trøbbel, men da kun på mobil.

— Det er tekniske problemer med BankID på mobil for Telenors kunder, og det jobbes med å få rettet opp feilen så raskt som mulig, sier kommunikasjonssjef Fredrik Tangeraas i Telenor.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

Politiet har liste over mistenkte i Hagen-saken
Politiet har en liste med navn på potensielle gjerningspersoner i forsvinningssaken på Lørenskog.

Gjennom etterforskningen er det også blitt pekt på personer som mistenkes å kunne ha noe med saken å gjøre. De har jobbet mot konkrete kriminelle miljøer i et forsøk på å få informasjon om saken, melder TV 2.

Politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt bekrefter at de har utarbeidet en liste over potensielle gjerningspersoner:

— Det er en ganske vanlig prosedyre i så alvorlige saker, men jeg kan ikke kommentere dette ytterligere.

Han sier videre at politiet jobber kontinuerlig med å sjekke personer ut av saken.

I forrige uke skrev Dagbladet at politiet mener at forberedelsene til den kriminelle handlingen kan ha pågått i flere måneder.

— Vi har sett forberedelseshandlinger forut for oktober. Vi mener å kunne tolke at det har pågått forberedelser siden sommeren 2018, sier Brøske.

Torsdag er det ett år siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem på Lørenskog utenfor Oslo. Verken familien eller politiet har mottatt livstegn fra 68-åringen.

Flere personer har vært inne til avhør. De har status som vitner, men flere av dem er samtidig blitt spurt om de har alibi for 31. oktober i fjor.

Brøske sier til NRK at det ikke er noen tvil om at det blir en videreføring av etterforskningen også inn i 2020, og at teorien om at det dreier seg om en fingert bortføring fortsatt står sterkt.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

Dommer påpekte feil — fikk ikke svar fra Nav
Dommeren i Trygderetten mente Nav ikke hadde fulgt EØS-reglene og ba dem gjøre en ny vurdering av en sak i oktober 2017. Nav svarte ikke dommeren, skriver VG.

Saken dreide seg om en litauisk sjåfør som fikk foten knust i en trafikkulykke i Norge. Han fikk et krav fra Nav på 650.000 kroner fordi han hadde reist til hjemlandet etter ulykken. Dommer i Trygderetten Constanse Holtermann opphevet Navs beslutning, skriver VG.

I kjennelsen skriver Holtermann at hun kontaktet Nav og ba dem vurdere ankesaken opp mot EØS-reglene. De fikk en tidsfrist, men Nav svarte ikke innen fristen.

Dommeren skriver at i saker der EØS-reglene kommer i konflikt med norske lover, er det EØS-reglene som har forrang. Siden Nav ikke hadde vurdert saken opp mot EØS- reglene, ble vedtaket opphevet.

Denne kjennelsen blir senere vist til i et flertall av ankesaker hos Trygderetten.

LO-advokat Imran Haider, som har doktorgrad i trygderett, sier at når Trygderetten tar opp feil eller mangelfull lovforståelse med Nav, så får du ikke klarere foranledning til å gå gjennom sin egen lovforståelse enn det.

— De gangene dommeren sier noe om regelforståelse, må man være ekstra oppmerksom på det som sies, sier Haider.

Bakgrunnen er at Trygderetten skal være med på å forme praksis og lovforståelse.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

Skattesmell for pendlere over nyttår
1. januar kommer en endring som gjør at pendlere kan miste et årlig fradrag på over 30.000 kroner.

Fradrag for kost og losji for pendlere gis bare for en periode på 24 måneder fra det tidspunktet skattyter først ble gitt fradrag for merkostnadene, ifølge Skatteetaten. 24-månedersregelen trådte i kraft med virkning fra og med 1. januar 2018.

Det betyr at de som fortsatt pendler til samme kommune når året skifter til 2020, vil miste fradraget sitt.

Økonomirådgiver Espen Øren i HR-selskapet Infotjenester skisserer følgende regnestykke i en situasjon hvor en arbeidstaker bor på østlandsområdet og pendler inn til Oslo.

— En gjennomsnittlig leiepris for en 2-roms i Oslo er 13.000 kroner i måneden, ifølge Utleiemegleren. Det betyr at en pendlerbolig i snitt vil koste 156.000 kroner i året, og pendleren vil da fra 2020 miste 34.320 kroner i fradrag årlig, sier han til NTB.

— Denne 24-månedersregelen gjelder også kost, men det vil bare gjelde de som bor på hotell eller pensjonat. Det er lite sannsynlig at de som pendler over flere år, bor slik. De fleste vil nok da bo i boliger eller leiligheter, mener Øren.

Endringen kom i statsbudsjettet for 2018.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

46 anmeldelser er under etterforskning eller påtalebehandling i trygdesaken
Riksadvokaten pålegger påtalemyndigheten og Nav en rekke tiltak i trygdesaken. 46 anmeldelser er for tiden under etterforskning eller påtalebehandling.

Disse sakene kommer i tillegg til de 48 sakene der personer feilaktig er dømt.

I et brev onsdag pålegger Riksadvokaten påtalemyndigheten og politiet tiltak for å rette opp feil.

«Politidistriktene må gjennomgå de oversendte listene fra Nav og foreta en selvstendig gjennomgang av saker i sitt distrikt for eventuelt å avdekke dommer eller anmeldelser som ikke er kommet med på oversikten fra Nav», heter det.

Særskilte team

— Situasjonen er alvorlig, og vi beklager sterkt det inntrufne på vegne av påtalemyndigheten og politiet, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Han pålegger politimestrene å opprette særskilte team for å sørge for at de uriktige dommene kan bli gjenopptatt og at det kan bli avsagt frifinnende dommer.

— Denne saken viser også hvor viktig det er at påtalemyndigheten foretar en selvstendig vurdering av alle spørsmål i straffesakene som anmeldes — inkludert de rettslige — uaktet om anmeldelsene kommer fra offentlige myndigheter, sier riksadvokat Busch.

Nav må klargjøre

Onsdag sendte Riksadvokaten også et brev Nav med beskjed om så snart som mulig å sende en «rettslig betenkning som underbygger at det oppgitte skjæringspunktet juni 2012 er avgjørende hva gjelder den omtalte feil og også klargjør om andre sakstyper omfattes av forordningen».

Nav bes også om å klargjøre overfor sin etat at påtalemyndighetens leder snarest skal informeres dersom det er tvil av faktisk eller rettslig karakter om holdbarheten av anmeldelser som er inngitt.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

38-åring dømt for trygdesvindel to uker etter at Hauglie (H) ble varslet om Nav-feil
17. september i år ble en 38-åring feilaktig dømt for trygdesvindel — trass i at Nav allerede da visste at grunnlaget for dommen var tvilsomt.

Drøyt to uker tidligere, 30. august, gjorde Nav arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) oppmerksom på at også lengre opphold i EØS-land er tillatt ifølge EU-forordningen fra 2012 om trygderettigheter.

38-åringen fra Austevoll ble dømt til 60 dagers fengsel for urettmessig å ha mottatt i alt 530.000 kroner fordi han fikk arbeidsavklaringspenger mens han var i Ungarn, noe Nav feilaktig mente ikke var lov, skriver VG.

Dommen falt åtte måneder etter at Nav først hadde gjort Arbeids- og sosialdepartementet oppmerksom på at Trygderetten hadde stilt spørsmål ved lovforståelsen når det gjelder retten til å ta med seg kontantytelser som sykepenger og arbeidsavklaringspenger ved opphold i andre EØS-land.

Ifølge EU-forordningen er dette er en rett borgerne har.

Først mandag, ti måneder etter den første kontakten mellom Nav og departementet, ble det kjent at Nav i sju år har tolket regelverket feil.

Ifølge Riksadvokaten har 48 mennesker blitt dømt for trygdesvindel på uriktig grunnlag siden 2012.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

PST får beskjed om å gjøre nye undersøkelser i saken mot Laila Anita Bertheussen
Det nasjonale statsadvokatembetet har sendt saken mot Laila Anita Bertheussen tilbake til PST for nye undersøkelser, melder Aftenposten.

I september bekreftet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at de hadde sendt sin innstilling om påtalespørsmålet i saken til statsadvokatembetet. Ifølge flere medier innstilte PST på å tiltale Bertheussen. Nå får PST saken i retur, skriver Aftenposten.

— Det vil bli gjennomført noen nye undersøkelser, sier statsadvokat Marit Formo til avisen.

— Klokt

Laila Anita Bertheussens advokat, John Christian Elden, mener det er riktig av statsadvokatene å be om flere undersøkelser.

— Det er klokt. Det er mange løse tråder her, og det Formo ber om, kan bidra til en avklaring og henleggelse på enkelte felter, sier Elden til NTB.

Formo kommenterer ikke hva slags undersøkelser det handler om, annet enn at det er undersøkelser som tidligere ikke er gjennomført. Det skal ikke gjennomføres nye avhør. Det er heller ikke klart hvor lang tid dette vil ta.

Nekter straffskyld

Laila Anita Bertheussen (54), samboer med tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, er siktet av PST for flere forhold, blant annet for å ha tent på parets egen bil ved boligen deres i Oslo i mars i år, samt andre hendelser ved parets bolig.

Wara trakk seg kort tid etter som justisminister.

Hun erkjenner ikke straffskyld for noen forhold. Elden har flere ganger uttalt at saken kun er bygd på indisier, og at han regner med at den blir henlagt.

Det er Riksadvokaten som skal ta endelig stilling til påtalespørsmålet i saken.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

Kvikksølv og andre ulovlige stoffer funnet i hudblekemidler
Da Mattilsynet undersøkte 53 typer hudblekemidler, ble det funnet ulovlige og mulig helseskadelige stoffer i over halvparten av produktene.

Mattilsynet advarer mot å bruke denne typen kosmetiske produkter. De farlige produktene er nå trukket fra markedet.

Av de 53 ulike hudkremene med påstått blekende effekt ble uorganisk kvikksølv, hydrokinon eller betametason (en steroidmedisin) påvist i 32 prøver. Disse stoffene er forbudt å tilsette i kosmetikk og kroppspleieprodukter, inkludert hudblekemidler, da de kan forårsake helseskade.

— Selv om det både er helsefarlig og ulovlig, tilsettes likevel uorganisk kvikksølv, hydrokinon eller glukokortikoider i mange hudblekeprodukter for å lysne huden, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet.

— Basert på våre funn fraråder vi alle å bruke slike hudblekningsprodukter, og særlig de som ikke har en innholdsdeklarasjon, sier hun.

Det ble påvist uorganisk kvikksølv i 28 produkter, fra lave og moderate mengder til svært høye konsentrasjoner. Uorganisk kvikksølv kan skade huden og gi helseskadelige effekter på nyrer og nervesystemet.

Hudblekemidlene som ble undersøkt, ble alle funnet i fysiske butikker rundt om i Norge. Mattilsynet samarbeider med Tollvesenet og Posten og kjenner til at importen av slike produkter har økt.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

Solberg om russiske ubåter: Russland tester hvor nøye Norge følger med
Statsminister Erna Solberg sier hun er informert om Russlands ubåtoperasjon i Barents- og Norskehavet. Hun mener russerne undersøker hvor godt Norge følger med.

— Vi er jo informert av e-tjenesten om den operasjonen som pågår, sier Solberg til Forsvarets Forum.

Statsministeren vil ikke si når hun ble informert.

Onsdag ble det kjent at de fleste ubåtene i den russiske Nordflåten den siste uka har forsøkt å seile ut fra sine baser på Kola, uten å bli oppdaget, og ut i Barents- og Norskehavet.

Målet er å vise at de er i stand til å forsvare sine baser og true USAs østkyst, opplyste Etteretningstjenesten til NRK.

Dette er den største russiske ubåtoperasjonen siden tidlig 90-tallet og den kalde krigens dager. Det er inntil ti russiske ubåter som nå deltar i operasjonen. Åtte av disse er atomdrevne. Målet for enkelte av ubåtene er å komme seg så langt ut i Atlanterhavet som mulig, uten å bli oppdaget.

— Dette viser bare at russerne har store kapasiteter, ikke minst til sjøs. Og så vet vi hvor viktig det er for russerne å sikre sjøveien inn mot Murmansk. Det dreier seg om store deler av norskekysten, sier Solberg til Forsvarets Forum.

Russland viser makt med operasjonen, mener statsministeren.

— De er selvsagt også interessert i sjekke hvor mye vi klarer å følge med på. Russerne viser også makt. De viser potensial og makt, sier Solberg.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

Verdens nest største fisk observert 43 ganger ved norskekysten
Havforskningsinstituttet har fått inn 43 meldinger om at folk har observert haien brugde langs norskekysten.

I vår ba forskerne om at folk som hadde observert brugde, meldte fra om det.

— Brugde er verdens nest største fisk, men vi vet dessverre altfor lite om denne haiarten, sier havforsker Claudia Junge ved Havforskningsinstituttet.

Instituttet har fått meldinger om 43 observasjoner. 28 av dem er gjort i år. Haien er observert både langs kysten og til havs, men de fleste meldinger gjelder observasjoner langs kysten.

Det er meldt om ni observasjoner i Nordland og Møre og Romsdal, mens det er fire meldinger fra Troms og to fra Hordaland, Trøndelag og Finnmark.

Mannskap på fartøy eller oljeplattformer har sett brugde til havs.

— Det kan hende at ei brugde som er observert i Nordsjøen eller Norskehavet også kan ha blitt sett ved kysten samme år. Likevel er alle meldingene svært nyttige, blant annet fordi de sier noe om vandringsmønsteret til brugda, sier hun.

Forskerne vet lite om hvordan brugda vandrer og lurer på om de som kommer til Norge i sommerhalvåret oppholder seg ved Storbritannia og Irland om vinteren.

Brugda (cetorhinus maximus) er den største haien som lever i norske farvann. Det er den nest største fisken i verden etter hvalhaien. Brugda kan bli inntil elleve meter lang og kan veie opptil sju tonn. Brugda er ufarlig for mennesker og spiser dyreplankton. Fiskens gap kan bli nesten én meter bredt og brukes til å filtrere sjøvann.

Det antas at brugda kan leve i omtrent 50 år.

NTB

Torsdag 31. oktober 2019

Undersøkelse retter søkelyset mot promillesykling
Åtte av ti har syklet under alkoholpåvirkning minst én gang i løpet av livet, viser en ny undersøkelse om nordmenns holdninger til sykling i beruset tilstand.

— Loven åpner for fortolkning. Det er ikke strengt forbudt, men det er heller ikke definert en helt tydelig grense for når det ikke er tillatt å sykle i alkoholpåvirket tilstand, sier Mathias Vestgård som står bak undersøkelsen. Den inngår i hans masteroppgave «Cycling under the influence — Who and why?».

Han har snakket med syklister både på puber, gaten og via spørreskjema for å finne ut mer om hvilke vurderinger de gjorde i forkant og etterkant. Åtte av ti hadde syklet under alkoholpåvirkning minst én gang i løpet av livet, og seks av ti hadde gjort det én eller flere ganger i løpet av det siste året.

NTB

Onsdag 30. oktober 2019

Rødt gjør byks på måling
Rødt går mest fram på en måling for NRK og Aftenposten og er nå jevnstore med MDG. Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier partiet ikke skal i regjering i 2021.

Rødt er det eneste partiet som går fram utover feilmarginene på den siste målingen Norstat har gjort for NRK og Aftenposten. På målingen får Rødt en oppslutning på 6 prosent, en økning på 2,4 prosentpoeng fra forrige måling.

MDG går imidlertid tilbake 1,7 prosentpoeng og ender på 6,1 prosent.

I god tid før valget i 2021 sier Bjørnar Moxnes at Rødt ikke skal regjering. Han sier partiet skal bli «større og sterkere før det er aktuelt».

Moxnes sier til Aftenposten at han frykter partiet hadde blitt en dørmatte for Arbeiderpartiet.

— Jeg er redd vi ville blitt overkjørt av Ap når vi har så lite erfaring fra Stortinget og sånn, sier han, og viser til at partiet i 2021 ikke ville ha sittet mer enn én periode på Stortinget med en representant, ham selv.

Målingen gir et solid rødgrønt flertall, med 93 mandater fordelt på Ap, Sp og SV. Den sittende regjeringen får 56 mandater på målingen.

Arbeiderpartiet går tilbake 0,4 prosentpoeng fra forrige måling til 23,7 prosent. Senterpartiet går 1,1 prosentpoeng tilbake, men står likevel på sterke 17,5 prosent. SV vokser imidlertid med 0,8 prosentpoeng fram til 7,4 prosent.

Høyre er det partiet som går mest fram etter Rødt, med en økning på 2,1 prosentpoeng til 21,8.

Fordelingen de andre regjeringspartiene er: KrF 3,9 prosent (+0,2), Venstre 3,3 prosent (-0,1) og Frp 8,4 prosent (-0,2).

Nær 960 personer har deltatt i målingen. Feilmarginen er på 1—3,1 prosentpoeng.

NTB

Onsdag 30. oktober 2019

13 omkom i skredulykker i vinter
69 personer ble tatt av skred i vintersesongen 2018/2019. Totalt 13 personer omkom, noe som er det høyeste tallet på flere år.

Halvparten av de omkomne var utenlandske skiturister, skriver Nordlys , som siterer en rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det har ikke vært så mange skreddødsfall siden sesongen 2010/2011, og NVE kaller fjorårets sesong «den verste snøskredsesongen på mange år».

Sju av de 13 dødsfallene skjedde i Troms.

Selv om antallet omkomne økte vesentlig, skriver NVE i rapporten at antallet skredtatte ikke øker.

— Det vil ofte være små marginer som avgjør om man overlever eller dør når man blir tatt av skred. Det er derfor vanskelig å si om vi ser en samlet økning i alvorlige ulykker eller om dette er tilfeldigheter, skriver NVE i rapporten, ifølge avisen.

Flertallet, 56 prosent, av de omkomne i ulykkene var skikjørere eller snøbrettkjørere. 18 prosent involverte snøscooterkjøring, og 13 prosent av ulykkene skyldtes skavlbrudd.

NTB

Onsdag 30. oktober 2019

Vinteren på Svalbard kan bli 20 grader varmere om 80 år
Svalbard kan snart ikke regnes som Arktis lenger, ifølge forskere. Innen år 2100 kan det lengst nord på øygruppa bli 20 grader varmere enn i dag.

Det kommer fram i en framtidsrapport fra Norsk Klimaservicesenter, skriver Klassekampen.

Innen år 2100 vil vinteren på øygruppa bli i gjennomsnitt ti grader varmere. Lengst nord, på Kvitøya, vil temperaturen om 80 år være 20 grader høyere enn i dag.

— Klimaendringene vil gjøre Svalbard mindre arktisk. Øygruppa vil få mer kystklima og bli mindre tørt og kaldt, sier klimaforsker Herdis Motrøen Gjelten ved Meteorologisk institutt til avisen.

Isbreene vil krympe og snøgrensa er ventet å krype oppover fjellet i takt med at temperaturen bli varmere. På slutten av århundret vil Svalbard ha 40 prosent mer nedbør enn i dag, ifølge Gjelten.

— Dersom CO2-utslippene globalt går ned, vil verden oppleve en økning på rundt én grad, mens Svalbard vil bli fire grader varmere, sier klimaforskeren.

I et scenario med middels CO2-utslipp vil temperaturen på Svalbard øke med 6—7 grader de kommende 80 årene. Med et høyt utslipps-scenario — at dagens utslipp fortsetter — vil årssnittet bli ti grader varmere innen 2100.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Norsk kvinne siktet for deltakelse i to terrororganisasjoner
Den norske terrorsiktede tobarnsmoren i al-Hol-leiren i Syria er også siktet for deltakelse i Nusrafronten, melder NRK. Hun er fra før siktet for IS-deltakelse.

Den 29 år gamle norske kvinnen er nå formelt siktet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for deltakelse i to terrororganisasjoner, ifølge NRK.

I august ble hun siktet for deltakelse i IS.

Kvinnen har krevd å bli utlevert fra Syria til Norge, men Oslo tingrett avviste begjæringen i midten av oktober. Kvinnen anket saken til lagmannsretten.

Hun har to barn, hvorav sønnen på snart fem år er alvorlig syk, ifølge hennes advokat Nils Christian Nordhus. Hun ønsket at retten skulle kreve at hun blir pågrepet, slik at hun og barna skulle bli hentet til Norge.

PST anslår at omkring 20 voksne nordmenn fremdeles oppholder seg i Syria, men deres status er usikker. Det skal være ti kvinner blant disse.

35 barn med norsk tilknytning oppholder seg i Syria. PST har ikke gått ut med opplysninger om hvor mange av disse som oppholder seg i al-Hol.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Nav-ansatte frykter heksejakt
Parat advarer mot hets og sjikanering av Nav-ansatte etter avdekkingen av trygdeskandalen og feiltolkningen av reglene.

— Dette er en alvorlig sak som berører svært mange mennesker, og det er ikke vanskelig å forstå reaksjoner som både sinne og frustrasjon. Samtidig er det ikke den enkelte ansatte i Nav som er ansvarlig for slike systemfeil, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

— Denne saken er alvorlig for alle. Først og fremst for dem som er direkte berørt, og som har fått en uriktig behandling. Her har vi alle et ansvar for å rydde opp så snart som mulig og gi dem oppreisning, sier tillitsvalgt for Nav, Agathe Osland Hellesen.

Både Olsen og Hellesen mener skandalen skyldes en feiltolkning av loven som Nav-ledelsen har ansvar for.

— Det er ikke enkeltpersoner og saksbehandlere i Nav som på eget initiativ tolker lovverket, sier Hellesen, som påpeker at tolkning av lovverk og saksbehandling gjennomføres etter en enhetlig og felles forståelse i hele Nav-systemet.

— Saksbehandlere i Nav kan i svært liten grad foreta egne tolkninger av lovverket eller basere saksbehandlingen på eget skjønn. Vår overordnede rolle og oppdrag er å påse at alle behandles likt i henhold til gjeldende regelverk og nødvendig dokumentasjon. Feil tolkning av lovverket skal avdekkes av egne jurister, gjennom klageinstanser og av domstolene, sier Hellesen.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Studie: Oljeutslipp i Norskehavet vil endre økosystemet for alltid
Oljeutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil endre økosystemet i Norskehavet og Barentshavet permanent, viser en ny studie fra Havforskningsinstituttet.

I fire år har en forskergruppe studert hvordan oljeutslipp vil virke på økosystemene i Norskehavet og Barentshavet, ifølge NRK.

— Vi ser helt klart at økosystemet ikke klarer å komme tilbake til den tilstanden det var i før et oljeutslipp, sier forskningssjef Erik Olsen i Havforskningsinstituttet.

Et større oljeutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) vil føre til varig endring i økosystemene.

— LoVeSe har et enormt biologisk mangfold. Det er helt unikt i verden, understreker Olsen., sier Olsen.

Havforskningsinstituttets råd er å unngå aktivitet som kan endre plante- og dyrelivet. Havforskningsinstituttet har laget en datamodell som simulerer følgene av et oljeutslipp. Konsekvensene var spesielt store for hyse og sild.

Norges Fiskarlag er bekymret over det som kommer fram i studien.

— Vi frykter for bestandene og levebrødet vårt. Det er urovekkende at vi får bevis på det vi kanskje har fryktet i lang tid, sier leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Han mener myndighetene i større grad bør legge vekt på rådene fra forskerne.

Mandag ble det gitt grønt lyst til prøveboring ved Trænarevet på Helgeland, noe en rekke miljøorganisasjoner er sterkt kritiske til. De frykter blant annet at et eventuelt oljeutslipp vil drive inn i Lofoten. Bellona og Natur og Ungdom er på vei til Trænarevet for å aksjonere.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Ekspert: Flere tusen kan være rammet i trygdesaken
Langt flere personer enn det som hittil er kjent, kan være rammet av Navs feiltolkning av trygdereglene, ifølge trygdeekspert.

Mandag opplyste Nav og Arbeids- og sosialdepartementet at rundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg.

— Det kan være veldig mange saker hvor det ikke er blitt en straffesak, hvor man likevel har krevd penger tilbake urettmessig, og det vil dreie seg om flere tusen saker, sier trygdeekspert Olav Lægreid til Dagbladet.

Han mener 2.400 saker høres altfor lavt ut og antyder at vi foreløpig bare har sett toppen av et isfjell.

— Bare Trygderetten har behandlet 250 saker siden 2012, hvor en stor andel trolig kan spores tilbake til opphold i EØS-land. Da kan du si at det er ti ganger så mange i Nav klageinstans, og det er bare cirka 10 prosent som klager i utgangspunktet, forklarer Lægreid.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Åtte av ti har tillit til norske medier
Nordmenn mener norske medier i hovedsak er til å stole på, viser en undersøkelse fra Medietilsynet. NRK1 og region- og lokalaviser scorer høyest på tillit.

I undersøkelsen til Medietilsynet kommer det fram at 83 prosent av de spurte er enig eller litt enig i påstanden om at norske medier i hovedsak er til å stole på.

Når det gjelder de konkrete mediene, svarer 82 prosent av de har høy eller ganske høy tillit til NRK 1. Deretter kommer lokal- eller regionavisene til de spurte med 65 prosent og TV 2 med 61 prosent.

Document.no er det mediet med lavest tillit, med 5 prosent. Det er på nivå med folks tillit til Facebook, som er på 6 prosent.

— Redaktørstyrte medier distribuerer også sine nyheter på Facebook. Dette bidrar til økt distribusjon, men det er viktig å være oppmerksom på den lave tilliten befolkningen har til nyheter på Facebook, kan påvirke folks oppfatning av nyheter fra redaktørstyrte medier på plattformen, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

To pågrepet etter å ha gått amok med pulverapparat i blokk i Oslo
20 leiligheter i en blokk i Parkveien i Oslo er ubeboelige etter at to menn tømte flere pulverapparater i gangene mandag kveld. To menn i 30-årene er pågrepet.

Politiet fikk i 23-tiden først melding om brann i en leiligheten, men da de kom på stedet, viste det seg at det var en krangel mellom noen personer og at pulverapparater var blitt utløst.

— Det har blitt tømt flere pulverapparat. 20 leiligheter er ubeboelige inntil de er rengjort. To personer er pågrepet og kjørt til arresten. De er blir anmeldt for skadeverk, melder politiet i Oslo.

En kvinne i 30-årene er fornærmet i saken, og hun skal ikke være skadd. De pågrepne er to menn i 30-årene, skriver VG.

Beboerne i de berørte leilighetene ble nødt til og ta inn på hotell, skriver NRK.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Stort våpenfunn i Bamble — to personer pågrepet
Politiet har pågrepet en mann i 70-årene i en bolig i Bamble i Telemark etter funn av store mengder våpen. I samme sak er en mann i 60-årene pågrepet i Asker.

Politiet meldte om aksjonen i Asker rett etter klokka 22 mandag, rundt ti timer etter at en aksjon i Bamble startet.

Bombegruppa er sent mandag kveld på vei til adressen i Asker hvor politiet gjør en ransakelse. De er på vei fra Bamble hvor de ble tilkalt etter våpenfunnene.

Mannen som er pågrepet i Asker er i 60-årene. Operasjonsleder Sven Christian Lie i Oslo politidistrikt sier til NTB at han ikke si noe om bakgrunnen for pågripelsen, utover at den har utgangspunkt i «opplysninger som politiet har framskaffet».

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Nav-skandale sendte uskyldige i fengsel
Politikere, jurister og Nav-sjefen er forferdet over at minst 36 personer er stemplet som svindlere og dømt til fengsel fordi Nav har tolket trygdereglene feil.

— Det er grenseløst urettferdig og vondt. Dette burde ikke skje i Norge, og det er derfor vi skal gå grundig gjennom hvorfor det har skjedd, sier statsminister Erna Solberg (H) til TV 2.

— Først og fremst må vi nå rette opp overfor dem som har lidd overlast, fortsetter hun.

Mandag ble det kjent at minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg. Alt fordi Nav siden EUs nye trygderegler ble del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert dem riktig.

Ofrene er folk som er bosatt i Norge og har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger mens de har oppholdt seg i andre europeiske land.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

22-åring ble Norges yngste ordfører
Et enstemmig kommunestyre i Sokndal valgte mandag kveld Jonas Andersen Sayed (KrF) til ordfører i kommunen. 22-åringen blir landets yngste ordfører noensinne.

— Dette blir en dag jeg aldri vil glemme. Det føles stort, litt skummelt, men også veldig spennende å få være ordfører i Norges beste kommune. Og det er lett å føle seg liten når oppdraget er så stort, sa han i sin takketale etter at han var blitt valgt.

KrF ble kommunens største parti med en oppslutning på 26 prosent, noe som sikret partiet fem kommunestyrerepresentanter.

Sayed var bare 17 år da han ble valgt inn i kommunestyret for første gang. Han var bosatt i Stavanger, der han studerte statsvitenskap, før han flyttet hjem til Sokndal for å bli ordfører.

Sayed sa i sin takketale at det har vært mye fokus på hans alder, men la til at det er et modig signal fra kommunens innbyggere å vise tillit til en så ung ordfører.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Nav: Rundt 2.400 saker eller personer har fått en tilbakekrevingssak som kan være feil
Rundt 2.400 saker eller personer har fått en tilbakekrevingssak som kan være feil, ifølge Nav-direktør Sigrun Vågeng.

Til de som er berørt av saken, hadde hun følgende budskap:

— Dette er veldig leit, og jeg beklager det naturligvis på det sterkeste.

— Konklusjonen på gjennomgangen var at vår praksis hadde vært basert på en feil tolkning, sa Vågeng.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Retten til å ta med seg trygdeytelser til andre EØS-land har vært praktisert for strengt
Retten til å ta med seg trygdeytelser til andre EØS-land har vært praktisert feil, ifølge en melding fra regjeringen.

Etter det NTB forstår, har regelverket vært praktisert for strengt. Den gale praktiseringen skal ha fått store konsekvenser for enkeltpersoner, som i ytterste konsekvens har fått lønnstrekk eller blitt straffet på en måte de ikke skulle blitt.

Det som beskrives som en systemfeil, skal ha blitt avdekket internt. Planen mandag er å legge alle kort på bordet, informere om systemfeilen og endre praksis.

Helt siden 2012 har både Nav, påtalemyndighet og domstoler praktisert reglene feil, ifølge Rett24.

Uriktige dommer

Feilen skyldes ifølge nettstedet at en endring i EØS-forordningen om koordinering av trygdeytelser ikke ble fanget opp på riktig måte av Nav, som derfor skal ha politianmeldt trygdemottakere på bristende rettslig grunnlag.

— Verken påtalemyndighet eller domstoler har fanget opp feilen, med uriktige domfellelser som resultat, ifølge Rett24.

Sist uke ble Gjenopptakelseskommisjonen varslet om saken, opplyser kommisjonens leder Siv Hallgren til Rett24.

Pressekonferanse

Erlend Wiborg (Frp), som leder arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, ønsker ikke å kommentere saken overfor NTB.

Arbeids- og sosialdepartementet vil redegjøre om saken på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

På pressekonferansen vil både arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), Nav-direktør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch delta.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

VG: Mann pågrepet på Karl Johan med eksplosiver i sekken og falskt politiskilt
En tidligere straffedømt mann ble 8. september pågrepet i Oslo sentrum med det politiet omtaler som to bombelignende gjenstander i sekken, melder VG.

Politiet oppdaget mannen tidlig på morgenen, rundt klokken 6.20, da de mistenkte ham for narkohandel nederst på Karl Johans gate, ifølge VGs opplysninger.

— Han ble siktet for blant annet vold mot politiet og det var slik politiet ble oppmerksom på disse bombelignende gjenstandene, skriver politiadvokat Lene Risten til VG i en epost.

Politiet ble oppmerksomme på en lunte som hang ut av en Statoil-kopp. I koppen var det eksplosiver. De andre eksplosivene ble funnet i en mobiltelefoneske, ifølge VGs opplysninger. I tillegg hadde mannen en kniv og en dolk i sekken. Rundt halsen bar han et falskt politiskilt.

Han hadde også på seg mindre mengder amfetamin. Politiet ønsker ikke å kommentere gjenstandene, og har heller ikke besvart VGs spørsmål om hvorfor de valgte å ikke omtale saken offentlig.

Mannen er nå siktet for grov befatning med eksplosiver, bæring av kniv og befatning med narkotika. Han ble tirsdag i forrige uke varetektsfengslet i en uke til, etter at han angivelig skal ha sittet ulovlig isolert i seks uker siden pågripelsen.

Mannens tidligere ektefelle har ifølge fengslingskjennelsen forklart at han har nynazistiske holdninger.

— Han erkjenner ikke straffskyld. Han nekter også for å ha nynazistiske holdninger, sier forsvarer Jannike Kotai til VG.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Menneskerettighetsjurist vil ta statsstøtten fra alle trossamfunn
Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen sier til Vårt Land at staten legitimerer krenkelser av menneskerettighetene ved å gi statsstøtte til trossamfunn.

Byrådet i Oslo skriver i sin ferske erklæring skriver at de vil jobbe for å ta statsstøtten fra trossamfunn som ikke fremmer likestilling og inkludering.

Høstmælingen sier han forstår motivasjonen bak å ønske strengere krav: Mange opplever statsstøtte som en legitimering av dem som får penger.

— Ideen er god, men jeg tror ikke de er helt klar over konsekvensene, sier Høstmælingen til Vårt Land.

Han mener det er bedre å ikke gi til noen, enn å stille strengere krav.

— Om du har forbud mot mørkhudede i menigheten, vil de fleste reagere på det. Det samme vil folk gjøre om kvinner eller homofile ikke får lov til å delta i den. Men om du sier «du kan delta, men ikke ha ledende verv eller religiøse stillinger …» da nærmer du deg det jeg vil kalle krenking, sier han.

— Slik situasjonen er nå, betaler staten for noen som motarbeider det samfunnet står for og ellers støtter.

Høstmælingen understreker at trossamfunn må ha rett til å utfordre menneskerettighetene og ha meninger som strider med samfunnsnormene.

2018 ble det utbetalt 6,1 milliarder i støtte til tros- og livssynssamfunn i Norge.

NTB

Tirsdag 29. oktober 2019

Norsk bomselskap sender persondata til Kina
Datatilsynet vil undersøke om bomselskapet Ferde har brutt loven ved å la et kinesisk selskap gå gjennom bilder for å kreve inn bompenger.

Ferde har brukt kinesisk arbeidskraft for å gå gjennom bilder av biler som har passert bomringen, melder NRK.

Det er i de tilfellene at bilenes nummerskilt ikke har blitt gjenkjent av datamaskinene at de må gjennomgås manuelt for å tyde bilskiltene og legge dem inn i systemet. Denne jobben blir hovedsakelig utført av kinesere i Kina, ifølge NRK.

Datatilsynet er skeptisk til at norske bilisters persondata er sendt til Kina.

— Vi ønsker å se nærmere på saken og undersøke hva som har skjedd. Vi kommer til å be om innhenting av dokumentasjon, og hva slags vurderinger som er tatt, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

I utgangspunktet er det ikke lov å sende personopplysninger ut av EU/EØS. Men det finnes unntak ved at bompengeselskapene og databehandlerne for eksempel inngår en egen standardavtale utarbeidet av EU-kommisjonen.

Ferde opplyser til NRK at de er i dialog med Datatilsynet og foreløpig ikke ønsker å gi noen ytterligere kommentarer.

NTB

Mandag 28. oktober 2019

Venstre stålsetter seg for måneder med lederjakt
Til våren kan det bli vinn eller forsvinn for Venstre-leder Trine Skei Grande. Nå kjemper partiet mot måneder med lederspekulasjoner og intriger.

En som er urolig, er Venstre-lederen selv.

— Det som bekymrer meg, er at dersom lederstøyen skal foregå i all offentlighet og ikke i de foraene der den bør skje, så vil den ta mye av fokuset fra de politiske sakene, sier Grande til NTB.

Ber om ro

Hun håper valgkomiteen nå får ro til å gjøre jobben sin.

— Men det er helt i orden at man diskuterer dette internt i partiet og i styrer rundt omkring, understreker Venstre-lederen, som selv stiller til gjenvalg etter å ha ledet partiet i snart ti år. Men flere lokallag, blant dem Bergen og Viken Venstre, samt Unge Venstre og Venstrekvinnelaget, ønsker et lederskifte.

NTB

Mandag 28. oktober 2019

Rapport: Ikke lønnsomt å bygge smal firefelts motorvei
Det vil koste fra 75 til 300 milliarder kroner ekstra å bygge smal firefelts motorvei i stedet for tofeltsvei med forbikjøringsfelt, ifølge en ny rapport.

Utredningen gjort av Statens vegvesen og Vegdirektoratet viser at det er langt rimeligere med såkalt to- og trefelts vei enn firefeltsvei når snittrafikken er opp til 20.000 biler i døgnet, skriver Dagens Næringsliv.

Det er Samferdselsdepartementet som i vår ga Vegvesenet i oppdrag å vurdere effektene av å bygge smale firefeltsveier i områder med snittrafikk på mellom 6.000 og 20.000 biler i døgnet. I analysen av effektene har Vegvesenet fått hjelp av Sintef i Trondheim og konsulentselskapet Cowi.

Seksjonsleder Gyda Grendstad i Vegdirektoratet sier til NRK at ut ifra deres case-studier er det ikke funnet at det er mer nyttig med firefeltsvei med fartsgrense på 110 kilometer i timen enn trefeltsvei med fartsgrense på 90 kilometer i timen.

Årsaken til at Vegvesenet og Vegdirektoratet konkluderer med at to- og trefeltsvei er det beste alternativet, er lavere kostnader, større samfunnsøkonomisk nytte og bedre trafikksikkerhet.

— Det er lavere fart, og det er midtdelere og gode kryss på nye to- og trefeltsveier, akkurat som på firefeltsveier. Dermed er det etter vår vurdering sikrest på to- og trefelts vei, sier Grendstad, men understreker at forskjellen mellom alternativene er minimal.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) skriver i en mail til DN at «Smal firefeltsvei vil være billigere enn full firefeltsvei, og selv om smal firefelts vei kan være dyrere enn to- og trefelts vei, vil nytten av høyere fartsgrense kunne oppveie for denne kostnadsforskjellen».

NTB

Mandag 28. oktober 2019

To gutter ringte på dør — slått med balltre
To gutter på 12 og 13 år endte med armbrudd og hoven arm etter at de ble slått med balltre av en mann i 20-årene på Nannestad i Akershus.

Hendelsen skjedde litt før klokken 17 søndag ettermiddag.

— To gutter er slått med balltre etter å ha ringt på en dør og stukket av. Brukket arm og hoven rygg på én, og hoven arm på nummer to. En mann i 20-årene er pågrepet og siktet i saken, opplyser Øst politidistrikt på Twitter.

Hendelsen skjedde ved en skole på Nannestad. Mannen ble pågrepet senere på kvelden, skriver Aftenposten.

— En gruppe på mellom sju og åtte unge gutter hadde ringt på hos flere hus og løpt fra stedet, forteller operasjonsleder Karianne Knudsen til avisen.

Det var ved ett av husene at guttene ble møtt av en gruppe unge voksne, som ikke var fornøyd med guttenes oppførsel. Ifølge operasjonslederen la flere unge voksne på sprang etter guttene. Inne i et skogholt møtte guttene mannen i 20-årene som var utstyrt med balltre.

— Han skal ha fått tak i de to guttene og slått dem med balltreet, sier Knudsen.

Mens mannen er pågrepet av politiet, ble guttene kjørt til legevakt for behandling av skadene.

NTB

Mandag 28. oktober 2019

Ingen døde under ferdsel på isen sist vinter
Vintersesongen 2018/2019 er den første i nyere tid uten dødsulykker i forbindelse med ferdsel på isen i Norge, opplyser NVE til Nationen.

De siste 13 årene har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) registrert til sammen 366 ulykker med personer som har havnet i vannet etter å ha gått gjennom isen på islagte vann og sjøer. 48 av ulykkene endte med dødsfall.

Isvarsler og senioringeniør Ånund Sigurd Kvambekk i Hydrologisk avdeling i NVE sier til avisa at det de siste årene i snitt har omkommet fire personer i isulykker årlig.

Han mener at holdningsendringer, økt isvarsling og informasjon om sikkerhet på is er årsaken til at ingen omkom under ferdsel på isen i fjor.

— Litt har det med flaks å gjøre, men vi ser også en holdningsendring på isen. Stadig oftere treffer vi skøytere og isfiskere med sikkerhetsutstyr som ispigger, isstaver og kasteline. Dette er utstyr som redder liv, sier Kvambekk.

Femti prosent av dødstallene i forbindelse med isulykker de siste 13 årene har skjedd tidlig på vinteren på ny is. Isvarslene fra NVE starter i disse dager opp på nettsiden Iskart.no. Direktoratet anbefaler at det er 10 centimeter god is for trygg ferdsel.

NTB

Søndag 27. oktober 2019

Ny rettsrunde om Krekar-utlevering
Mandag og tirsdag skal Oslo tingrett ta stilling til om utleveringsvilkårene for mulla Krekar er oppfylt. Men veien til en eventuell utlevering er uansett lang.

Najmuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, ble 15. juli pågrepet av politiet, etter at en italiensk domstol samme dag dømte ham til tolv års fengsel for terrorforbund. Den italienske dommen er ikke rettskraftig.

To dager senere ble han i Oslo tingrett varetektsfengslet i fire uker. Italia begjærte Krekar utlevert 18. juli, og det er grunnlaget for varetektsfengslingen, som senere er blitt forlenget til 8. desember.

Forkastet anke

Krekars forsvarer, advokat Brynjar Meling, anket 30. juli Oslo tingretts beslutning. Han mener det ikke er grunnlag for varetektsfengslingen.

Anken ble forkastet 8. august.

— Lagmannsretten er enig med tingretten i at det foreligger skjellig grunn til mistanke mot Ahmad for det forholdet utleveringsbegjæringen bygger på, het det i kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett.

NTB har søndag uten hell forsøkt å få kontakt med Meling. Justis- og beredskapsdepartementet og PST har ikke ønsket å kommentere saken.

Langdryg prosess

Etter den italienske utleveringsbegjæringen har påtalemyndigheten fremmet begjæring om prøving av utleveringsvilkårene. Om Oslo tingrett mandag og tirsdag denne uken finner at vilkårene er til stede, kan kjennelsen ankes til lagmannsretten og eventuelt Høyesterett.

Når retten til slutt har avgjort om utleveringsvilkårene er oppfylt, vil saken oversendes justisdepartementet, via Riksadvokaten.

Så vil departementet avgjøre om begjæringen skal etterkommes eller ikke. Om det vedtaket påklages, vil det være Kongen i statsråd som til slutt avgjør spørsmålet om utlevering, opplyser Justisdepartementet.

NTB

Søndag 27. oktober 2019

Elkjøp vil stanse tyveri av elavfall — innfører 24 timers overvåking
Elektrokjeden Elkjøp ønsker å hindre at elektronisk avfall ved returmottak blir stjålet. Nå innfører de døgnkontinuerlig overvåking av returområdene.

— Vi har i mange år forsøkt å finne løsninger for å hindre tyveribandene som stjeler elavfall, men må konstatere at tiltakene ikke har hatt ønsket effekt. Nå går vi mer drastisk til verks, sier Elkjøp-sjef Fredrik Tønnesen i en pressemelding.

Nå skal returområdene overvåkes døgnet rundt ved hjelp av video- og sensorteknologi. Tiltaket skal hindre at gamle vaskemaskiner, komfyrer og lignende blir stjålet før det leveres videre til gjenvinningsanlegget.

— Vi ruller nå raskt ut et nytt og omfattende overvåkingssystem, som skal overvåke returområdene ved alle våre egne varehus når ansatte ikke er til stede. Overvåkingsenheten er fjernbemannet og tilbyr en enveiskommunikasjon som vi har hatt god erfaring fra et testprosjekt på Elkjøp Lørenskog, sier han.

Tiltakene er allerede blitt testet ut og har ifølge Tønnesen gitt lovende resultater. Den første helgen systemet ble testet, ble 35 tyverieravverget. Etter fem måneder var problemet nærmest eliminert, opplyser elektrokjeden.

NTB

Søndag 27. oktober 2019

Sterke følelser knyttet til norsk halloweenfeiring
Tullete, unødvendig og masete, sier mange om halloween. 52 prosent liker dårlig at det feires i Norge, bare 25 prosent liker det, ifølge en ny undersøkelse.

Nordmenns følelser rundt feiring av knask eller knep er langt mer negative enn positive, ifølge undersøkelsen, som er gjennomført av analyseinstituttet YouGov på oppdrag av Danske Bank i perioden 16. til 20. oktober. I alt ble det gjennomført intervjuer med 1.008 med personer over 18 år om deres forhold til halloweenfeiringen i Norge. Litt over halvparten sier de misliker feiringen, mens 25 prosent liker den. 76 prosent sier de ikke markerer dagen, mens 24 prosent sier de eller deres husstand feirer halloween — omtrent like mange som sier de liker at feiringen har fått fotfeste her til lands.

Hovedgrunnen til at folk misliker feiringen, som sju av ti trekker fram, er at det ikke er en norsk tradisjon. Seks av ti sier at alt sammen blir for kommersielt. Og når 40 prosent sier de opplever kjøpepress tilknyttet denne dagen, inkluderer jo det til og med folk som ikke markerer halloween. Hele 57 prosent synes det er mye mas rundt feiringen.

NTB

Søndag 27. oktober 2019

Insekter kravler seg sakte inn i kosten
Norges første larvebrød solgte over all forventning. Vafler med larvemel har fått tommel opp. Larver er utsolgt på Østlandet og spås å bli «den nye sushien».

Norges eneste produsent av insekter til menneskeføde, Larveriet på Voss, har i år testet flere produkter og har flere på vei.

— Samlet sett slo nok larvebrødet best an, og bredest, siden det er lavterskel for «insekt-debutanter» å smake når insektene er usynlige. Samtidig ble vi overrasket over at larvesnacks har vært så populært, sier larvegründer Marie Rødsten Sagen til NTB.

Butikkene på Østlandet er for tiden utsolgt for produktene de har i dag: Larvesnacks naturell, med chilismak og larver i løsvekt.

NTB

Søndag 27. oktober 2019

Fem pågrepet for vold og ran i Oslo
Fem personer er pågrepet etter at en person ble utsatt for vold og ran av en jakke på Økern i Oslo.

Politiet ble varslet om ranet ved 2.30-tiden natt til søndag. En person var blitt slått og fratatt en jakke av gjerningspersonene som kjørte vekk fra stedet på Økern i Oslo.

Etter kort tid stanset en patrulje en bil med fem personer i. Inne i bilen lå den stjålne jakken og alle i bilen ble pågrepet for ran.

— I forbindelse med ranet har det blitt utøvd vold mot flere andre personer. De mistenkte blir også anmeldt for kroppskrenking, opplyser politiet på Twitter.

NTB

Søndag 27. oktober 2019

Stavanger kommune stanser app-bruk i skoler og barnehager
Stavanger kommune frykter brudd på personvernlovgivningen i skoler og barnehager og har derfor stengt alle apper som brukes til kommunikasjon med foreldre.

— Vi har sendt ut en melding til skoler og barnehager, om at fra mandag stenger vi bruken av alle apper og meldingstjenester i skoler og barnehager, sier skolesjef i Jørn Pedersen i Stavanger kommune til Stavanger Aftenblad.

Bakgrunnen for appstansen er at kommunen i en gjennomgang har sett at sikringstiltak og rutiner for personvern i skolene og barnehagene i kommunen ikke er gode nok.

Skolesjefen opplyser at det ikke er grunn til å tro at det har skjedd brudd på personvernlovgivningen, men at de likevel velger å stenge bruken av appene midlertidig.

Stansen gjelder apper og meldingstjenester som IST Direkte, Mobilskole, Spond og Kidsmonitor, ifølge avisa. Dermed må skolene og barnehagene i Stavanger igjen ta i bruk gamle tjenester som mail, sms, penn og papir.

NTB

Lørdag 26. oktober 2019

Pro- og anti-tyrkiske demonstranter barket sammen i Oslo — politiet brukte tåregass
Etter en kaotisk lørdag ettermiddag med sammenstøt mellom pro- og anti-tyrkiske demonstranter tok politiet i bruk tåregass for å få kontroll over situasjonen.

Til sammen ble sju personer innbrakt til politiets arrest eller pågrepet i forbindelse med uroen. To personer ble brakt til legevakten for sjekk.

Politiet brukte ved én anledning tåregass for å få kontroll på demonstranter som hadde tatt seg inn i en butikk for å slåss.

Demonstranter barket sammen

Bråket begynte ved 15-tiden lørdag ettermiddag. I forbindelse med oppstarten av anti-tyrkiske demonstrasjoner ved Tyrkias ambassade, oppsto det slåsskamp mellom pro-kurdiske og pro-tyrkiske demonstranter, som kort tid tidligere hadde avsluttet en markering ved ambassaden på Frogner i Oslo.

NTB

Lørdag 26. oktober 2019

16-åring siktet for drapsforsøk på 18-åring i Haugesund
En 16 år gammel gutt er siktet for drapsforsøk etter at en 18 år gammel mann ble knivstukket i Haugesund fredag kveld.

Politiet meldte like før klokken 22 fredag kveld om at de hadde fått melding om knivstikking ved en adresse sentralt i Haugesund. På stedet var en privat fest med ungdom i tenårene. En av ungdommene ble stukket ned, og en gjerningsmann rømte fra stedet.

Offeret er en 18 år gammel mann. Han ble fraktet til sykehuset i Haugesund hvor han gjennom natten fikk intensiv behandling. Tilstanden var lørdag ettermiddag ikke kjent.

— Politiet har et håp om å få avhørt den fornærmede i løpet av dagen, sier påtaleansvarlig Lars Fredrik Bråten i Sørvest politidistrikt i en pressemelding.

Han opplyser at politiet umiddelbart iverksatte etterforskning. Det ble sikret bevis på åstedet, samt vitneforklaringer, og det ble startet søk etter gjerningsperson.

— Like etter klokken 4 natt til i dag ble en 16 år gammel gutt pågrepet og siktet for drapsforsøk. 16-åringen vil etter planen bli avhørt i løpet av dagen, opplyser Bråten.

Politiet foretar kriminaltekniske undersøkelser, og i tillegg vil politiet foreta flere vitneavhør i løpet av lørdagen.

— Det er kjent for politiet at det var mange personer til stede i tilknytning til festen. Flere av disse personene ønsker vi nå å snakke mer med, sier Bråten.

Han forteller videre at politiet har sikret flere videoer fra vitner som har vært i nærheten av åstedet.

NTB

Lørdag 26. oktober 2019

Snart en halv million hytter i Norge
De siste fem årene er det bygget over 24.000 hytter i Norge. Ved årsskiftet var det 467.600 fritidsbygg i landet, viser tall fra SSB.

Totalt ble det oppført 24.088 nye fritidsbygg i perioden 2014-2018, og dette tilsvarer rundt 5 prosent av alle hytter i Norge, viser oversikten fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det bygges aller flest hytter i Oppland og Buskerud — 31 prosent av alle nye fritidsbygg i femårsperioden.

Samtidig viser oversikten at flest nye hytter ble oppført i lavlandet — mellom 0 og 50 meter over havet. Her ble 5.600 nye hytter oppført — 23 prosent av det totale antallet nye fritidsbygg.

Den høyestliggende hytta ble oppført over 1.600 meter over havet.

NTB

Lørdag 26. oktober 2019

Misfornøyd kunde viste fram pistol i Oslo
Da kunden ikke fikk sigarettene rask nok, viste han fram en pistol til betjeningen i kiosken i Oslo sentrum.

Flere politipatruljer deltok da en mann ble pågrepet ved 3.40-tiden natt til lørdag, etter at han skal ha vist fram en pistol inne i en 7-Eleven-kiosk i Torggata i Oslo sentrum en halv time tidligere.

— Politiet fikk melding om at mannen skulle kjøpe sigaretter i kiosken og ble misfornøyd da det tok litt tid. Da trakk han fram en pistol som han viste fram, forteller operasjonsleder Christian Krohn Engeseth i Oslo politidistrikt til NTB.

Den utålmodige kunden betalte for sigarettene han fikk, men den ansatte i kiosken varslet likevel politiet om hendelsen. Politiet etterlyste mannen og satte i verk søk i området. Etter en drøy halvtime ble han pågrepet noen hundre meter unna.

— Det er gjort funn av en våpenkopi som framstår som et ekte våpen. Mannen er pågrepet og kjørt i arresten, sier operasjonslederen.

NTB

Lørdag 26. oktober 2019

Hagen-forsvinningen: Politiet har funnet forberedelser fra sommeren 2018
Politiet mener de har funnet spor fra tidlig på sommeren 2018 knyttet til løsepengekravet i Hagen-forsvinningen, skriver Dagbladet.

Politiinspektør Tommy Brøske sier til avisa at spor fra gjerningspersonenes forberedelser strekker seg et halvt år tilbake i tid fra 31. oktober 2018, som er dagen Anne-Elisabeth Hagen forsvant.

Det mest konkrete sporet etter planlegging knyttes til løsepengekravet på 9 millioner euro i kryptovaluta, som ble fremsatt gjennom et trusselbrev funnet i Hagen-parets bolig i Lørenskog.

— Gjennom etterforskningen av dette, så har vi funnet det vi mener er forberedelseshandlinger tilbake til tidlig sommeren 2018. Dette tidspunktet er da ut ifra etterforskningen av kryptovaluta-sporet. Selv om hovedhypotesen er endret til at det dreier seg om et drap, så kan vi ikke utelukke at penger har vært en del av motivet, sier Brøske.

Han legger til at det også er andre tegn som kan tyde på planlegging, som innkjøp av konvolutt, brevpapir, strips og sko.

Neste uke er det ett år siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Lørenskog.

NTB

Lørdag 26. oktober 2019

Mann (61) fengslet etter skadeverk mot pizzarestaurant i Oslo
En 61 år gammel mann ble i Oslo tingrett fredag varetektsfengslet i fire uker, siktet for skadeverk mot en pizzarestaurant på Carl Berner i Oslo.

Alle fire ukene er med brev- og besøksforbud, og den første uken av fengslingen må 61-åringen sitte i full isolasjon.

Mannen er siktet for grovt skadeverk. «Etter rettens syn er det sannsynlig at de har vært planlagt i forkant og at siktede har medvirket til overtredelsene», heter det i fengslingskjennelsen fra Oslo tingrett.

Fengslingsgrunnlaget er faren for bevisforspillelse, en fare retten anser som overhengende. Retten viser til at etterforskningen er i en innledende fase, og at det er grunn til å tro at det er flere involverte, «herunder personer som verken er pågrepet eller avhørt.» Mye tyder på at saksforholdet strekker seg tilbake i tid, heter det i kjennelsen.

Pizzarestauranten Favorit Pizza er de siste ukene ramponert tre ganger. Det første angrepet skjedde 7. oktober, da en ungdomsgjeng gikk løs på gatekjøkkenet med hammer. Da måtte en ansatt til legevakten med hodeskader. 17. oktober gjorde fem maskerte tenåringer hærverk på nytt og truet de ansatte. De fem tenåringene ble pågrepet på Linderud noen timer senere. Mandag 22. oktober ble stedet på angrepet for tredje gang. Da kastet flere ungdommer stein og knuste vinduer på pizzarestauranten.

Den 61 år gamle mannen som nå er fengslet, har bostedsadresse på Lillestrøm. Han har tidligere vært bydelspolitiker i Oslo. For noen år siden ble han ble han selv beskutt i en restaurant han drev. Han fortalte den gang til mediene at han mente motivet var pengeutpressing.

NTB

Fredag 25. oktober 2019

Dykkere fant 300 år gammelt skipsvrak utenfor Søgne
Etter å ha lett etter vraket av 1700-tallsgaleasen Juffrau Elisabeth i over ti år, har lokale dykkere fra Søgne endelig funnet det nesten 300 år gamle skipet.

Dykkerne fant vraket allerede i mars i år, men funnet har vært holdt hemmelig fram til nå. Riksantikvaren har allerede fredet vraket og dykkerklubben har fått finnerlønn. Norsk Maritimt Museum har også fått midler fra Riksantikvaren for å gjennomføre en grunndokumentasjon av funnet.

? Dette er et fantastisk funn! Det er svært sjelden man finner over 300 år gamle skipsvrak som kan spores i historiske kilder og settes navn på, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

NTB

Fredag 25. oktober 2019

Bil i Jølstravatnet heves i november
Bilen som ble tatt av ras i Jølster i Sogn og Fjordane i sommer, skal heves i neste måned. Arbeidet starter trolig 11. november og er ventet å ta rundt to uker.

En mann i 50-årene fra Jølster omkom i raset, som gikk 30. juli over fylkesvei 451, men mannen er ikke funnet. Det er ikke klart om han er i bilen.

Bilen ligger på 170 meters dyp, 660 meter ute i Jølstravatnet.

Berører lokalsamfunnet

— Dette er en sak som har berørt et helt lokalsamfunn. Det har tatt tid å få svar på om bilen vil bli hevet, og dette har selvsagt vært en ekstra belastning for de pårørende. Derfor er det veldig bra at vi nå kan gå i gang med jobben, og at penger til heving er stilt til disposisjon, sier Arne Johannessen, leder for politiet i Sogn og Fjordane.

Vest politidistrikt har fått penger fra Politidirektoratet til å heve bilen, og etter en anbudsrunde er oppdraget gitt til Norwegian Tunnel Inspection. Prisen er nærmere en million kroner.

NTB

Fredag 25. oktober 2019

Veterinærinstituttet tror de finner årsaken til hundesykdommen
Forsker og veterinær Hannah Joan Jørgensen, som leder arbeidet med å finne årsaken til sykdomsutbruddet blant hunder, tror de vil komme til bunns i det.

— Vi har nå sluttet å registrere syke hunder og ta prøver fra dem, sier Jørgensen, som er forsker og veterinær på Veterinærinstituttet på Adamstuen i Oslo, til avisen Fædrelandsvennen.

Hun leder arbeidet med å finne årsaken til den ukjente hundesykdommen som herjet i Norge i august og september.

Jørgensen sier at bakterien Providencia alcalifaciens er funnet hos veldig mange av de syke hundene. Hun opplyser at de har lagt planer for hvordan de kan finne ut om bakterien er årsaken til sykedommen alene.

— Jeg tror vi kommer til bunns i dette. Men ikke før jul, og kanskje ikke før neste jul heller, svarer hun når avisen spør om hun tror de finner ut av det.

Det ble registrert 207 hunder med blodig diaré før de stanset registreringen. Det blir anslått at 40 hunder døde av sykdommen.

NTB

Fredag 25. oktober 2019

Veksling mellom vintertid og sommertid er tøft for hjertet
Det kalles verdens største søvneksperiment og øker risikoen for hjerteinfarkt og ulykker. I helgen må vi stille klokka igjen. I 2021 kan det være slutt.

Natt til søndag klokken 3 er det igjen klart for vintertid i Norge og over 70 andre land, og klokken må stilles én time tilbake. Tilsvarende må klokken stilles fram igjen med en time søndag 29. mars neste år.

Å be befolkningen endre søvnen fram og tilbake på den måten to ganger i året, er blitt kalt verdens største søvneksperiment. 1,6 milliarder mennesker i 76 land «deltar». Og eksperimentet viser tydelig at selv det å bare miste én time søvn, kan være svært farlig for enkelte.

Om våren, når vi mister en time søvn, øker nemlig antall innleggelser med hjerteinfarkt med 24 prosent på verdensbasis dagen etter. Om høsten, når vi får en time mer søvn, er det dokumentert 21 prosents reduksjon i hjerteinfarkt. Den sammen tendensen ses også ved bilulykker og selvmord, skriver nettmagasinet Harvest , som siterer boken «Hvorfor vi sover» av professor i nevrovitenskap og psykologi Matthew Walker.

NTB

Fredag 25. oktober 2019

Pressetopper slår alarm om infostopp fra sykehus
Avdeling for traumatologi ved Ullevål sykehus vil slutte å gi ut anonymiserte tilstandsrapporter om pasienter. — Svært uheldig, er dommen fra pressetoppene.

I en melding sendt ut til sykehusets pressevakt legger avdelingen til grunn for avgjørelsen at «informasjonen tilhører til syvende og sist kun pasienten» og deres pårørende, skriver Medier24.

— Det er både feil lovforståelse, og en svært uheldig avgjørelse, som vi er nødt til å ta videre, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten.

— Dette åpner for at det blir begått feil. At folk spekulerer i hva som har skjedd. Det er uheldig. Det offentlige skal bidra med nøktern, faktabasert informasjon, og det burde komme fra fagfolkene, sier Floberghagen.

NTB

Fredag 25. oktober 2019

Politiet nærmer seg svar på hva slags printer som skrev ut Hagen-trusselbrevet
Politiet har nå en formening om hva slags type printer som ble brukt til å skrive ut trusselbrevet som ble funnet i hjemmet til Tom og Anne-Elisabeth Hagen.

— Vi har en formening om hvilken type printer. Dette har vært et levende og viktig etterforskningsskritt helt fra en tidlig fase. Vi er ennå ikke fullt og helt i mål, men vi har kommet et langt stykke på vei og har en formening om hvilken type printer som er mer aktuelle enn andre, sier politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.

Politiet har tidligere bekreftet at konvolutten brevet lå i selges hos Clas Ohlson.

Hvem som har skrevet trusselbrevet, som ble funnet i ekteparets bolig 31. oktober i fjor, er et sentralt spørsmål i etterforskningen. Det ble i brevet fremsatt grove trusler og krav om 9 millioner euro i løsepenger betalt i kryptovalutaen monero.

NTB

Torsdag 24. oktober 2019

Kronprinsen om Durek-bok: — Tydelig at de har gjort sine vurderinger
Cappelen Damm har stoppet boken til sjaman Durek Verret. Kronprins Haakon sier det er tydelig at forlaget har tatt sine vurderinger.

— Det er jo opp til forlaget om de ønsker å utgi en bok eller ikke. Det er tydelig at de har gjort sine vurderinger der, sier kronprins Haakon til pressen, etter å ha deltatt på Our Ocean-konferansen i Oslo torsdag.

Forskjellig tilnærming

På spørsmål om hva han tenker om boken sier kronprinsen:

— Utgangspunktet mitt er at vi har ganske forskjellig tilnærming til disse spørsmålene. Jeg hadde vel tatt utgangspunkt i forskning på helse og det norske helsevesenet, sier han.

Cappelen Damm kunngjorde onsdag at de stopper utgivelsen av Verretts bok på grunn av etiske vurderinger. Verrett skriver i boken at kreft er «selvpåført» og et resultatet at vi ikke lenger ønsker å leve.

NTB

Torsdag 24. oktober 2019

Drøyt 5.000 flyktninger skal bosettes i Norge i 2020
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber norske kommuner bosette 5.129 flyktninger i 2020. Over halvparten er overføringsflyktninger.

Oslo er byen som blir bedt om å ta imot flest flyktninger, med 210. Flyktningene skal fordeles til kommuner etter kriterier fastsatt av Kunnskapsdepartementet, med mål om å bosette flyktningene spredt.

— Regjeringens integreringsstrategi setter klare mål for bosetting og integrering av flyktninger. Den solide innsatsen fra kommuner over hele landet kan bidra positivt til at vi når disse målene, sier fungerende direktør Halwan Ibrahim i IMDi.

I strategien for bosetting legger regjeringen vekt på blant annet flyktningenes mulighet til å få arbeid eller utdanning i regionen og kommunens integreringsresultater over tid.

— Vi må ha høye ambisjoner framover og jobbe målrettet for å oppnå gode resultater i bosettings- og integreringsarbeidet, sier Ibrahim.

I de andre storbyene er fordelingen slik: Bergen 195, Trondheim 155 og Stavanger 110. I sør bes Kristiansand ta imot 80, mens Tromsø og Bodø i nord blir bedt om å bosette henholdsvis 82 og 74 flyktninger.

I fjor bosatte norske kommuner rundt 5.000 flyktninger fra til sammen 44 land. Antallet har falt siden 2017, 2016 og 2015, da det lå på henholdsvis 11.000, 15.000 og 11.000.

NTB

Torsdag 24. oktober 2019

Politiet fant Anne-Elisabeth Hagens blod i huset
Under åstedsundersøkelsene hjemme hos Anne-Elisabeth Hagen, fant krimteknikere mindre mengder blod fra henne.

Politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt sier til VG at politiet går ut med opplysningen for å unngå ytterligere spekulasjoner.

Det kommer ikke fram når politiet gjorde funnet. Ifølge VG er politiet ikke ferdig med å analysere blodsporene.

— Funnet er ikke nødvendigvis spesielt oppsiktsvekkende, siden hun bodde der. Men det er en naturlig del av vår jobb å finne ut av hvilken betydning sporet har for saken vi etterforsker, sier Brøske.

Brøske vil ikke kommentere hvor i huset blodet er funnet. Eksperter på rettsmedisin som VG har vært i kontakt med, sier at det ikke finnes kvalifiserte metoder for å tidfeste når et blodspor er avsatt.

Om en uke, 31. oktober, er det ett år siden 68 år gamle Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sin bolig i Sloraveien på Fjellhamar i Lørenskog.

NTB

Torsdag 24. oktober 2019

Kallmyr avviser krise i politiet
Politiet oppfyller ikke kravene til responstid. Men justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) vil ikke male fanden på veggen av den grunn.

— Man setter ikke i gang krisetiltak fordi responstida er oversteget med ett minutt, sier Kallmyr til NTB.

Frp-statsråden var torsdag i Stortinget for å redegjøre for situasjonen i politiet. Der gjorde han det klart at situasjonen ikke er rosenrød, og at resultatene må bli bedre.

— Vi erkjenner at vi ikke er i mål, og vi erkjenner at vi trenger mer politifolk i Norge, sier Kallmyr.

I budsjettforslaget for 2020 har regjeringen gått inn for å styrke politiet reelt med 350 millioner kroner, påpeker han.

— Hvis vi hadde ment at vi var i mål, og alt var rosenrødt, så hadde vi ikke kommet med dette forslaget.

NTB

Torsdag 24. oktober 2019

Kallmyr: — Dramatisk nedgang i lommetyveri og ran
Justisminister Jøran Kallmyr sier at vinningskriminaliteten har falt med 36 prosent de siste fem årene.

— Antallet lommetyveri, innbrudd og personran har sunket dramatisk siden 2013. Både fordi det er gjort mye godt politiarbeid, over 15.000 kriminelle utlendinger er uttransportert, men ikke minst fordi vår atferd også har endret seg, sa justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) i en redegjørelse for Stortinget torsdag.

Under redegjørelsen sa Kallmyr at vinningskriminaliteten alltid har vært den desidert største andelen av all kriminalitet i Norge.

— Men denne kriminaliteten har siden 2014 falt med 36 prosent. Det er oppsiktsvekkende, og totalt sett har kriminaliteten sunket med 15 prosent i samme periode.

Justisministeren er klar på at det at det at kontanter brukes i mindre grad har bidratt til at vinningskriminaliteten har falt.

— I dag har vi langt mindre kontanter på oss, Vipps og kort har fullstendig overtatt for kontantene. Vi sikrer hjemmene våre bedre, og mobiltelefoner og annet personlig utstyr er mindre attraktivt å stjele fordi teknologien har gjort produktene sikrere, sa Kallmyr.

NTB

Torsdag 24. oktober 2019

Lærer får medhold for nedsettende kommentar — innenfor ytringsfriheten, mener Sivilombudsmannen
Sivilombudsmannen ber arbeidsgiveren trekke en advarsel gitt til en lærer som skrev en nedsettende Facebook-kommentar om samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali.

I 2018 fikk ungdomsskolelæreren en formell advarsel fra sin arbeidsgiver etter at hun skrev den nedsettende kommentaren, ifølge Rett 24.

Læreren nektet å godta advarselen og får nå medhold av sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Kommentaren ble publisert under et bilde av Ali og Frp-nestleder Sylvi Listhaug.

«Fjern bildet til venstre vær så snill..!! Jeg blir dårlig av den skapningen-!», skrev læreren, og siktet til Ali.

Sivilombudsmannen mener at kommunen ikke har rettslig grunnlag for å gi den skriftlige advarselen.

Falkanger vekt på at kommentaren var fremsatt på fritiden, og at den først og fremst synes å være politisk motivert. Dette begrunnes med at læreren er medlem av Frp, samt at Ali i forkant av hendelsen skal ha uttalt seg kritisk til Listhaug.

Ombudsmannen skriver blant annet:

«Utsagnet er dermed i kjerneområdet for ytringsfriheten, hvor også agiterende politiske ytringer, og karakteristikker som appellerer til både følelser, fantasi og fornuft i utgangspunktet er like beskyttelsesverdige som mer akademisk pregede, velbegrunnede standpunkter.»

NTB

Torsdag 24. oktober 2019

Flere fartsbøter på norske veier i år — menn er verstingene
I årets første ni måneder fikk 81.850 sjåfører fartsbøter, 7.904 flere enn i samme periode i 2018. Menn er fortsatt de verste råkjørerne, viser tall fra UP.

Hvis årets trend fortsetter, vil antall bøter i år bli høyere enn i fjor. Da ble det skrevet ut totalt vel 91.500 fartsbøter. Det var da det høyeste antallet i løpet av den siste tiårsperioden.

Mens UPs distrikt øst, vest og sør har skrevet ut drøyt 19.000 bøter hver fra januar til og med september, ble det skrevet ut nesten 13.000 i Nord-Norge og drøyt 11.000 i Midt-Norge. Oslo er ikke med i oversikten.

NTB

Torsdag 24. oktober 2019

Mannegruppa Ottars Facebook-gruppe nedlagt
Den omstridte Facebook-gruppen til Mannegruppa Ottar er lagt ned. Gruppas leder reagerer.

Nedleggelsen er permanent, skriver VG.

— Hele gruppa er stengt uten forvarsel. Jeg synes det er synd, vi har hatt et mye strengere regelsett som vi har fulgt de siste par årene. Det er ingenting som postes her, som ikke kunne vært vist på storskjerm i lunsjen, sier leder Kay Eriksen.

Eriksen sier gruppas administratorer allerede er i gang med å starte en ny gruppe, men tilføyer at det vil ta tid før de kan nå de 72.000 medlemmene de hadde fram til torsdag.

Den lukkede Facebook-gruppa har de siste årene gjentatte ganger fått flengende kritikk, blant annet for kjønnsdiskriminerende og rasistiske kommentarer. Vitser i gruppen om både voldtekt og 22. juli har også skapt overskrifter.

NTB

Torsdag 24. oktober 2019

Norge skal lede utvikling av helseberedskap ved terrorangrep i Europa
EU har bedt Norge lede et prosjekt som går ut på å styrke helseberedskapen i Europa ved eventuelle terrorangrep med kjemiske eller biologiske våpen.

Helsedirektoratet opplyser om prosjektet torsdag morgen. Det er EU-kommisjonen som har bedt Norge koordinere arbeidet, kalt et Joint Action, som skal utvikle et samarbeid mellom ulike sektorer i land i Europa.

— Dette er en anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort for å utvikle helseberedskap i samarbeid mellom ulike sektorer. Vi er svært glade for den tilliten EU viser oss, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding fra direktoratet.

Helsedirektoratet har de siste årene hatt samarbeid med flere andre institusjoner i Norge for å utvikle den nasjonale helseberedskapen. I oppfølgingen av terrorangrepet i 2011 ble det etablert et samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Folkehelseinstituttet og Forsvaret.

Prosjektet skal ha tre års varighet og finansieres av EU.

NTB

Torsdag 24. oktober 2019

Servitører betaler skatt av tips uten å få noe tilbake
I tråd med nye skatteregler betaler servitører i ferjeselskapet Color Line skatt av tips de får, men uten at det blir grunnlag for syke- eller feriepenger.

LO har sendt Color Line prosessvarsel etter at flere ansatte har reagert på praksisen med måten tips de ansatte tjener, blir skattlagt på.

Siden januar har tips fra fornøyde gjester blitt en del av den skattbare inntekten til de ansatte i rederiet, men måten pengene blir innrapportert på gjør at det ikke opptjenes trygderettigheter ved sykdom eller pensjon, skriver Fri Fagbevegelse.

Hovedtillitsvalgt i Color Line, Erina Bryn Kjær, sier hun har vært uenig i måten arbeidsgiveren har tolket de nye reglene på siden innføringen.

— Skal det betales skatt av tips, skal det også gi oss grunnlag for mer i sykepenger, feriepenger og pensjonsopptjening, sier Kjær.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Siktet ambulansekaprer var ute på prøve
Den 32 år gamle mannen som er siktet for ambulansekapringen i Oslo tirsdag, var ute på prøve da han tok ambulansen.

32-åringen ble i 2017 dømt for trusler mot politiet, for å nekte å stoppe i en politikontroll, ruskjøring og en rekke brudd på vegtrafikkloven etter at han var involvert i en omfattende biljakt for så å forskanse seg i boligen sin i Asker.

Han er fortsatt underlagt prøvetid fra denne dommen. I august ble prøvetiden forlenget med tre måneder til 21. november 2019. Bakgrunnen for forlengelsen var at mannen ikke hadde holdt seg rusfri, ifølge NRK.

En gjennomgang av dommene som NRK har gjort, viser at den siktede mannen startet den kriminelle løpebanen som tenåring. Da han var 15 år ranet han en bensinstasjon med kniv og ble dømt til ti måneders fengsel for dette. 32-åringen er siden straffet for gjentatte overtredelser av våpenlovgivningen, narkolovbrudd, heleri, tyveri, bedrageri og grovt ran. Han er også straffet for trusler, for bruk og besittelse av dopingmidler og flere ganger for vold. Til sammen er han dømt i minst 13 saker.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Mann med Gucci-veske pekes ut som leder etter ungdomsvold i Oslo
Blant de 21 siktede etter ungdomsvolden i Oslo i helgen, pekes en mann med Gucci-veske ut som en leder.

En dørvakt i Oslo som har vitnet til politiet, sier mannen — som er i slutten av 20-årene — skiller seg ut som en leder og at han alltid har denne Gucci-veska med seg, kommer det fram i siktelsen.

Det fremgår at siktede hadde en Gucci-veske da han ble pågrepet. Siktede ble pågrepet utenfor åstedet relativt kort tid etter voldshendelsen, ifølge siktelsen.

Mannen synes å tilhøre et voldsbelastet miljø, ifølge retten. Han er tidligere domfelt flere ganger for voldshendelser.

Mannen er varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud.

Et tosifret antall tilfeller av blind vold i helgen skapte overskrifter og reaksjoner. Mandag møtte justisminister Jøran Kallmyr (Frp) og Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) for å diskutere ungdomsvold i Oslo.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Sjaman Dureks bok stoppes
Cappelen Damm trekker boka til den selverklærte sjamanen Durek Verrett. Boka skulle etter planen utgis på norsk i slutten av måneden.

— Begrunnelsen for å stoppe utgivelsen av Sjaman Dureks bok er først og fremst basert på etiske vurderinger, skriver Cappelen Damm i en pressemelding, ifølge Dagbladet.

Forlaget understreker at bokas innhold har vært gjenstand for juridiske betraktninger, og at den burde vært stoppet tidligere.

— Manuset skulle ha vært gjennom en bredere redaksjonell vurdering og diskusjon ved antakelsestidspunktet, står det videre.

Boken skulle ha undertittel «Sjamanske metoder for å gjenvinne din personlige kraft, skape indre forvandling og gjøre verden lysere», skriver VG.

Durek Verrett og prinsesse Märtha Louise erklærte at de var et par i mai, like før de startet foredragsturneen «The Princess and the Shaman». Märtha Louise fikk mye kritikk i forbindelse med turneen, som førte til at hun sluttet å bruke prinsessetittelen kommersielt.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Klokka stilles tilbake i helgen
Klokken skal stilles én time tilbake natt til søndag 27. oktober. Det betyr at helgen blir en time lengre.

Huskeregelen er at man stiller klokken mot nærmeste sommer. Klokken stilles tilbake én time natt til søndag klokka 03.

EU-kommisjonen foreslo i fjor høst at vi skal slutte å stille klokka fram og tilbake hvert halvår. Men EU-landene har ennå ikke bestemt om det skal innføres.

— Mange lurer på om det snart blir slutt på å stille klokka. Det blir det altså foreløpig ikke, vi må vente til EU har behandlet ferdig saken. Så skal vi hente inn innspill på hvordan vi skal gjøre det her i Norge, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

EU-landene skal bestemme seg i desember. EU-parlamentet legger opp til at en eventuell endring vil skje 2021.

Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Politiet ber publikum om videoer av ambulansekapringen
Politiet ber publikum om å sende dem bilde- og videomateriale av ambulansedramaet som utspilte seg på Torshov tirsdag.

I en pressemelding onsdag skriver Oslo-politiet at de ber publikum ta kontakt hvis de har opplysninger eller har gjort observasjoner og fortsatt ikke har snakket med dem.

— Vi ønsker også tilsendt videoer og bildemateriale i forbindelse med saken, skriver de.

Eventuelle bilder eller videoer kan sendes til politiets tipsnettsted.

En 32 år gammel mann er siktet for drapsforsøk etter at han ifølge politiet forsøkte å kjøre på tilfeldige fotgjengere med en kapret ambulanse. En kvinne med en barnevogn ble truffet av ambulansen, og et eldre ektepar måtte slenge seg unna i siste liten for å unngå å bli truffet.

32-åringen fremstilles for fengsling torsdag, etter at påtalemyndigheten er ferdig med sin vurdering av onsdagens avhør.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Færre lovbrudd ble oppklart
I alt 287.000 lovbrudd ble ferdig etterforsket i fjor, en nedgang på 0,4 prosent fra året før. Nedgangen har resultert i færre siktede personer.

På landsbasis ble det oppklart 2.080 færre eiendomstyverier og 2.250 færre rusmiddellovbrudd, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Nedgangen i 2018 er imidlertid marginal sammenlignet med nedgangen i 2017, som var på hele 9,6 prosent.

Nedgangen i oppklarte saker gikk ned i til sammen sju distrikter, der Øst sto for den største nedgangen med 5 prosent. Oslo var distriktet med størst oppgang, med en økning på 5 prosent eller 3.070 oppklarte saker.

I kategoriene seksuallovbrudd og vold og mishandling ble det i 2018 oppklart flere saker, henholdsvis 830 og 1.720.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Rapport: 1 av 20 har opplevd grov vold fra foreldre
Hver 20. elev på ungdomsskolen har opplevd alvorlig fysisk vold, som sparking, slag med en gjenstand eller å bli banket opp av foreldrene, ifølge en ny rapport.

Rapporten er skrevet av forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og legges fram onsdag.

Det kommer også fram at én av fem har opplevd å bli lugget, kløpet, ristet eller klapset med flat hånd. Nesten én av ti har sett søsken bli slått av en voksen hjemme.

Over halvparten av ungdommene som oppgir å ha vært utsatt for fysisk vold i oppveksten, sier at de også hadde vært utsatt for psykisk vold, som gjentatte ganger å ha blitt latterliggjort, ydmyket eller truet av foreldre. Ungdom som har vært utsatt for fysisk vold hjemme, har også over tre ganger større sjanse for å ha opplevd seksuelle krenkelser fra jevnaldrende, ifølge forskerne.

— Det å være utsatt for vold er sjelden isolert til én spesifikk type vold. Derfor er det viktig å se på helhetsbildet når man undersøker vold og overgrep blant barn og unge, forteller Gertrud Sofie Hafstad, forsker og prosjektleder ved NKVTS.

— Får en voksen vite at et barn har vært utsatt for én form for vold, er det viktig å undersøke hvorvidt barnet eller ungdommen også er utsatt på annet vis, fortsetter hun.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Stiftelse med milliardær på laget skal spre informasjon om intelligent design
Med støtte fra en av Norges rikeste, skal en nystartet stiftelse utfordre Darwins evolusjonsteori og spre informasjon om intelligent design blant ungdom.

Stiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.

— Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige opp­dagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Regjeringen vil ha tiltak mot medisinmangel
Hittil i år har det kommet 1.035 meldinger om mangler på viktige medisiner. Nå vil regjeringen styrke beredskapen.

Tirsdag sendte regjeringen et nytt lovforslag på høring som har som mål å styrke legemiddelberedskapen i Norge, skriver VG.

Forslaget vil innebære endringer i apotekloven, apotekforskriften og grossistforskriften. Det vil gi Legemiddelverket rettigheter til å rasjonere viktige medisiner og få innsyn i lagrene for hele landet for å kunne begrense ulempene for befolkningen dersom det oppstår mangel. Lovforslaget innebærer også at parallelleksport kan forbys.

Bent Høie (H) påpekte at legemiddelmangel er et globalt problem da han tirsdag la fram lovforslaget som nå sendes på høring.

— Forsyningsproblemer kan imidlertid møtes med nasjonale tiltak, og det er det vi gjør med dette forslaget, sa Høie.

Legemiddelindustrien (LMI) ønsker tiltakene velkommen og støtter regjeringens forslag fullt ut.

— Det er særs viktige handlinger regjeringen her foreslår for å begrense konsekvensene av medisinmangel i Norge, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem.

Flere ganger de siste årene har det vært kritisk mangel på viktige medisiner. Apoteker har rett og slett vært tomme for kritisk viktige medisiner i løpet av 2018.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Skrik og krangling i Oslo var frieri
Politiet fikk melding om krangling og bråk, men da de kom fram, viste det seg at det dreide seg om noe ganske annet.

En nabo ringte til politiet i Oslo natt til onsdag og var bekymret over skrik og banking fra en naboleilighet. Politiet rykket ut med en patrulje til adressen på Sandaker.

— Da patruljen kom fram og fikk kontakt med personene i den aktuelle leiligheten, ble det klart at det ikke dreide seg om husbråk, men et frieri, forteller oppdragsleder Håkon Nilsen i Oslo politidistrikt til NTB.

Han sier det kun var hyggelig stemning i leiligheten, og at frieriet hadde endt med et «ja».

— Så dette var en liten solskinnshistorie, legger han til.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

30.000 arbeidsplasser blir borte fra varehandelen
Beregninger fra Handel og Kontor viser at 30.000 arbeidsplasser vil forsvinne fra norsk varehandel de neste ti årene.

Å jobbe i butikk er Norges vanligste arbeidsplass i privat sektor, skriver Klassekampen. I alt 376.100 personer, tilsvarende 13,3 prosent av alle som har jobb, tjener til livets opphold i varehandelen, viser tall fra arbeidsgiverforeningen Virke.

Tallet er fallende. I fjor forsvant 2.600 arbeidsplasser på grunn av konkurser i varehandelen, opplyser fagforeningen Handel og Kontor. Etter at kosmetikkjedene Loco og Vita ble slått konkurs mandag, står 1.300 ansatte i fare for å miste jobbene sine.

— Våre prognoser for utviklingen sier at i løpet av en tiårsperiode vil 30.000 arbeidsplasser forsvinne i norsk varehandel, sier leder Trine Lise Sundnes i Handel og Kontor.

I fjor handlet nordmenn for 15,7 milliarder kroner i utenlandske nettbutikker, en omsetningsvekst på 22,5 prosent siden 2011. Til sammenligning har handelen i fysiske butikker i Norge økt med 2,1 prosent i samme periode. Verdiskapningen i norske butikker står for nesten 10 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Sundnes trekker fram bransjens viktighet både når det gjelder integrering og når det gjelder å gi ungdom sin første arbeidserfaring.

— Det er ikke noe godt å frykte for jobben sin, men vi er opptatt av at man ikke skal få panikk. Vi skal gjøre alt i vår makt for å få politikerne til å lytte, sier fagforeningslederen.

NTB

Onsdag 23. oktober 2019

Mindre kreft blant innvandrere
En ny undersøkelse viser at det er store forskjeller mellom innvandrere og norskfødte når det gjelder forekomsten av flere krefttyper.

Kreftregistrets undersøkelse viser at personer fra Asia rammes for eksempel nesten ikke av føflekkreft. Årlig får over 2.000 norskfødte personer denne sykdommen, skriver Aftenposten.

Også når det gjelder tarmkreft, brystkreft og prostatakreft er forskjellene store mellom norskfødte og innvandrere fra Afrika, Midtøsten, Øst-Europa og Balkan.

Det er første gang Kreftregisteret har sett på all kreftforekomst i hele innvandrerbefolkningen i Norge og sammenlignet ulike grupper, skriver avisen.

Forsker Kristin Larsen ved Kreftregisteret sier livsstil har sammenheng med mange kreftformer og trekker fram at mange innvandrere har et sunnere og mer plantebasert kosthold.

— Vi bør samtidig finne ut hvordan vi kan hjelpe innvandrere med å beholde de sunne vanene sine, slik at verken de eller deres barn tar til seg dårlige kostholdsvaner. Et sunnere kosthold er blant det som trekkes fram, sier direktør Giske Ursin for Kreftregisteret om undersøkelsen.

Prostata- og lungekreft er blant de vanligste kreftformene blant menn, uavhengig av landbakgrunn. Brystkreft er vanligst blant kvinner, uavhengig av landbakgrunn, viser undersøkelsen. Selv om innvandrerbefolkningen overveiende er yngre enn den norskfødte, har forskerne forsøkt å kompensere for denne skjevheten i undersøkelsen.

NTB

Tirsdag 22. oktober 2019

Eriksen Søreide: Norge har ikke forpliktelse etter barnekonvensjonen for Syria-barna
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide mener Norge ikke har ansvar for barna i al-Hol-leiren etter barnekonvensjonen.

Det svarer statsråden på et spørsmål fra MDGs Une Bastholm.

— Det følger av barnekonvensjonens artikkel 2 nr. 1 at en statspart er forpliktet til å sikre konvensjonsrettighetene for ethvert barn innenfor statens jurisdiksjon. De norske barna i leiren al-Hol i Syria befinner seg ikke innenfor norsk jurisdiksjon. Norge har derfor ikke en forpliktelse etter barnekonvensjonen til å sikre deres konvensjonsrettigheter, skriver Ine Eriksen Søreide.

Hun konkluderer med at norske barn i Syria heller ikke faller inn under noen av unntakene fra hovedregelen om at en stats jurisdiksjon er begrenset til statens territorium.

Hvorvidt Norge skal yte bistand til norske barn i Syria vil måtte avgjøres på annet grunnlag enn basert på menneskerettslige forpliktelser, fastslår statsråden.

MDGs Une Bastholm sier til VG at hun er skuffet over svaret fra Eriksen Søreide.

— Her svarer ikke regjeringen på det vanskeligste, nemlig at leirene ligger i det som er et statsløst område, der den norske gutten heller ikke får sine rettigheter i henhold til barnekonvensjonen ivaretatt av syriske myndigheter, sier Bastholm til avisen.

Ine Eriksen Søreide påpeker at regjeringen hele tiden har sagt at de er bekymret for barn av norske borgere som er internert i Syria og henviser til de fem barna som ble hentet hjem før sommeren.

— Av hensyn til sikkerheten for de berørte kan jeg ikke si noe mer om eventuelt pågående arbeid, avslutter hun svaret.

NTB

Tirsdag 22. oktober 2019

Litauisk politiker: Ingen avklaring for Frode Berg før november
Først 7. november skal parlamentet i Litauen stemme over lovforslaget som kan føre til løslatelse og utveksling av spiondømte Frode Berg.

Det sier Laurynas Kasciunas i forsvars- og sikkerhetskomiteen i det litauiske parlamentet til NRK.

Det litauiske nyhetsbyrået BNS meldte forrige uke at Russland og Litauen er enige om å utveksle to russere mot to litauere og en ikke navngitt nordmann som er dømt i Russland. Berg er den eneste nordmannen som soner en spiondom i Russland.

Torsdag ble det fremmet et lovforslag i det litauiske parlamentet som kan gjøre det lettere å utlevere russerne. Dette lovforslaget skal altså parlamentet stemme over 7. november.

Det har tidligere vært spekulert på om en løslatelse av Berg vil skje i tilknytning til 75-årsmarkeringen av frigjøringen av Finnmark førstkommende fredag.

Den spionasjedømte nordmannen venter utålmodig på nyheter om sin egen situasjon, sa hans advokat Brynjulf Risnes til NTB tidligere tirsdag.

— Ambassaden besøkte ham i går. Han er kjent med ryktene om avtalen og er naturligvis utålmodig, skrev Risnes i en SMS til NTB.

— Vi vet dessverre ikke noe mer om når en utveksling vil skje, sa han.

Berg ble i april dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han ble pågrepet i Moskva i desember 2017 og har sittet fengslet siden.

NTB

Tirsdag 22. oktober 2019

32-åring siktet for drapsforsøk etter ambulansedrama i Oslo
Mannen som kapret en ambulanse i Oslo, prøvde bevisst å kjøre ned tilfeldige fotgjengere, ifølge politiet. I ambulansen fant politiet både narkotika og våpen.

Dramaet startet like etter klokka 12 tirsdag, da en eldre Saab kjørte av veien og havnet på taket ved Rosenhoff i Oslo.

Væpnet med hagle og en Uzi maskinpistol krabbet en 32 år gammel mann ut av bilen og iførte seg ifølge vitner en skuddsikker vest og tok med seg to bager.

Da en ambulanse kom til, truet mannen til seg denne og kjørte i full fart fra stedet.

I Saab-en satt også en 25 år gammel kvinne, som løp fra stedet.

Stor politijakt

Dramaet førte til en større politijakt gjennom Oslo, med hjelp av ambulansetjenesten som kunne følge ferden på GPS. Tre ganger forsøkte politiet å stanse den kaprede ambulansen ved å skyte mot den, opplyste politiet på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

— Vi måtte stoppe denne galmannsferden raskest mulig, sier konstituert visepolitimester i Oslo, Johan Fredriksen.

Et snaut kvarter etter kapringen lyktes politiet med hjelp av en annen ambulanse å stanse den kaprede ambulansen i Krebs gate på Torshov og pågripe 32-åringen. Han var da alene i bilen, ifølge politiet. Det ble løsnet en rekke skudd, men ingen personer ble truffet.

NTB

Tirsdag 22. oktober 2019

Politiet: Kan ikke utelukke at kvinnen er farlig og bevæpnet
Politiet sier til NTB at de ikke kan utelukke at kvinnen som er involvert i ambulansekapringen på Torshov, kan være farlig.

— Vi søker fortsatt etter den etterlyste kvinnen som var involvert i kollisjonen der en bil havnet på taket, sier operasjonsleder Tor Grøttum til NTB klokken 14.15.

— Kvinnen har en relasjon til den pågrepne mannen, som er i 30-årene, sier han.

Operasjonslederen utelukker ikke at kvinnen kan være farlig.

— Den pågrepne mannen var bevæpnet, så det kan ikke utelukkes at kvinnen også har våpen. Det er ikke noe nå som tilsier at hun er farlig for omgivelsene sine, men vi kan ikke utelukke at hun kan være det dersom hun blir presset. Derfor oppfordrer vi publikum til å ta kontakt dersom de ser henne, sier Grøttum.

Politiet har lagt ut en beskrivelse av den etterlyste kvinnen på Twitter.

— Vi søker etter en navngitt kvinne med følgende beskrivelse: Lys i huden, 165 cm, litt krøllete brunt hår, iført sort jakke, ser ruset ut. Kvinnen er sist observert på Rosenhoff. Ved observasjon må politiet kontaktes umiddelbart på 02800, skriver politiet.

Politiaksjonen pågår fortsatt med betydelige ressurser.

— Det er et betydelig omfang på dette. Vi har ambulansen i Krebs‘ gate og den påkjørte barnevognen ved Sandaker senter. Det er en prioritert sak med mange vitner, sier Grøttum.

NTB

Tirsdag 22. oktober 2019

Tvillinger på sju måneder påkjørt etter at bevæpnet mann kapret ambulanse
En bevæpnet mann som kapret en ambulanse i Oslo, er pågrepet. Et tvillingpar på sju måneder ble påkjørt. Politiet leter etter en gjerningsperson til.

— Vi har kontroll på en ambulanse som ble stjålet av en bevæpnet mann. Det ble avfyrt skudd for å stanse gjerningsmannen, han er ikke kritisk skadd, skrev politiet på Twitter klokken 13.02.

Ifølge Aftenposten skal gjerningspersonen være skallet og iført militærgrønn bukse og kamuflasjejakke.

En kvinne med barnevogn og et eldre ektepar er påkjørt eller måtte hoppe unna ved Sandaker Senter. Kvinnen og barna er kjørt til sykehus, opplyser politiet.

Uavklart tilstand

Oslo universitetssykehus opplyser at en av tvillingene er lettere skadd, mens tilstanden er uavklart for den andre. To pårørende er fysisk uskadd.

Ambulansen ble stjålet fra Rosenhoff på Torshov litt etter klokka 12.30. Politiet stoppet ambulansen i Krebs gate snaue kvarteret etter.

NTB

Tirsdag 22. oktober 2019

Gatekjøkken i Oslo angrepet for tredje gang
Ungdommer kastet stein og knuste vinduer på et gatekjøkken på Carl Berners plass i Oslo mandag kveld. Det er tredje gang på kort tid at stedet blir angrepet.

Sannsynligvis er det kastet brostein slik at flere vinduer ble knust, melder NRK.

— Det var et vitne som varslet politiet. Tre ungdommer skal ha løpt fra stedet og stukket av i en bil. Det er beskrevet en eldre, sort Mercedes med sotede vinduer, sier operasjonsleder Line Skott i Oslo politidistrikt.

7. oktober gikk en ungdomsgjeng løs på gatekjøkkenet med hammer, og en ansatt ble kjørt til legevakta med hodeskader. 17. oktober gjorde fem maskerte tenåringer hærverk og truet de ansatte. Tenåringene ble pågrepet noen timer etterpå.

De tre sakene etterforskes i sammenheng, ifølge NRK. Kanalen kjenner også til at Øst politidistrikt etterforsker en hendelse utenfor eierens bolig.

NTB

Mandag 21. oktober 2019

Mattilsynet avviste flere tonn kjøtt i grensekontroll
Mattilsynet avviste 11.400 kilo fryst lammekjøtt fra New Zealand i grensekontroll, på grunn av for høye temperaturer.

Kjøttet ble importert av Unil, som er ansvarlig for import, utvikling, innkjøp og markedsføring av produkter under Norgesgruppens merker, skriver Nationen.

Dypfryste næringsmidler skal ha temperaturer på -18 grader eller kaldere. Målingene av kjøttpartiet viste imidlertid temperaturer mellom -9 og -16,1 grader, skriver Mattilsynet i rapporten.

Grensekontrollen ble utført 22. august i år.

Konteineren var overfylt og hadde kartonger med kjøtt stablet fra gulv og helt opp til taket. Jo nærmere veggen og dørene varene befant seg, jo høyere var temperaturen, står det videre.

— Lammekjøttet er sendt i retur til opprinnelseslandet, i henhold til regelverket. Dette medfører ingen direkte økonomiske tap for oss. Den største utfordringen er at vi vil stå uten varer i en periode, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen.

Hun understreker at kjøttet var tiltenkt offshore og storhusholdning.

— Kjøttet ble lastet om i ny konteiner fordi man antar at det er en feil med konteineren. Det har aldri vært noen risiko for at disse varene skulle bli solgt i Norge, legger hun til.

NTB

Mandag 21. oktober 2019

Bergen kommune stenger meldingstjeneste
Skoleappen Vigilo stenges av i Bergen kommune, etter at en ny alvorlig feil er oppdaget.

Feilen førte til at en melding fra en foresatt til en kontaktlærer gikk ut til en hel foreldregruppe, skriver Bergen kommune i en pressemelding.

Dette er en funksjon som Bergen kommune ikke har avtale om å ta i bruk.

— Alvorlig feil

— Dette er en alvorlig feil. Vi kommer til å kreve en grundig forklaring fra leverandøren om hvordan de kan ta i bruk en ny funksjonalitet som vi ikke har bestilt, spesielt i lys av den siste tids hendelser, sier byråd Linn Kristin Engø (Ap) for barnehage, skole og idrett.

Feilen skyldtes en oppdatering av programvaren som ble gjennomført fredag. Avviket ble oppdaget først mandag. Vigilo har nå stengt av meldingstjenesten og fjernet chattefunksjonen i appen.

Bergen kommune begynte å bruke appen i høst. Den skal brukes til kommunikasjon mellom foreldre og ansatte i skoler og barnehager.

Bergen kommunen har besluttet å vente med å ta tjenesten i bruk inntil videre.

Responsfunksjon slått av

Administrerende direktør Øystein Viland i Vigilo avviser at det er en feil i appen.

— En forelder har antakeligvis svart på en gruppemelding som kontaktlæreren har lagt ut. Da blir det synlig for alle, sier Viland til Bergensavisen.

Dette er ikke første gang skoleappen Vigilo svikter. Tidligere i oktober fikk foreldre uten foreldreansvar informasjon om barna sine, etter at informasjonen ble delt i skoleappen. Kripos ble koblet inn saken.

Svikten omfatter blant annet tre barn som bor på hemmelig adresse og ti barn som har familieforhold som gjør at foreldrene ikke skulle ha noen informasjon om barna, skrev Bergens Tidende.

NTB

Mandag 21. oktober 2019

Barneombudet etterlyser målrettede tiltak for unge voldsutøvere
Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret over helgens voldshendelser i Oslo. Hun mener det trengs tiltak som tar tak i de bakenforliggende årsakene.

— Vi må ha tiltak på plass som tar tak i de bakenforliggende årsakene til voldsbruken til den enkelte ungdom. Enten det er omsorgssvikt hjemme, fattigdom, press fra jevnaldrende eller mobbing i skolen som ligger bak, sier Engh, som mener det er naivt å tro at volden forsvinner av seg selv.

I helgen ble det registrert i alt elleve voldshendelser i Oslo som fremstår som uprovosert. Til sammen er 16 personer pågrepet i sju av sakene. De pågrepne er i alderen 16—30 år og er bosatt på ulike steder.

— Det er bekymringsfullt når ungdom begår alvorlig vold, men løsningene må stå i forhold til problemet, sier Engh. Hun etterlyser gode målrettede tiltak fra Oslo kommune som kan hjelpe unge voldsutøvere ut av voldsspiralen.

NTB

Mandag 21. oktober 2019

Politiet patruljerte på Facebook — fem bøtelagt
Fem personer er gitt bøter på mellom 3.000 og 5.000 kroner etter at to politibetjenter på Trondheim «patruljerte» litt på Facebook i ledige stunder.

De to betjentene Lena og Kristine i Trøndelag politidistrikt så med egne øyne at det foregikk ulovligheter på Facebook og startet et prosjekt for å forsøke å bekjempe dette, skriver Adresseavisen. I flere grupper ble det solgt både alkohol og tobakk, og politiet satte seg et mål om at gruppene skulle opphøre.

— Vi er selv på Facebook både privat og på jobb, og vi ser at det helt åpenbart er mye kriminalitet på sosiale medier, sier de to til avisen.

I løpet av to måneder med «patruljering» i ledige stunder ble 16 personer anmeldt for ulovlig salg av tobakk og alkohol i gruppen «The Pentahouse». På det meste hadde gruppen over 6.000 medlemmer, flere av dem var under 18 år. Nå er gruppen borte.

Av sakene som betjentene tok tak i, fikk fem bøter på mellom 3.000 og 5.000 kroner, sju fikk påtaleunnlatelse mens én sak fremdeles er under etterforskning.

— De fleste er klar over at det er ulovlig å selge slike varer på sosiale medier, men ble overrasket over at de ble anmeldt. Mange tror at politiet ikke ser dem når de er på sosiale medier, men de skal vite at vi følger med også, sier Kristine.

Langt flere kunne ha blitt anmeldt. I løpet av prosjektet fokuserte betjentene på dem som jevnlig la ut tilbud om varer og store kvantum.

NTB

Mandag 21. oktober 2019

Turister pågrepet for droneflyging ved marinebase
To turister i 30-årene ble pågrepet etter at de søndag fløy droner ved marinebasen Haakonsvern i Bergen. Det er ikke mistanke om spionasje, ifølge politiet.

Ifølge NRK ble de to pågrepet av militærpolitiet.

— De har erkjent straffskyld og har fått bot og inndratt dronene, opplyser Vest politidistrikt.

De to ble satt i arrest, men senere løslatt. Politiet understreker at det ikke er mistanke om spionasje.

Haakonsvern orlogsstasjon ligger rundt åtte kilometer sørvest for Bergen sentrum og er Sjøforsvarets hovedbase.

NTB

Mandag 21. oktober 2019

TV-aksjonen har fått inn 220 millioner kroner
Det er samlet inn 220 millioner kroner i årets TV-aksjon som går til CAREs arbeid for kvinners rettigheter i noen av verdens fattigste land.

Klokken 23.40 søndag kveld var det klart at det var blitt samlet inn 220 millioner kroner over hele landet, ifølge TV-aksjonen.

— I dag har hele Norge åpnet både hjerter og lommebøker. Jeg er så takknemlig og rørt, sier Gry Larsen, generalsekretær i CARE.

I alt 100.000 bøssebærere over hele landet har samlet inn penger gjennom dagen. I gjennomsnitt har hver av de 5,3 millioner innbyggerne Norge gitt 41,34 kroner.

Beboerne på Svalbard var helt i særstilling blant dem som ga mest med et gjennomsnitt på 420 kroner hver. På andreplass kom Utsira i Rogaland med 337 kroner, viser TV-aksjonens egen oversikt.

I tillegg kommer det inn bidrag og gaver fra kommuner, næringsliv og organisasjoner.

NTB

Mandag 21. oktober 2019

Jehovas vitner mener stemme-nei ikke er i strid med demokratiske verdier
Jehovas vitner mener at trossamfunnets forbud mot å stemme ved politiske valg ikke kommer i konflikt med de grunnleggende verdiene i et demokratisk samfunn.

— Hvis en i vårt trossamfunn velger å delta i et politisk valg ved å stemme, vil Jehovas vitner se det slik at den personen selv har valgt å forlate trossamfunnet, heter det i brevet, skriver trossamfunnet i et svarbrev til fylkesmannen i Oslo og Viken, ifølge Vårt Land.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Frp) har vært kritisk til at medlemmer av trossamfunnet kan bli utstøtt hvis de stemmer ved valg, og har sagt at slik praksis kan være grunnlag for å miste statsstøtten. Jehovas vitner mottar over seks millioner kroner i statsstøtte årlig.

I september ba Fylkesmannen i Oslo og Viken om en redegjørelse fra Jehovas vitner.

I svarbrevet, signert styremedlem Kåre Sæterhaug og pressekontakt Dag-Erik Kristoffersen, står det at Jehovas vitners religiøse standpunkt på ingen måte kommer i konflikt med de grunnleggende verdiene i et demokratisk samfunn når det gjelder politisk nøytralitet. Videre blir det vist til andre land som har behandlet lignende saker i rettssystemet.

Trossamfunnet understreker at det verken bruker press eller trusler for å skremme noen fra å stemme ved valg, og skriver i brevet at ekskluderte medlemmer kan få lov til å overvære religiøse gudstjenester og ha kontakt med nærmeste familie, så lenge de ikke drøfter emner av religiøs karakter.

NTB

Mandag 21. oktober 2019

Oslo-politikere reagerer på en rekke voldshendelser
Flere Oslo-politikere tar til motmæle etter en voldspreget helg i hovedstaden. Hvordan problemene skal løses er de imidlertid uenige om.

Søndag ettermiddag opplyser Krimvakta ved Oslo politidistrikt til NTB at de foreløpig ikke har en fullstendig oversikt over hvor mange voldshendelser det har vært i løpet av helgen.

Bare natt til lørdag var det opp mot 20 voldshendelser, men også natt til søndag ble det registrert en rekke hendelser hvor det ble utøvd vold.

I flere av forholdene fremstår det som om voldsutøvelsen var uprovosert. Flere av gjerningspersonene er unge menn med utenlandsk opprinnelse som har gått til angrep på enkeltpersoner eller mindre grupper.

Så langt er totalt fem tenåringer pågrepet. De har alle vært i kontakt med politiet tidligere, og ble pågrepet etter at en mann i 20-årene ble slått og sparket flere ganger i hodet i Slemdalsveien natt til søndag.

NTB

Søndag 20. oktober 2019

Jordras ved tursti i Bærum
Det gikk et jordras ved en tursti ved Åsbråtkleiva på Kolsås i Bærum natt til søndag. Det er ikke grunn til å tro at noen personer ble tatt av raset.

Raset som gikk, er rundt 50 ganger 50 meter, opplyser Oslo politidistrikt.

— Raset gikk ved foten av et fjell, og det er store steinblokker som har rast ned. Det skal være en sti i nærheten, så vi jobber med å avklare om det er fare for flere ras, sier operasjonsleder Tor Grøttum til NTB.

Operasjonslederen sier det ikke er grunn til å tro at noen personer har blitt tatt av raset.

Området der raset gikk, er søndag ettermiddag sperret av. Det er ikke fare for bebyggelse, ifølge politiet.

NTB

Søndag 20. oktober 2019

Raymond Johansen vil ta opp ungdomskriminaliteten i Oslo med justisministeren
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo møter mandag justisminister Jøran Kallmyr (Frp) etter en helg med mange voldsepisoder i hovedstaden.

Møtet som skal handle om ungdomskriminalitet, er ifølge Aftenposten planlagt på forhånd.

Helgen har vært preget av mange voldshendelser i hovedstaden. Natt til lørdag var det mellom 15 og 20 tilfeller av vold i Oslo fra klokken 23 fredag til klokken 2.30 lørdag, flere av voldsepisodene fremstår uprovoserte.

Også natt til søndag har det vært voldshendelser, som i Slemdalsveien hvor en mann i 20-årene har forklart at han ble sparket og slått flere ganger i hodet av en ungdomsgjeng. Flere personer har blitt pågrepet av politiet i forbindelse med saken.

— Fullstendig uakseptabelt

NTB

Søndag 20. oktober 2019

To personer pågrepet etter uprovosert vold i Oslo
To gutter i tenårene er pågrepet etter at en mann i 20-årene ble slått og sparket flere ganger i hodet av en ungdomsgjeng i Oslo natt til søndag.

— Vi kom fram til to konkrete navn og har pågrepet to gutter på to ulike adresser i Oslo. Pågripelsen gikk rolig for seg, sier operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt til NTB.

De pågrepne er to gutter på 17 år. Begge er kjørt til arresten, siktet for kroppskrenkelse.

— Guttene er ikke helt ukjent for politiet fra tidligere, sier Grøttum.

Hendelsen skjedde i Slemdalsveien på Oslos vestkant like etter klokken 2 natt til søndag.

Det skal ha vært flere personer involvert i den uprovoserte volden. Politiet håper pågripelsen vil lede dem videre i søket etter de andre.

— Uheldig utvikling

— Vi var kjapt framme og fant en mann i 20-årene som var ved bevissthet, men som forklarte at han hadde blitt slått og sparket gjentatte ganger i hodet av en gjeng på rundt fire-fem personer, sier operasjonsleder Tor Jøkling i Oslo politidistrikt til VG.

— Dette er en svært uheldig og uønsket utvikling. Mye tyder på at dette var et helt uprovosert angrep, og ingenting tyder på at mannen har blitt ranet for noe, sier Jøkling.

Fornærmede vil bli avhørt når han er ferdigbehandlet hos legevakten.

Unge menn

Det har generelt vært mye vold i hovedstaden i helga.

Natt til lørdag fortalte Jøkling til NTB av det mellom klokken 23 fredag og klokken 2.30 lørdag var mellom 15 og 20 tilfeller av uprovosert vold i Oslo. Det meste i sentrum.

Felles for mange av sakene er at gjerningspersonene er unge menn med utenlandsk opprinnelse.

NTB

Søndag 20. oktober 2019

Bjørn Eidsvåg mener NRK P1 utelater artister over 50 år
Bjørn Eidsvåg (65) mener NRK P1 konsekvent ikke spiller musikk fra norske artister som er over 50 år. NRKs musikksjef avviser anklagene.

«Vår tid som brukbare sangskrivere ser ut til å bli vurdert som over», skriver Eidsvåg i en VG-kronikk.

Han har undersøkt listingen til radiokanalen, hvor det så langt i år kun har vært én sang fra en norsk artist over 50 år, nemlig «Bare gråte» med deLillos. VG har faktasjekket dette og kommet fram til at Eidsvågs påstand stemmer.

Kronikken har Eidsvåg skrevet fordi hans nye låt «Alt eg ser» sammen med Sigvart Dagsland ikke ble spilt på P1. Han savner også tilbakemelding på hvorfor.

«Det såreste å få høre vil ikke være at låten ikke holder mål, det såreste å få høre vil være at vi er for gamle, at vi ikke har mer å gi». «Den dagen kommer, og vi kommer nok neppe til å innrømme det da heller, men ikke pokker om den er her ennå», avslutter artisten.

Musikksjef Atle Bredal i NRK P1 sier til VG at de vurderte «Alt eg ser», men at den ikke nådde opp. Samtidig avviser han at kanalen konsekvent utelater eldre artister.

— Når det gjelder ny musikk, vurderer vi alle utgivelser likt, sier han.

NTB

Søndag 20. oktober 2019

15-åring ranet og utsatt for vold i Oslo
En 15 år gammel gutt ble sent lørdag kveld ranet av rundt ti gutter i samme alder på Bøler i Oslo. Gutten ble også utsatt for vold.

Politiet ble varslet om hendelsen omtrent en halvtime før midnatt.

Rundt ti ungdommer skal ha gått til angrep på 15-åringen, slått han med belte og fraranet han mobiltelefonen og jakken. Gutten klarte å komme seg i sikkerhet hos en nabo og fikk varslet politiet, opplyser operasjonsleder Tor Jøkling til NTB.

Straksetterforskning gjorde at politiet omtrent 45 minutter senere fikk kontroll på fem mindreårige gutter på Ellingsrud som de anser å være knyttet til ranet.

Politiet søker ikke etter flere gjerningspersoner, da noen sannsynligvis kun var vitner.

Det skal ikke være relasjon mellom fornærmede og gjerningspersonene.

— Det sier seg selv vi ser alvorlig på dette når mindreårige raner og bruker vold mot andre mindreårige. Det er en farlig utvikling, sier Jøkling til NTB.

15-åringen er ikke skadd etter volden.

NTB

Søndag 20. oktober 2019

Norske skoleelever får millionstøtte til konsentrasjonsleirturer
Skoleklasser som ønsker å besøke de tidligere konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland, får nå mulighet til å søke om økonomisk støtte.

Tilskuddsordningen er et tiltak fra regjeringen som skal gjøre det rimeligere for norske ungdommer å reise på turer med organisasjoner som Aktive Fredsreiser og Hvite Busser, skriver Dagen.

— Det er dyrt å reise på skoletur helt til Tyskland eller Polen. Det er i statsbudsjettet for 2019 derfor øremerket 15 millioner kroner årlig til slike skoleturer, som en del av handlingsplanen mot antisemittisme. Jeg håper at tilskuddet vil bidra til at enda flere ungdom kan reise på slike turer, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til avisen.

For å kunne søke om støtten må elevene være mellom 12 og 16 år, og turen må ha en faglig tematikk. Tilskuddsordningen er en del av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme.

NTB

Søndag 20. oktober 2019

80.000 kjører med sommerdekk om vinteren
Om lag 80.000 nordmenn kjører rundt med sommerdekk gjennom vinteren, ifølge en ny undersøkelse. — Bekymringsfullt, sier NAF.

Undersøkelsen er gjennomført av bilistenes interesseorganisasjon NAF, skriver NRK.

— Det er bekymringsfullt når så mange som tre prosent i undersøkelsen svarer at de gjør det. Det utgjør mange biler, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste i NAF.

Feil eller mangler ved kjøretøy var medvirkende faktorer til 24 prosent av dødsulykker på veier i Norge i perioden 2005 til 2018. Dårlige dekk er en gjenganger.

Det er de yngste sjåførene som kommer dårligst ut i NAFs undersøkelse.

— Sjåfører mellom 18 og 29 år er overrepresentert blant dem som svarer at de kjører på sommerdekk, sier Ryste.

NTB

Søndag 20. oktober 2019

KrFU vil tillate lærere å bruke nikab
I Norge er det forbudt i undervisningssammenheng å være iført ansiktsdekkende plagg, som nikab. KrFU ønsker nå å åpne for at lærere kan bruke slike plagg.

I august i fjor ble det innført et forbud mot ansiktsdekkende plagg i all undervisning. Alle partiene støttet lovendringen med unntak av SV, Rødt og MDG.

På KrFUs landsmøte lørdag vedtok ungdomspartiet å gå inn for å tillate ansiktsdekkende plagg i norsk undervisningssammenheng, skriver Dagen.

— Vi må inkludere alle. I diskusjonen om hvorvidt lærere skal få lov til å gå med religiøse symboler på jobb, kan man kun tillate noen religiøse plagg. Det blir for dumt og er urettferdig. Bare fordi noe er ukjent skal man bare stenge det ute, sa fylkesstyremedlem Ingvild Halderaker Husby i Oslo KrFU fra talerstolen lørdag.

Nederland innførte i august et forbud av burka, nikab og andre ansiktsdekkende plagg i landet. Loven innebærer at det ikke er lov å dekke til ansiktet på offentlige transportmidler, i offentlige bygninger og på skoler og sykehus. Lignende forbud er innført i Frankrike, Tyskland, Belgia, Østerrike og Danmark.

NTB

Søndag 20. oktober 2019

Gutt siktet for Dagbladet-hacking
En gutt er siktet for datainnbruddet hos Dagbladet torsdag. Politiet undersøker om det har sammenheng med at flere tusen journalistpassord har vært på avveie.

— Politiet har gjort beslag av ungdommens datautstyr og vi vil etterforske saken videre ved gjennomgang av dette beslaget samt videre oppfølgning med avhør, sier seksjonssjef Rune Skjold i Oslo politidistrikt.

Politiet ønsker ikke å identifisere gjerningspersonen noe ytterligere grunnet hans lave alder. Den antatte gjerningspersonen er en ungdom bosatt utenfor Oslo. Han har ikke fått oppnevnt en advokat, opplyser politiet.

— Han er ikke blitt pågrepet fordi han er i en alder hvor det ikke er behov for en pågripelse. Nå har vi sikret det vi trenger å sikre, og vi mener å ha god kontroll på dette. Han vil bli avhørt til uken og vil bli konfrontert med siktelsen da, sier Skjold til NTB.

NTB

Søndag 20. oktober 2019

Politiet advarer mot utpressingsmail
Sørvest politidistrikt har mottatt flere telefoner fra folk som sier de har fått utpressingsmail. Politiet advarer mot å gå i dialog med avsender.

De som har kontaktet politiet, har fått mail der de blir bedt om å betale. Hvis ikke, vil det bli publisert bilder av dem.

— Dette er svindel, ikke gå i dialog, ikke betal. De har ikke kontroll på din PC, skriver Sørvest politidistrikt på Twitter.

Operasjonsleder Irene Raghildstveit forklarer at politiet går ut med meldingen for å være føre var.

— Dette er en epost som er sendt til svært mange, og noen blir bekymret og kontakter oss, sier hun til Haugesunds Avis

NTB

Lørdag 19. oktober 2019

Europris tilbakekaller tyggebein til hund etter plastfunn
Etter funn av emballasjebånd av plast i tyggebeinet MaxDog trekker Europris tilbake produktet.

Emballasjebåndet har kommet med i produksjonen av tyggebeinet, og hunder kan få i seg plast, skriver Mattilsynet på sine nettsider.

Produktet «MaxDog tyggebein 2-pk. 8 kompakt» er solgt i Europris sine butikker i Norge og har best før-dato 15.10.2020, men er trukket tilbake og finnes ikke lenger i butikkene.

Hundeeiere som har kjøpt tyggebeinet fra Europris, kan levere det tilbake til butikken uten kvittering, opplyser Europris til NRK.

NTB

Lørdag 19. oktober 2019

Solberg: Oslo-regionen er overrepresentert i offentlige utvalg og styrer
Statsminister Erna Solberg (H) innrømmer at Oslo-regionen er overrepresentert i offentlige utvalg og i styrende organer i selskaper eid av staten.

Innrømmelsen kommer i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet, skriver Nationen.

Ifølge en gjennomgang avisa har gjort av blant annet kraftskatteutvalget og domstolkommisjonen, er de fleste av medlemmene i utvalgene fra Oslo, eller fra en annen stor by i Norge. Mehl mener at distriktene er for dårlig representert i slike råd og utvalg, og at det kan påvirke beslutningene som blir tatt.

I sitt spørsmål spør Sp-politikeren om statsministeren er enig i dette, og om regjeringen i fremtiden bør endre praksis for å sikre at distriktsnorge er tilstrekkelig representert i styrer og utvalg.

Solberg svarer at det er viktig at myndighetene sikrer at medlemmer i offentlige styrer, råd og utvalg har bakgrunn fra forskjellige deler av landet.

— Vi ser at Oslo-regionen er overrepresentert i offentlige utvalg og i styrende organer i selskaper eid av staten. Både bosted og arbeidsmiljø påvirker perspektiver og kunnskapstilfang, dette gjelder også for fageksperter, skriver hun.

— Regjeringen må derfor bli flinkere til å hente faglig ekspertise fra miljøer utenfor hovedstadsregionen, fortsetter Solberg.

NTB

Lørdag 19. oktober 2019

Rapport: Sivilforsvaret vil ikke kunne gjennomføre evakuering ved krig
Sivilforsvaret vil ikke kunne evakuere den norske befolkningen under en eventuell krig, ifølge en ny rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet.

I rapporten, som VG siterer, trekkes det blant annet fram at Sivilforsvaret har et «kritisk behov for trening», at de har for lavt kompetansenivå på enkeltmannsnivå innenfor samtlige fagområder, og at de har gamle biler og gammelt utstyr.

Det trekkes også fram at Sivilforsvaret, som har som hovedoppgave å verne sivilbefolkningen i krig, ikke er i stand til å evakuere den norske befolkningen.

— Vi skriver i rapporten at dagens organisering, opplæring og dimensjonering ikke er dekkende for å utføre oppgaver som evakuering/forflytning av befolkningen og funksjoner knyttet til tilfluktsrom, bekrefter Sivilforsvar-sjef Tore Ketil Stårvik til avisa.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommer i rapporten med flere anbefalinger til hvordan Sivilforsvaret bør organiseres og omstilles, og beregner et årlig investeringsbehov på 22—25 millioner kroner per år for at etterslep ikke skal øke. De tre siste årene har regjeringen bevilget rundt 13,5 millioner kroner per år til investeringer i Sivilforsvaret, ifølge DSB-direktør Cecilie Daae.

NTB

Lørdag 19. oktober 2019

Politiet: Mye uprovosert vold i Oslo
Natt til lørdag har politiet håndtert mange tilfeller av uprovosert vold i Oslo, hvor yngre menn i gjenger har gått til angrep på enkeltpersoner.

— Det har vært over gjennomsnittet mange tilfeller av ordensforstyrrelser og slagsmål i natt, sier operasjonsleder Tor Jøkling til NTB.

Fra klokken 23 fredag kveld til klokken 2.30 natt til lørdag anslår han at det har vært mellom 15 og 20 tilfeller av uprovosert vold i hovedstaden. De fleste i Oslo sentrum.

— Mye tyder på at det er snakk om større gjenger med menn som uprovosert går til angrep på enkeltpersoner eller mindre grupper, forklarer Jøkling. Gjerningspersonene er av utenlandsk av opprinnelse og anslås å være sent i tenårene.

— De har gått hardt til verks og slått ned folk og sparket dem mens de har ligget nede, forteller Jøkling.

Alle de utsatte beskriver som «lettere til middels skadd». Et offer fikk tennene slått ut.

— Det er klart vi ser alvorlig på det. Man ska kunne gå ut og ha det gøy på byen uten å frykte uprovosert vold, sier Jøkling.

Noen av gjerningsmennene er pågrepet, og noen er bortvist. I andre tilfeller var gjerningsmennene forsvunnet da politiet ankom stedet.

NTB

Lørdag 19. oktober 2019

Ny avtale med EU gjør det lettere å utlevere norske forbrytere
En norsk-europeisk arrestordreavtale trer i kraft om to uker. Da blir det raskere og lettere å utlevere norske statsborgere som har brutt loven i andre EU-land.

Avtalen tar sikte på å gjøre det enklere og raskere å utlevere lovbrytere mellom EU-land, og åpner blant annet for at norske statsborgere kan bli utlevert for straffeforfølgelse og soning til landet forbrytelsen er begått i.

Den såkalte nordisk-europeiske arrestordreavtalen ble aktualisert sist i sommer, da mulla Krekar og fem andre menn ble dømt i Italia for terrorplanlegging. Krekar er irakisk statsborger, men to av de domfelte, en mann i 40-årene bosatt i Østfold og en mann i 40-årene bosatt i Buskerud, er norske borgere.

Norge utleverer ikke sine egne borgere til andre land, men avtalen som ble underskrevet av daværende justisminister Knut Storberget allerede i 2006, kan gi konsekvenser for de to nordmennene, skrev Drammens Tidende 18. juli.

— Den nordisk-europeiske arrestordren innebærer et systemskifte for overlevering av lovbrytere, og erstatter utleveringssystemet når det gjelder overlevering mellom medlemsstatene i EU og Norge. Innen EU har arrestordren vist seg å være et viktig virkemiddel i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp).

Han poengterer at rettssikkerheten ivaretas ved at prinsippet om domstolsprøving av vilkårene for overlevering videreføres. Det er dessuten ikke lenger departementet, men påtalemyndigheten som skal avgjøre om arrestorden skal etterkommes eller ikke.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Lekket passord kan være årsak til hacking av Dagbladet
Politiet etterforsker om et lekket passord er årsaken til det mulige hackerangrepet, som førte til at Dagbladet og fire andre nettsted ble stengt torsdag.

— Jeg kan bekrefte at lekket passord er en av flere teorier vi i politiet jobber etter, sier seksjonssjef for finans- og spesialetterforskning i Oslo politidistrikt Rune Skjold til Adresseavisen.

Flere Dagbladet-artikler publisert torsdag ettermiddag, ble endret, og det ble lagt inn grove, falske utsagn.

En publisert sak fikk tittelen «Erna Solberg sier det er greit» og ingressen «Pedofili er greit så lenge man ikke får sæd på barnet».

Nettsidene til Dagbladet, Se og Hør, Din Side, KK og SOL ble tatt ned torsdag klokka 17.50 som følge av hendelsen. Rundt klokka 21.15 torsdag kveld var alle nettstedene oppe igjen.

Adressa avslørte i forrige uke at passordene til over 2.700 ansatte fra VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK og Adresseavisen er lekket på nettet.

Politiet har etter angrepet jobbet med å sikre tekniske spor, men vil ikke gå i detaljer på hvordan jobber videre med saken fremover.

Dagbladet opplyser at de har overlevert en IP-adresse til politiet. Skjold ønsker imidlertid ikke å kommentere dette, eller om andre IP-adresser har blitt overlevert.

— Vi mistenkte at systemene våre ble hacket, og leverte inn en politianmeldelse torsdag kveld. Der har vi også levert en IP-adresse, som vi har identifisert som problemet, sier sjefredaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet.

Statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor sier til Medier24 at de har vært i kontakt med Dagbladet om saken.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Tollere gjorde storbeslag av piller på Gardermoen
To menn ble i forrige uke stanset av tollerne på Oslo Lufthavn. I bagasjen hadde de nærmere 130.000 tabletter av det smertestillende medikamentet tramadol.

Til sammen 129.580 tabletter var pakket ned i fire kofferter, opplyser Tolletaten.

De to mennene kom med et fly fra Etiopia søndag 13. oktober. Saken etterforskes av politiet.

Tramadol er i Norge et reseptpliktig legemiddel med strenge krav til innførsel. Flere europeiske land har klassifisert tramadol som narkotika. Tidligere i år ble legemiddelet forbudt av det internasjonale sykkelforbundet (UCI).

I juni i år gjorde tollere flere beslag av til sammen minst 260.000 tabletter tramadol på Gardermoen.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Macron vil ikke ha en ny brexitutsettelse
Dersom Underhuset avviser brexitavtalen, er en utsettelse uunngåelig, mener Angela Merkel. Emmanuel Macron sier han ikke vil se enda en forsinkelse.

Den franske presidenten sa etter EUs toppmøte at Frankrike ikke vil at Storbritannias utmelding fra EU skal drøye lenger enn den datoen som ble satt i våres.

— Jeg mener utmeldingsdatoen 31. oktober bør blir respektert. Jeg synes ikke det bør settes noen nye frister. Vi må bli ferdig med disse forhandlingene og gå videre til å diskutere dert fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia, sa Macron da han oppsummerte toppmøtet.

— Etter uker med diskusjon har vi fått på plass en god avtale, som er et godt grunnlag for å bygge et fremtidig forhold, sa den franske presidenten.

Tysklands statsminister påpeker ifølge The Guardian at en utsettelse er uunngåelig dersom det britiske Parlamentet avviser avtalen. Da hadde EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker allerede sagt at det vil være katastrofalt om Underhuset stemmer ned avtalen.

Angela Merkel sa til sine europeiske kolleger at de ikke kan late som om de vil nekte britene en utsettelse dersom de ber om det etter et eventuelt «nei» i Parlamentet, ifølge en kilde som er kjent med samtalene.

Merkel sa lederne har ansvar for ikke å skyve Storbritannia ut i kulden dersom landet ber om mer tid. Hun ga også sin britiske kollega Boris Johnson beskjed om å ikke fortelle det britiske folket at EU-lederne utelukket en utvidelse.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Senterpartiet rykker fram blant LO-medlemmer
Senterpartiet tar innpå Arbeiderpartiet og er det nest største partiet blant LO-medlemmene, viser en oversikt over medlemmenes stemmer ved kommunevalget.

Senterpartiet har økt oppslutning blant LO-medlemmene fra 11 til 18 prosent på fire år, skriver Frifagbevegelse.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er ikke overrasket over partiets økte oppslutning blant medlemmene.

— Mange av dem som jobber i offentlig sektor, ser at sentraliseringen gjør tjenestene dårligere. Og i privat sektor blir folks rettigheter truet fordi hverdagen blir tøffere, sier Vedum.

Arbeiderpartiet er fortsatt det største partiet, men går samtidig noe tilbake blant medlemmene. 33 prosent av LO-medlemmene stemte på partiet, mot 42 prosent ved forrige kommunevalg.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Coop tilbakekaller karbonadedeig etter funn av plastrester
Coop tilbakekaller karbonadedeig, fordi det er funnet rester av plast i fire pakker.

Plasten er blå og stammer trolig fra plastsekker som kjøttet leveres i før det kvernes til karbonadedeig.

— Selv om plasten skal være lett å oppdage for kundene ønsker vi ikke å ta noen sjanser og kaller tilbake produktene, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge.

Han oppfordrer kunder som har kjøpt produktet om å levere det tilbake, slik at de kan få nytt produkt eller pengene tilbake.

Tilbakekallingen gjelder Coop karbonadedeig 400 gram med siste forbruksdag 22. oktober 2019.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Kvinne dømt for 47 nettbedragerier
En kvinne i 30-årene er i Gjøvik tingrett dømt til 72 dagers fengsel for å ha lurt flere personer for flere tusen kroner, melder NRK.

Kvinnen solgte bruktvarer på Finn og Facebook, men kundene fikk ingenting.

Av dommen på 72 dagers fengsel er 36 dager gjort betinget. Kvinnen må betale ofrene full erstatning, som samlet ligger på 73.945 kroner. I dommen inngår en promillekjøring som hun har tilstått.

Etter tiltalebeslutningen skal nettbedrageriene skjedd i toårsperioden 2016—2018.

— Noe måtte gjøres. Nå har det endelig kommet en dom i hvert fall, sier Reidar Nyborg til NRK. Han har kjempet for å få kvinnen til retten i flere år.

Kvinnen har hele tiden nektet straffskyld. I retten hevdet hun at det var flere tidligere samboere som sto bak lovbruddene.

Retten peker blant annet på fellestrekk for gjentakende skrivefeil i meldinger til ofrene, som en del av bevisgrunnlaget mot kvinnen. Flere bevis som tyder på at en kvinne skal stå bak, gjør det ifølge dommen usannsynlig at tre menn skal ha utført bedrageriene.

At disse sakene blir nedprioritert, er politiet åpne om.

— Politiet bruker vanligvis ikke ressurser på slike saker, sa aktor Elena Lindstad i retten.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Mazyar Keshvari melder seg ut av Frp
Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari melder seg ut av Fremskrittspartiet samme dag som han møter i retten for grovt bedrageri.

— Det er med tungt hjerte jeg har meldt meg ut av Frp, sier Keshvari i en pressemelding.

Han skriver videre at han angrer på det han har gjort og ønsker å gjøre opp for seg.

— Dessverre kan jeg ikke gjøre det gale jeg har gjort, ugjort, uansett hvor inderlig jeg skulle ønske det. Det jeg derimot kan gjøre, er det jeg har gjort fra første stund i denne saken, nemlig å erkjenne de feil jeg har begått, bidra til å oppklare omfanget og tilbakebetale det jeg urettmessig har fått utbetalt. Og ikke minst ta fullt ut konsekvensene ved både å trekke meg fra samtlige verv, og melde meg ut av partiet, skriver han videre.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Nok en norsk barnevernssak skal behandles i EMD
En ny sak om norsk barnevern er tatt opp til behandling i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Det blir sak nummer 27 som omhandler barnevernet.

I juli i år ble det kjent at 16 nye saker som omhandler norsk barnevern skal tas opp til behandling i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Det brakte det totale antallet av norske barnevernssaker opp i 26.

— Så langt jeg er kjent med, er det én ny sak som er kommunisert på barnevernsområdet, bekrefter regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i en epost til Dagbladet.

Den nye saken skal ifølge avisen gå tilbake til 2013 da en svensk borger ble fratatt sine tre sønner av barnevernet. Han fikk tilbake en av disse i 2015, mens de to andre ble beholdt i fosterhjem.

Svensken klagde dette inn for EMD i 2016, en sak som fremdeles er til behandling i Strasbourg. Den nye klagen som skal behandles gjelder utviklingen i barnevernssaken fra 2016 og fram til i dag.

Barnevernet har opprettholdt vedtaket om de to sønnene, og mannen har ikke fått medhold verken hos fylkesmannen eller i tingretten. Både lagmannsretten og Høyesterett har avslått å ta opp saken.

Dermed er i alt 27 norske barnevernssaker tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen fra desember 2015 og fram til i dag.

Til nå er Norge frikjent i to og dømt i to barnevernssaker. Avgjørelse er dermed ventet i ytterligere 23 barnevernssaker.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Politiet jobber videre med sikring av spor etter mulig hackerangrep mot Dagbladet
Politiet etterforsker et mulig hackerangrep, som torsdag førte til at Dagbladet og fire andre nettsteder ble stengt.

Nettstedene opplevde at flere av artiklene publisert torsdag ettermiddag ble endret, og det ble lagt inn grove, falske utsagn.

— Vi jobber i videre med teknisk sikring av spor. Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljer eller hvordan vi vil jobbe fremover, og har ingen ytterligere kommentarer, sier Rune Skjold, seksjonssjef for finans- og spesialetterforskning i Oslo politidistrikt, til NTB fredag morgen.

Politiet var allerede torsdag i gang med å sikre bevis, og Dagbladet skrev at en IP-adresse var overlevert til politiet.

Skjold ønsker imidlertid ikke å kommentere dette, eller om andre IP-adresser har blitt overlevert.

Det var nettsidene til Dagbladet, Se og Hør, Din Side, KK og SOL som ble tatt ned klokka 17.50, ifølge Dagbladet.

Hos Dagbladet fikk en publisert sak tittelen «Erna Solberg sier det er greit» og ingressen «Pedofili er greit så lenge man ikke får sæd på barnet».

— Vi mistenker et hackerangrep. Vi fikk innhold på våre redaksjonelle plattformer som vi ikke har laget. Derfor valgte vi å stenge ned flere av sidene våre i noen få timer, sier Aller Medias konsernsjef Dag B. Sørsdahl til avisen.

Statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor sier til Medier24 at de har vært i kontakt med Dagbladet om saken.

Rundt klokka 21.15 torsdag kveld var alle nettstedene oppe igjen.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Politiet sjekker ut DNA-spor i Hagen-saken
I arbeidet med å kartlegge åstedet på den tiden Anne-Elisabeth Hagen forsvant har politiets etterforskere innkalt vitner til å avgi DNA-prøve.

Politiets etterforskning i Hagen-saken spisser seg stadig nærmere inn mot det tidspunktet de antar at den 68 år gamle kvinnen forsvant fra hjemmet på Lørenskog 31. oktober i fjor.

Fredag skriver VG at etterforskerne forsøker å rekonstruere en DNA-profil som kan peke mot mulige gjerningspersoner. Et vitne i saken ble i forrige uke kontaktet av Kripos for å avgi DNA-prøve. Vedkommende hadde tidligere vært hjemme hos ekteparet.

— Politiet sa ikke så mye, men jeg fikk inntrykk av at de skulle utkvittere DNA fra boligen, sier han til avisa.

Mannen var også inne i bildet da politiet etterforsket alle skospor i huset til de bare satt igjen med ett uidentifisert avtrykk fra Sprox-skoen i størrelse 45.

Bekrefter DNA-prøver

Politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt bekrefter at politiet har sikret DNA-spor i etterforskningen, og at det arbeides med å finne ut hvilken betydning dette har.

— Jeg vil ikke kommentere analyseresultatene, sier Brøske, som likevel bekrefter at personer nå blir innkalt for å avgi DNA-prøver for å bli sjekket ut av saken.

Politiet har sagt at de har som mål å oppklare saken innen utgangen av 2019, men Brøske sier at dette ikke er et absolutt mål.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Politiet har brukt adgangen til datainnbrudd åtte ganger
I 2016 fikk politiet fullmakt til å skaffe seg tilgang til alt som skrives eller gjøres på en mobiltelefon eller datamaskin. Metoden brukes stadig oftere.

Ifølge Aftenposten har politiet først det siste året for alvor begynte å benytte den omstridte og inngripende etterforskningsmetoden Stortinget ga utvidede fullmakter til i september 2016. Av åtte datainnbrudd som er gjort i politiøyemed, skal sju av dem ha blitt gjort i 2018, som ledd i etterforskningen av alvorlige straffesaker.

Såkalt «dataavlesning» gir mulighet til «vedvarende overvåking av et datasystem i sanntid», før dataene blir kryptert.

Tallene er hentet fra en redegjørelse fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Ifølge utvalget har det vært vanskelig både for utvalget og domstolene å kontrollere om politiets hacking og datainnbrudd skjer i samsvar med loven.

Utvalget har varslet Riksadvokaten og listet opp flere forslag til forbedring. Ifølge Aftenposten vil saken nå få konsekvenser. Alle politimestre, sjefen for Kripos og sjefen for Økokrim har fått beskjed av Riksadvokaten om å gi mer informasjon både til domstolene og til kontrollutvalget.

Også Datatilsynet, som var kritisk til innføring av etterforskningsmetoden, etterlyser en evaluering av denne muligheten til å overvåke alt en mistenkt gjør.

— Dataavlesning er en svært inngripende metode, og et stykke på vei en kriminalisering av tanken, sier Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Keshvari-saken for retten i dag — vil tilstå grovt bedrageri av Stortinget
Bedragerisaken mot stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) avvikles fredag. Han har erkjent forholdet, og saken går som en tilståelsessak i retten.

Påtalemyndigheten har varslet at det vil bli lagt ned påstand om halvannet års ubetinget fengsel for Keshvari i Nedre Romerike tingrett på Lillestrøm fredag ettermiddag. Ettersom det er en tilståelsessak, har retten bare satt av en halv dag til saken.

Keshvari er siktet for grovt bedrageri ved å ha forledet Stortingets administrasjon til urettmessig å utbetale ham til sammen 450.000 kroner i reiserefusjon.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Dagbladet oppe igjen etter mulig hackerangrep
Politiet etterforsker et mulig hackerangrep mot Dagbladet.no. Hendelsen førte til at Dagbladet og fire andre nettsteder ble stengt ned.

Nettsidene til Dagbladet, Se og Hør, Din Side, KK og SOL ble tatt ned klokka 17.50, skriver Dagbladet.

Årsaken var at flere artikler som ble publisert torsdag ettermiddag, ble endret, og det ble lagt inn grove, falske utsagn. Blant annet fikk en sak tittelen «Erna Solberg sier det er greit» og ingressen «Pedofili er greit så lenge man ikke får sæd på barnet».

— Vi jobber teknisk og prøver å finne ut hvem som står bak dette, sier seksjonssjef for finans- og spesialetterforskning i Oslo politidistrikt Rune Skjold til NTB.

Han opplyser at de er i gang med å sikre bevis.

Rundt klokka 21.15 var alle nettstedene oppe igjen. Dagbladet skriver at en IP-adresse er blitt overlevert til politiet i Oslo.

— Vi mistenker et hackerangrep. Vi fikk innhold på våre redaksjonelle plattformer som vi ikke har laget. Derfor valgte vi å stenge ned flere av sidene våre i noen få timer, sier Aller Medias konsernsjef Dag B. Sørsdahl til avisen.

Statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor sier til Medier24 at de har vært i kontakt med Dagbladet om saken.

— Det er svært alvorlig at så grove og feilaktige beskyldninger rettes mot statsministeren på ett av Norges mest leste nettsteder, sier statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Pizzarestaurant i Oslo ramponert
Fem gutter i tenårene er innbrakt til politiets sentralarrest, mistenkt for å ha ramponert en pizzarestaurant på Carl Berners plass i Oslo.

— Fem maskerte personer kom inn i restauranten. De utøvde skadeverk og fremsatte trusler før de løp fra stedet, sier operasjonsleder Christian Krohn Engeset i Oslo politidistrikt til NTB.

Han opplyser at noen vinduer i restauranten ble knust, og at de maskerte personene brukte en hammer.

Ved 19.20-tiden stanset politiet fem gutter i tenårene på Linderud i Oslo som de mistenker at har noe med ramponeringen å gjøre. Operasjonslederen beskriver personene, som ble innbrakt til sentralarresten, som forholdsvis unge gutter i tenårene.

Engeset bekrefter at det er den samme pizzarestauranten som ble ramponert 7. oktober, som nå igjen ble utsatt for hærverk.

På spørsmål om de to tilfellene har noen sammenheng, svarer operasjonslederen at han ikke ønsker å spekulere rundt den hendelsen.

Torsdag kveld var pizzastedet sperret av, politiet gjennomførte avhør av vitner og fornærmede, og det ble gjennomført kriminaltekniske undersøkelser.

Politiet fikk melding om hendelsen ved 18-tiden.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Dagbladet og to andre nettsteder stengt
Dagbladet, Din Side og Seher.no er stengt etter at en artikkel med grove, falske utsagn ble publisert. Politiet er varslet om det mulige hackerangrepet.

De tre nettstedene, som alle er eid av mediekonsernet Aller Media, ble tatt ned i 18-tiden.

— Vi jobber på spreng for å finne ut hva som har skjedd. Sidene våre er stengt av oss, sier Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen til Medier24 , som først omtalte saken.

Mediekonsernet utelukker ikke at de er blitt utsatt for et hackerangrep.

— Vi er i kontakt med politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som følge av hendelsene, sier Aller Medias konsernsjef Dag B. Sørsdahl til Medier24.

Bakgrunnen er at en artikkel med støtende tekstinnhold ble lagt ut på Dagbladet.no. Saken hadde forsidehenvisningen «BMW-er ribbes over hele Østlandet». Men når man klikket seg inn på den, hadde den tittelen «Erna Solberg sier det er greit» og ingressen «Pedofili er greit så lenge man ikke får sæd på barnet».

— Det er svært alvorlig at så grove og feilaktige beskyldninger rettes mot statsministeren på ett av Norges mest leste nettsteder, sier statssekretær Rune Alstadsæter ved Statsministerens kontor.

Han har vært i kontakt med avisen.

— Jeg vet de jobber med å slette innholdet, få oversikt over hva som har skjedd og hvor alvorlig det er. Det forventer jeg også at de gjør, sier Alstadsæter.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Turgåere fant tonnevis med mynter ved Kongsberg
De trodde først de hadde funnet en haug med stein. Men haugen turgåerne hadde oppdaget ved Kongsberg, viste seg å være tonnevis med kobbermynter fra 50-tallet.

Myntene lå delvis nedgravd i et skogholt utenfor byen som er kjent for sine sølvgruver.

Turgåerne som ifølge NRK var ute for å se etter sopp, varslet Det Norske Myntverket på Kongsberg da de kom hjem.

Myntene bærer tydelig preg av tidens tann, og de har etter all sannsynlighet ligget på funnstedet i nærmere 70 år, siden slutten av 50-tallet, ifølge Det Norske Myntverket og eieren Samlerhuset. De forsøker nå å få klarhet i hvor myntene kommer fra, og hvordan tonnevis av dem har havnet i et skogholt.

Foreløpige undersøkelser viser at kobbermyntene er merket med «H7», som er kong Haakon VIIs monogram, som betyr at de er utgitt mellom 1946 og Haakons død i 1957. Myntene er åpenbart produsert på Det Norske Myntverket.

Styreleder i Samlerhuset og Det Norske Myntverket, Ole Bjørn Fausa, mener det er et mysterium hvordan myntene har havnet i skogen, og hvorfor de har blitt liggende så lenge.

— Det kan både være snakk om utbytte fra kriminelle handlinger, som eksempelvis ran av pengetransport, eller så kan de også ha kommet direkte fra Myntverket, sier Fausa.

Myntverket gjør nå nærmere undersøkelser av myntene, og kanskje vil de komme nærmere et svar på hvorfor myntene havnet i skogen.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Mattilsynet skal tvangsslakte rundt 300 dyr
På en gård i Trøndelag vurderte Mattilsynet driften som så dårlig at dyreholdet må avvikles. Rundt 300 dyr blir sendt til tvangsslakt.

Torsdag aksjonerer de mot gården, og dyrene skal fraktes vekk, skriver NRK.

— I så alvorlige tilfeller, som går over så lang tid, har Mattilsynet mulighet til å avvikle dyrehold, og det er det vi gjennomfører i dag, sier Bjørn Røthe Knutsen i Mattilsynet til kanalen.

Har fulgt driften i tolv år

Mattilsynet har fulgt med på gården, som drives av den veterinærutdannede bonden Merete Støvring, i over tolv år.

Totalt er det gjennomført rundt 20 inspeksjoner og fattet 25 vedtak som gjelder brudd på regelverket om dyrevelferd.

Mattilsynet anslår at det er snakk om rundt opp mot 200 høner, 30 kyr, 15 hester, 100 sauer og 10 griser som nå skal tvangsslaktes.

— Bruddene omfatter lang tids manglende dekning av de behovene dyrene har for vann, hvile, tilsyn og pleie. Vi har over tid prøvd å aktivt veilede, uten at de har ført fram. Vi erfarer at regelbruddene gjentas, nye regelbrudd oppstår og flere pålegg blir ikke etterkommet, sier Knutsen.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

Forsvinningssaken i Lørenskog: Både brevark og konvolutt solgt hos Clas Ohlson
Politiet offentliggjør flere detaljer om Anne-Elisabeth Hagens forsvinning. Både brevarket og konvolutten som trusselbrevet lå i, er solgt hos Clas Ohlson.

— Vi har engasjert eksperter på papir, og konsultert fagmiljøer og papirlaboratorier i blant annet Tyskland, opplyser politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt i en pressemelding torsdag.

Politiet kan nå slå fast at konvolutten som fulgte trusselbrevet, er produsert i Tyskland og er solgt hos Clas Ohlson. Det samme gjelder brevpapiret, som imidlertid er produsert ved en papirfabrikk i Portugal.

— Vi kan ikke utelukke at brevpapir med tilsvarende tekniske kvaliteter kan være solgt andre steder, heter det i pressemeldingen.

Både trusselbrevet og konvolutten er kriminalteknisk undersøkt, blant annet for å finne tekniske spor.

— Av hensyn til etterforskningen vil vi ikke nå kommentere resultatet av disse undersøkelsene, skriver politiet.

Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant fra hjemmet i Lørenskog for snart ett år siden. Siste livstegn etter Hagen er fortsatt 31. oktober 2018.

Torsdag ble det også kjent at tidsrommet for forsvinningen er snevret inn til en gang mellom klokken 9.14 og 9.48 den dagen.

NTB

Fredag 18. oktober 2019

15 ambassadører fikk passord frastjålet
Ambassadører har brukt passord som «Norge123», «ostepop» og «password» til å logge seg på sosiale medier.

Adresseavisen har de siste månedene hatt tilgang til mer enn 1,4 milliarder epostadresser og passordene som er knyttet til dem. I en gjennomgang avisen har gjort, framkommer det at over 650 brukernavn og passord knyttet til 15 norske ambassadører og andre ledere og ansatte i UD har havnet på avveie.

Blant ambassadørenes passord er lettvektere som «Norge123», «ostepop» og «password» brukt til å logge seg inn på populære nettsteder, som LinkedIn og Dropbox.

— Vi har vært klare over at det har vært mange hundre passord som kan knyttes til UD-adresser på avveie, bekrefter UDs datasikkerhetsleder Helge Marstrander.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i sin siste vurdering av trusselbildet mot Norge påpekt at norske borgere som oppholder seg i land med et autoritært styresett, vil kunne bli forsøkt lokket eller presset av etterretningstjenestene i de aktuelle landene til å utføre oppdrag for dem. Marstrander erkjenner at UD er bekymret for at gjenbruk av passord fra lekkasjer kan føre til utpressingsforsøk.

Han sier departementet gir de ansatte omfattende sikkerhetsopplæring, inkludert i passordrutiner.

NTB

Torsdag 17. oktober 2019

NAV-rapport: Nye AAP-regler har ført til at flere går på sosialstønad
Antallet personer som går fra arbeidsavklaringspenger til sosialhjelp har økt kraftig etter at regjeringen strammet inn reglene for hvor lenge man kan få AAP.

AAP er en overgangsordning, stønad folk med sykdom eller skade mottar mens det avklares om de enten skal bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd. Fra 1. januar 2018 kuttet regjeringen makstiden for å motta AAP fra fire til tre år, for å få en raskere avklaring av AAP-mottakere mot jobb eller uføretrygd, ifølge Dagsavisen.

En ny rapport fra Nav onsdag viser imidlertid at det har vært en kraftig økning i antallet personer som verken kommer ut i jobb eller får uføretrygde, de havner på sosialhjelp etter at regjeringen strammet inn regelverket.

«Det er liten tvil om at regelverksendringene for AAP har ført til at flere avslutter til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt.», heter skriver forskerne bak rapporten, Inger Cathrine Kann og Therese Dokken.

— Vi har ikke klart å følge opp alle i like stor grad som vi skulle ønsket. Det er vi klar over, og det jobber vi med, skriver Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i Nav i en epost til Dagsavisen.

NTB

Torsdag 17. oktober 2019

Skole-app ga ut hemmelige opplysninger igjen — nå på Østlandet
En alenemor i en stor kommune på Østlandet vurderer ifølge NRK å flytte etter at barnefaren via appen Vigilo nylig fikk vite hvilken skole barnet går på.

For under én uke siden ble det kjent på NRK at Kripos er koblet inn etter at foreldre uten foreldreansvar, som ikke skulle få informasjon om barna, ble lagt til i skoleappen Vigilo i Bergen kommune.

Nå melder NRK om nytt avvik, denne gangen på Østlandet. For mer enn ti år siden ble barnefaren det gjelder dømt til besøksforbud, og mor og barn har bodd på hemmelig adresse siden da. Nå er det imidlertid gått over ti år siden hendelsen, så adressen er ikke sperret og besøksforbudet gjelder ikke, men moren har foreldreansvaret. Etter barneloven kan barnefaren søke om å få opplysninger om barnet, men om det er til skade for barnet, kan man nekte å gi faren opplysninger. Den vurderingen ble ikke tatt da Vigilo-appen sendte mannen en autogenerert epost med informasjon om innlogging, samt navnet på skolen der barnet hans er elev. Moren ble ikke varslet om at faren var lagt til i appen, hun så det selv i oktober. Nå er hun redd.

— Jeg kommer til å leve i frykt til vi har flyttet, sier hun til NRK.

— Vi beklager at vi har bidratt til at dette har blitt en vanskelig situasjon, sier utdanningsdirektøren i kommunen.

Vigilo sier at selskapet snakker med kommunen om personvernforhold på lik linje med andre kommuner i kundekretsen, og at på generelt grunnlag må kommuner må «være obs på utfordringer knyttet til import av data fra Folkeregisteret».

En firedel av skolene i landet og en tredel av barnehagene er kunder hos Vigilo, ifølge NRK. Flere blir kunder i løpet av høsten

NTB

Torsdag 17. oktober 2019

Waras samboer kan bli etterforsket ytterligere
Saken mot tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer kan bli etterforsket ytterligere, selv om PST har innstilt på tiltale, ifølge riksadvokaten.

Flere medier har meldt at saken er ferdig etterforsket, men riksadvokat Tor-Aksel Busch sier onsdag at det ikke er riktig, ifølge NRK.

— Nå er det en dialog mellom statsadvokaten og forsvarer om ytterligere etterforskning. Saken mot Waras samboer er ennå ikke kommet til meg, sier Busch.

Statsadvokat Marit Formo ved Det nasjonale statsadvokatembetet bekrefter opplysningene fra Busch. Hun sier at dette kan dreie seg om avhør eller andre etterforskningsskritt.

Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen (54) ble 14. mars pågrepet og siktet av PST for å ha tent på familiens bil fire dager tidligere. Den daværende justisministeren gikk ut i permisjon samme dag. 28. mars trakk Wara seg som justisminister.

Bertheussen har også fått status som mistenkt i saker knyttet til flere hendelser ved parets bolig. Hun erkjenner ikke straffskyld.

PST sendte i slutten av september over sin innstilling til tiltale mot Bertheussen. Etter det NRK erfarer, anbefalte PST at hun tiltales på flere punkter.

NTB

Onsdag 16. oktober 2019

Litauiske medier: En utvekslingsavtale skal være på plass for Frode Berg
En utvekslingsavtale er på plass for Frode Berg, ifølge litauiske medier.

Russland og Litauen er enige om å utveksle en spiondømt russer mot to litauere og en nordmann, opplyser kilder i den litauiske sikkerhetstjenesten til den litauiske nyhetstjenesten Baltic News Service (BNS)

— Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger som er dømt i Russland, sier en anonym tjenestemann i den litauiske sikkerhetstjenesten.

Avisen navngir ikke Frode Berg, men Berg er den eneste nordmannen som soner en slik dom i Russland.

Aftenposten og en rekke norske medier omtalte saken onsdag ettermiddag. Flere russiske medier melder også om det samme, alle med BNS som kilde.

— Håper en avtale foreligger

NTB

Onsdag 16. oktober 2019

Den norske kronen svakest mot euro siden finanskrisen
Den norske kronen har ikke vært svakere mot euro siden finanskrisen. Onsdag morgen kostet en euro 10,13 kroner.

Kronen har ikke vært svakere mot euro siden bunnrekorden på 10,17 kroner under finanskrisen i 2008, skriver E24. Kronen svekket seg samtidig til 9,18 kroner mot dollar, noe som er det svakeste på 18 år.

— Kronesvekkelsen fortsetter, og vi ser for oss at det vil bli ny «all time high» denne høsten, sier valutastrateg Kjetil Martinsen i Swedbank.

Han tror handelskrigen mellom USA og Kina for øyeblikket har mer å si for svekkelsen av kronen enn brexit. Han begrunner det med at handelskrigen bremser den globale veksten og etterspørselen etter olje.

Euroen har styrket seg etter at Tysklands statsminister Angela Merkel har åpnet for å bruke finanspolitikken mer aktivt for å demme opp for svak vekst, skriver Nettavisen. Svekkelsen av kronen det siste døgnet skyldes derfor vel så mye en sterk euro som en svak krone, mener valutaekspert Joackim Bernhardsen i Nordea.

— Det verste er ikke over. Et usikkert geopolitisk klima med handelskrig, brexit og risikoaversjon i markedet gir et dårlig klima for den norske kronen, sier Bernhardsen.

Utviklingen skiller seg fra finanskrisen, da kronen styrket seg raskt igjen.

— Nå har kronen lenge vært på rundt 9,50 og på 10-tallet mot euro. Denne utviklingen skyldes en mer vedvarende geopolitisk situasjon, sier Bernhardsen.

NTB

Onsdag 16. oktober 2019

Seks kommuner fortsatt uten ordfører
Snart halvannen måned etter valget er det fremdeles seks kommuner som ikke har fått valgt ordfører. Partiforhandlinger og omtelling er noen av årsakene.

Både i Bergen og Oslo er forhandlingene om en felles politisk plattform for partiene som skal samarbeide de eneste fire årene, ennå ikke i boks. Men også på mindre steder som Hamarøy, Kautokeino, Kvænangen og Lurøy er ordførervalget ennå ikke avgjort, skriver Kommunal Rapport.

I Kvænangen har rot ved gjennomføring av kommunevalget ført til en politisk thriller. Mandag møttes valgstyret for å legge inn resultatene på nytt etter omtelling. Da ble det imidlertid oppdaget nye feil og møtet avbrutt. Ap og Sp kniver om det siste mandatet, et mandat som kan avgjøre hvilket parti som får ordføreren.

I Lurøy har forhandlingene ennå ikke ført fram. Her har Ap og Sp seks representanter hver, like mange som Høyre og Frp til sammen. Her foregår fortsatt forhandlingene, og kommunestyret skal etter planen ha et konstituerende møte 31. oktober.

I Hamarøy skal kommunestyret konstituere seg 24. oktober. Her forhandler Sp med Ap. Blir de enige har de flertall. Her har Høyre snudd etter valget og droppet sin opprinnelige ordførerkandidat ettersom en annen fikk flere listestemmer.

I Kautokeino har kommunestyret sitt konstituerende møte 31. oktober.

NTB

Onsdag 16. oktober 2019

NRK: Bakmenn tjener på å sende utrangerte biler til Afrika
En mor er i Oslo tingrett dømt til 2 år og 6 måneders fengsel for fysisk og psykisk vold mot sin familie i 12 år. Aktors påstand var tre års fengsel.

Moren er i tillegg dømt til to års kontaktforbud og 150.000 kroner i oppreisning overfor det eldste barnet, skriver Rett24.

De fornærmede er kvinnens tidligere ektefelle og hennes tre barn. Volden har ifølge dommen primært rammet det eldste barnet, gjennom slag, spark, dytting, biting og lugging.

Kvinnens forsvarer, advokat Martin Hay sier dommen vil bli anket både på skyldspørsmålet og på straffutmåling.

— Det som er litt spesielt her, er at man har oppsøkt offentlig hjelpeapparat av eget initiativ. Barnevernet var informert ti måneder før saken ble anmeldt. Forholdene er ikke skjedd i skjul, det har vært gjort aktive forsøk på å få hjelp. Selve saksforholdet for øvrig er relativt vanlig. Det dreier seg om vold i nedre sjikt, hvor straffbarheten oppgraderes fordi det skjer over tid, og fordi det er barn involvert, sier Hay.

De to minste barna og eksmannen tilkjennes henholdsvis 50.000, 25.000 og 25.000 kroner i oppreisningserstatning.

NTB

Onsdag 16. oktober 2019

Mor dømt til 2,5 års fengsel for mishandling av mann og barn
En mor er i Oslo tingrett dømt til 2 år og 6 måneders fengsel for fysisk og psykisk vold mot sin familie i 12 år. Aktors påstand var tre års fengsel.

Moren er i tillegg dømt til to års kontaktforbud og 150.000 kroner i oppreisning overfor det eldste barnet, skriver Rett24.

De fornærmede er kvinnens tidligere ektefelle og hennes tre barn. Volden har ifølge dommen primært rammet det eldste barnet, gjennom slag, spark, dytting, biting og lugging.

Kvinnens forsvarer, advokat Martin Hay sier dommen vil bli anket både på skyldspørsmålet og på straffutmåling.

— Det som er litt spesielt her, er at man har oppsøkt offentlig hjelpeapparat av eget initiativ. Barnevernet var informert ti måneder før saken ble anmeldt. Forholdene er ikke skjedd i skjul, det har vært gjort aktive forsøk på å få hjelp. Selve saksforholdet for øvrig er relativt vanlig. Det dreier seg om vold i nedre sjikt, hvor straffbarheten oppgraderes fordi det skjer over tid, og fordi det er barn involvert, sier Hay.

De to minste barna og eksmannen tilkjennes henholdsvis 50.000, 25.000 og 25.000 kroner i oppreisningserstatning.

NTB

Onsdag 16. oktober 2019

Sterk økning i sykdomstilfeller etter smitte av flåttvirus
Det har vært en kraftig økning i antall sykdomstilfeller hos folk som er blitt smittet av flåttviruset, ifølge NRK.

Aldri før er så mange blitt syke etter å ha fått flåttvirus som i år. Viruset kan forårsake alvorlig infeksjon i sentralnervesystemet, og kan ikke behandles. Det finnes derimot en vaksine mot viruset, melder statskanalen.

Bare ved sykehuset i Telemark er det i år registrert tolv tilfeller, mot ni i fjor. Tidligere har antallet sykdomstilfeller ligget mellom null og tre. Flåttviruset er bare påvist langs kysten av Telemark, Buskerud, Vestfold og Agder.

— De pasientene vi ser, er gjerne de som får kraftig hodepine og høy feber. Noen kan få lammelser med balanseproblemer, sier overlege Hilde Skurdal.

Folkehelseinstituttet skal nå se nærmere på utviklingen og undersøke om det dreier seg om en ny trend eller om økningen bare er midlertidig.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Kvinnelig imam tildeles menneskerettighetspris i Oslo
Med fare for eget liv har den tyske juristen og imamen Seyran Ates kjempet for kvinners rettigheter. Nå hedres hun med pris av Universitetet i Oslo.

— Enkelte menneskers grenseløse mot imponerer, og Seyran Ates er ett av dem. Hun viser en imponerende sterk vilje til å beskytte og kjempe for universelle verdier og menneskerettigheter, på bekostning av sin egen personlige frihet og med fare for sitt eget liv, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo om tildelingen av UiOs menneskerettspris.

Ates er født i Tyrkia, men har bodd i Tyskland siden hun var barn. Hun er utdannet jurist og har kjempet for lovgiving som beskytter mot tvangsekteskap. Hun har også skrevet en bok der hun tar til orde for «seksuell revolusjon» innen islam. I 2017 grunnla hun Ibn Rushd-Goethe-moskeen i Berlin, der menn og kvinner kan be side om side.

Menneskerettighetsprisen deles ut 5. desember i forbindelse med arrangementet Oslo Peace Days. Det er UiOs styre som deler ut prisen.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Strengere krav til vinterdekk for tunge kjøretøy
Kravene til vinterdekk for tunge kjøretøy skjerpes inn, mens brudd på kravene til vinterutrustning skal straffes med høyere gebyrer, varsler regjeringen.

Det skal også bli flere kontroller på vinterstid, og regjeringen har bevilget 20 millioner kroner til Statens vegvesen til dette arbeidet, opplyser Samferdselsdepartementet.

De nye reglene trer i kraft 15. november 2020.

Fra neste vinter kan vogntog kun bruke dekk som er merket med «alpesymbolet».

— Disse dekkene har vist seg å ha bedre akselerasjonsevne på vinterføre, ifølge departementet.

Ifølge de nye reglene vil man dessuten få et gebyr for hvert enkelt brudd.

— Slik det har vært fram til nå, har man for eksempel kun fått ett gebyr selv om man mangler fem kjettinger. Nå vil man få fem, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp).

Tyskland og Sverige har innført de samme kravene, men med en overgangsperiode fram til 2024.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Lesertallene synker på papir — øker digitalt
Norske papiraviser og magasiner sliter med fortsatt tilbakegang, mens nettutgavene til avisene blir mer populære, spesielt på mobil.

Det viser de ferske lesertallene fra undersøkelsen Forbruker & Media.

Magasinlesingen går tilbake med 11 prosent for 2018/2019. Fire magasiner øker antall lesere, mens 66 magasiner går tilbake sammenlignet med 2017/2018.

Illustrert Vitenskap er Norges mest leste magasin med 376.000 lesere per utgave. Deretter følger Hjemmet og Donald Duck, som har henholdsvis 362.000 og 322.000 lesere. A-magasinet er fortsatt Norges største avismagasin med 753.000 lesere, mens NAFs medlemsmagasin Motor har 663.000 lesere per utgave.

Nesten en av fire leser magasiner daglig

— Tross tilbakegangen leser 24 prosent av det norske folk minst ett magasin hver dag, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening i en pressemelding.

Hun viser også til at flere magasiner også har digitale produkter med positiv utvikling gjennom 2019.

Samtidig viser tallene at 83 prosent av Norges befolkning daglig bruker norske aviser enten på papir eller digitalt for å holde seg oppdatert. 67 prosent bruker daglig digitalt innhold, mens 39 prosent fortsatt får sine nyheter via papiraviser en gjennomsnittlig dag.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Flere metoo-saker i Forsvaret
Flere soldater og offiserer blir refset for seksuelle krenkelser og trakassering. Men det er fortsatt mørketall, ifølge Generaladvokaten.

I 2018 ble det ifølge Generaladvokatens årsrapport reist disiplinærsak og ilagt refselse til ni soldater og offiserer for «seksuelle handlinger uten samtykke», skriver Aftenposten.

Det er flere saker enn de tre foregående årene til sammen. I tillegg registrerte Militærpolitiet 14 seksuallovbrudd i fjor som ble oversendt til politiet.

— Tallet er for høyt i den forstand at det ikke burde være slike saker. Men tallet er lavt i den forstand at det er mye som tyder på at det er flere saker enn de som ­kommer til uttrykk i min rapport, sier general­advokat Sigrid Redse Johansen til avisa.

— Forsvaret har nulltoleranse mot mobbing og seksuell trakassering, uansett ­alvorlighetsgrad. Vi ser derfor svært alvorlig­ på dette, sier orlogskaptein Per-Thomas Bøe, som er talsperson for Forsvaret.

I fjor var det 7.346 soldater som avtjente førstegangstjenesten. Av dem var 28,5 ­prosent kvinner.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Hackere har lekket passordene til 362 norske politifolk
Politimestre, lensmenn og sjefer i politidirektoratet og hundrevis av politifolk over hele landet er blant dem som har fått sine hemmelige passord lekket.

Det skriver Adresseavisen som de siste månedene har hatt tilgang til mer enn 1,4 milliarder epostadresser og passordene som er knyttet til dem.

Opplysningene stammer fra en rekke omfattende datalekkasjer fra flere ulike nettsteder som har vært utsatt for datainnbrudd, hvor hackere har stjålet opplysninger.

Politiets egne systemer er ikke hacket. Epostadressene og passordene har havnet på avveie etter at politifolk har registrert seg med jobbdetaljene på ulike nettsteder, deriblant Dropbox og LinkedIn.

Blant de lekkede passordene fra politifolk er «sommer», «poli10», «tjorven» og «lillepus».

Ifølge Adresseavisen er passordene til over 600.000 nordmenn omfattet av hackingen. Dette gjelder blant annet passordene til norske statsråder, generaler, politimestre, ambassadører og bedriftsledere. I tillegg er hundretusener vanlige nordmenn er berørt, samt brukere over hele verden.

Politidirektoratet opplyser at de vet at «epostadresser knyttet til politiet finnes i slike databaser», men ønsker ikke å svare om omfanget Adresseavisen melder om, er kjent internt.

Også 2.702 mediefolk fra VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK og Adresseavisen er blant dem som har fått sine passord lekket ut på nettet.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Politiet har målsetting om å løse Lørenskog-saken før årsskiftet
Etterforskningsleder Tommy Brøske sier til VG at Øst politidistrikt har som mål å få svar på hva som skjedde med Anne-Elisabeth Hagen, før 2020.

— Vi har fortsatt en målsetting om å løse saken i løpet av 2019, men samtidig nærmer vi oss raskt et nytt år, sier han til avisa.

Etterforskningslederen opplyser at politiet jobber med prosjekter som kan bidra til en oppklaring av saken, men han tør ikke anslå hvor stor sjansen er for at politiet skal nå målsettingen sin.

Om drøye to uker, 31. oktober, er det ett år siden 68 år gamle Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sin bolig i Sloraveien på Fjellhamar i Lørenskog. Hun forsvant en gang mellom klokka 9.15 og 13.30.

Politiet holdt etterforskningen hemmelig, og først 9. januar gikk de offentlig ut med saken. De begrunnet det med grove trusler mot kvinnens liv og helse. Det har blitt fremmet krav om 9 millioner euro i løsepenger betalt i kryptovalutaen monero og fremsatt grove trusler i et brev etterlatt på stedet.

Før sommeren opplyste politiet at de mener Hagen kan være drept, og at bortføringen ble iscenesatt for å skjule drapet.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Mann i Arendal fyllekjørte med gressklipper
Politiet pågrep mandag kveld en mann i 60-årene som fyllekjørte med gressklipper på en offentlig vei på Rykene i Arendal.

Mannen ble etter pågripelsen kjørt til legevakta for blodprøvetaking, skriver Fædrelandsvennen.

— Å fyllekjøre med gressklipper på offentlig vei er sidestilt med å fyllekjøre i en bil. Det virker kanskje mer uskyldig på en gressklipper, men skadepotensialet kan være stort der også, sier operasjonsleder John Repstad i Agder politidistrikt til avisa.

Det er ikke kjent hvor mannen skulle, men ifølge vitner til politiet tar mannen av og til gressklipperen når han skal handle på butikken.

Politiet meldte om hendelsen ved 18.30-tiden mandag.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Ryggpasient tvunget til å forlate sykehus — ble fraktet i jekketralle på ferje
En pasient med store ryggsmerter ønsket ikke å dra hjem fra sykehuset ettersom han ikke klarte å gå. Men han endte opp på en jekketralle.

Mannen fra Jørpeland ble først sendt til legevakten på hjemstedet, der de ga ham smertestillende og sendte ham videre til Stavanger Universitetssjukehus (SUS), skriver Stavanger Aftenblad.

Der ble han undersøkt nærmere, og legene slo fast at de ikke kunne gjøre mer. Han fikk dermed beskjed om å dra hjem siden sykehuset ikke hadde noen ledig sengeplass. Siden pasienten ikke klarte å gå, motsatte han seg dette.

Da ble politiet tilkalt for å hente ham hjem under tvang. De kjørte ham til ferja til Tau, der han ble forlatt på en benk.

Et øyenvitne forteller til avisen at mannen deretter forsøkte å åle seg langs bakken for å komme om bord i ferja, men at han ble hjulpet av matrosene som plasserte ham på en jekketralle for å få ham om bord.

Den samme jekketralla ble deretter brukt til å få ham av ferja og på en benk i venterommet på Tau. En passasjer på ferja ringte deretter etter sykebil for å få mannen hjem.

Sykehuset sier til avisen at den medisinskfaglige vurderingen var at mannen ikke hadde behov for sykehusinnleggelse.

Politimester Hans Vik i Sørvest politidistrikt opplyser i en pressemelding mandag at de skal se nærmere på hendelsen.

— Jeg ønsker å få en klarhet i hva som nøyaktig har skjedd i denne saken, både i dialogen med SUS og i dialogen med pasienten, og oppretter derfor en klagesak for å finne dette ut, sier Vik, ifølge Stavanger Aftenblad.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Færre enn én av tre nyutdannede politifolk jobber i politiet
Under 30 prosent av studentene som gikk ut fra Politihøgskolen våren 2019, har nå jobb i politiet. Av disse har 9 prosent fått fast jobb.

Politidirektoratets tall over nyutdannede fra 2019-kullet viser en nedgang på 18,6 prosent som er i jobb som politifolk, sammenlignet med 2. kvartal 2019.

Ifølge direktoratet skyldes dette sesongvariasjoner og at mange nyutdannede har vært ansatt i midlertidige sommervikariater.

— Samtidig har det vært en økning i andelen med fast ansettelse på tvers av alle kullene. Tallene viser at nyutdannede får jobb etter endt politiutdannelse, men at det kan ta tid å få fast ansettelse, sier HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet.

Mens 28,8 prosent av årets avgangsstudenter nå jobber i politiet, gjelder dette rundt 80 prosent av studentene fra 2018-kullet. 64,4 prosent av disse har fått fast jobb. Fra 2017-kullet er drøyt 90 prosent av studentene ansatt i politiet, litt over 86 prosent av disse i fast stilling.

Politiet hadde totalt 16.991 årsverk ved utgangen av september 2019, av disse 10.107 politiårsverk. Det er ventet at regjeringen vil nå målet om to politiårsverk per 1.000 innbyggere neste år.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Selskap forsøkte å smugle skip ut av Norge — fikk 7 millioner kroner i bot
Singapore-selskapet Wirana Shipping har fått en bot på 7 millioner kroner av Økokrim for å ha forsøkt å smugle skipet Tide Carrier ut av Norge.

Boten er allerede betalt, opplyser Økokrim i en pressemelding.

Selskapet forsøkte i februar 2017 å seile skipet Tide Carrier fra Høylandsbygd i Kvinnherad til opphogging på en strand i Gadani i Pakistan — uten tillatelse fra Miljødirektoratet.

Selskapet Wirana Shipping Corporation Pte. Ltd. var såkalt «commercial manager» for seilasen og bestemte hvor den skulle gå til, hvilket formål og hvordan den skulle gjennomføres. Selskapets virksomhet er blant annet å kjøpe opp utrangerte skip og selge dem til opphoggingssteder på strendene i India og Pakistan.

Tide Carrier hadde ligget ti år i opplag før seilasen.

Etter to dager fikk skipet motorproblemer og kom i drift utenfor Jærstrendene. Miljømyndighetene nektet da skipet å forlate Norge uten tillatelse.

Forelegget omfatter flere tilfeller av uriktig forklaring til offentlig myndighet. Det omfatter også brudd på forurensningsloven ut fra den forurensningsfare seilasen innebar. Ifølge Kystverket var det overhengende fare for akutt forurensning da skipet kom i drift. På skipets tanker var det blant annet 1.500 kubikkmeter oljeholdige væsker.

Miljødirektoratet innga anmeldelse i saken i april 2017 og Kystverket i mai 2017. Saken har vært etterforsket sammen med Vest politidistrikt.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Norge stadig mer populært blant utlendinger.
I sommer satte utlendinger overnattingsrekord med 6,6 millioner overnattinger på norske hoteller. Tyskere er de ivrigste til å gjeste Norge.

Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå mandag.

Både norske og utenlandske overnattinger økte i sommermånedene, men det var de utenlandske gjestene som hadde den største prosentvise veksten. I alt er det registrert 18,5 millioner hotelldøgn fra mai til og med august. Én av tre gjester var utenlandske, viser tallene.

Siden 2015 har antall norske gjester økt med 7 prosent, mens tallet på utenlandske gjester har økt med hele 26 prosent.

Tyske turister sto for nesten en firedel, 1,5 millioner, av overnattingene i sommer, mens nederlendere kommer på andreplass.

En annen nasjon er verdt å merke seg, er Kina, ifølge SSB. Tallet på kineserne som bor på hotell i Norge, har økt med 53 prosent siden 2015. Også antall amerikanske overnattinger er mer enn doblet.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

Forskere kartlegger langtidsvirkninger etter Utøya-terroren
Høsten 2019 gjennomføres den fjerde intervjurunden i studien av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya og deres foreldre.

— Nå er åtte år gått siden terrorangrepet 22. juli 2011, og for de fleste av oss er hendelsene kommet litt på avstand. For mange av de berørte setter derimot angrepet fortsatt preg på hverdagen, og mange sliter med fysiske og psykiske ettervirkninger av terrorangrepet, sier Grete Dyb, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun er også prosjektleder for studien av de overlevende fra Utøya.

Utøya-studien ved NKVTS har siden 2011 fulgt opp de som var på Utøya 22. juli, og deres foreldre. Forskerne har gjennomført tre runder med datainnsamlinger, der de berørte har blitt intervjuet om sine opplevelser og hvordan de har hatt det etterpå.

Nå ønsker forskerne å lære mer om langtidsvirkningene av å være utsatt for terror.

NKVTS ønsker særlig å komme i kontakt med overlevende og foreldre som ikke tidligere har deltatt i studien, men som har et ønske om å være med i siste runde av undersøkelsen. De inviterer også berørte til å delta i en måling av aktivitet og søvn.

— Bakgrunnen for dette er at mange kan slite med å sove godt og å få nok vanlig aktivitet gjennom dagen i etterkant av en traumatisk hendelse, forteller Dyb.

Deltakere som ønsker det, kan få tilbakemelding på egne data.

Resultater fra Utøya-studien har blitt publisert i over femti internasjonale tidsskrifter.

NTB

Tirsdag 15. oktober 2019

29 dyreholdere anmeldt til politiet hittil i år
Mattilsynet har anmeldt 29 dyreholdere til politiet i år. Det er like mange som i hele 2018.

— Det finnes langt flere kjæledyreiere enn bønder, og omtrent halvparten av politianmeldelsene våre gjaldt saker med kjæledyr. Vi meldte 14 dyreholdere med kjæledyr til politiet og avviklet 14 slike dyrehold i denne perioden, sier Torunn Knævelsrud, leder for seksjon dyrevelferd i Mattilsynet, i en pressemelding.

Av de øvrige dyreholdene som ble politianmeldt, var fem med svin, tre med storfe, tre med sau, én med mink og tre er andre typer dyrehold, viser Mattilsynets dyrevelferdsrapport for de åtte første månedene i 2019.

— Mattilsynet finner alvorlige forhold også i dyrehold med storfe, sau og svin. Vi fant dyr som ble utsatt for alvorlig vanskjøtsel i åtte storfehold, sju sauehold og fire svinehold, sier Knævelsrud.

Totalt gjennomførte Mattilsynet tilsyn med dyrevelferden i 4.906 dyrehold fra 1. januar til 31. august i år. Det ble oppdaget større og mindre brudd på regelverket i 36 prosent av disse dyreholdene.

Mattilsynet understreker at de gjennomfører tilsyn oftere hos de dyreholdene de mener har størst risiko for brudd på regelverket, og at funnene derfor ikke viser totalbildet av hvordan dyr har det i Norge.

— Et regelbrudd betyr ikke alltid at dyrene lider, sier Knævelsrud.

NTB

Mandag 14. oktober 2019

Kallmyr vil at fotballvold anmeldes
Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) krever at Norges Fotballforbund (NFF) lager systemer for å rapportere og politianmelde vold på fotballbanen.

— Når fotballbanen blir et sted man kan utøve vold, er det på tide å rydde opp, sier justisminister Jøran Kallmyr til VG.

Avisen har de siste ukene satt søkelyset på alvorlige voldshendelser på fotballbanen i Oslo og ellers i landet. Dette er vold som ofte utspiller seg i lavere divisjoner og i ungdomsfotballen. Volden skjer både mellom spillere og mot dommere, viser en rekke rapporterte tilfeller. I Oslo har fotballdommere begynt å skjule sin identitet av frykt for egen sikkerhet, skrev VG søndag.

Til nå har det ifølge VG vært opp til ofrene for fotballvolden å bestemme hvorvidt de vil anmelde eller ikke. Dette vil justisministeren endre. Han ønsker at det lages systemer som gjør at det er en selvfølge at dette meldes inn til politiet.

Oslos politimester Beate Gangås er enig i at det må settes inn tiltak for å hindre at idretten blir en arena der det utøves grov vold som ikke anmeldes.

— Anmeldelser gir politiet mulighet til å vurdere sakene, derfor ønsker vi at slike saker anmeldes. Vi ser det som naturlig at NFF melder fra når de får kunnskap om alvorlige voldssaker, sier Gangås til VG.

NTB

Mandag 14. oktober 2019

Undersøkelse: Én av fire ga samtykke til å gi fra seg alle personlige data på Facebook
Én av fire nordmenn ga samtykke til å gi fra seg alle personlige data på Facebook, ifølge et fersk eksperiment gjort av norske forskere.

Undersøkelsen ble gjennomført av forskere fra Norsk Regnesentral (NR) og Universitetet i Bergen (UiB), som gjorde et skjult eksperiment på Facebook, skriver Aftenposten.

2.800 nordmenn ble spurt om å gi samtykke til at personlige data og all informasjon som Facebook hadde om dem ble hentet ut. De fikk følgende spørsmål:

«Du har tidligere svart på undersøkelser. Kan vi koble disse svarene med din Facebook-profil eller annen informasjon på Facebook om deg, og legge informasjonen til din profil som oppdragsgiver lager?".

— Det vi spurte om, er nesten det samme som å be om lov å få hente alle filer folk har på datamaskinen og mobilen. Vi ba om å få vite alt om vedkommende, hva han eller hun hadde svart på tidligere undersøkelse og alt som fantes av opplysninger om dem på Facebook, sier seniorforsker Ingvar Tjøstheim ved NR.

26 prosent ga samtykke til å hente ut alle persondata på Facebook. Andelen menn var størst blant dem som samtykket. 32 prosent av alle menn ga samtykke, mens kun 20 prosent av kvinnene gjorde det samme.

Stadige forespørsler om samtykke i dagens digitale samfunn fører til at mange kanskje svarer automatisk ja, mener forsker.

— I stedet for å føle at vi har mulighet til å kontrollere våre persondata, har vi fått en flodbølge av forespørsler som vi skal gi samtykke til, sier Lisbeth Berg ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslo Met.

NTB

Mandag 14. oktober 2019

Ap: Staten bør si et kraftig «nei» til Jehovas vitner
Arbeiderpartiet mener at trossamfunnet Jehovas vitner bryter menneskerettighetene og vil stramme kraftig inn på kravene til at trossamfunn skal få statsstøtte.

NRK har snakket med flere personer som har brutt med Jehovas vitner på bakgrunn av det de mener er «svært problematiske holdninger til blant annet homofili og kvinner».

— I dette trossamfunnet, og i mange andre, vokser barn og unge opp og blir lært at de ikke kan være den de er. At de må undertrykke sin legning, og at de ikke kan få sine menneskerettigheter ivaretatt fordi de er kvinner, sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) til NRK.

— Dette mener jeg staten skal si et kraftig «nei» til, og at vi må stille strengere krav dersom de skal få statsstøtte, sier Trettebergstuen, som er nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Jehovas vitner mottok i fjor 14 millioner kroner i støtte fra staten. I sommer kom regjeringen med forslag til en ny trossamfunnslov der det foreslås at trossamfunn kan nektes statsstøtte etter enkelte kriterier. Eksempler på slike kriterier er brudd på lovbestemte diskrimineringsforbud, eller at de på andre måter alvorlig krenker andre rettigheter og friheter.

— Nå foreslår regjeringen en bestemmelse som sier at man i noen tilfeller kan trekke tilbake støtten, men den er ikke vedtatt ennå. Terskelen skal være høy, men hvor den skal ligge, får vi komme tilbake til, sier statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) i Barne- og familiedepartementet.

Jehovas vitner har ikke besvart NRKs henvendelser.

NTB

Mandag 14. oktober 2019

Passord til journalister i de største mediehusene i Norge er blottstilt på nettet
Adresseavisen avslørte tidligere denne uken at passordene til 600.000 nordmenn er blottstilt på nettet. Over 2.700 av dem er ansatte i Medie-Norge.

Avisen har de siste månedene hatt tilgang til mer enn 1,4 milliarder epostadresser og passordene knyttet til dem som følge av omfattende datalekkasjer. Blant de berørte er norske statsråder, generaler, politimestre, ambassadører og bedriftsledere, samt hundretusener av vanlige nordmenn.

2.702 mediefolk fra VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK og Adresseavisen er blant dem som har fått sine passord lekket ut på nettet. Norsk Redaktørforening er bekymret over konsekvensene dette kan få for kildearbeidet til norske journalister.

— Det er helt åpenbart at dette er et problem. Det handler ikke bare om den personlige beskyttelsen, men også om å beskytte kilder som kan være lovet konfidensialitet, og der er det en risiko at deres identitet kan bli avslørt, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Blant de lekkede journalist-passordene er passord som «javielsker», «bernstein», «kvinner», «assman6699» og «huskerdetaldri».

NTB

Søndag 13. oktober 2019

Sedler verdt over 4 milliarder kroner blir snart for gamle
Gamle 50- og 500-lapper tas ut av sirkulasjon fredag 18. oktober, ett år etter at de nye sedlene ble lansert.

— Norges Bank oppfordrer publikum til å bruke eller sette gamle 50- og 500-kronesedler inn på konto før denne fristen, sier direktør Leif Veggum for kontante betalingsmidler i Norges Bank.

Sedlene tas ut av sirkulasjon ett år etter at Norges Bank lanserte nye 50- og 500-kronesedler.

Seddelserien som er på vei ut, ble introdusert i årene 1994—2001.

I månedsskiftet september/oktober var det 8,1 millioner gamle 500-kronesedler og 12,4 millioner gamle 50-kronesedler i omløp. Det tilsvarer 4,6 milliarder kroner.

— Det er en betydelig mengde sedler, så vi håper flest mulig nå tar en ekstra kikk i skuffer og skap for å se om de kan ha gamle sedler liggende, sier Veggum.

Etter 18. oktober kan sedlene veksles gebyrfritt hos Norges Bank i minst ti år. Det gjøres ved å troppe opp ved et av Norges Banks depoter eller ved å sende sedlene til sentralbanken.

NTB

Søndag 13. oktober 2019

163 studenter tar staten for retten
163 psykologistudenter har tilsluttet seg et gruppesøksmål mot Staten og Helse- og omsorgsdepartementet. Mandag starter den åtte dager lange rettssaken i Oslo.

Bakteppet er klager fra flere psykologistudenter som har fått avslag på søknaden i Norge om å få godkjent en mastergrad i klinisk helsepsykologi fra ELTE-universitetet i Ungarn, etter at Helsedirektoratet brått endret godkjenningspraksis i 2016.

Det europeiske frihandelsforbunds (EFTA) overvåkingsorgan ESA åpnet derfor i mai en sak mot Norge, fordi de mener det er i strid med EØS-avtalen.

Da fristen for å melde seg på gruppesøksmålet gikk ut 30. august hadde 163 personer meldt seg, ifølge Dagens Medisin.

NTB

Søndag 13. oktober 2019

Forsker bekymret over økt bruk av smertestillende blant unge
Tall viser en økt og feil bruk av smertestillende blant ungdom. Det er grunn til bekymring, mener forsker.

Forsker Siv Skarstein ved Oslo Met forteller til ABC nyhete r at ungdom har oppgitt at de bruker smertestillende til å behandle generelt ubehag, søvnproblemer, stress, følelsen av å være utenfor og andre sosiale utfordringer.

— Selv om det kan være psykisk smertefullt å være stengt utenfor, brukes medisinene altså til mange andre ting enn det de er godkjent for, sier Skarstein.

Også Sps helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe er bekymret.

— Det er jo nærmest slik at man blir lært opp til at det alltid er en pille å ta ved ubehag. Det viser at det er stor kunnskapsmangel blant unge om bruken og hva de virker mot. Når frisk ungdom tar smertestillende som forebyggende, da har det gått langt, sier hun.

Toppe har derfor sendt et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) hvor hun spør om han vil ta initiativ til et forebyggende undervisningsopplegg i grunnskolen.

Sanner svarer at skolene selv har frihet til å velge de læremidlene, arbeidsmåtene og den organiseringen som er best egnet. Men tilføyer at folkehelse og livsmestring er et fag som prioriteres, i tillegg til at det i forslaget til ny læreplan er et kompetansemål som omhandler hvordan legemidler påvirker kroppen.

NTB

Søndag 13. oktober 2019

Fører stanset med nærmere 3 i promille
Etter tips fra vitner ble en mann i 20-årene stanset med nærmere 3 i promille i Drammen lørdag kveld.

Politiet ble varslet klokken 22.50 om mannen som selv kom kjørende til et utested på Bragernes.

Prøver viste at han i tillegg til den høye promillen også hadde tatt medisiner som ikke er forenelig med kjøring, melder politiet i Sørøst på Twitter.

Til VG opplyser operasjonsleder Trond Egil Groth at mannen blir anmeldt og mister førerkortet.

Ifølge Folkehelseinstituttet kan en promille på over 3 være dødelig, mens en promille over 4 får hjerneaktiviteten til å avta og flere av kroppens organer til å slutte å fungere.

NTB

Søndag 13. oktober 2019

17-åring risikerer fengselsstraff for falsk nødmelding
En gutt (17) kan få fengselsstraff for å ha ringt inn en falsk nødmelding om at en båt var i ferd med å synke. Flere helikoptre og båter rykket ut.

Lørdag besluttet politiet at gutten skal anmeldes, ifølge Stavanger Aftenblad.

Vanligvis straffes misbruk av nødsignal med forelegg. I dette tilfellet risikerer imidlertid gutten fengselsstraff, selv om det tas hensyn til at han er under 18 år.

— Her har meldingen medført at nødetatene rykket ut til en stor redningsaksjon, og resultatet kan bli både fengselsstraff og erstatningsansvar, sier jourhavende politiadvokat Anne Mette Dale i Sørvest politidistrikt.

17-åringen ringte fredag kveld inn til politiet og sa at han og fem andre personer var om bord i en båt som var i ferd med å synke ved Røvær i Haugesund. Deretter ble kontakten brutt.

I om lag tre timer søkte tre helikoptre, to redningsskøyter og flere sivile fartøy etter båten og personene. Det viste seg så at meldingen var falsk.

Hovedredningssentralen ser alvorlig på falske nødmeldinger. Redningsleder Jan Lillebøe sier at dette i verste fall kan føre til at liv går tapt.

— Det kunne oppstått andre hendelser hvor du ikke bruker de nevnte ressursene fordi det er mer alvorlig at seks personer er i ferd med å gå ned. Andre mennesker kan komme i en situasjon hvor de dør fordi vi ikke har tilgjengelige ressurser, sier han.

NTB

Søndag 13. oktober 2019

Justisdepartementet: Krekar har kostet staten 12 millioner
Staten har brukt 12 millioner kroner på ulike rettssaker og fengselsopphold knyttet til mulla Krekar.

Det viser tall ABC Nyheter har fått fra Justisdepartementet, som startet arbeidet i sommer med å regne på hva de ulike rettsprosessene knyttet til Najumuddin Faraj Ahma har kostet.

Krekar ble første gang arrestert i 2002, og beløpet er de samlede utgiftene på rettsprosesser inntil dags dato, får nettavisa opplyst fra departementets kommunikasjonsavdeling.

Utgiftene fordeler seg på to hovedkategorier — straffegjennomføring (3,8 millioner kroner) og domstolsbehandling (8,2 millioner kroner). Straffegjennomføring omfatter både varetekt og vanlig soning i fengsel.

Arbeidet med et kostnadsoverslag er første gang registrert i departementets postjournal 29. juli, to uker etter Krekars siste dom.

NTB

Lørdag 12. oktober 2019

Norsk tobarnsmor i Syria terrorsiktet allerede i august
Allerede i august ble en norsk kvinne som oppholder seg i al-Hol-leiren i Syria, siktet for deltakelse i en terrororganisasjon.

— Kvinnens status ble endret fra mistenkt til siktet i august 2019, sier PSTs pressevakt Annett Aamodt til NTB.

Hun forklarer at dette skjedde fordi det ble tatt i bruk et tvangsmiddel mot kvinnen da PST i forbindelse med etterforskningen innhentet finansielle opplysninger om henne. Bruk av slike tvangsmidler forutsetter at det tas ut siktelse, og kvinnen ble gjort kjent med dette via sin advokat.

Kvinnen er siktet etter straffelovens paragraf 136a, som gjelder deltakelse i terrororganisasjon.

— Flere av våre mistenkte er siktet for dette. Etter at kvinnens advokat valgte å opplyse enkelte redaksjoner om siktelsen denne uka, bekreftet PST dette, sier Aamodt.

Ifølge Aamodt har PST fortsatt ikke etterlyst den norske kvinnen internasjonalt.

Den terrorsiktede kvinnen oppholder seg i flyktningleiren al-Hol i Syria sammen med sine to barn. Hennes situasjon har fått stor oppmerksomhet fordi hun har en sønn på snart fem år som ifølge kvinnens advokat er alvorlig syk.

NTB

Lørdag 12. oktober 2019

NRK får kritikk for hyppig omtale av egne programmer
Hittil i år har «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetssendinger. Ekspert frykter det vil svekke kanalens troverdighet.

Mediebyrået Retriever har på forespørsel fra Klassekampen undersøkt hvor mye NRK bruker sine nyhetsflater til å omtale egne programmer.

— NRK har et sterkt behov for å pusse støv av Vær varsom-plakatens punkt 2.7, sier ekspert på presseetikk Svein Brurås.

Punktet slår fast at «journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame». Brurås tror det svekker NRKs troverdighet når det som presenteres som nyheter, handler om egne underholdningsprogrammer.

Programredaktør Kyrre Nakkim i NRK tilbakeviser at kanalen bryter med regelverket, eller at omtalen går på troverdigheten løs.

— Regelen hos oss er at nyhetskriteriet skal legges til grunn for egne produkter. Dersom disse produktene skaper stort engasjement i befolkningen, så skal engasjementet også gjenspeiles i våre nyhetssendinger, sier han.

NTB

Lørdag 12. oktober 2019

18-åring spiste sin egen hest — fikk drapstrusler
En 18 år gammel kvinne fra Trøndelag har mottatt drapstrusler og internasjonal oppmerksomhet etter at hun spiste sin egen hest.

Truslene har hopet seg opp siden Pia Olden fra Bjugn i forrige uke la ut et bilde av maten på Facebook. Måltiden er hennes tidligere hest, Drifting Speed.

Ifølge NRK har hun mottatt drapstrusler på norsk, russisk, fransk og spansk.

— Det er mulig at jeg er blitt verdens mest hatede 18-åring. Mange skriver at jeg er psykopat, at de håper jeg ikke får barn og at jeg bør fratas retten til å ha dyr, sier Olden.

Kvinnen sier imidlertid at hesten hadde uhelbredelig skade som gjorde at den måtte avlives. 18-åringens måltid ble omtalt av både britiske Daily Mail og amerikanske New York Post.

— I avisene høres jeg ut som en kaldblodig morder, som plutselig en dag ble sulten og gikk i stallen og drepte hesten min, sier Olden.

Forsker Annechen Bahr Bugge sier at mennesker over tid har utviklet et forhold til hesten som gjør at vi oppfatter den som uspiselig. Likevel mener hun at 18-åringen fra Bjugn er nytenkende.

— Vi er blitt mer opptatt av et bærekraftig kosthold, og sett i det lyset er jo Olden sin handling flott. Hun valgte å la hesten bli til mat heller enn å la den råtne og bli til søppel.

NTB

Lørdag 12. oktober 2019

Anne-Elisabeth Hagens familie vurderer dusør
Anne-Elisabeth Hagens familie vurderer å utlove en dusør for opplysninger som fører til en løsning på forsvinningssaken, skriver VG.

Ifølge avisens opplysninger ble spørsmålet diskutert med politiet så sent som denne uken.

— Dusør har vært tema ved noen anledninger underveis i etterforskningen. Politiet opererer ikke selv med dusør. Det er faktisk en samfunnsplikt å bidra med opplysninger som er av betydning for en etterforskning som denne, sier politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt til VG.

Han vil ikke si noe om eventuelle konkrete beløp som er diskutert.

Svein Holden, som er bistandsadvokat for Anne-Elisabeth Hagens ektemann Tom Hagen, ønsker ikke å kommentere saken.

68 år gamle Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra boligen i Sloraveien på Fjellhamar i Lørenskog en gang mellom klokka 9.15 og 13.30 onsdag 31. oktober i fjor. Forretningsmannen og milliardæren Tom Hagen kom hjem rundt klokka 13.30 og varslet politiet en drøy halvtime senere.

Politiet holdt etterforskningen hemmelig, og først 9. januar gikk de offentlig ut med saken. De begrunnet det med grove trusler mot kvinnens liv og helse. Det har blitt fremmet krav om 9 millioner euro i løsepenger betalt i kryptovalutaen monero og fremsatt grove trusler i et brev etterlatt på stedet.

Før sommeren opplyste politiet at de mener Hagen kan være drept, og at bortføringen ble iscenesatt for å skjule drapet.

NTB

Fredag 11. oktober 2019

Kvinne dømt for hatefulle ytringer
En 65 år gammel kvinne er i Nord-Troms tingrett dømt til 21 dagers betinget fengsel med en prøvetid på to år for å ha kommet med hatefulle ytringer.

I retten forklarte kvinnen at hun ble svært sint da hun i januar leste et innlegg av Human Rights Service-leder Hege Storhaug på Facebook, skriver Stavanger Aftenblad. Innlegget begynte slik: «Galskapen fortsetter i 2019. Stavanger «berikes» med en ny stormoske. Hele bystyret stemte for fascismen. Frp inkludert. Velkommen til oljebyen. Erdogan!».

To timer etter at artikkelen var publisert, skrev 65-åringen følgende i kommentarfeltet: «Plasser ei bombe der og få bygningen sprengt først som sist. Boikott Tyrkia».

Den straffbare kommentaren fikk fire «likes», men flere reagerte også negativt.

I retten forklarte kvinnen at hun ble svært sint da hun leste innlegget, og at hun følte frykt for islam. Derfor skal det ha vært provoserende for henne at det skulle bygges en ny moské i Stavanger.

Videre forklarte 65-åringen at hun fremsatte ytringen i affekt, og at hun ikke tenkte på at andre kunne bli skremt eller føle seg diskriminert av kommentaren.

Kripos‘ nettpatrulje ble tipset, og anmeldelse ble inngitt i mars. Det var satt av én dag til saken i tingretten der tiltalte erkjente straffskyld.

Kvinnen, som er bosatt i Troms, dømmes også til å betale 10.000 kroner i bot og 3.000 kroner i sakskostnader.

NTB

Fredag 11. oktober 2019

Rundt 20 elever utførte skadeverk på skole i Oslo
Rundt 20 elever kastet stoler og utøvde skadeverk på Bjørnholt videregående skole i Oslo.

— Meldingen går ut på at elevene har begynt å utagere og kaste stoler og ramponert et klasserom. De skal også ha kastet flasker på en lærer. Skolen hadde ikke kontroll, og kontaktet dermed oss, sier operasjonsleder Gjermund Stokkli i Oslo politidistrikt til VG.

Politiet opplyser på Twitter rundt klokken 13.40 at de er på stedet med flere patruljer og har kontroll på situasjonen.

— Ingen er fysisk skadd, og vi snakker med partene om årsaken til hendelsen, skriver politiet.

NTB

Fredag 11. oktober 2019

Trussel om skoleskyting i Askim —mindreårig gutt pågrepet
En mindreårig gutt er pågrepet etter at det ble fremsatt en trussel om skoleskyting ved Askim ungdomsskole

Gutten ble pågrepet klokken 10.18 fredag, opplyser Øst politidistrikt.

— Trusselen ble fremsatt på sosiale medier. Det var aldri fare for liv eller helse, og pågripelsen gikk rolig for seg, opplyser politiet.

Barnevernet er rutinemessig koblet inn i saken, opplyser de videre. Politiet vil foreløpig ikke gi flere detaljer om hendelsen.

NTB

Fredag 11. oktober 2019

Ap har bedt om redegjørelse fra utenriksministeren om situasjonen i Syria
Situasjonen i Syria er urovekkende, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre. Ap har bedt utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) om en redegjørelse.

— Det er veldig alvorlig at det nå er en ny militær konflikt under opptrapping med invasjon fra Tyrkia inn på syrisk område. Dette er et område som har hatt dårlig statskontroll fram til nå. Og nå er det altså militær aktivitet, bombing, nye menneskemengder på flukt og en veldig alvorlig humanitær situasjon, sier Støre til NTB.

Han har bedt utenriksministeren om en redegjørelse om situasjonen i området, ikke minst når det gjelder de norske statsborgerne som befinner seg i området.

— Situasjonen for alle menneskegrupper som befinner seg i denne regionen er urovekkende. Nå har Arbeiderpartiet bedt om å få en redegjørelse fra utenriksministeren om situasjonen. Det er helt nødvendig for å få kunnskap om veldig kompliserte forhold som omgir også norske statsborgere. Det å være både flyktning og internert og nå må gå gjennom dette er en veldig usikker situasjon, sier Støre.

Han beskriver situasjonen i regionen som veldig uoversiktlig, og konstaterer at land som var veldig aktive for noen måneder siden nå er passive.

Han mener at både NATO og FNs sikkerhetsråd må ta ansvar og jobbe for å finne en vei som kan ta spenningen i området ned og få kamphandlingene til å stoppe.

NTB

Fredag 11. oktober 2019

Hundretusener av nordmenns passord blottstilt på nett
Passordene til over 600.000 nordmenn er gjort tilgjengelig på internettet etter hacking av flere store nettsider.

Adresseavisen har de siste månedene hatt tilgang til mer enn 1,4 milliarder epostadresser og passordene knyttet til dem som følge av omfattende datalekkasjer.

Brukere fra over hele verden er berørt, over 600.000 i Norge, ifølge avisen. Lekkasjene er fra teknologiselskaper som LinkedIn og Dropbox, samt flere andre mindre nettsteder. Blant de berørte er norske statsråder, generaler, politimestre, ambassadører og bedriftsledere, samt hundretusener av vanlige nordmenn.

I et halvt år har sikkerhetsansatte i NTNU fulgt hackeren gjennom datastrømmene til universitetet. Lekkasjene skal ha stammet fra en russisk hacker som brøt seg inn i datasystemer i 2012, før opplysningene dukket opp på det mørke nettet fire år senere, til salgs.

— Altfor mange forstår ikke hvor alvorlig det kan være at et passord havner på avveie, sier fagdirektør Roar Thon i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Myndigheten ber brukere anvende såkalt tofaktor-autentisering, altså pålogging som krever en ekstra opplysning eller bekreftelse for å logge inn. I tillegg anbefaler NSM bruk av et passordhåndteringsprogram, som er en slags digital safe for passord. Eksempler på slike programmer er Lastpass og 1 password.

NTB

Fredag 11. oktober 2019

SAS har funnet feil i to Boeing-fly
SAS har oppdaget feil i to av de 31 Boeing 737 NG-flyene som er undersøkt etter at det ble funnet sprekker ved flyets vinger på denne flytypen i Kina.

Det opplyser fungerende informasjonssjef Troels Karlskov i SAS til nettstedet check-in.dk , skriver nyhetsbyrået Ritzau.

Som følge av funnene, er de to flyene tatt ut av drift. De aktuelle delene på flyene blir skiftet ut. Ett av flyene var for øvrig på vei ut av selskapets flåte.

Undersøkelsene ble beordret av USAs luftfartsmyndigheter (FAA) i forrige uke. I september fant Boeing revner i flere 737 NG-fly. SAS ble pålagt å undersøke 31 av sine fly. FAA krever inspeksjon av i alt 165 fly.

NTB-Ritzau

Torsdag 10. oktober 2019

Norge stanser ny eksport av militærutstyr til Tyrkia
Norge vil inntil videre ikke behandle nye søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk i Tyrkia.

Det opplyser Utenriksdepartementet torsdag ettermiddag.

— Ettersom situasjonen er uoversiktlig og endrer seg raskt, vil Utenriksdepartementet — som et føre-var-tiltak — ikke behandle nye søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk til Tyrkia inntil videre, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en uttalelse til norske medier.

— Vi gjennomgår nå også alle gyldige lisenser for eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk i Tyrkia, sier hun.

Kalt inn på teppet

Tyrkia innledet onsdag en lenge varslet militæroffensiv i det nordlige Syria. Tyrkiske soldater tok seg over grensen, og jagerfly bombet mål i det kurdiskdominerte området. I løpet av torsdagen har tyrkiske bakkesoldater trengt lenger inn i landet.

— Vi følger situasjonen med dyp bekymring og gjentar vår tydelige oppfordring om at Tyrkia må avslutte militæroperasjonen, samt respektere folkeretten. Dette har Utenriksdepartementet også gitt uttrykk for i et møte med Tyrkias ambassadør til Norge i dag, sier Søreide.

NTB

Torsdag 10. oktober 2019

Nobels litteraturpris til Tokarczuk og Handke
Nobels litteraturpris for 2018 tildeles den polske forfatteren Olga Tokarczuk (57). Den østerrikske forfatteren Peter Handke (76) får prisen for 2019.

Det kunngjorde Svenska Akademien torsdag.

57 år gamle Tokarczuk får prisen for sin kreative fortellerkunst som krysser grenser, mens Svenska Akademien begrunner prisen til Handke med den innflytelsen han har hatt på litteraturen og den ekstraordinære oppmerksomheten han har hatt på den materielle verden.

Den østerrikske forfatteren og dramatikeren fikk Ibsenprisen i 2014. Da ble han møtt med demonstrasjoner og beskyldninger om å bagatellisere serbiske krigsforbrytelser.

NTB

Torsdag 10. oktober 2019

Flyselskaper setter nye Boeing-fly på bakken etter funn av sprekker
To flyselskap har satt 13 Boeing 737-fly på bakken etter at det ble funnet sprekker ved flyets vinger. Også 38 skandinaviske fly skal undersøkes.

Undersøkelsene er beordret av USAs luftfartsmyndigheter forrige uke etter at det ble funnet sprekker på fly i Kina.

Talsperson Brian Oarrish for amerikanske Southwest Airline forteller at selskapet undersøkte over 200 fly, og satte to på bakken. Også brasilianske Gol Linhas Aereas har tatt elleve fly ut av drift, ifølge Reuters.

Sprekkene er funnet på det som kalles «pickle fork», som er strukturen som blant annet styrker vingenes feste til flykroppen.

En talsperson for Boeing sier at produsenten jobber med flyselskapene for å utvikle reparasjonsplaner, skaffe deler og tilby hjelp.

Ifølge bransjemagasinet check-in.dk har FAA også krevd at 38 skandinaviske fly skal undersøkes.

Fly som hadde gått mer enn 30.000 kilometer er beordret undersøkt innen én uke. Undersøkelsen kan gjøres visuelt og tar omtrent én time per fly.

Flyene er en versjon av typen Boeing 737 kalt NG, som er forkortelse for neste generasjon. Boeing planlegger å erstatte NG med MAX-flyene, som alle for tiden er satt på bakken etter de to MAX 8-ulykkene i Indonesia i oktober i fjor og Etiopia i mars som kostet totalt 346 mennesker livet.

NTB-AP-Ritzau

Torsdag 10. oktober 2019

Togstreik over hele landet torsdag
Torsdag stanser togtrafikken fra klokka 12 til 14. Da går Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund igjen til politisk streik mot EUs jernbanepakke.

Forbundene krever at Stortinget har råderett over jernbanen for kommende generasjoner. Fellesforbundet og Fagforbundet deltar i streiken.

Tog, busser, trikk og T-bane vil stoppe, og det holdes demonstrasjoner i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, samt mindre markeringer over store deler av landet.

Streik var det også forrige torsdag, da også mellom klokka 12 og 14.

Fagforbundene protesterer mot EUs fjerde jernbanepakke. Den vil pålegge konkurranseutsetting og legge den norske jernbanen under EUs jernbanebyrå. Det kan gå ut over sikkerheten og tilbudet til passasjerene, mener forbundene.

— Regjeringen vil avdemokratisere jernbanen, blant landets viktigste infrastruktur. Dette har ingenting med modernisering å gjøre. Vi sier ja til toget som framtidas transportmiddel, og nei til EUs fjerde jernbanepakke, sier forbundsleder Jane Brekkhus Sæthre i NJF.

Forbundsleder Rolf Ringdal i NLF sier at regjeringen vil flytte makten til EU, og gjøre anbud, konkurranseutsetting og privatisering obligatorisk på jernbanen for all framtid.

— Norsk jernbane har hatt grensekryssende tog i over hundre år, og har hatt samtrafikk med felles personell som krysser grensen før EUs jernbanepakker oppsto. EUs fjerde jernbanepakke er derfor helt unødvendig for å sikre tog over grensene, sier Ringdal.

NTB

Torsdag 10. oktober 2019

Færre handler i Oslo sentrum — butikkene sliter
Stadig færre handler i Oslo sentrum og butikkene i området sliter. Både netthandel og «bilfritt byliv»-prosjektet får skylden for nedturen.

I typiske handelsgater i Oslo, som Karl Johans gate, Hegdehaugsveien, Markveien og Thorvald Meyers gate, har leieprisene falt siden i fjor, skriver Finansavisen.

I de mest sentrale sentrene, som Oslo City og Aker Brygge, falt omsetningen med henholdsvis 6 og 4,4 prosent i første halvår, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, skriver avisen.

— Det er komplekst og sammen­satt. Det er færre som er ute og handler. Karl Johans gate har hatt en nedgang i antallet besøkende de siste to årene, sier leder av retailavdelingen Haakon Reed-Larsen i Colliers International.

Reed-Larsen peker på netthandel, færre kinesiske turister og færre parkeringsplasser i forbindelse med «bilfritt byliv»-prosjektet som forklarende faktorer. Han påpeker at de store kjøpesentrene opprettholder omsetningen, men at de mindre sliter mer.

Kollega, leder Stian Kjellhov i handelseiendomsadministrasjonen i Collier International, er enig.

— Det er i ferd med å bli tøffere å være liten. De store sentrene har fortsatt en egen tiltrekningskraft. Hvis du er stor og tung, har du din egen gravitasjon, sier han.

NTB

Torsdag 10. oktober 2019

Elsparkesyklist stanset i Oslo-tunnel med nær 2 i promille
En elsparkesyklist med nær 2 i promille ble stanset i Vålerengtunnelen etter at en bilist varslet Vegtrafikksentralen.

Hendelsen natt til søndag førte til at Vegtrafikksentralen stengte tunnelen, skriver Aftenposten. Da politiet ankom og målte syklistens promille, var den på 1,88.

— Vi har ikke opplevd noe lignende før. Dette har ingenting med fornuft å gjøre. Vi vet heller ikke om det bare var en dårlig vurdering, eller resultat av et veddemål, sier Finn Erik Grønli, politioverbetjent i trafikkorpset i Oslo politidistrikt.

Elsparkesyklene i Oslo har ført til hundrevis av skader og ulykker i år, ifølge legevakten i Oslo og akuttmottaket på Ullevål.

NTB

Onsdag 9. oktober 2019

Foreldre med besøksforbud lagt til i skole-app
En sikkerhetssvikt i Bergen kommune gjorde at foreldre uten foreldreansvar og som ikke skulle få informasjon om barna, likevel ble lagt til i skoleappen Vigilo.

Svikten omfatter blant annet tre barn som bor på hemmelig adresse og ti barn som har familieforhold som gjør at foreldrene ikke skulle ha noen informasjon om barna, skriver Bergens Tidende.

Bergen kommune begynte å bruke appen i høst. Den skal brukes til kommunikasjon mellom foreldre og ansatte i skoler og barnehager.

Personopplysningene lastes inn direkte fra Folkeregisteret. Der fremkommer imidlertid ikke opplysninger om besøksforbud, barnevernstiltak eller lignende, så dette måtte legges inn manuelt. Da personopplysningene fra Folkeregisteret skulle oppdateres etter en måned, la de seg oppå de manuelle endringene som var gjort. Dette ble oppdaget tre måneder senere da en mor så at faren til barnet lå inne i appen.

— Da fjernet vi umiddelbart alle som lå inne i Vigilo uten foreldreansvar, sier kommunaldirektør Trine Samuelsberg til Bergens Tidende.

Det viste seg senere at ingen av foreldrene som ikke skulle ha tilgang på opplysningene, hadde logget seg på appen. Men i ti av familiene hadde foreldre fått brev med info om hvilken skole barnet gitt på.

Kommunen har holdt saken hemmelig til nå på grunn av risikoen for de involverte familiene. Datatilsynet er varslet om saken.

NTB

Onsdag 9. oktober 2019

Norsk terrorsiktet kvinne ber om å bli pågrepet og utlevert
Den 29 år gamle norske tobarnsmoren i Al Hol-leiren i Syria søker Oslo tingrett om å bli pågrepet, slik at hun kan få forklare seg for norsk politi i Norge.

Familiens advokat Nils Christian Nordhus sier til NRK at han vil levere et krav om dette til Oslo tingrett.

Tirsdag siktet PST kvinnen for deltakelse i en terrororganisasjon. Den norsk-pakistanske 29-åringen nekter straffskyld, og har forklart at hun ble lurt inn i Syria.

Norge har ikke bedt om å få kvinnen utlevert, og kommer heller ikke til å gjøre det med mindre politiet ber om det, sa justisminister Jøran Kallmyr (Frp) onsdag.

Nordhus mener kvinnen bør få medhold i sitt krav.

— Påtalemyndigheten etterforsker en alvorlig straffesak. Vi regner med at de vil oppklare denne saken og vil imøtekomme ønsket hennes om å bli pågrepet, sier Nordhus.

Han legger til at avgjørelsen om å hente hjem moren og barna hennes er et spørsmål om utenrikspolitikk, og ikke et ansvar påtalemyndigheten har.

NTB

Onsdag 9. oktober 2019

Organisasjon som skulle forebygge ekstremisme legges ned
Organisasjonen JustUnity som jobbet med forebygging av radikalisering og ekstremisme, legges ned.

Aktivitetsnivået har den siste tiden vært labert, og både nettsiden og Facebook-siden til JustUnity er borte, skriver Resett.

«Gjennom foredrag, kurs og workshops skal de reise rundt og snakke om egenopplevde erfaringer, og inspirere til samtaler og diskusjon», skrev Vårt Land i 2015, da JustUnity ble lansert.

Kontaktperson Tone Grøttum i JustUnity sier til Resett at arbeidet med å forebygge radikalisering ikke lenger er like aktuelt.

— Så har de to som har jobbet med dette, også gått videre med studier og andre ting, sier Grøttum som til daglig jobber ved advokatkontoret til Geir Lippestad.

Organisasjonen, som ble stiftet av Yousef Bartho Al-Nahi og Faten Mahdi Al-Hussaini, kom inn på statsbudsjettet med 500.000 kroner i 2016. Siden er potten økt til 900.000 årlig.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de nylig har fått informasjon om at organisasjonen har innstilt sin aktivitet fra og med våren 2019.

— Ved en feil er det foreslått å bevilge 900.000 kroner til JustUnity i budsjettet for 2020. I budsjettbehandlingen i Stortinget vil vi be om at det ikke bevilges penger til dette formålet, sier statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Kunnskapsdepartementet.

Grøttum fra JustUnity sier til Resett at ubrukte midler allerede er tilbakebetalt.

NTB

Onsdag 9. oktober 2019

Nedtur for Høyre i ny måling
Regjeringspartiene kommer dårlig ut i en ny meningsmåling og har ikke hatt en samlet oppslutning på et lavere nivå siden 1995. Høyre går mest tilbake.

Målingen er gjennomført av Kantar for TV 2. Tallene viser at de fire borgerlige partiene som nå sitter i regjering, ikke har hatt en samlet oppslutning på et lavere nivå siden april 1995 — altså på 24 år.

Høyre går mest tilbake fra den forrige målingen, som ble laget i begynnelsen av valgkampen i august. Partiet får en oppslutning på 20,2 prosent, en tilbakegang på 2,3 prosentpoeng. Det er på nivå med kommunevalget, hvor partiet fikk en oppslutning på 20,1 prosent. Partiet mister over 50.000 velgere til Arbeiderpartiet, mens 10.000 velgere går motsatt vei.

Fremskrittspartiet ligger på omtrent samme nivå som før kommunevalget med en oppslutning på 9,0 prosent (-0,1). Kristelig Folkeparti ligger rett under sperregrensen med 3,9 prosent (+0,1), mens Venstre får 2,6 prosent (+0,6).

Heller ikke Arbeiderpartiet gjør en god måling — partiet får en oppslutning på 23,3 prosent. Ap mister rundt 75.000 velgere fra 2017-valget til Senterpartiet, mens 50.000 velgere går til SV og 46.000 til Rødt.

De øvrige partienes oppslutning er som følger (endring fra august i parentes): Sp 15,6 (+0,3), SV 8,9 (+0,5), Rødt 6,1 (+0,9), MDG 7,2 (+0,8) og andre 3,2 (-0,3).

Målingen er den første med spørsmål om stortingsvalg som Kantar har laget for TV 2 etter kommunevalget. 980 personer er intervjuet i tidsrommet 30. september til 4. oktober, altså før forslaget til statsbudsjett ble lagt fram. 84,6 prosent av de spurte oppgir partipreferanse. Feilmarginen er +/- 1,2—2,4 prosentpoeng.

NTB

Onsdag 9. oktober 2019

Frp vil nekte flyktninger på sosialhjelp å sende penger til utlandet
Frp vil nekte flyktninger som mottar sosialhjelp, å sende penger til hjemlandet. Partileder Siv Jensen foreslår at sosialhjelpsmottakere undertegner en avtale.

Tall Nettavisen har fått fra Skatteetaten viser at privatpersoner fra blant annet Somalia, Pakistan og Filippinene i første halvdel av 2019 sendte ut henholdsvis 280, 219 og 86 millioner kroner.

— Vi vet ikke om det er de samme personene som mottar sosialhjelp, som sender penger ut av landet. Men tallene viser at det er grunn til å spørre seg om det er en sammenheng, sier Jensen.

42 prosent av innvandrere fra Somalia mottar sosialhjelp, ifølge Nettavisen, men gruppen er også den som sender mest penger ut av landet. Jensen mener de nye tallene gir grunnlag for å tenke nytt. Finansministeren ser for seg et system hvor sosialhjelpsmottakere skriver under på en avtale når de får sosialhjelp, og at Nav Kontroll følger opp med stikkprøver.

— Vi må sikre at pengene brukes til det formålet det er tiltenkt. Sosialhjelpen er et sikkerhetsnett som skal sikre livsoppholdet til mottakeren, sier Jensen.

NTB

Onsdag 9. oktober 2019

Norsk skrivebrett prises til 1 milliard kroner
Et investeringsselskap i USA går inn med 135 millioner kroner i et norsk teknologiselskap, som har utviklet et digitalt skrivebrett som prises til 1 milliard.

Teknologiselskapet Remarkable har solgt 100.000 enheter av skrivebrettet siden 2017, skriver Dagens Næringsliv.

Produktet er et digitalt lese- og skrivebrett man kan notere og tegne på. Det produseres i Kina, men utvikles i Norge og er ikke koblet opp til en nettleser.

Avisen skriver tirsdag at det amerikanske selskapet Spark Capital investerer i den norske teknologien. Ifølge gründer og daglig leder Magnus Haug Wanberg i Remarkable verdsettes skrivebrettet nå til 1 milliard kroner.

— Dette betyr mye for oss, sier han.

Spark Capital er et av de større investeringsselskapene for oppstartsselskaper i USA og forvalter 30 milliarder kroner.

— Vi samarbeider med eksepsjonelle gründere som tør å være først og som lager spennende produkter, sier Kevin Thau, partner i Spark Capital i en pressemelding.

NTB

Onsdag 9. oktober 2019

Norsk kvinne i Syria siktet for IS-deltakelse
Den norske kvinnen som er internert i Al-Hol-leiren i Syria med et alvorlig sykt barn, er av PST siktet for deltakelse i terrororganisasjonen IS, ifølge NRK.

— Dette er et sterkt signal til regjeringen om å hente kvinnen, slik at PST kan få oppklart saken, sier kvinnens forsvarer, advokat Nils Christian Nordhus, til NTB.

Kvinnen nekter straffskyld.

— Regjeringen må ikke hindre en pågående politietterforskning, men heller sikre at straffesaken kan avgjøres innen rimelig tid, sier han.

Ønsker å bidra

Kvinnen ønsker å bidra i etterforskningen ved avhør, opplyser Nordhus videre.

Kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST bekrefter siktelsen til NRK. Han ønsker ikke å si noe om bakgrunnen for at kvinnen nå har fått endret status fra mistenkt til siktet.

Kvinnen, som er 29 år, er siktet for brudd på straffelovens paragraf 136a. Den øvre strafferammen er seks år.

Alvorlig sykt barn

29-åringen er mor til blant annet en fire år gammel gutt. Fireåringen skal ha cystisk fibrose, som krever avansert behandling. Helsepersonell ved feltsykehuset i flyktningleiren har konkludert med at de ikke kan gi fireåringen behandlingen han trenger.

I forrige uke stemte Stortinget ned et forslag om å hente kvinnen og hennes syke fire år gamle sønn hjem.

Gutten har vært internert i flyktningleiren sammen med moren og lillesøsteren siden mars, da familien kom ut av IS-enklaven Baghouz.

vaktsjef@ntb.noDen norske kvinnen som er internert i Al-Hol-leiren i Syria med et alvorlig sykt barn, er av PST siktet for deltakelse i en terrororganisasjon, ifølge NRK.

Det bekrefter kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST, ifølge NRK.

Han ønsker ikke å si noe om bakgrunnen for at kvinnen nå har fått endret status fra mistenkt til siktet.

Kvinnens advokat, Nils Christian Nordhus, skriver i en kommentar til NRK at kvinnen nekter straffskyld.

— Hun er glad for at PST vil finne ut hva som er skjedd. Hun er imidlertid fortvilet over at PST hittil har avslått hennes ønske om å bidra til etterforskningen gjennom avhør, sier han.

Kvinnen, som er 29 år, er siktet for brudd på straffelovens paragraf 136a. Den øvre strafferammen er seks år.

Hun er mor til blant annet en fire år gammel gutt. Fireåringen skal ha cystisk fibrose, som krever avansert behandling. Helsepersonell ved feltsykehuset i flyktningleiren har konkludert med at de ikke kan gi fireåringen behandlingen han trenger.

I forrige uke stemte Stortinget ned et forslag om å hente kvinnen og hennes syke fire år gamle sønn hjem.

Gutten har vært internert i flyktningleiren sammen med moren og lillesøsteren siden mars, da familien kom ut av IS-enklaven Baghouz.

NTB

Onsdag 9. oktober 2019

Mattilsynet får kritikk for å la dyrelidelser pågå for lenge
Riksrevisjonen retter kritikk mot Mattilsynet for at for dårlig oppfølging gjør at dyr lider for lenge.

— Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at det tar for lang tid før kronisk dårlige dyrehold med fare for å bryte dyrevelferdsloven flere ganger, får ny inspeksjon av Mattilsynet. Det er etter Riksrevisjonens vurdering også kritikkverdig at kronisk dårlige dyrehold får pågå for lenge, skriver Riksrevisjonen i sin årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2018.

Riksrevisjonen skriver også at gjentatte alvorlige brudd ikke er blitt avdekket på grunn av sen oppfølging fra Mattilsynet, og at tilsynet ikke har en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk for de alvorlige sakene med brudd på dyrevelferdsloven.

Totalt får Mattilsynet kritikk på tre punkter:

* Mattilsynet har ikke systematisert tilgjengelige data fra ulike kilder, som for eksempel kjøttkontrollen. Konsekvensen er at risikobildet ikke blir dekkende, og grunnlaget for å risikobasere tilsynsvirksomheten blir dermed svakere.

* Det tar for lang tid før kronisk dårlige dyrehold med fare for å bryte dyrevelferdsloven flere ganger, får ny inspeksjon av Mattilsynet.

* Kronisk dårlige dyrehold får pågå for lenge.

De tre punktene ansees som kritikkverdige, som er det minst alvorlige av de fire kritikknivåene Riksrevisjonen bruker.

NTB

Onsdag 9. oktober 2019

Terrorforsker: — Ser ikke noe sikkerhetsproblem ved å ta tilbake barn med sine mødre
Det er ikke er stor sikkerhetsrisiko ved å hente hjem barn og kvinner fra Al-Hol-leiren i Syria, mener terrorforsker Thomas Hegghammer.

Det har den siste tiden vært en opphetet debatt om Norge bør hente hjem norske barn og kvinner i Al-Hol-leiren i Syria. Stortinget stemte forrige uke ned et forslag om å hente en syk norsk fireåring og moren hjem. Moren etterforskes av PST for deltakelse i terrororganisasjonen IS.

— Jeg ser ikke noe sikkerhetsproblem ved å ta tilbake barn med sine mødre, sier terrorforsker Thomas Hegghammer til NRK.

Hegghammer trekker fram at IS har normer som tilsier at kvinner ikke deltar i operasjoner. Han viser samtidig til at kvinnene som er aktuelle for retur, har forpliktelser til barna sine.

— De er da i en annen stilling enn en enslig person med lite å miste. I tillegg har Norge veldig gode ressurser. Vi er bedre rustet økonomisk til å håndtere returnerte personer enn mange andre land. Det er snakk om bare et veldig lite antall. Jeg tror systemet i Norge vil klare å håndtere det og redusere den eventuelle sikkerhetsutfordringen ganske kraftig, sier han.

Fireåringen har cystisk fibrose, som krever avansert behandling. Helsepersonell ved feltsykehuset i flyktningleiren har konkludert med at de ikke kan gi fireåringen behandlingen han trenger.

Tyrkias varslede invasjon av nordøstlige Syria har også de siste dagene blir brukt som et argument for å hente dem hjem.

Norge har tidligere hentet hjem fem foreldreløse barn fra Syria, og også Sverige har hentet hjem foreldreløse barn.

NTB

Tirsdag 8. oktober 2019

Norske nettbankkunder svindlet for millioner
De siste månedene har politiet fått inn over 50 meldinger fra nettbankkunder som har blitt svindlet for mer enn 17 millioner kroner

Politiadvokat Kjetil Linge Tomren i Vest politidistrikt etterforsker to slike saker, skriver Bergensavisen.

— De fornærmede har blitt kontakt på telefon av personer som gir seg ut for å være fra norske eller utenlandske banker. Nettbankkundene oppfordres til å bruke BankID til verifisering, forteller Tomren.

De som kontaktes blir henvist til noe som fremstår som bankens nettside, men som i realiteten er fiktive sider. Informasjonen som blir lagt inn blir så brukt til å tappe kontoen.

— Ved hjelp av BankID tar svindlerne seg inn i den virkelige banken til fornærmede og tømmer kontoen. Alt går ganske fort, forteller politibetjent Julie Eikeland i Vest politidistrikt.

På landsbasis har politiet fått inn over 50 meldinger. Det er snakk om over 17 millioner kroner og rundt 200 personer er blitt rammet.

— Pengene blir som regel overført til mellommenn og vekslet til kryptovaluta. De etterlater seg få spor. Svindelforsøkene har rammet alle aldersgrupper. Den yngste er 20 år, mens den eldste er 90, forteller Eikeland.

NTB

Tirsdag 8. oktober 2019

Norges nye redningshelikoptre lar fortsatt vente på seg
17 år etter at Stortinget besluttet å kjøpe nye redningshelikoptre, er de ennå ikke på plass.

Norge har besluttet å kjøpe 16 nye helikoptre av typen AW101, og disse skulle være operative innen 2020. Prislappen er 12,1 milliarder kroner.

Daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) opplyste i 2018 at det første helikopteret skulle være i drift i begynnelsen av 2019.

Det siste av de 50 år gamle Sea King-helikoptrene skulle ifølge ham være erstattet innen 2021, men slik går det ikke.

Forsinkelsene har vært mange, og dagbøtene til Leonardo Helicopters begynte å løpe alt i 2018.

I regjeringens forslag til neste års statsbudsjett går det fram at det første AW101-helikopteret tidligst vil bli satt i drift i første halvår neste år, og at det deretter vil ta minst to år før de resterende er i drift.

De aldrende Sea King-helikoptrene, som justiskomiteen på Stortinget alt i 2002 betegnet som svært gamle og krevde utfasing av, må dermed holdes i lufta til da.

NTB

Tirsdag 8. oktober 2019

800.000 mer i apanasje til de kongelige
Regjeringen vil øke den kongelige apanasjen med 797.000 kroner.

Kronprinsparet og kongeparet får til sammen litt under 23 millioner kroner i apanasje neste år. Det er en betydelig økning, skriver Dagbladet.

Apanasjen skal dekke personlige utgifter for medlemmene av kongehuset, blant annet utgifter i forbindelse med diverse offisielle oppgaver og vedlikehold av egne eiendommer.

Kongeparet får 12,5 millioner kroner i apanasje. Det er 435.000 kroner mer enn i 2019. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marits apanasje blir på 10,4 millioner kroner, opp 362.000 kroner fra 2019. Totalt foreslår regjeringen å øke den kongelige apanasjen med 797.000 kroner i statsbudsjettet for 2020.

NTB

Tirsdag 8. oktober 2019

Sukkeravgiften består
Det blir ingen kutt i sukkeravgiften på brus i forslaget til statsbudsjett for 2020.

Etter det NTB kjenner til, blir sukkeravgiften på ikke-alkoholholdig drikke tvert imot prisjustert opp i budsjettforslaget.

Bryggeri- og drikkevareforeningen har tidligere gitt uttrykk for håp om kutt i avgiften slik at norsk brus blir billigere.

— Vi håper at regjeringen har fått med seg at det er satt stadig nye rekorder i grensehandel og at konsekvensene av den avgiftsøkningen de gjorde nylig, ikke går over. De blir bare forsterket, sa leder Erlend Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen til NTB i forrige uke.

Sukkeravgiften ble ved inngangen til 2018 økt med rundt 40 prosent for alkoholfrie varer og 80 prosent for sjokolade- og sukkervare. Etter massiv kritikk fra næringen gikk regjeringen i fjor høst inn for å reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer.

Men avgiftsøkningen på alkoholfrie drikkevarer sto fortsatt urørt.

NTB

Tirsdag 8. oktober 2019

Manshaus gjorde igjen nazihilsen i retten
Som tidligere gjorde terror- og drapssiktede Philip Manshaus nazihilsen da han ankom fengslingsmøtet i Oslo tingrett mandag.

Han holdt hilsenen i to-tre sekunder rettet mot fotografene.

Pressen fikk mandag ta bilder av den siktede, slik som under tidligere fengslingsmøter. Fotografene måtte imidlertid stå bak i lokalet sammen med de øvrige journalistene.

Politiet har bedt om forlenget varetektsfengsling i fire uker med brev- og besøksforbud, samt medieforbud. Manshaus blir også begjært holdt i fullstendig isolasjon de første to ukene av denne perioden. Hvis de får medhold, vil Manshaus ha sittet i fullstendig isolasjon i ti uker — tolv uker hvis politiet som tidligere ber om forlenget isolasjon etter de to første ukene.

22 år gamle Manshaus er siktet for å ha utført et terrorangrep mot Al-Noor-moskeen i Bærum i sommer og for drap på sin 17 år gamle stesøster. Han har innrømmet de faktiske forhold, men nekter straffskyld.

NTB

Tirsdag 8. oktober 2019

Barnevernet får over 300 millioner i statsbudsjettet
307 millioner kroner bevilges i statsbudsjettet til å forbedre og øke kapasiteten på barnevernsinstitusjoner, skriver Dagen.

— Vi jobber for å bedre barnevernet og sikre best mulig hjelp til barn og familier. Nå prioriterer vi mer midler til kvalitet og forebygging på institusjonene, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til avisa.

Barnevernet er delt i en kommunal og en statlig del, og det er den statlige delen som nå blir styrket.

Den kommunale delen har ansvar for oppfølging av bekymringsmeldinger, fatting av vedtak og iverksettelse av hjelpetiltak, mens den statlige har ansvar for etablering og drifting av barnevernsinstitusjoner og godkjennelse av private og kommunale institusjoner.

Den statlige delen har også ansvaret for rekruttering og formidling av fosterhjem.

NTB

Tirsdag 8. oktober 2019

Budsjettlekkasje: Norge skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger neste år
Regjeringen vil at Norge skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger neste år, det samme som i år. Samtidig skal det bli billigere å få familiegjenforening.

NTB får bekreftet at regjeringen i neste års statsbudsjett går inn for at Norge skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger neste år. Det er det samme antallet som i år.

Med det er Norge ett av landene i verden som tar imot flest kvoteflyktninger.

Ifølge VG vil regjeringen samtidig gjøre det lettere å få familiegjenforening. I statsbudsjettet foreslår de å redusere gebyret knyttet til familiegjenforening med over 25 prosent. Reduksjonen skal utgjøre 2.700 kroner.

NTB

Mandag 7. oktober 2019

Ropstad reagerer på barnevernsavsløring
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) reagerer på avsløringen om at flere barnevernsbarn er blitt boende isolert i strid med faglig råd.

Flere barnevernsledere i flere store kommuner sa til VG søndag at en rekke barn er blitt plassert alene under såkalte «enetiltak» i strid med deres faglige råd.

— Det burde ikke skjedd. Vi mener at det i de fleste tilfellene vil være best å bo sammen med andre barn. Kun i de mest alvorlige tilfellene, der det er nødvendig, bør enetiltak brukes, sier Ropstad i en VG-artikkel mandag.

Blant annet har Stavanger kommune de siste fem årene hatt 22 barn som har bodd isolert fra andre barn. 17 av barna skulle aldri bodd slik, mener kommunen, mens én ønsket det selv. I Bergen kommune har 24 barn hatt enetiltak mellom 2014 og 2018.

Ropstad tror at en av årsakene til økningen av praksisen fra da han selv var i justiskomiteen og jobbet med det, er at barn ikke skal fengsles. Det betyr nedgang der, men også at det blir større utfordringer andre steder, sier han.

— Vi har nå fullt trykk på å gjøre barnevernet bedre, og gi et bedre tilbud til de barna som trenger det aller mest, sier Ropstad.

NTB

Mandag 7. oktober 2019

VG: Regjeringen vil fjerne særordninger for flyktninger
Flyktninger som får opphold i Norge, har krav på rettigheter som ellers krever 40 års medlemskap i folketrygden. Det vil regjeringen endre, ifølge VG.

Avisa erfarer at regjeringen vil fjerne retten til pensjon fra første dag etter oppholdstillatelse, samt heve botidskravet fra tre til fem år for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd for flyktninger.

I dag har flyktninger ordninger som gir dem rett til full alderspensjon og andre trygde- og velferdsytelser, uten opptjeningstid, skriver VG.

— Jeg blir veldig glad hvis vi får gjennomslag, og regjeringen har lagt inn dette i budsjettet. Det er meningsløst at flyktninger skal ha bedre ordninger enn innbyggere i Norge, sier leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Erlend Wiborg (Frp).

Regjeringen skal mandag legge fram forslag til statsbudsjett for 2020.

NTB

Søndag 6. oktober 2019

Siv Jensen vil holde igjen på pengebruken i statsbudsjettet
Det er fortsatt oppgang i norsk økonomi, og finansminister Siv Jensen (Frp) varsler at hun må være påpasselig med pengebruken i mandagens statsbudsjett.

— Utgangspunktet er veldig godt, og da må vi holde igjen sånn at vi ikke svekker konkurranseevnen til bedriftene våre, sier Jensen i et intervju med NRK , dagen før statsbudsjettet legges fram.

Sysselsettingen i Norge har økt, arbeidsledigheten har falt, og veksten i fastlandsøkonomien har fortsatt.

— Nå har jo regjeringen normalisert oljepengebruken gjennom flere år, rett og slett fordi vi har hatt god vekst i mange år. Det må selvfølgelig også prege statsbudsjettet for 2020, sier finansministeren.

Selv om budsjettet er planlagt for den økonomiske situasjonen som Norge er inne i, er statsminister Erna Solberg (H) tydelig på at det er viktig å være klar for at det internasjonale bildet kan endre seg, og at det kan komme tøffere tider.

— Hvis det skulle vise seg at et helt annet omslag i internasjonal økonomi slår ut på norsk økonomi, så har vi jo handlingsrom i Norge til å kunne motvirke det gjennom økt aktivitet fra staten sin side, sier hun.

NTB

Søndag 6. oktober 2019

300 ruspasienter skal få gratis heroin
Regjeringen setter av 13,1 millioner kroner til et forsøk med heroinassistert behandling. 300 ruspasienter inkluderes i prøveprosjektet.

— Det er veldig bra at vi får dette på plass, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til Aftenposten.

Venstre har hatt behandlingen som forslag i partiprogrammet sitt siden 2007, og får med dette gjennomslag for det de mener er en mer human og kunnskapsbasert rusomsorg.

Elvestuen mener heroinassistert behandling må ses i sammenheng med hele rusreformen som er i gang, med sprøyterom og flere legemidler inn i LAR.

Prøveprosjektet med heroinassistert behandling skal gjennomføres i Oslo og Bergen neste år, hvor totalt 300 ruspasienter skal få tilbudet. Det foreslås i tillegg at prosjektet blir femårig. Forslaget blir lagt fram i statsbudsjettet som presenteres mandag.

Ruspasienten må besøke spesielle klinikker to ganger daglig for å få utdelt en dose medisinsk heroin. Klinikkene vil være åpen ti timer hver dag hele året og skal være bemannet med lege, sykepleiere, psykolog og ruskoordinator. Heroinen som brukes, skal produseres av legemiddelselskaper på lovlig vis, og kan injiseres eller gis i form av tabletter.

NTB

Søndag 6. oktober 2019

52 byggeplasser måtte stenges etter tilsyn på Vestlandet
Arbeidstilsynet gjorde over 200 tilsyn på byggeplasser på Vestlandet i september. 52 endte med vedtak om å stenge, og 100 med pålegg om utbedring.

Arbeidstilsynet fokuserte på arbeid i høyden og forsvarlig bruk av sag da det ble gjort 212 tilsyn fordelt på over hundre byggeplasser på Vestlandet i september, skriver Bergens Tidende.

Blant funnene var arbeidere som jobbet på tak uten sikring, arbeidere som på stillas ikke var sikret rett eller godt nok, og mangel på verneutstyr på byggeplassene.

— Når vi stanser arbeidet, er det fordi det er fare for liv og helse. Det er ganske alvorlig, sier tilsynsleder Marita Scott i Arbeidstilsynet Vestlandet til avisen.

Scott sier hensikten med aksjonen er å forebygge ulykker ved å gjennomføre kontroller og gi reaksjoner i form av pålegg og gebyr.

Arbeidstilsynet har hatt muligheten til å gi overtredelsesgebyr siden 2014. Det vil si at brudd på arbeidsmiljøloven kan medføre gebyr på nærmere halvannen million kroner, skriver BT.

Storkontrollen fra september har ført til at Arbeidstilsynet har opprettet 41 saker som skal vurderes for overtredelsesgebyr.

NTB

Søndag 6. oktober 2019

Flere barnevernsbarn har bodd isolert i strid med faglige råd
Flere barn er blitt boende isolert, til tross for at hjemkommunen har ment at barnets beste vil være å bo med andre barn eller i fosterhjem, skriver VG.

Flere barnevernsledere i flere store kommuner sier til VG at en rekke barn er blitt plassert alene under såkalte «enetiltak» i strid med deres faglige råd. Det er Barne-, ungdoms- og familieenheten (Bufetat) som gjør de fleste plasseringene.

Blant annet har Stavanger kommune de siste fem årene hatt 22 barn som har bodd isolert fra andre barn. 17 av barna skulle aldri bodd slik, mener kommunen, mens én ønsket det selv. I Bergen kommune har 24 barn hatt enetiltak mellom 2014 og 2018, og i et fåtall av sakene er enetiltak det beste for barnet, sier kommunen.

Trond Nygard-Sture i Bufetat region vest sier han er enig med kommunene i at antall barn som har bodd i enetiltak, har vært for høyt de siste årene. Han sier også at i noen tilfeller har barn som skulle bo i gruppetiltak, bodd alene i påvente av at andre barn skulle flytte inn.

Han sier videre at opplysningene barnevernslederen i Stavanger har gitt til VG, ikke samsvarer med deres opplysninger. Han sier de har vært dialog med kommunen om dette og at de har et felles ønske om å gå gjennom sakene. Om Bergen svarer Nygard-Sture at de har løpende dialog om alle plasseringer og at kommunen har beskrevet ønske om enetiltak i søknader om institusjonsplass og i møter om enkeltbarn.

NTB

Lørdag 5. oktober 2019

Regjeringspartiene uten flertall på måling
Venstre og KrF er begge under sperregrensa, og Høyre og Frp har til sammen nesten 10 prosent dårligere oppslutning enn ved 2017-valget, viser en måling.

De fire regjeringspartiene får til sammen 60 mandater på Stortinget på en oktobermåling Norfakta har gjennomført for Nationen og Klassekampen. I dag har de 88 mandater, og det trengs 85 for å få flertall.

Siden Norfakta startet med månedlige målinger for Nationen i 2008, har de borgerlige bare gjort det like dårlig én gang. Det var i juli i år, skriver Nationen.

— Dette er ikke godt nok. Nå har vi nettopp vært gjennom et lokalvalg, og det er helt naturlig at målingene bekrefter resultatet der, sier Høyre-nestleder og helseminister Bent Høie til avisen.

På målingen er både Venstre og KrF under sperregrensa, selv om Venstre går klart fram fra forrige måling. Partiene får henholdsvis 3,8 prosent og 3,3 prosent oppslutning.

Arbeiderpartiet og Sp får alene 79 mandater i målingen. Inkludert SV får de rødgrønne partiene 91 mandater og dermed et klart flertall.

1.000 personer deltok i målingen. Feilmarginen som helhet er inntil 3,1 prosent.

NTB

Lørdag 5. oktober 2019

Kun 1 av 5 Venstre-velgere synes Grande gjør en god jobb som partileder
Bare 22 prosent av Venstres egne velgere synes Trine Skei Grande gjør en god jobb som partileder, viser en måling. — Ikke overraskende, svarer Grande.

Venstre-leder Trine Skei Grande er den partilederen som får lavest oppslutning blant egne velgere i en måling Ipsos har gjennomført for Dagbladet etter valget.

Partilederen får også liten støtte fra samtlige spurte i målingen. 55 prosent av de spurte mener Grande gjør en dårlig jobb som partileder, mens 8 prosent synes hun gjør en god jobb. I tilsvarende måling i mai var tallene henholdsvis 40 prosent og 11 prosent.

— Dette er ikke overraskende med tanke på den turbulente valgkampen vi har lagt bak oss, sier Trine Skei Grande til avisen.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes er den partilederen som får høyest oppslutning blant sine egne velgere, 95 prosent.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er den som flest av alle spurte i målingen synes gjør en god jobb, 64 prosent. Deretter på lista følger Rødt-leder Moxnes (47 prosent), Høyre-leder Erna Solberg (45 prosent), SV-leder Audun Lysbakken (34 prosent), MDG-talsperson Une Aina Bastholm (27 prosent), Frps leder Siv Jensen (24 prosent), Ap-leder Jonas Gahr Støre (18 prosent) og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad (13 prosent).

939 personer deltok i meningsmålingen.

NTB

Lørdag 5. oktober 2019

Alle over 55 år skal undersøkes for tarmkreft fra neste år
Screeningprogrammet for tarmkreft som har vært testet i flere i år, skal bli permanent. Fra neste år vil kvinner og menn over 55 år få innkalling til screening.

VG får opplyst at i neste års statsbudsjett vil regjeringen øke bevillingen til tarmkreftscreening med 24,7 millioner kroner, noe som gir en total ramme på 97 kommer kroner i året.

De første innkallingene til screeningprogrammet skal sendes ut i 2020 og skal implementeres i hele landet innen 2024.

Screeningprogrammet baseres på undersøkelse av blod i avføringen, en såkalt iFOBT-test. Et test-kit sendes til pasienten som tar prøven selv og sender den tilbake i posten, skriver VG.

Testen skal gjentas annenhvert år i ti år, altså fem ganger. Dersom det blir funnet blod i avføringen, kalles pasienten inn til koloskopi, som er en tykktarmsundersøkelse med koloskop, en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen. Man kan da inspisere tarmens innside og overføre bilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.

Ifølge Kreftforeningen er tarmkreft blant sykdommene som tar flest liv. Sykdommen er også en av få som kan oppdages før det utvikler seg til kreft. I dag har Norge screeningprogrammer for brystkreft og livmorhalskreft.

— Det er anslått at vi med en nasjonal tarmkreftscreening kan redusere dødeligheten med opp mot 300 personer i året. Så vi har ingen tid å miste, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen Ole Alexander Opdalshei til VG.

NTB

Lørdag 5. oktober 2019

Stortinget sier nei til å hente syk fireåring og moren fra Syria til Norge
Stortinget har stemt ned et forslag om å hente den norske fireåringen som er syk i flyktningleiren al-Hol i Syria og hans familie til Norge raskest mulig.

Det var MDG som fremmet hasteforslaget. De ville ha resten av partiene med seg på følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å raskest mulig hente den norske fireåringen i al-Hol til Norge på grunn av humanitære hensyn hvor det står om liv og død for et alvorlig sykt barn. Det innebærer også å hente til Norge søsteren på tre år og barnas norske 29-årige mor, som etterforskes av Politiets sikkerhetstjeneste for deltakelse i terrororganisasjonen IS».

Det var kun MDG, SV og Rødt som støttet forslaget.

Stortingsflertallet har i stedet blitt enige om et alternativt forslag fra Arbeiderpartiet om saken. Det lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig og på egnet måte redegjøre om hvordan man kan sikre at barn som har norske foreldre og som befinner seg i Syria kommer raskest mulig hjem, samt situasjonen knyttet til nordmenn som har tilsluttet seg eller virket med IS, om status for arbeidet med et rettsoppgjør i regionen og grunnlaget for pågripelse og straffeforfølgelse av disse om de kommer til norsk territorium.»

NTB

Lørdag 5. oktober 2019

Giske-varsler kritiserer Njie etter boken om Giske-saken
Line Oma, som sto fram i fjor som Giske-varsler, mener Haddy Njie kaller henne for en løgner i sin nye bok om Giske-saken.

I dag blir boken «Dagbok 13. desember—13. februar» lansert. I boka skildrer Njie hvordan hun opplevde mediestormen som fulgte med metoo-varslene mot sin mann og daværende nestleder i Ap.

Oma, som er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet og leder bydelsutvalget i Gamle Oslo, gikk ut med sin historie til NRK.

I et Facebook-innlegg, som åpner med «Kjære Haddy», går Oma hardt ut mot hvordan boken omtaler varselsakene.

— I går gråt jeg for første gang siden jeg varslet om seksuell trakassering av din mann, Trond Giske. Jeg gråt ikke fordi jeg var rørt av din framstilling, men fordi du velger å bruke din makt, rekkevidde og innflytelse til å kalle meg en løgner, skriver Oma i innlegget.

Oma beskriver samtidig hvor vanskelig det var å stå fram som varsler og sier at torsdagens medieoppslag om boken oppleves som represalier.

— Du sier selv at Giske var naiv i forhold til sin egen makt. I går demonstrerte du at ikke du heller forstår bruken av egen makt. Du er en av Norges mest kjente kvinner, du har fått privilegiet av å skrive en bok, din stemme når lengre enn de fleste andres stemmer, skriver hun blant annet i Facebook-innlegget.

Oma legger til at hun forstår Njies behov for å fortelle sin historie, men at hun samtidig tråkker på andre kvinner.

NTB

Lørdag 5. oktober 2019

27-åring tatt med nær 1.500 liter vodka
En 27 år gammel mann fra Elverum ble tatt på svenskegrensa med 480 treliters kartonger med vodka i varebilen han kjørte.

Mannen kjørte inn i landet ved Kjerret grenseovergang nordøst for Charlottenberg og ble stoppet av en tollpatrulje fra Kongsvinger.

Tollbeslaget utgjør 557.000 kroner i avgifter, opplyser Tolletaten, som meldte om beslaget fredag morgen.

NTB

Fredag 4. oktober 2019

Solberg grillet om økt ulikhet og sentralisering
Statsminister Erna Solberg (H) måtte svare for økt ulikhet og nye forslag om sentralisering da opposisjonen spurte henne ut i Stortinget.

— Ulikhet er gift for omstilling, dundret Ap-leder Jonas Gahr Støre fra talerstolen under trontaledebatten i Stortinget fredag.

Da hadde statsminister Erna Solberg (H) nettopp trukket fram omstilling som et stadig viktigere poeng i norsk økonomi under sitt hovedinnlegg.

— Vi må skape flere jobber. Vi må huske det helt grunnleggende. Over tid er det jobbene og verdiskapningen som avgjør om vi har gode velferdsordninger eller ikke, sa statsministeren.

Støre pekte på at regjeringen har kuttet i stønad og velferdsgoder. Det samme gjorde SV-leder Audun Lysbakken.

— En viktig grunn til at denne regjeringen er så upopulær, er at den fører en politikk for økt ulikhet i makt og rikdom, sa Lysbakken og trakk fram forslaget om kutt i minstesatsen for arbeidsavklaringspenger for ungdom, som kom denne uken.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ville vite hvordan statsministeren stilte seg til forslagene fra to statlige utvalg denne uken. Det ene går ut på å kutte antallet tingretter fra 60 til 22. Det andre går på å avvikle spesialordningene som gir kommunene direkte skatteinntekter fra vannkraft.

Solberg kunne ikke gi noe entydig svar på hva hun vil gjøre med forslagene.

— Begge de to utredningene har utfordringer ved seg, som gjør at vi må se hvordan vi skal følge opp disse, sa hun.

NTB

Fredag 4. oktober 2019

Hadia Tajik blir finanspolitisk talsperson i Ap
Arbeiderpartiets gruppemøte valgte fredag Hadia Tajik til ny finanspolitisk talsperson i partiet.

Tajik bytter plass med Rigmor Aasrud, som blir ny arbeidspolitisk talsperson og fraksjonsleder for Aps medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen.

Flere andre stortingsrepresentanter får også nye arbeidsoppgaver. Torstein Tvedt Solberg blir ny fraksjonsleder for utdannings- og forskningsfraksjonen. Martin Henriksen fortsetter etter eget ønske som medlem av samme fraksjon.

Elise Bjørnebekk-Waagen går fra helse- og omsorgsfraksjonen til arbeids- og sosialfraksjonen. Ruth Grung går fra næringsfraksjonen til energi- og miljøfraksjonen.

Eigil Knutsen går fra arbeids- og sosialfraksjonen til finansfraksjonen. Hege Haukeland Liadal går fra energi- og miljøfraksjonen til helse- og omsorgsfraksjonen, og Åsunn Lyngedal går fra finansfraksjonen til næringsfraksjonen.

— Skiftene er basert på representantenes ønsker og kompetanse. Med dette bygger vi opp et sterkt lag i stortingsgruppa, og jeg ønsker alle lykke til med nye oppgaver, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

NTB

Fredag 4. oktober 2019

Ødegaard om pengehysteriet: — Beløpene er sprø
Martin Ødegaard rister på hodet av prisene på fotballspillere. Nylig ble han verdsatt til 600 millioner kroner av et spansk nettsted.

— Jeg føler meg ikke berømt. Jeg lever et normalt liv. Noen ganger ønsker noen å ta et bilde sammen med meg. Det er bare hyggelig og skjer ikke så ofte, sier Ødegaard om hverdagen i San Sebastian.

Real Madrid skal ha betalt cirka 30 millioner kroner for Ødegaard da han kom fra Strømsgodset for snart fem år siden. Det framstår som smårusk i en tid der unggutter hentes for kjempebeløp.

— Jeg er glad for at de ikke betalte mer. For meg er beløpene det snakkes om i dag sprø, og de blir bare verre og verre. Hver dag stiger prisene. Jeg føler at jeg ikke er verdt det Real Madrid betalte for meg, sier Ødegaard til ESPN.

Det anerkjente nettstedet Transfermarkt har satt Ødegaards markedsverdi til 195 millioner kroner. Det betyr at prisen er nesten femdoblet på 16 måneder.

Tøv

Ødegaard-spekulasjonene kommer mer og mer hyppig i mediene. Tidligere denne uka skrev et spansk nettsted, El Desmarque , som konsentrer seg om La Liga-lagene i og rundt Madrid at Ødegaard kunne forlate Real Madrid om tilbudet kom opp mot 600 millioner kroner.

— Det er mange sprø historier, og mange av dem er ikke sanne. Noen ganger bare ler jeg når jeg leser det, sier Ødegaard til ESPN.

Han sier at han ikke har vært i direkte kontakt med Real Madrid-trener Zinédine Zidane den siste tiden, men at kontakten med klubbledelsen er der.

Søndag spiller Ødegaard hjemme mot Getafe i den spanske serien. Mandag ettermiddag starter landslagets samling inn mot oppgjør mot Spania (lørdag i Oslo) og Romania (tirsdag i Bucuresti). Begge er del av EM-kvalifiseringen.

NTB

Fredag 4. oktober 2019

Sjømateksporten på vei mot 100 milliarder
Norge har eksportert sjømat for 76,2 milliarder kroner hittil i år. Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) tror på ny rekord.

— Jeg har troen på at 2019 blir det første året hvor eksporten av sjømat når 100 milliarder kroner, sier Nesvik.

I fjor eksporterte vi sjømat for 99 milliarder kroner. Men i år har sjømatnæringen slått alle rekorder. Ved utgangen av september lå eksporten på 76,2 milliarder kroner, opp 8 prosent eller 5,5 milliarder kroner fra samme periode i fjor, viser nye tall fra Norges sjømatråd.

Verdiøkningen kommer til tross for at volumet på eksporten har falt med 7 prosent til 1,8 millioner tonn.

— En svak norsk kroner er fortsatt en viktig bidragsyter til den totale verdiøkningen, forklarer Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Alle de viktigste sjømatartene viser vekst i eksportverdien. Den største verdiøkningen er det eksporten av laks som står for.

— Det er gledelig å se at sjømateksporten fortsetter å øke og særlig at arbeidet med å bedre markedsadgangen til Kina gir utslag. Samtidig er det fortsatt mye å hente i viktige vekstmarkeder som Sør-Korea, Kina og USA, sier Nesvik.

NTB

Fredag 4. oktober 2019

Feil i betongblandingen årsak til at deler av taket i Fløyfjellstunnelen raste ned
En feil under blanding av betongen førte til at 300—400 kilo raste ned fra taket i Fløyfjellstunnelen i Bergen torsdag formiddag. Ingen ble skadd.

Det var et par kvadratmeter av taket inne i tunnelen som løsnet og falt rett ned i veibanen. I 9.30-tiden fikk en bil motorstans etter å ha kjørt inn i løsmassene, men de to som satt bilen, kom uskadd fra det.

— Dette skal ikke skje, og vi tar hendelsen veldig alvorlig, sier Per Arne Blindheim i Statens vegvesen til Bergens Tidende.

Det ble utført arbeid inne i tunnelen natt til torsdag, og i forbindelse med dette arbeidet ble det påført sprøytebetong, og det var deler av dette som raste ned.

— Vi har konkludert med at det skyldes at et stoff til herdingsprosessen ikke ble tilsatt. Dette var en periodisk feil, som betyr at det var i det feltet der betongen ramlet ut at stoffet manglet, sier prosjektleder Helge Gilberg i Statens vegvesen til avisen.

— Vi har gjennomført møte med alle involverte parter. Vi har gått gjennom hva som var blitt gjort og hva vi kan gjøre for at det ikke skjer igjen, sier Gilberg.

Hele tunnelen ble stengt i nordgående retning, noe som forårsaket lange køer i byen. Tunnelløpet kunne åpne igjen i 11.30-tiden.

NTB

Fredag 4. oktober 2019

Rovdata ber jegere og turfolk om å samle bjørnebæsj
Jegere og turgåere blir oppfordret av Rovdata til å samle inn bjørnebæsj. Prøvene skal bidra til å kartlegge bestanden av brunbjørn i Norge.

Prøvene blir levert videre til Statens naturoppsyn, som årlig samler inn ekskrementprøver for å kunne overvåke bjørnebestanden, skriver Rovdata.

— På sensommeren og høsten inneholder bjørnebæsj gjerne mye bær. Vi ønsker at de plukker med seg en del av bæsjen på størrelse med en tommelfinger og gjerne litt mer, i en ren plastpose, sier leder Jonas Kindberg i Rovdata.

Slike DNA-prøver kan inneholde verdifull informasjon om bjørnens kjønn, historikk og levemåte, ifølge Kindberg.

Rovdata har samlet inn DNA-prøver fra bjørn i Norge siden 2009. Gjennom DNA-analyser ble det fastslått at det var minst 138 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av fjoråret.

NTB

Torsdag 3. oktober 2019

Tollerne fant 700.000 kroner i bærepose
Under gulvmatta i bilen til en tysk mann som skulle ta ferja fra Larvik, fant tollerne 700.000 kroner i en pose. Mannen ville ikke si hvor han fikk pengene fra.

Tyskeren ble stoppet av tollere fra Sandefjord onsdag denne uka, opplyser Tollvesenet.

51-åringen skulle reise med ferja fra Larvik til Hirtshals i Danmark.

— Mannen ville ikke si noe om opphavet til pengene, melder Tollvesenet.

Hvis man skal ha med seg valuta tilsvarende mer enn 25.000 kroner til eller fra Norge, må man melde ifra til Tolletaten. Gjør man ikke det, risikerer man å måtte betale 20 prosent av hele beløpet i straffegebyr eller bli politianmeldt.

NTB

Torsdag 3. oktober 2019

Waras samboer mener PST lekker
Laila Anita Bertheussen mener at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) står bak lekkasjer om straffesaken og gamle dommer mot henne til pressen.

— Jeg er blitt dratt inn i dette hylende og baklengs mens PST forsyner mediene med «godbiter» fra min havarerte ungdomstid. Jeg føler meg sjanseløs, skriver Laila Anita Bertheussen i et innlegg på Facebook.

Bertheussen viser til flere eksempler som hun mener illustrerer at PST lekker informasjon om henne til mediene.

Hun skriver i innlegget at hun lørdag 21. september fikk forespørsel fra pressen om å kommentere en innstilling som skulle oversendes fra politiet to dager senere.

Anklager PST for lekkasje

— Journalisten visste innholdet og ba om en kommentar. Jeg og advokat har fortsatt ikke fått innstillingen. Den er nemlig hemmelig. Men pressen visste altså om den før den ble sendt og før oss! skriver Bertheussen i innlegget.

NTB

Torsdag 3. oktober 2019

Støre varsler tydelig motstand mot regjeringens politikk
Rødgrønne partier har kapret makten i store deler av landet etter valget. Den skal brukes for alt den er verdt mot regjeringens politikk, varsler Ap-lederen.

— Høstens valg var et tydelig nei til mer høyrepolitikk, proklamerte Jonas Gahr Støre, da han innledet den to dager lange trontaledebatten på Stortinget torsdag.

Han fastslo at selv om valget også var en skuffelse for Arbeiderpartiet isolert sett, har partiet sammen med sine rødgrønne venner skjøvet de borgerlige fra makten i svært mange av landets kommuner og fylker.

Motvekt

Den makten skal brukes til å være en tydelig lokal og regional motvekt mot «usosial politikk» fra regjeringen, varslet Støre.

Støre viste til Ap-høvdingen Einar Gerhardsen, hvis liv har blitt vist som dokumentarseiere på NRK nå i høst.

— Han viste handlekraft i møte med store utfordringer, sa Støre, og anklaget regjeringen for ikke å gjøre det samme i møte med nåtidens utfordringer, verken når det gjelder klima, økende forskjeller eller for å hindre økende polarisering i samfunnet.

— I stedet for å bygge sterkere fellesskap, øker polariseringen mellom grupper, ofte heiet fram av politikere, også av medlemmer i regjeringen, sa Støre.

NTB

Torsdag 3. oktober 2019

Politiet har brukt elektrosjokkvåpen 26 ganger
Politiet har brukt elektrosjokkvåpen 26 ganger siden våpentypen ble innført ved nyttår.

Det er de fire politidistriktene Troms, Sør-Vest, Øst og Oslo som deltar i prosjektet der politiet prøver ut elektrosjokkvåpen.

Formålet er å få erfaring med våpentypen for å vurdere om den skal innføres permanent.

Politiet selv mener bruk av elektrosjokkvåpen i flere tilfeller har forhindret tap av liv.

— Prøveprosjektet har pågått i ni måneder, og selv om vi ikke har noen evaluering klar ennå, har vi eksempler på at tjenestepersonenes bruk av elektrosjokkvåpen har forhindret at liv er gått tapt, sier politiinspektør Kjetil Lussand, som er prosjektleder i Politidirektoratet.

— Vi ser også at trusler om bruk av elektrosjokkvåpen gir god effekt og at politiet får kontroll og kan foreta pågripelser uten å avfyre, sier han.

NTB

Torsdag 3. oktober 2019

Ropstad ber Fylkesmannen vurdere statsstøtten til Jehovas vitner
Barne- og familiedepartementet ber fylkesmannsembetet vurdere statsstøtten til Jehovas vitner fordi medlemmer kan bli utstøtt hvis de stemmer ved valg.

I august skrev Vårt Land at medlemmer av Jehovas vitner ikke har lov til å ha politiske meninger, og avgir de med viten og vilje stemme ved et politisk valg, må man melde seg ut av trossamfunnet.

Det fikk tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til å reagere og sa at en slik praksis kan være grunnlag for å miste statsstøtten.

Senere i august mottok Fylkesmannen i Oslo og Viken en forespørsel fra Ropstads departement, Barne- og familiedepartementet, hvor de ber om å vurdere støtten til trossamfunnet. I dokumentet skriver departementet at de ønsker en snarlig behandling av saken, skriver Vårt Land.

— Vi oppfatter saken som viktig, sier seksjonssjef Hege Nyhus til avisen.

11. september sendte Fylkesmannen et brev til trossamfunnet der de ber om en redegjørelse. De har ennå ikke fått svar. Vanligvis får mottakeren tre uker på å besvare slike henvendelser. Dersom de ikke får svar, må de ta utgangspunkt i det som har kommet fram i mediene, ifølge Nyhus.

Jehovas vitner mottar over seks millioner kroner i året.

NTB

Torsdag 3. oktober 2019

System for å forebygge terror ikke på plass
Et system som skal innhente opplysninger om flypassasjerer for blant annet å oppdage og etterforske terror, er fortsatt ikke på plass to år etter bestillingen.

I juni 2017 fikk Politidirektoratet og Tolldirektoratet et oppdrag fra regjeringen om å utvikle en løsning for å innhente, behandle og analysere såkalte PNR-opplysninger (passenger name record) om flypassasjerer, skriver Dagens Næringsliv.

Analyser av systemet som blant annet vil inneholde navn, bestillingsdato, reiseselskap og setenummer, vil gjøre det mulig å «vurdere passasjerene, analysere mønstre og finne fram til hittil «ukjente» kriminelle eller terrorister», ifølge regjeringen.

I oppdragsbrevet gitt til de to direktoratene heter det at «det planlegges implementering av PNR-løsning innen utgangen av 2018». Dermed er prosjektet kraftig på overtid, skriver DN.

Prosjektet nevnes ifølge avisen i et høringsnotat fra august der Justisdepartementet foreslår å gi PST større tilgang til passasjerlister. I notatet står det at arbeidet er igangsatt.

Justisdepartementet viser til svar gitt til Dagens Næringsliv forrige uke på spørsmål om hvorfor prosjektet ikke har kommet lenger. Kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund sier at arbeidet er godt i gang. Han sier Norge har kontaktet EU om å forhandle en tilknytning til EUs PNR-system, men sier at slike avtaler erfaringsmessig tar lang tid å forhandle fram. Derfor har Norge begynt med sitt arbeid parallelt, og Norge kan koble seg på EUs system når en avtale er klar.

NTB

Onsdag 2. oktober 2019

Politiet rykket ut på 64.000 færre oppdrag i 2018
Antallet oppdrag politiet rykker ut på, har falt med 64.000 etter at politireformen ble innført i 2016, viser en ny doktoravhandling.

Doktorgraden «Kritisk kunnskap» er skrevet av forsker Jenny Maria Lundgaard ved Universitetet i Oslo. Hun har vært til stede, lyttet og observert i 590 timer ved politiets operasjonssentraler i Oslo, Rogaland og Sør-Trøndelag, skriver Aftenposten.

Avisen har selv hentet inn tall fra Politidirektoratet som viser at politiets operasjonssentraler loggførte 668.178 politioppdrag i 2018, en nedgang på 8,8 prosent siden 2016.

Det er politidistriktene Vest, Oslo og Sørøst som har den største nedgangen i antallet politioppdrag.

I den samme perioden har politiet fått om lag 3 milliarder kroner i økte bevilgninger og 1.100 flere årsverk.

Samtidig som antallet oppdrag er blitt færre, er operasjonssentralene blitt mer profesjonelle med mer opplæring, økte ressurser, spesialisering, hyppige evalueringer og høyere status, ifølge doktorgraden.

NTB

Onsdag 2. oktober 2019

280.000 laks har rømt fra norske oppdrettsanlegg
Hittil i år er det registrert flere lakserømninger enn i de to foregående årene til sammen.

I midten av september hadde Fiskeridirektoratet mottatt 33 rapporter om rømningshendelser fra oppdrettere på om lag 280.000 laks og 2.000 regnbueørret, ifølge Sysla.

2017 representerte et bunnår med rekordlave 22.409 rømninger fra norske oppdrettsanlegg. De to siste årene har tallet imidlertid økt kraftig.

I 2018 ble det registrert over 160.000 lakserømninger. Hittil i 2019 er det rømt mer laks enn de to foregående årene til sammen, viser tall fra Fiskeridirektoratet.

De siste månedene har det kommet flere meldinger om store mengder laks som har rømt fra anlegg.

I juli rømte over 203.000 fisk fra Fjordsmolts settefiskanlegg Hellaren i Troms. Samme måned rømte om lag 50.000 laks fra et anlegg i Tosenfjorden. Nylig forsvant over 17.200 fisk fra Slakteriet Brekke i Gulen, og mandag mottok Fiskeridirektoratet nye meldinger om rømning fra Mowi-lokalitetene Voldnes og Rønstad på Sunnmøre.

Fredag skal fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik møte næringen for å diskutere hvordan man kan få ned antall lakserømninger.

NTB

Onsdag 2. oktober 2019

TV-pastor: Spis biff og fly som aldri før, for snart kommer Jesus tilbake
Den profilerte TV-pastoren Jan Hanvold oppfordrer til å spise biff og å fly som aldri før, for snart kommer Jesus tilbake.

68-åringen driver Visjon Norge, den største kristne TV-kanalen i Norge, med over 100.000 seere ukentlig.

— Bibelen sier at snart kommer Jesus, og oppretter sitt 1000-årige fredsrike. Så det er de gode nyhetene, verden går ikke under, skriver Hanvold på sin facebookside , ifølge NRK.

— Så ikke vær bekymret for klima, fortsett å spis din biff med god samvittighet. Fly som aldri før, få ikke flyskam. Og kjør bil som alltid, husk det står alltid et tog. Så skal du komme fram, bruk bilen. Og fryd deg over livet, skriver TV-pastoren videre.

Pastoren bidrar til at klimakrisen blir verre for millioner, mener biskop Atle Sommerfeldt i Borg bispedømme, som kaller Hanvold en «falsk profet».

— Det er bare tullball det Hanvold skriver. Oppdraget vi har fått fra Gud er å forvalte det skaperverket vi er gitt på best mulig måte, sånn at vi overlater det i bedre stand enn det vi fikk det, sier Sommerfeldt.

Hanvold sier til NRK at han aldri har omtalt seg selv profet, og han sier at han kun reflekterer over «hysteriet» og ber folk komme til sunn fornuft.

NTB

Onsdag 2. oktober 2019

670.000 har lastet ned førerkort-appen
Statens vegvesen opplever stor interesse for sitt digitale førerkort. I løpet av det første døgnet har 670.000 brukere lastet ned den nye appen for lappen.

— Vi visste at dette kom til å bli populært, men interessen og trafikken overgår det meste. Vi er glade for at folk setter pris på tjenesten, sier direktør Bodil Rønning Dreyer i Statens vegvesen.

Den eldste brukeren av tjenesten er 95 år. Det er totalt 10 personer over 90 år som har lastet ned appen, ifølge Vegvesenet.

2,2 millioner førerkort-innehavere kan bruke det nye digitale førerkortet. Noen får ikke tatt i bruk appen fordi at det ikke ligger et digitalt bilde i Vegvesenets system.

Flere land utvikler digitale førerkort, men Norge er trolig det første land i Europa som ruller ut løsningen i full skala, opplyser Statens vegvesen.

— Vi ønsker å gjøre det enklere for folk å bruke Vegvesenets tjenester. Vi har selvbrukertjenester og digitale tjenester innen mange områder. Nå også på førerkort, sier Dreyer.

Det digitale førerkortet er gyldig dokumentasjon på dine førerrettigheter. Du trenger ikke å ha med plastkortet i tillegg. Det digitale førerkortet er foreløpig bare bare gyldig i Norge og som legitimasjon dersom du blir stoppet i trafikkontroll.

Digitalt førerkort kan bare benyttes på én telefon om gangen. For iPhone må du ha iOS-versjon 9.0 eller nyere, mens Android-brukere må ha versjon 6.0 eller nyere.

NTB

Onsdag 2. oktober 2019

Flere bilister bøtelagt for mobilbruk
Flere bilister tas for å bruke mobil mens de kjører bil. 8.635 bilister fikk forelegg for ulovlig mobilbruk i første halvår, mot 8.089 i første halvår i fjor.

Det viser tall P4-nyhetene har fått fra Skatteetaten.

— Altfor mange bruker mobilen i bilen og det er en uting. Det er mye farligere enn mange tror, sier Nils Sødal i NAF til kanalen.

Forskning fra USA viser at det å bruke mobil i bil er det samme som å kjøre med 0,8 i promille.

— Det er langt over alle promillegrenser som er forsvarlig. Det gjør deg veldig lite bevisst på det som skjer rundt deg, sier Sødal.

Det er klart flest menn som blir tatt for bruk av mobil mens de kjører — 6209 i første halvår i år, mot 2426 kvinner.

— Jeg har ingen god forklaring på hvorfor. Det kan være fordi flere menn enn kvinner kjører bil, men det vet vi for lite om, sier Sødal.

Sjef for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen, sier det er vanskelig vite årsaken til at flere har blitt tatt. Han viser til at UP har et jevnt nivå på kontrollene.

I år ble reaksjonen skjerpet, ved at overtredelse fører til to prikker på førerkortet i tillegg til boten og fire prikker for dem som ikke har hatt førerkort i mer enn to år.

NTB

Onsdag 2. oktober 2019

Statsadvokaten åpner for ny gjennomgang av Kebnekaise-saken
Statsadvokaten i Nordland ber politimesteren i Nordland og Generaladvokaten om instansenes vurdering av om Kebnekaise-saken bør gjenopptas.

Henvendelsen om saken der et Hercules-fly fra Forsvaret styrtet i fjellveggen i Kebnekaise i 2012, kom i et brev som ble sendt tirsdag, skriver VG.

«Det sentrale spørsmål for påtalemyndigheten blir i realiteten om foreliggende informasjon og spørsmålsstillinger gir grunnlag for en ny samlet gjennomgang av saksforholdet, eventuelt med nye undersøkelser i det strafferettslige sporet», heter det i brevet, som VG har fått kopi av.

Førstestatsadvokat Geir Fornebo ber i brevet instansene vurdere hvorvidt informasjonen som kommer fram i VGs artikkel om en varsler, sammen med avisens spørsmål, gir grunnlag for en ny gjennomgang av saken.

En varsler som var pilot på skvadronen Hercules-flyet tilhørte, hevder en ukultur førte til at man på skvadronen ikke fulgte reglene for planlegging av flyturer. Luftforsvarets ledelse har overfor VG avvist at det finnes en ukultur i organisasjonen.

Hercules-flyet var på vei fra Evenes i Nordland til Kiruna i Sverige da det styrtet 15. mars 2012. Alle fem om bord omkom.

NTB

Tirsdag 1. oktober 2019

Mann dømt for besittelse av store mender overgrepsmateriale
En mann på 31 år er dømt til ett år og åtte måneders fengsel for oppbevaring av store mengder bilder og filmer av overgrep, skriver Stavanger Aftenblad.

Politiet fant 2,2 millioner mediefiler, og da etterforskerne hadde gått gjennom 1,5 millioner, satte de strek. De hadde da funnet over 800.000 filer som seksualiserte barn eller viste seksuelle overgrep mot barn, skriver Aftenbladet.

En del av innholdet var, ifølge dommen fra Stavanger tingrett, svært grov. Det ble sommeren 2016 gjennomført en ransaking på mannens bopel, og politiet tok beslag i datautstyr. I desember 2017 ransaket politiet bopelen igjen og gjorde nye beslag.

Det blir vurdert som skjerpende at mannen fortsatte å laste ned slikt materiale etter at de hadde ransaket bopelen hans første gang.

«Politiets ransaking og beslag av datautstyr har ikke virket avskrekkende på ham», står det i dommen, ifølge Aftenbladet.

31-åringen erkjenner straffskyld og samtykker i at saken blir avgjort ved tilståelsesdom. Mannen, som retten trekker fram at også selv ble utsatt for overgrep i sin barndom, har forklart at han var avhengig av å samle på slikt materiale. Retten anslår at opplevelsene i barndommen har vært en medvirkende årsak til de straffbare handlinger.

NTB

Tirsdag 1. oktober 2019

Solberg åpnet hjelpelinje for overgrepsutsatte
Statsminister Erna Solberg (H) åpnet tirsdag morgen Krisesentersekretariatets Vold- og overgrepslinje hos Oslo Krisesenter.

Dette er den første nasjonale hjelpelinjen for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

Hjelpelinjen 116 006 er anonym, og er åpen hele døgnet for alle som trenger å snakke om vold eller overgrep. Det gjelder både personer som er utsatt for vold, familie og folk i hjelpeapparatet.

Tall fra en lignende hjelpelinje i Sverige viser at over hundre personer tar kontakt daglig, opplyser Krisesentersekretariatet.

Hjelpelinjen er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet og er en del av regjeringens nye handlingsplan mot voldtekt.

Krisesentersekretariatet er en uavhengig paraplyorganisasjon for krisesentre i Norge.

NTB

Tirsdag 1. oktober 2019

Bil på flukt kolliderte med politi
Tre personer er pågrepet etter at en bil flyktet etter et innbrudd på en skole i Skien natt til tirsdag. Bilen kolliderte med en politibil som sperret veien.

Politiet fikk klokken 2.58 natt til tirsdag melding om en innbruddsalarm som ble utløst på Kollmyr barneskole. Flere politipatruljer rykket til stedet, og de konstaterte med at det hadde skjedd et innbrudd.

— En bil flyktet fra stedet på gangveien. Samtidig var en patrulje på vei i motsatt retning. Denne stanset på gangveien med blålys på. Fluktbilen kjørte rett i fronten på denne, skriver Sørøst politidistrikt på Twitter.

Føreren av fluktbilen, en mann i siste halvdel av 20-årene, og passasjeren, en kvinne i starten av 30-årene, er pågrepet og siktet. Begge er fra Skien.

I bilen fant politiet det de beskriver som «noe narkotika».

— Vi ønsker ikke å gå inn på hva eller hvor mye, sier operasjonsleder Ola Kamben i Sørøst politidistrikt til NTB.

I tillegg er en tredje person, en mann i midten av 30-årene fra Skien, pågrepet i saken.

— Alle tre vil bli avhørt på dagtid, sier Kamben.

Kvinnen i fluktbilen og de to polititjenestemennene klagde over smerter etter kollisjonen, og de undersøkes av helsepersonell. Det er trolig ikke snakk om alvorlige skader.

Etterforskningen av selve kollisjonen vil bli gjort av en annen geografisk driftsenhet i politidistriktet. Spesialenheten for politisaker er rutinemessig varslet.

NTB

Tirsdag 1. oktober 2019

Hurtigruten vurderer å flagge ut flere skip
Hurtigruten vurderer å flagge ut flere skip til å kunne seile uten norsk besetning og i stedet ha utenlandske arbeidere, skriver Klassekampen.

Hurtigruten vurderer ulike flaggstater for minst fire av sine skip, skriver Klassekampen. Fra 1. januar 2021 kan rederiets skip seile under utenlandske flagg, selv om de er på ekspedisjonscruise i norske farvann.

Kommunikasjonsrådgiver Hanne Taalesen i Hurtigruten understreker at rederiet er norsk og at de ønsker å seile under norsk flagg.

— Men samtidig vil vi måtte forholde oss til gjeldende lover og regler, både her og andre steder i verden hvor vi seiler, og vi opererer i en sterk internasjonal konkurranse. Det er i dag ikke tatt noen avgjørelser når det gjelder en eventuell utflagging, sier Taalesen til avisen.

Hurtigrutens nyeste fartøy Roald Amundsen som ble tatt i bruk i sommer, har norske 15 offiserer og et mannskap på 70—80 personer fra Filippinene. Også fartøyet Fram har norske offiserer og utenlandsk besetning. Ifølge Klassekampen kan det også bli slik på fire andre skip.

Hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen i Norsk Sjømannsforbund sier at deres hovedkrav er at fartøy som opererer i norske farvann, skal ha Norge som flaggstat og norsk som språk og må følge norske lønns- og arbeidsvilkår.

NTB

Tirsdag 1. oktober 2019

Nå kan du ha førerkortet på mobilen din
Nå kan du slippe å måtte ha med deg det fysiske førerkortet ditt når du kjører bil. Tirsdag kan du laste ned en app og ha førerkortet på mobilen din.

Norge er dermed etter alt å dømme det første landet i Europa som ruller ut løsningen i full skala, melder Statens vegvesen på sine nettsider.

Ordningen trer i kraft fra tirsdag 1. oktober og gjelder for 2,2 millioner nordmenn.

Appen, som heter «Førerkort», er tilgjengelig på Apple store og Google play.

Det digitale førerkortet er gyldig dokumentasjon på dine førerrettigheter og gyldig som legitimasjon dersom du blir stoppet i trafikkontroll. Du trenger ikke å ha med plastkortet i tillegg.

Det digitale førerkortet er imidlertid bare gyldig i Norge, og skal du leie bil, enten i Norge eller i utlandet, må du fortsatt i en periode vise fram plastkortet.

Det vil fremdeles bli utstedt fysisk førerkort, både til dem som får førerkort for første gang, og ved fornying.

NTB

OKTOBER MÅNED 2019